Bærum Vann - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:36:58Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:36
Linje 10:		Linje 10:

	{{artikkelkoord\|59.9956682\|N\|10.4601113\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9956682\|N\|10.4601113\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Cnyborg: lenkeretting

2019-08-29T10:16:41Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 10:16
Linje 5:		Linje 5:
	Sterk befolkningsvekst etter den [[annen verdenskrig]] gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på [[Trehørningsvassdraget]], som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og [[Aurevann (Bærum)\|Aurevann]] innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til [[Bærums Verk]] og videre vestover til [[Bryn (Bærum)\|Bryn]] og østover over [[Steinsskogen (Bærum)\|Steinsskogen]] til [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.		Sterk befolkningsvekst etter den [[annen verdenskrig]] gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på [[Trehørningsvassdraget]], som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og [[Aurevann (Bærum)\|Aurevann]] innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til [[Bærums Verk]] og videre vestover til [[Bryn (Bærum)\|Bryn]] og østover over [[Steinsskogen (Bærum)\|Steinsskogen]] til [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.

	Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra [[Holsfjorden]] via det interkommunale selskapet [[Asker og Bærum Vannverk]]s behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og [[Asker kommunale Vannverk]] i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på [[Sollihøgda]].		Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]] via det interkommunale selskapet [[Asker og Bærum Vannverk]]s behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og [[Asker kommunale Vannverk]] i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på [[Sollihøgda]].

	Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006.		Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006.

Kallrustad: formatert

2017-05-16T07:25:02Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Bærum Vann\|Bærum Vann AS]]''', [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] 161 i [[Lommedalen]], er et kommunalt eid selskap som driver drikkevannsproduksjon for [[Bærum kommune]]. Virksomheten har sin opprinnelse i ''Aktieselskabet Sandvikens Vandværk'', etablert av [[Sandvika Vel\|Selskabet for Sandvikens Vel]] 13. oktober 1897.

	Bærum ~~Vann AS, Byveien 161, Lommedalen, kommunalt eid selskap~~ som ~~driver drikkevannsproduksjon~~ for Bærum ~~kommune~~. ~~Virksomheten har sin opprinnelse~~ i ~~Aktieselskabet Sandvikens Vandværk, etablert av Selskabet for Sandvikens Vel 13. oktober 1897~~.		Hovedvannledningen fra [[Ståvivannet]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] ble satt i drift 1898. 1. januar 1902 ble virksomheten overtatt av kommunen og skiftet navn til ''Bærum Vannverk''. 17. mai 1916 ble [[Østernvann]] åpnet som drikkevannkilde for innbyggerne i østre Bærum. Østernvann ble brukt til drikkevann helt frem til 1983, og fungerer også i dag som krisevannkilde med klor- og pumpestasjon.

	~~Hovedvannledningen~~ fra ~~Ståvivannet til Sandvika ble satt~~ i ~~drift 1898. 1~~. ~~januar 1902~~ ble ~~virksomheten overtatt av kommunen~~ og ~~skiftet navn~~ til Bærum ~~Vannverk~~. ~~17. mai 1916~~ ble ~~Østernvann åpnet som drikkevannkilde for innbyggerne~~ i ~~østre Bærum. Østernvann ble brukt~~ til drikkevann ~~helt frem til 1983~~, og ~~fungerer også~~ i ~~dag som krisevannkilde med klor- og pumpestasjon~~.		Sterk befolkningsvekst etter den [[annen verdenskrig]] gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på [[Trehørningsvassdraget]], som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og [[Aurevann (Bærum)\|Aurevann]] innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til [[Bærums Verk]] og videre vestover til [[Bryn (Bærum)\|Bryn]] og østover over [[Steinsskogen (Bærum)\|Steinsskogen]] til [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.

	Sterk befolkningsvekst etter den annen verdenskrig gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på Trehørningsvassdraget, som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og Aurevann innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til Bærums Verk og videre vestover til Bryn og østover over Steinsskogen til Haslum. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.		Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra [[Holsfjorden]] via det interkommunale selskapet [[Asker og Bærum Vannverk]]s behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og [[Asker kommunale Vannverk]] i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på [[Sollihøgda]].

	Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra Holsfjorden via det interkommunale selskapet Asker og Bærum ~~Vannverks~~ behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og Asker kommunale Vannverk i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på Sollihøgda.

	Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006.		Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006.

	{{artikkelkoord\|59.9956682\|N\|10.4601113\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9956682\|N\|10.4601113\|Ø}}

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Vassforsyning]]
			[[Kategori:Etableringer i 1902]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: Ny side: Bærum Vann AS, Byveien 161, Lommedalen, kommunalt eid selskap som driver drikkevannsproduksjon for Bærum kommune. Virksomheten har sin opprinnelse i Aktieselskabet Sandvikens Vandvær...

2017-05-16T06:47:36Z

Ny side: Bærum Vann AS, Byveien 161, Lommedalen, kommunalt eid selskap som driver drikkevannsproduksjon for Bærum kommune. Virksomheten har sin opprinnelse i Aktieselskabet Sandvikens Vandvær...

Ny side

Bærum Vann AS, Byveien 161, Lommedalen, kommunalt eid selskap som driver drikkevannsproduksjon for Bærum kommune. Virksomheten har sin opprinnelse i Aktieselskabet Sandvikens Vandværk, etablert av Selskabet for Sandvikens Vel 13. oktober 1897.

Hovedvannledningen fra Ståvivannet til Sandvika ble satt i drift 1898. 1. januar 1902 ble virksomheten overtatt av kommunen og skiftet navn til Bærum Vannverk. 17. mai 1916 ble Østernvann åpnet som drikkevannkilde for innbyggerne i østre Bærum. Østernvann ble brukt til drikkevann helt frem til 1983, og fungerer også i dag som krisevannkilde med klor- og pumpestasjon.

Sterk befolkningsvekst etter den annen verdenskrig gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på Trehørningsvassdraget, som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og Aurevann innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til Bærums Verk og videre vestover til Bryn og østover over Steinsskogen til Haslum. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.

Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra Holsfjorden via det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverks behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og Asker kommunale Vannverk i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på Sollihøgda.

Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006.

{{artikkelkoord|59.9956682|N|10.4601113|Ø}}