Bærum rådhus - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Klokkespill */

2026-01-15T12:10:30Z

Klokkespill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 12:10
Linje 10:		Linje 10:
	== Klokkespill ==		== Klokkespill ==
	{{Utdypende artikkel\|Klokkespillet i Bærum rådhus}}		{{Utdypende artikkel\|Klokkespillet i Bærum rådhus}}
	Rådhuset har automatisk [[klokkespill]], som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk [[klokkespill]], som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen G¹. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

	Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.		Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 11. jan. 2026 kl. 14:20

2026-01-11T14:20:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2026 kl. 14:20
Linje 6:		Linje 6:
	Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.		Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

			Bærum rådhus mottok prisen [[Houens diplom]] for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).

			== Klokkespill ==
			{{Utdypende artikkel\|Klokkespillet i Bærum rådhus}}
	Rådhuset har automatisk [[klokkespill]], som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk [[klokkespill]], som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

	Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.		Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.

	~~Bærum rådhus mottok prisen [[Houens diplom]] for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).~~

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:Bærum rådhus 2012.jpg\|Bærum rådhus sett fra sjøsiden, ved [[Europavei 18]].{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		Fil:Bærum rådhus 2012.jpg\|Bærum rådhus sett fra sjøsiden, ved [[Europavei 18]].{{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Fil:Bærum rådhus borggården 2021.jpg\|Borggården ved Bærum rådhus i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen }}		Fil:Bærum rådhus borggården 2021.jpg\|Borggården ved Bærum rådhus i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen }}
Linje 21:		Linje 23:
	Fil:Bærum rådhus østre hjørne 2021.jpg\|Bærum rådhus, motiv fra østre hjørne, mot Sandviksveien. {{byline\|Stig Rune Pedersen 2021)}}		Fil:Bærum rådhus østre hjørne 2021.jpg\|Bærum rådhus, motiv fra østre hjørne, mot Sandviksveien. {{byline\|Stig Rune Pedersen 2021)}}
	Fil:Vennskapsbyer skilt Bærum kommune.jpg\|Skilt utenfor rådhuset med angivelse av retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		Fil:Vennskapsbyer skilt Bærum kommune.jpg\|Skilt utenfor rådhuset med angivelse av retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
			Fil:Klokkespill Bærum rådhus.jpg\|Klokkespillet, levert av Olsen Nauen i 1974, utvidet i 2009.{{byline\|Vegar Sandholt/Olsen Nauen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 3. jan. 2026 kl. 16:59

2026-01-03T16:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 16:59
Linje 6:		Linje 6:
	Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.		Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

	Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk [[klokkespill]], som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

	Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.		Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.

PaulVIF på 2. jun. 2025 kl. 15:15

2025-06-02T15:15:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 15:15
Linje 4:		Linje 4:
	Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.		Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.

	Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.		Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

	Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

Cnyborg: Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

2025-02-26T11:40:08Z

Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:40
Linje 4:		Linje 4:
	Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.		Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.

	Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.		Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

	Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

Marianne Wiig: kat

2024-06-03T13:14:47Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2024 kl. 13:14
Linje 29:		Linje 29:
	{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Bærum rådhus]]
	[[Kategori:Bærum ~~kommune~~]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
	~~[[Kategori:Houens diplom]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1960-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1960-åra]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]		[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]
	~~[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

2024-05-30T12:13:20Z

Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 12:13
Linje 28:		Linje 28:

	{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
Linje 33:		Linje 35:
	[[Kategori:Bygninger fra 1960-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1960-åra]]
	[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]		[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	~~{{bm}}~~

PaulVIF: klokkespillet

2023-07-28T18:28:47Z

klokkespillet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 18:28
Linje 6:		Linje 6:
	Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.		Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

	Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.

			Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.

	Bærum rådhus mottok prisen [[Houens diplom]] for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).		Bærum rådhus mottok prisen [[Houens diplom]] for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).
Linje 21:		Linje 23:
	</gallery>		</gallery>

	~~{{artikkelkoord\|59~~.~~8902198\|N\|10~~.~~5265045\|Ø}}~~		== Kilder ==
			* [https://baerum.nkdb.no/steder/530334/B%C3%A6rum+r%C3%A5dhus Bærum rådhus], [[Bærum kommune]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
	[[Kategori:Houens diplom]]		[[Kategori:Houens diplom]]

Stigrp: setter inn bilde

2023-07-18T07:51:05Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus, sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Bærum rådhus juni 2014.jpg\|Bærum rådhus, sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Bærum rådhus]]''', [[Rådhustorget (Bærum)\|Rådhustorget]] 4, [[Sandvika]], sete for kommunens styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]]. Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.		'''[[Bærum rådhus]]''', [[Rådhustorget (Bærum)\|Rådhustorget]] 4, [[Sandvika]], sete for kommunens styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]].

	Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge.		Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter [[andre verdenskrig]]. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en [[svalgang]] i naturstein, dekorert med relieffer.

			Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av [[Gerhard Munthe]], opprinnelig malt til en stue på [[Lille Reistad]] i [[Lier]] i 1916. [[Håkon Stenstadvold]] har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne [[Harriet Backer]], [[Johan Fredrik Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]], [[Kitty Kielland]], [[Eilif Peterssen]], [[Axel Revold]], [[Christian Skredsvig]], [[Henrik Sørensen]], [[Dagfin Werenskiold]] og [[Erik Werenskiold]]. De fleste av disse bodde også i Bærum. [[Arnold Haukeland]] har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]], med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i [[Rådhusparken (Bærum)\|rådhusparken]] (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.

	Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.		Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som [[Geirr Tveitt]] har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.
Linje 16:		Linje 18:
	Fil:Minnesmerke utenfor Bærum rådhus.jpg\|Krigsminnesmerke utenfor Bærum rådhus, utført av [[Arnold Haukeland]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Minnesmerke utenfor Bærum rådhus.jpg\|Krigsminnesmerke utenfor Bærum rådhus, utført av [[Arnold Haukeland]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Bærum rådhus østre hjørne 2021.jpg\|Bærum rådhus, motiv fra østre hjørne, mot Sandviksveien. {{byline\|Stig Rune Pedersen 2021)}}		Fil:Bærum rådhus østre hjørne 2021.jpg\|Bærum rådhus, motiv fra østre hjørne, mot Sandviksveien. {{byline\|Stig Rune Pedersen 2021)}}
			Fil:Vennskapsbyer skilt Bærum kommune.jpg\|Skilt utenfor rådhuset med angivelse av retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:47:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:47
Linje 20:		Linje 20:
	{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8902198\|N\|10.5265045\|Ø}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]