Bærums Verk - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2025-12-16T09:16:46Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2025 kl. 09:16
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Opphør i 1874]]		[[Kategori:Opphør i 1874]]
	[[Kategori:Olavsrosa]]		[[Kategori:Olavsrosa]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.94147\|N\|10.50273\|Ø}}{{bm}}

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilde

2025-08-26T12:32:13Z

Galleri: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2025 kl. 12:32
Linje 52:		Linje 52:
	Fil:Bærums Jernoplag - no-nb digifoto 20160203 00138 NB NS 000754G.jpg\|Ovn fra Bærums Verk, utstilt i Bærums Jernoplag. I 1920 begynte verket å selge produktene sine i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 3 i [[Kristiania]], en forretning som utvikla seg til et minivarehus.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}		Fil:Bærums Jernoplag - no-nb digifoto 20160203 00138 NB NS 000754G.jpg\|Ovn fra Bærums Verk, utstilt i Bærums Jernoplag. I 1920 begynte verket å selge produktene sine i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 3 i [[Kristiania]], en forretning som utvikla seg til et minivarehus.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	Fil:Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 Bærums Verk.jpg\|Bærums Verks presentasjon på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]]. Den fikk H.M. Kongens bronsemedalje for sitt støpegods og økser.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}		Fil:Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 Bærums Verk.jpg\|Bærums Verks presentasjon på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]]. Den fikk H.M. Kongens bronsemedalje for sitt støpegods og økser.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}
			Fil:No-nb digibok 2012012708054 0235 1.jpg\|Arbederboliger på Bærums Verk. Foto: Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon, utg. 1952.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Conrad Clauson» til «Conrad Clauson»

2025-01-30T06:59:49Z

Teksterstatting – «Conrad Clauson» til «Conrad Clauson»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:59
Linje 19:		Linje 19:

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===
	{{thumb\|Clausen.jpg\|[[Conrad Clauson]] overtok etter Anna Krefting og sto for viktige utbedringer og moderniseringer}}		{{thumb\|Clausen.jpg\|[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]] overtok etter Anna Krefting og sto for viktige utbedringer og moderniseringer}}
	Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.

HistoriskeTurtips på 12. nov. 2024 kl. 17:40

2024-11-12T17:40:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2024 kl. 17:40
Linje 28:		Linje 28:
	Da Conrad Clauson døde bare 31 år gammel, kjøpte [[Peder Anker]] (1791–1824) verket av hans enke. Han startet umiddelbart arbeidet med Ankerveien som gikk mellom Bærums Verk og Bogstad og videre til [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], der han hadde anlagt en [[stangjernshammer]] og langs denne veien ble gruvedriften gjenopptatt i [[Sognsvannsgruvene]] i 1792. På Fossum bygde han en masovn på oslosiden. Han innførte akkordarbeid for å effektivisere driften og startet produksjon av byggestein av slagget fra masovnene. For å få god malmblanding tok han også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann. I samarbeid med svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], utvidet han [[Ankerveien (Nordmarka)\|Ankerveien]] med den såkalte [[Greveveien (Oslo)\|Greveveien]] som gikk videre til [[Hakedals Verk]], som Anker tilegnet seg i 1820. Samme år kjøpte han også [[Moss Jernverk]]. Da Peder Anker døde i 1824, gikk dette i arv til datteren [[Karen Anker]] og svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], skulle bli den siste driver av jernverket. I en kort periode i 1840-årene var det stor norsk eksport til USA, samtidig som Bærums Verk hadde store bestillinger til marinen. Produksjonen var mangfoldig; i 1866 produserte verket et vidt spekter av jorbruksredskaper, møller og saginnredninger, beslag på ovner, komfyrer og annet støpegods. I 1829 støpte de [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges eldste støpejernsbro. Den største enkeltleveransen var det 34 meter høye tårnet til [[Færder fyr]], den første bygning med jernkonstruksjon i Norge, tent første gang i 1857.		Da Conrad Clauson døde bare 31 år gammel, kjøpte [[Peder Anker]] (1791–1824) verket av hans enke. Han startet umiddelbart arbeidet med Ankerveien som gikk mellom Bærums Verk og Bogstad og videre til [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], der han hadde anlagt en [[stangjernshammer]] og langs denne veien ble gruvedriften gjenopptatt i [[Sognsvannsgruvene]] i 1792. På Fossum bygde han en masovn på oslosiden. Han innførte akkordarbeid for å effektivisere driften og startet produksjon av byggestein av slagget fra masovnene. For å få god malmblanding tok han også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann. I samarbeid med svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], utvidet han [[Ankerveien (Nordmarka)\|Ankerveien]] med den såkalte [[Greveveien (Oslo)\|Greveveien]] som gikk videre til [[Hakedals Verk]], som Anker tilegnet seg i 1820. Samme år kjøpte han også [[Moss Jernverk]]. Da Peder Anker døde i 1824, gikk dette i arv til datteren [[Karen Anker]] og svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], skulle bli den siste driver av jernverket. I en kort periode i 1840-årene var det stor norsk eksport til USA, samtidig som Bærums Verk hadde store bestillinger til marinen. Produksjonen var mangfoldig; i 1866 produserte verket et vidt spekter av jorbruksredskaper, møller og saginnredninger, beslag på ovner, komfyrer og annet støpegods. I 1829 støpte de [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges eldste støpejernsbro. Den største enkeltleveransen var det 34 meter høye tårnet til [[Færder fyr]], den første bygning med jernkonstruksjon i Norge, tent første gang i 1857.

	=== Opphør ===<onlyinclude>		=== Opphør ===
			<onlyinclude>
	I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk.		I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk.

	For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.		For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Bygninger==		==Bygninger==
	Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.		Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.
Linje 56:		Linje 58:
	*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]		*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]
	*{{kulturminne\|86120}}		*{{kulturminne\|86120}}
	*[https://historisketurtips.no/skulpturvandring-baerums-verk/ Skulpturvandring på Bærums Verk]

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:19:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:19
Linje 52:		Linje 52:
	</gallery>		</gallery>

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	*[https://www.baerumsverk.no/om-baerums-verk/var-historie/ Vår historie] på baerumsverk.no		*[https://www.baerumsverk.no/om-baerums-verk/var-historie/ Vår historie] på baerumsverk.no
	*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]		*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]

PaulVIF på 7. sep. 2023 kl. 08:20

2023-09-07T08:20:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 08:20
Linje 29:		Linje 29:

	=== Opphør ===<onlyinclude>		=== Opphør ===<onlyinclude>

	I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk.		I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk.

	For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.		For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Bygninger==		==Bygninger==
	Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.		Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:28:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:28
Linje 63:		Linje 63:

	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Bærums Verk\| ]]		[[Kategori:Bærums Verk\| ]]

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:35

2023-03-07T13:35:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bærums Verk]]''', [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]] i [[Bærum]], er en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624, og dermed en av de eldste bedriftene i landet. Verket har gitt navn til strøket det ligger i, [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]].		'''[[Bærums Verk]]''', [[Verksgata (Bærum)\|Verksgata]] i [[Bærum]], er en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624, og dermed en av de eldste bedriftene i landet. Verket har gitt navn til strøket det ligger i, [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Bedriftshistorikk==		== Bedriftshistorikk==
	{{thumb \|Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg\|Elva [[Lomma (elv)\|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		{{thumb \|Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg\|Elva [[Lomma (elv)\|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
Linje 33:		Linje 34:
	For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.		For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon\|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)\|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål fra 1660-årene med den anlagte dammen [[Glitredammen]], deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Bygninger==		==Bygninger==
	Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.		Bærums Verk er Norges best bevarte jernverksmiljø, nå under navnet Handelsstedet Bærums Verk. Værtshuset Bærums Verk er fra 1640, hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeiderboligene fra 1700-tallet.
Linje 56:		Linje 58:
	*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]		*[http://industrimuseum.no/bedrifter/baerumsverk Bærums Verk] på industrimuseum.no, [[Norsk Teknisk Museum]]
	*{{kulturminne\|86120}}		*{{kulturminne\|86120}}
			*[https://historisketurtips.no/skulpturvandring-baerums-verk/ Skulpturvandring på Bærums Verk]

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 26. feb. 2023 kl. 17:12

2023-02-26T17:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 17:12
Linje 10:		Linje 10:
	I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)\|Verksfossen]].		I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)\|Verksfossen]].
	{{thumb\|Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg\|Maleri av [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]]\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg\|Maleri av [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]]\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	~~{{thumb\|Clausen.jpg\|[[Conrad Clauson]] overtok etter Anna Krefting og sto for viktige utbedringer og moderniseringer}}~~
	Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også [[stangjern]] og spiker.		Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)\|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også [[stangjern]] og spiker.

Linje 19:		Linje 18:

	=== Conrad Clauson ===		=== Conrad Clauson ===
			{{thumb\|Clausen.jpg\|[[Conrad Clauson]] overtok etter Anna Krefting og sto for viktige utbedringer og moderniseringer}}
	Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Viktigst i verkets historie etter Kreftingene er perioden under [[Conrad Clauson]] (1753–1785). Han var bare 20 år da han arvet Bærums Verk i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet og erfaring som leder under sin fars eiertid. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

PaulVIF: /* Galleri */

2023-02-26T17:11:25Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 17:11
Linje 49:		Linje 49:
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Fil:Bærums Jernoplag - no-nb digifoto 20160203 00138 NB NS 000754G.jpg\|Ovn fra Bærums Verk, utstilt i Bærums Jernoplag. I 1920 begynte verket å selge produktene sine i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 3 i [[Kristiania]], en forretning som utvikla seg til et minivarehus.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}		Fil:Bærums Jernoplag - no-nb digifoto 20160203 00138 NB NS 000754G.jpg\|Ovn fra Bærums Verk, utstilt i Bærums Jernoplag. I 1920 begynte verket å selge produktene sine i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 3 i [[Kristiania]], en forretning som utvikla seg til et minivarehus.{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	Fil:Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 Bærums Verk.jpg\|Bærums Verks presentasjon på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]].{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}		Fil:Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 Bærums Verk.jpg\|Bærums Verks presentasjon på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]]. Den fikk H.M. Kongens bronsemedalje for sitt støpegods og økser.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}
	</gallery>		</gallery>