Bøefetten - Sideversjonshistorikk

Rool på 2. feb. 2026 kl. 23:05

2026-02-02T23:05:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 23:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] kan være et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Bøe]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på ~~1300–~~ og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Bøe.		'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] kan være et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Bøe]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300- og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Bøe.

	Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og Dominikanerklosteret i [[Oslo]], oppretta omkring år 1220, og underlagt [[Hallvardskatedralen\|St. Halvardskirka]]. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave i 1389.		Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og Dominikanerklosteret i [[Oslo]], oppretta omkring år 1220, og underlagt [[Hallvardskatedralen\|St. Halvardskirka]]. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave i 1389.
Linje 20:		Linje 20:
	*Samtale med Marianne Skjetne Bøe, eier av nordre Bøe		*Samtale med Marianne Skjetne Bøe, eier av nordre Bøe

	~~{{bm}}~~
	{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}

	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kat og lenker

2026-02-02T14:35:44Z

kat og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 14:35
Linje 22:		Linje 22:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}
			[[Kategori:Krødsherad kommune]]
			[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Stedsnavn]]

Siri Iversen: lenke

2026-02-02T14:33:35Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] kan være et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Bøe]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Bøe.		'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] kan være et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Bøe]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Bøe.

	Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og Dominikanerklosteret i [[Oslo]], oppretta omkring år 1220, og underlagt St. Halvardskirka. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave i 1389.		Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og Dominikanerklosteret i [[Oslo]], oppretta omkring år 1220, og underlagt [[Hallvardskatedralen\|St. Halvardskirka]]. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave i 1389.

	Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] i samme kommune er et område som kalles «Munkebakken», i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes, også i Krødsherad, hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det av og til bodde munker der. Dominikanerklosteret i Oslo var i virksomhet til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.		Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] i samme kommune er et område som kalles «Munkebakken», i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes, også i Krødsherad, hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det av og til bodde munker der. Dominikanerklosteret i Oslo var i virksomhet til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.

Benode på 2. feb. 2026 kl. 08:30

2026-02-02T08:30:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 08:30
Linje 7:		Linje 7:
	I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»		I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»

	Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Hvor den såkalte Bøefetten ligger, eller om den i det hele tatt eksisterer er uvisst. Grunneierne har ikke kjennskap til navnet, og det finnes heller ikke i papirer som angår de to gårdene. Kanskje eksisterer den bare i sagnet og må tas med en klype salt. Uansett er det en morsom fortelling som er verdt å ta med~~, og den historiske rammen er godt dokumentert~~.		Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Hvor den såkalte Bøefetten ligger, eller om den i det hele tatt eksisterer er uvisst. Grunneierne har ikke kjennskap til navnet, og det finnes heller ikke i papirer som angår de to gårdene. Kanskje eksisterer den bare i sagnet og må tas med en klype salt. Uansett er det en morsom fortelling som er verdt å ta med.

	«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grasmark ved vann. Det kan også bety grasbakke i utmark, ofte nær ei seter, der kyra hvilte om natta, en opptråkka voll rundt stølshuset.		«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grasmark ved vann. Det kan også bety grasbakke i utmark, ofte nær ei seter, der kyra hvilte om natta, en opptråkka voll rundt stølshuset.

Benode: /* Kilder */

2026-02-01T16:15:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 16:15
Linje 18:		Linje 18:
	*Samtale med Roy Olsen		*Samtale med Roy Olsen
	*Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe		*Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe
	*Samtale med Marianne Skjetne Bøe		*Samtale med Marianne Skjetne Bøe, eier av nordre Bøe

	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}

Benode på 1. feb. 2026 kl. 16:13

2026-02-01T16:13:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 16:13
Linje 7:		Linje 7:
	I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»		I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»

	Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Hvor den såkalte Bøefetten ligger, ~~eler~~ om den i det hele tatt eksisterer er uvisst. Grunneierne har ikke kjennskap til navnet, og det finnes heller ikke i papirer som angår de to gårdene. Kanskje eksisterer den bare i sagnet og må tas med en klype salt. Uansett er det en morsom fortelling som er verdt å ta med, og den historiske rammen er godt dokumentert.		Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Hvor den såkalte Bøefetten ligger, eller om den i det hele tatt eksisterer er uvisst. Grunneierne har ikke kjennskap til navnet, og det finnes heller ikke i papirer som angår de to gårdene. Kanskje eksisterer den bare i sagnet og må tas med en klype salt. Uansett er det en morsom fortelling som er verdt å ta med, og den historiske rammen er godt dokumentert.

	«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grasmark ved vann. Det kan også bety grasbakke i utmark, ofte nær ei seter, der kyra hvilte om natta, en opptråkka voll rundt stølshuset.		«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grasmark ved vann. Det kan også bety grasbakke i utmark, ofte nær ei seter, der kyra hvilte om natta, en opptråkka voll rundt stølshuset.

Benode: Bøefetten

2026-02-01T16:11:29Z

Bøefetten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] er et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|~~Søndre Bø~~]]~~, tidligere skrevet ''Bøe''~~. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til ~~Søndre Bø~~.		'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] kan være et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Bøe]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Bøe.

	~~Søndre Bø~~ er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og ~~klosteret~~ i [[Oslo]]~~. Dominikanerklostret ble~~ oppretta omkring år 1220, og ~~var~~ underlagt St. Halvardskirka ~~i Oslo~~. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave ~~som mange andre gårder~~. Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] er et område som kalles «Munkebakken» i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det bodde munker der. ~~Dominikaner-klosteret~~ i Oslo var i virksomhet ~~i ca. 300 år,~~ til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.		Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og Dominikanerklosteret i [[Oslo]], oppretta omkring år 1220, og underlagt St. Halvardskirka. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave i 1389.

			Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] i samme kommune er et område som kalles «Munkebakken», i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes, også i Krødsherad, hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det av og til bodde munker der. Dominikanerklosteret i Oslo var i virksomhet til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.

	I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»		I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»

	Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. ~~Mest sannsynlig~~ ligger ~~Bøefetten på grensa mellom Nore~~ og ~~Nordre Bø~~, ~~ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]]~~.		Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Hvor den såkalte Bøefetten ligger, eler om den i det hele tatt eksisterer er uvisst. Grunneierne har ikke kjennskap til navnet, og det finnes heller ikke i papirer som angår de to gårdene. Kanskje eksisterer den bare i sagnet og må tas med en klype salt. Uansett er det en morsom fortelling som er verdt å ta med, og den historiske rammen er godt dokumentert.

	«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende ~~grassmark~~ ved vann.		«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grasmark ved vann. Det kan også bety grasbakke i utmark, ofte nær ei seter, der kyra hvilte om natta, en opptråkka voll rundt stølshuset.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 16:		Linje 18:
	*Samtale med Roy Olsen		*Samtale med Roy Olsen
	*Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe		*Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe
			*Samtale med Marianne Skjetne Bøe

	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}

Aslak Kittelsen: Offisiell skrivemåte er Bø, jfr. Norgeskart.

2025-12-02T10:25:08Z

Offisiell skrivemåte er Bø, jfr. Norgeskart.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bøefetten''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] er et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Søndre ~~Bøe~~]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården ~~Bøe~~ var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Søndre ~~Bøe~~.		'''[[Bøefetten]]''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] er et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Søndre Bø]], tidligere skrevet ''Bøe''. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Søndre Bø.

	Søndre ~~Bøe~~ er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og klosteret i [[Oslo]]. Dominikanerklostret ble oppretta omkring år 1220, og var underlagt St. Halvardskirka i Oslo. ~~Bøe~~ ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave som mange andre gårder. Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] er et område som kalles «Munkebakken» i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da ~~Bøe~~ var klostergods og det bodde munker der. Dominikaner-klosteret i Oslo var i virksomhet i ca. 300 år, til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.		Søndre Bø er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og klosteret i [[Oslo]]. Dominikanerklostret ble oppretta omkring år 1220, og var underlagt St. Halvardskirka i Oslo. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave som mange andre gårder. Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] er et område som kalles «Munkebakken» i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det bodde munker der. Dominikaner-klosteret i Oslo var i virksomhet i ca. 300 år, til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.

	I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»		I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»

	Gården ~~Bøe~~ ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og ~~nordre Bøe~~, ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]].		Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og Nordre Bø, ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]].

	«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bøe- og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er-fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.		«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.

	==Kilder==		==Kilder==

Aslak Kittelsen: koordinater basert på sannsynlig beliggenhet nevnt i teksten

2025-12-02T09:21:32Z

koordinater basert på sannsynlig beliggenhet nevnt i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bøefetten''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] er et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården ~~søndre~~ Bøe. Ivar Sæter forteller i ~~«Krødsherred~~. Et Jubilæumsskrift ~~1914»~~ et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården Nore beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[~~Korsbroder~~]], en munk, som var den uheldige. Gården Bøe var på ~~1300–1400~~-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til ~~søndre~~ Bøe.		'''Bøefetten''' i [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]] er et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården [[Søndre Bø (Krødsherad gnr. 206/1)\|Søndre Bøe]]. Ivar Sæter forteller i ''Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914'' et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården [[Nore (Krødsherad gnr. 207 og 208)\|Nore]] beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en [[korsbroder]], en munk, som var den uheldige. Gården Bøe var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Søndre Bøe.

	Søndre Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og klosteret i [[Oslo]]. Dominikanerklostret ble oppretta omkring år 1220, og var underlagt St. Halvardskirka i Oslo. Bøe ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave som mange andre gårder. Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården Ørpen er et område som kalles «Munkebakken» i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bøe var klostergods og det bodde munker der. Dominikaner-klosteret i Oslo var i virksomhet i ca. 300 år, til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.		Søndre Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og klosteret i [[Oslo]]. Dominikanerklostret ble oppretta omkring år 1220, og var underlagt St. Halvardskirka i Oslo. Bøe ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave som mange andre gårder. Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården [[Ørpen (Krødsherad gnr. 221 og 222)\|Ørpen]] er et område som kalles «Munkebakken» i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes hørte en gammel plass som kalles «[[Kloster (Krødsherad)\|Kloster]]». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bøe var klostergods og det bodde munker der. Dominikaner-klosteret i Oslo var i virksomhet i ca. 300 år, til [[reformasjonen]] i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.

	I et dokument i [[Diplomatarium Norvegicum ]]fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»		I et dokument i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»

	Gården Bøe ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og nordre Bøe, ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]].		Gården Bøe ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og nordre Bøe, ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]].

	«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bøe- og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.		«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bøe- og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er-fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 16:		Linje 16:
	*Samtale med Roy Olsen		*Samtale med Roy Olsen
	*Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe		*Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe

	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.1807578\|N\|9.6102362\|Ø}}

Benode på 1. des. 2025 kl. 20:47

2025-12-01T20:47:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 20:47
Linje 7:		Linje 7:
	Gården Bøe ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og nordre Bøe, ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]].		Gården Bøe ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og nordre Bøe, ned mot [[Krøderen (innsjø)\|Krøderfjorden]].

	«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bøe- og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er-fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.		«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bøe- og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har ''Fetten'' samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i ''Fetsund''. Navnet kommer av [[Norrønt\|norrønt]] ''fit'', som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.

	==Kilder==		==Kilder==