Bærum Energiverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:35:52Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:35
Linje 12:		Linje 12:

	Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med [[Asker Elverk]]. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var [[Energiselskapet Asker og Bærum\|Energiselskapet Asker og Bærum AS]] (EAB) en realitet.		Bærum Energiverk forsøkte i 1980-årene å få til en fusjon med [[Asker Elverk]]. Planene ble skrinlagt i mars 1990, som følge av politisk motstand i Asker. Året etter trådte imidlertid den nye Energiloven i kraft, og forutsetningene for å drive energiverk ble endret. Fra 1996 var [[Energiselskapet Asker og Bærum\|Energiselskapet Asker og Bærum AS]] (EAB) en realitet.

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
Linje 18:		Linje 21:
	[[Kategori:Etableringer i 1955]]		[[Kategori:Etableringer i 1955]]
	[[Kategori:Opphør i 1996]]		[[Kategori:Opphør i 1996]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 14:20

2023-11-30T14:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:20
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket ~~er fremdeles~~ i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket var i drift uavbrutt til 1975, og etter restaurering og utvidelse med en ny [[francisturbin]] ble stasjonen igjen satt i drift i 1982 med ny bygning i tilknytning til den gamle, og med nytt aggregat og rørgate.

			Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 14:18

2023-11-30T14:18:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:18
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. ~~Kraftstasjonen~~ hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 14:17

2023-11-30T14:17:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:17
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to ~~turbiner~~ med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:29:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]		[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1955]]		[[Kategori:Etableringer i 1955]]
	[[Kategori:Opphør i 1996]]		[[Kategori:Opphør i 1996]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 21. mai 2022 kl. 08:56

2022-05-21T08:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

PaulVIF på 21. mai 2022 kl. 08:56

2022-05-21T08:56:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift med opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift med opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

MortenHV på 23. mar. 2021 kl. 13:57

2021-03-23T13:57:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:57
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:17

2017-05-08T11:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift ~~som hadde sin~~ opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift med opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

Kallrustad på 8. mai 2017 kl. 11:17

2017-05-08T11:17:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.		'''[[Bærum Energiverk]]''' var en kommunal bedrift som hadde sin opprinnelse i ''Bærum Elektrisitetsverk'' (BEV), som ble etablert i 1955. Før dette var strømforsyningen privat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:20
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket ~~er fremdeles~~ i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket var i drift uavbrutt til 1975, og etter restaurering og utvidelse med en ny [[francisturbin]] ble stasjonen igjen satt i drift i 1982 med ny bygning i tilknytning til den gamle, og med nytt aggregat og rørgate.

			Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:18
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. ~~Kraftstasjonen~~ hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 14:17
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to ~~turbiner~~ med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to [[francisturbin]]er med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 13:57
Linje 3:		Linje 3:
	Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.		Det første stedet i [[Bærum kommune\|Bærum]] som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på [[Hamang (Bærum)\|Hamang]] i [[Sandvika]] i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE), som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved [[Askim]] via [[Kristiania]], Bærum og [[Asker kommune\|Asker]] til [[AS Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] til [[Sjøholmen]] og til Voxmanns hus i Sandvika 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til [[Stabekk]] og [[Blommenholm (Bærum)\|Blommenholm]], og videre til [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] i 1906.

	Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].		Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]]. [[Bærums Verk]] hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]]. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i [[Lomma (elv)\|Lomma]], med Glitredammen som inntaksmagasin. Kraftstasjonen hadde to turbiner med generatorer som hver produserte 175 kW vekselstrøm. Dette kraftverket er fremdeles i drift. Kraften fra BVE forsynte områdene østover til [[Kolsås]], sørover til [[Hauger (Bærum)\|Hauger]] og [[Vøyenenga (Bærum)\|Vøyenenga]], vestover til [[Horni (Bærum)\|Horni]] og nordover til Bærums Verk, [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] og [[Isi (Bærum)\|Isi]]. I 1917 ble nettet utvidet til [[Staver (Bærum)\|Staver]], [[Haugerud (Bærum)\|Haugerud]] og [[Sollihøgda]]. Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også [[Lommedalen]] og gårdene [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]] og [[Haga (gård i Bærum)\|Haga]] tilknyttet. BVE bygde ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–39, da selskapet disponerte 800 kW. [[Fossum Bruk]] fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved [[Grini Mølle]]. Forsyningsområdet omfattet [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Eiksmarka]], [[Huseby (strøk i Oslo)\|Huseby]] og [[Sørkedalen]].

	I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.		I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Driften skulle overtas åtte år senere. 1950 overtok kommunen også BEVs forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk startet virksomheten i [[Finstadgården (Bærum)\|Finstadgården]] i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og installasjonsavdeling på gården [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene i 1950- og 1960-årene, og luftstrekk ble fra 1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på gården [[Sæteren (gård i Bærum)\|Sæteren]] elektrisk lys som de siste i Bærum.