Bærum kommune - Sideversjonshistorikk

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 17:16

2026-01-04T17:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 17:16
Linje 111:		Linje 111:

	[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.		[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.

			Busstrafikkens historie i Bærum strekker seg tilbake til 1920-årene. I 1927 ble foretaket [[AS Oslo–Lommedalen]] stiftet som følge av at flere ruter drevet av [[Schøyens Bilcentraler\|Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler]] ble skilt ut som egne selskaper. Etter en periode med jevn vekst ble så selskapet [[Bærums Forenede Bilruter]] etablert i 1955, og dominerte rutenettet i kommunen sammen med AS Lommedalsbussen helt til Norgesbuss AS tok over store deler av bussdriften i Stor-Oslo i 1990-årene.

	=== Helseinstitusjoner ===		=== Helseinstitusjoner ===

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 16:59

2026-01-04T16:59:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 16:59
Linje 106:		Linje 106:
	Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].		Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].

	I 2011, samtidig som Kolsåsbanen ble gjenåpnet fram til Bekkestua, ble den østre delen av Bærum lagt inn under Ruters takstsone 1. Det samme gjaldt hele Kolsåsbanens strekning. Dermed fikk Ruter samlet hele T-banenettet i én sone, samtidig som beboerne i Østre Bærum ble tilgodesett med et prisnivå som harmonerte bedre med avstanden til Oslo sentrum.		I 2011, samtidig som Kolsåsbanen ble gjenåpnet fram til Bekkestua, ble den østre delen av Bærum lagt inn under [[Ruter\|Ruters]] takstsone 1. Det samme gjaldt hele Kolsåsbanens strekning. Dermed fikk Ruter samlet hele T-banenettet i én sone, samtidig som beboerne i Østre Bærum ble tilgodesett med et prisnivå som harmonerte bedre med avstanden til Oslo sentrum.

	Byggingen av [[Fornebubanen]] ble igangsatt 11. desember 2020, og banen forventes å kunne åpne for ordinær trafikk i 2029. Denne grener av ved Majorstuen stasjon, og vil ha til samen seks stasjoner.		Byggingen av [[Fornebubanen]] ble igangsatt 11. desember 2020, og banen forventes å kunne åpne for ordinær trafikk i 2029. Denne grener av ved Majorstuen stasjon, og vil ha til samen seks stasjoner.

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 16:57

2026-01-04T16:57:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 16:57
Linje 105:		Linje 105:

	Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].		Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].

			I 2011, samtidig som Kolsåsbanen ble gjenåpnet fram til Bekkestua, ble den østre delen av Bærum lagt inn under Ruters takstsone 1. Det samme gjaldt hele Kolsåsbanens strekning. Dermed fikk Ruter samlet hele T-banenettet i én sone, samtidig som beboerne i Østre Bærum ble tilgodesett med et prisnivå som harmonerte bedre med avstanden til Oslo sentrum.

	Byggingen av [[Fornebubanen]] ble igangsatt 11. desember 2020, og banen forventes å kunne åpne for ordinær trafikk i 2029. Denne grener av ved Majorstuen stasjon, og vil ha til samen seks stasjoner.		Byggingen av [[Fornebubanen]] ble igangsatt 11. desember 2020, og banen forventes å kunne åpne for ordinær trafikk i 2029. Denne grener av ved Majorstuen stasjon, og vil ha til samen seks stasjoner.

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 16:37

2026-01-04T16:37:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 16:37
Linje 92:		Linje 92:
	=== Kommunikasjoner ===		=== Kommunikasjoner ===
	{{thumb\|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg\|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon\|Haslum]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924-1929}}		{{thumb\|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg\|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon\|Haslum]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924-1929}}
			{{thumb\|Bærum Røabanen 060618.jpg\|Et tog i retning Østerås på brua over [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]].\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet.		[[Kongevei]]en fra [[Kongsberg]] til [[Christiania]], som senere er videreført i [[E18]], sto ferdig [[1665]]. Kongeveien til Bergen ble etablert [[1800]]. Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet.

Leharu: Lagt til info om Kolsåsbanen, Røabanen og Fornebubanen

2026-01-04T15:37:11Z

Lagt til info om Kolsåsbanen, Røabanen og Fornebubanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 15:37
Linje 103:		Linje 103:

	Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].		Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].

			Byggingen av [[Fornebubanen]] ble igangsatt 11. desember 2020, og banen forventes å kunne åpne for ordinær trafikk i 2029. Denne grener av ved Majorstuen stasjon, og vil ha til samen seks stasjoner.

	[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.		[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 15:30

2026-01-04T15:30:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 15:30
Linje 102:		Linje 102:
	[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]]. Da en trasé sto ferdig mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon\|Sørbyhaugen]] på [[Røabanen]] i 1942, fikk banen tilknytning til [[Holmenkollbanen\|Holmenkollbanens]] linjenett.		[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]]. Da en trasé sto ferdig mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon\|Sørbyhaugen]] på [[Røabanen]] i 1942, fikk banen tilknytning til [[Holmenkollbanen\|Holmenkollbanens]] linjenett.

	Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. ~~Da denne~~ og Kolsåsbanen ble oppgradert til ~~full metro~~ i 1995 og 2014, var ~~Bærum den eneste kommunen foruten Oslo som fikk dette transporttilbudet. Slik er~~ det ~~fortsatt ved inngangen~~ til ~~2026~~.		Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til såkalt ''metrostandard'' i 1995 og 2014, og fram til 2024 var det tosystemdrift med både trikk og T-bane til [[Bekkestua]].

	[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.		[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.
Linje 156:		Linje 156:
	*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	*[https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider]		*[https://www.baerum.kommune.no/ Kommunens nettsider]
			*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Metrostandard Metrostandard]
			*NRK: [https://www.nrk.no/stor-oslo/lilleaker-blir-siste-stoppested-for-trikkelinje-13-1.16854303 Lilleaker blir siste stoppested for trikkelinje 13]
	*[https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune		*[https://www.baerum.kommune.no/contentassets/382f55fe343941c988c25c56c0280f23/november-2006-lokkeasveien-2.pdf Løkkeåsveien 2], om det første kommunehuset, Bærum kommune
	*[https://historisketurtips.no/index.php/category/baerum/ Historiske turtips i Bærum]		*[https://historisketurtips.no/index.php/category/baerum/ Historiske turtips i Bærum]

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 15:18

2026-01-04T15:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 15:18
Linje 100:		Linje 100:
	Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon\|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon\|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon\|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon\|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon\|Myra]], [[Strand stasjon\|Strand]] og [[Ramstad stasjon\|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon\|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon\|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.		Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon\|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon\|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon\|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon\|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon\|Myra]], [[Strand stasjon\|Strand]] og [[Ramstad stasjon\|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon\|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon\|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.

	[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]].		[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]]. Da en trasé sto ferdig mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon\|Sørbyhaugen]] på [[Røabanen]] i 1942, fikk banen tilknytning til [[Holmenkollbanen\|Holmenkollbanens]] linjenett.

			Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Da denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til full metro i 1995 og 2014, var Bærum den eneste kommunen foruten Oslo som fikk dette transporttilbudet. Slik er det fortsatt ved inngangen til 2026.

	[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.		[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.

Stigrp: /* Galleri */

2025-06-04T17:37:59Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 17:37
Linje 131:		Linje 131:
	Fil:\|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg\|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen. {{byline\|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921–1926}}		Fil:\|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg\|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen. {{byline\|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921–1926}}
	Fil:MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg\|[[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] i Sandvika. {{byline\|[[Budstikka]]}}		Fil:MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg\|[[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] i Sandvika. {{byline\|[[Budstikka]]}}
			Fil:Lortbukta Bærum 2016.jpg\|Motiv fra [[Lortbukta]] sør på Snarøya. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg\|[[Bærum rådhus\|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]}}		Fil:544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg\|[[Bærum rådhus\|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	Fil:Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg\|Sandvika på et kart fra 1888. {{byline\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}		Fil:Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg\|Sandvika på et kart fra 1888. {{byline\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}

Cnyborg på 6. mar. 2025 kl. 08:08

2025-03-06T08:08:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 08:08
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		\| bildetekst = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	\| historisknavn = Bergheim		\| historisknavn = Bergheim
	\| kommunenummer = ~~3024~~		\| kommunenummer = 3201
	\| fylke = [[Akershus]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| administrasjonssenter = [[Sandvika]]		\| administrasjonssenter = [[Sandvika]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Conrad Clausen» til «Conrad Clauson»

2025-01-30T06:59:02Z

Teksterstatting – «Conrad Clausen» til «Conrad Clauson»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:59
Linje 71:		Linje 71:
	I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling\|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640.		I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling\|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] fra omkring 1640.

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk da [[Conrad ~~Clausen~~]] drev verket i siste halvdel av 1700-tallet. Dette var både den arbeidskrevende trekullproduksjonen. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1779 leverte til sammen 247 gårder i Bærum, Asker, [[Hole kommune\|Hole]] og [[Ringerike kommune\|Ringerike]] trekull til verket. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk da [[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]] drev verket i siste halvdel av 1700-tallet. Dette var både den arbeidskrevende trekullproduksjonen. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1779 leverte til sammen 247 gårder i Bærum, Asker, [[Hole kommune\|Hole]] og [[Ringerike kommune\|Ringerike]] trekull til verket. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.

	==== Industri ====		==== Industri ====

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 15:18
Linje 100:		Linje 100:
	Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon\|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon\|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon\|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon\|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon\|Myra]], [[Strand stasjon\|Strand]] og [[Ramstad stasjon\|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon\|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon\|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.		Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon\|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon\|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon\|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon\|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon\|Myra]], [[Strand stasjon\|Strand]] og [[Ramstad stasjon\|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon\|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon\|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden.

	[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]].		[[Bærumsbanen]] åpnet først til [[Haslum stasjon]] fra 1924, og forlenget til [[Kolsås stasjon]] i 1930. Denne fikk stor betydning, både med hensyn til utbygging og bosetning i nye områder, men også gjennom arbeidsplasser knyttet til drift og verkstedet på [[Avløs stasjon]]. Da en trasé sto ferdig mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon\|Sørbyhaugen]] på [[Røabanen]] i 1942, fikk banen tilknytning til [[Holmenkollbanen\|Holmenkollbanens]] linjenett.

			Røabanen ble forlenget til [[Grini (Bærum)\|Grini]] i 1948, til [[Lijordet (Bærum)\|Lijordet]] i 1951, og til [[Østerås (Bærum)\|Østerås]] i 1972. Da denne og Kolsåsbanen ble oppgradert til full metro i 1995 og 2014, var Bærum den eneste kommunen foruten Oslo som fikk dette transporttilbudet. Slik er det fortsatt ved inngangen til 2026.

	[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.		[[Oslo lufthavn Fornebu\|Landets hovedflyplass]] lå på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] mellom [[Snarøya]] og [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i Bærum og hadde denne funksjonen fra åpningen i 1939 til stengningen i oktober 1998.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 17:37
Linje 131:		Linje 131:
	Fil:\|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg\|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen. {{byline\|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921–1926}}		Fil:\|Vestre Bærum - no-nb digifoto 20150818 00309 bldsa PK22355.jpg\|Landbruksområdene i Vestre Bærum fotografert møt øst, [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen. {{byline\|[[Amund Moen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921–1926}}
	Fil:MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg\|[[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] i Sandvika. {{byline\|[[Budstikka]]}}		Fil:MALMSKRIVERGÅRDEN.jpg\|[[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]] i Sandvika. {{byline\|[[Budstikka]]}}
			Fil:Lortbukta Bærum 2016.jpg\|Motiv fra [[Lortbukta]] sør på Snarøya. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg\|[[Bærum rådhus\|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]}}		Fil:544 Sandvika. Rådhuset - no-nb digifoto 20150820 00038 bldsa PK22219.jpg\|[[Bærum rådhus\|Herredshuset]] fotografert i [[1930-årene]]. {{byline\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	Fil:Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg\|Sandvika på et kart fra 1888. {{byline\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}		Fil:Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg\|Sandvika på et kart fra 1888. {{byline\|[[Nicolay Solner Krum\|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}