Bøkker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: retter NB-lenker

2025-03-26T11:44:02Z

retter NB-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 11:44
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~[https://www.nb.no/items/8688dc2bc2a0ba7e0f25f017556c89c3\|~~ Christensen, Anne Louise Gjesdal 1975. ''Bøkker''. Studiehefte nr. 9. Institutt for folkelivsgranskning. UiO.]		* Christensen, Anne Louise Gjesdal 1975. ''Bøkker''. Studiehefte nr. 9. Institutt for folkelivsgranskning. UiO.
	* Svendsen, Sverre Johan 1983. Bøkkerne på Nordmøre. Produksjon og omsetning 1900-1940. ''Dugnad'' 4-83, volum 9.		* Svendsen, Sverre Johan 1983. Bøkkerne på Nordmøre. Produksjon og omsetning 1900-1940. ''Dugnad'' 4-83, volum 9.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/bøkker\|Bøkker}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/bøkker\|Bøkker}}

Ida Tolgensbakk: /* Kilder og litteratur */ legger til kilde

2025-01-31T11:51:26Z

Kilder og litteratur: legger til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:51
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* [https://www.nb.no/items/8688dc2bc2a0ba7e0f25f017556c89c3\| Christensen, Anne Louise Gjesdal 1975. ''Bøkker''. Studiehefte nr. 9. Institutt for folkelivsgranskning. UiO.]
	* Svendsen, Sverre Johan 1983. Bøkkerne på Nordmøre. Produksjon og omsetning 1900-1940. ''Dugnad'' 4-83, volum 9.		* Svendsen, Sverre Johan 1983. Bøkkerne på Nordmøre. Produksjon og omsetning 1900-1940. ''Dugnad'' 4-83, volum 9.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/bøkker\|Bøkker}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/bøkker\|Bøkker}}

Ida Tolgensbakk: Legger til bilde.

2025-01-31T11:45:40Z

Legger til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olutdal3.JPG\|Bøkker Johannes Tømmerdal i arbeid ved [[O. Lutdal Tønnefabrikk]] i [[Leksvik]].\|''[[Det norske næringsliv]]''. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon\|utg. 1946}}		{{thumb\|Olutdal3.JPG\|Bøkker Johannes Tømmerdal i arbeid ved [[O. Lutdal Tønnefabrikk]] i [[Leksvik]].\|''[[Det norske næringsliv]]''. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon\|utg. 1946}}
			{{thumb\|Grev Vedels Plad. Vi drukner i varer - no-nb digifoto 20160406 00070 NB NS NM 08626.jpg\|Tønner på Grev Wedels plass i 1899.\|Narve Skarpmoen}}
	'''[[Bøkker]]''' (uttales bø'kker), også kalt '''bødker''' eller '''tønnemaker''', er en håndverker som lager emballasje av staver satt sammen med bånd. Bøkkeren er [[Tynnemakeri\|tønnemaker]], men lager også andre slags hulkar, og redskap av staver og bånd. Faget er beslektet med '''lagging''', men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.		'''[[Bøkker]]''' (uttales bø'kker), også kalt '''bødker''' eller '''tønnemaker''', er en håndverker som lager emballasje av staver satt sammen med bånd. Bøkkeren er [[Tynnemakeri\|tønnemaker]], men lager også andre slags hulkar, og redskap av staver og bånd. Faget er beslektet med '''lagging''', men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.

Ida Tolgensbakk: Noen presiseringer, og en kilde.

2025-01-31T11:38:10Z

Noen presiseringer, og en kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olutdal3.JPG\|Bøkker Johannes Tømmerdal i arbeid ved [[O. Lutdal Tønnefabrikk]] i [[Leksvik]].\|''[[Det norske næringsliv]]''. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon\|utg. 1946}}		{{thumb\|Olutdal3.JPG\|Bøkker Johannes Tømmerdal i arbeid ved [[O. Lutdal Tønnefabrikk]] i [[Leksvik]].\|''[[Det norske næringsliv]]''. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon\|utg. 1946}}
	'''[[Bøkker]]''' (uttales bø'kker), også kalt '''bødker''' eller '''tønnemaker''', er en håndverker som ~~utøver~~ [[Tynnemakeri\|~~tønnemakeri~~]] og ~~produserte kar~~ og ~~kar~~. Faget er beslektet med '''lagging''', men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.		'''[[Bøkker]]''' (uttales bø'kker), også kalt '''bødker''' eller '''tønnemaker''', er en håndverker som lager emballasje av staver satt sammen med bånd. Bøkkeren er [[Tynnemakeri\|tønnemaker]], men lager også andre slags hulkar, og redskap av staver og bånd. Faget er beslektet med '''lagging''', men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==
Linje 21:		Linje 21:

	== Bøkkeri ==		== Bøkkeri ==
	Tønnenes trestaver blir holdt sammen av jernbånd, opprinnelig var båndene vidjekvist, det vil si slanke, ugreinete skudd av bjørk.		Tønnenes buete trestaver blir holdt sammen av bånd. I nyere tid jernbånd, men opprinnelig var båndene av mykt trevirke slik som vidjekvist, det vil si slanke, ugreinete skudd av bjørk.

	I arbeidsprosessen sørger bøkkeren for å forme trestaver og metallbånd, sortere og sette sammen staver, varme materialene og drive stavene tett sammen, sette på tønnebånd og felle inn bunn og lokk.		I arbeidsprosessen sørger bøkkeren for å forme trestaver og metallbånd, sortere og sette sammen staver, varme materialene og drive stavene tett sammen, sette på tønnebånd og felle inn bunn og lokk.

	== Lagging ==		== Lagging ==
	Lagging er å lage kar sammensatt av staver med bånd omkring. I denne prosessen blir emnene til stavene spaltet ut av en stokk og pusset med skavl eller skjøve på bredsidene («å skave staven»).		Lagging er å lage kar sammensatt av rette staver med bånd omkring. I denne prosessen blir emnene til stavene spaltet ut av en stokk og pusset med skavl eller skjøve på bredsidene («å skave staven»).

	Bunnstavene er flate og brede og blir festet til hverandre med skjulte trenagler («duvlunger») til et flak som deretter blir skåret eller saget til i den fasong bunnen skal ha.		Bunnstavene er flate og brede og blir festet til hverandre med skjulte trenagler («duvlunger») til et flak som deretter blir skåret eller saget til i den fasong bunnen skal ha.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* Svendsen, Sverre Johan 1983. Bøkkerne på Nordmøre. Produksjon og omsetning 1900-1940. ''Dugnad'' 4-83, volum 9.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/bøkker\|Bøkker}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/bøkker\|Bøkker}}
	* [https://naob.no/ordbok/b%C3%B8kker Bøkker] i [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur\|Det Norske Akademi]]s ordbok		* [https://naob.no/ordbok/b%C3%B8kker Bøkker] i [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur\|Det Norske Akademi]]s ordbok

PaulVIF: /* Bøkkerfaget */

2024-05-15T13:22:46Z

Bøkkerfaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 13:22
Linje 14:		Linje 14:
	Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, særlig fra 1400- og 1500-tallet, og det var særlig stor etterspørsel etter tønner under gode sildeår, og det ble etablert mange bøkkeri langs kysten utover i andre halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. I byene langs kysten var dette en betydelig virksomhet fra til utpå 1930-tallet.		Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, særlig fra 1400- og 1500-tallet, og det var særlig stor etterspørsel etter tønner under gode sildeår, og det ble etablert mange bøkkeri langs kysten utover i andre halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. I byene langs kysten var dette en betydelig virksomhet fra til utpå 1930-tallet.

	Selv om tretønner og annen, mer moderne emballasje i dag blir framstilt maskinmessig, er det også en etterspørsel etter mer tradisjonelt produserte tønner. Det utdannes derfor fortsatt noen få nye bøkkersvenner. Dette skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.		Selv om tretønner og annen, mer moderne emballasje i dag blir framstilt maskinmessig, er det også en etterspørsel etter mer tradisjonelt produserte tønner. Bøkkere produserer og reparerer i dag tønner og store fat i eik til vin og brennevin, og tønner i furu til fiskerinæringen, stamper til planter, badestamper og tønnemøbler. Nye nisjeprodukter kan gi grunnlag for flere virksomheter.

			Det utdannes derfor fortsatt noen få nye bøkkersvenner. Dette skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

	Faget er på lista over små og verneverdige tradisjonshåndverksfag.		Faget er på lista over små og verneverdige tradisjonshåndverksfag.

PaulVIF: /* Bøkkeri */

2024-05-15T13:21:36Z

Bøkkeri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 13:21
Linje 20:		Linje 20:
	== Bøkkeri ==		== Bøkkeri ==
	Tønnenes trestaver blir holdt sammen av jernbånd, opprinnelig var båndene vidjekvist, det vil si slanke, ugreinete skudd av bjørk.		Tønnenes trestaver blir holdt sammen av jernbånd, opprinnelig var båndene vidjekvist, det vil si slanke, ugreinete skudd av bjørk.

			I arbeidsprosessen sørger bøkkeren for å forme trestaver og metallbånd, sortere og sette sammen staver, varme materialene og drive stavene tett sammen, sette på tønnebånd og felle inn bunn og lokk.

	== Lagging ==		== Lagging ==

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 12:17

2024-05-15T12:17:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 12:17
Linje 34:		Linje 34:
	* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no		* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no
	* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/boekker.htm «Bøkker»] - sider for bøkkerfaget ved Høgskolen i Bergen		* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/boekker.htm «Bøkker»] - sider for bøkkerfaget ved Høgskolen i Bergen
	* [https://handverksinstituttet.no/smaa-haandverksfag/fagene Små og verneverdige ~~fag~~] hos Norsk håndverksinstitutt		* [https://handverksinstituttet.no/smaa-haandverksfag/fagene Små og verneverdige tradisjonshåndverksfag] hos Norsk håndverksinstitutt

	[[Kategori:Tønneproduksjon]]		[[Kategori:Tønneproduksjon]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 12:16

2024-05-15T12:16:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 12:16
Linje 14:		Linje 14:
	Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, særlig fra 1400- og 1500-tallet, og det var særlig stor etterspørsel etter tønner under gode sildeår, og det ble etablert mange bøkkeri langs kysten utover i andre halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. I byene langs kysten var dette en betydelig virksomhet fra til utpå 1930-tallet.		Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, særlig fra 1400- og 1500-tallet, og det var særlig stor etterspørsel etter tønner under gode sildeår, og det ble etablert mange bøkkeri langs kysten utover i andre halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. I byene langs kysten var dette en betydelig virksomhet fra til utpå 1930-tallet.

	Selv om tretønner og annen, mer moderne emballasje i dag blir framstilt maskinmessig, er det også en etterspørsel etter mer tradisjonelt produserte tønner. Det utdannes derfor fortsatt noen få nye bøkkersvenner. Dette skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.		Selv om tretønner og annen, mer moderne emballasje i dag blir framstilt maskinmessig, er det også en etterspørsel etter mer tradisjonelt produserte tønner. Det utdannes derfor fortsatt noen få nye bøkkersvenner. Dette skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

			Faget er på lista over små og verneverdige tradisjonshåndverksfag.

	== Bøkkeri ==		== Bøkkeri ==
Linje 32:		Linje 34:
	* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no		* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no
	* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/boekker.htm «Bøkker»] - sider for bøkkerfaget ved Høgskolen i Bergen		* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/boekker.htm «Bøkker»] - sider for bøkkerfaget ved Høgskolen i Bergen
			* [https://handverksinstituttet.no/smaa-haandverksfag/fagene Små og verneverdige fag] hos Norsk håndverksinstitutt

	[[Kategori:Tønneproduksjon]]		[[Kategori:Tønneproduksjon]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Bøkkerfaget */

2024-05-15T09:20:58Z

Bøkkerfaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 09:20
Linje 7:		Linje 7:
	== Bøkkerfaget ==		== Bøkkerfaget ==
	{{thumb\|Lakkegata 6 - no-nb digifoto 20160208 00071 NB NS 000344Z.jpg\|Bøkker H. A. Jensen i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 6 i Kristiania/Oslo.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Lakkegata 6 - no-nb digifoto 20160208 00071 NB NS 000344Z.jpg\|Bøkker H. A. Jensen i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 6 i Kristiania/Oslo.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Haugesund, Johannes Østensjø og Co AS Tønnefabrikk.JPG\|Johannes Østensjø og Co AS Tønnefabrikk på Hasseløy utenfot [[Haugesund]], etablert i 1908.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2015}}
	Fra [[middelalderen]] av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en stor yrkesgruppe i flere hundre år. På denne tiden overtok tre for keramikk som materiale for transport av flytende gods, og det hadde den store fordel at emballasjen ikke så lett ble slått i stykker. Skarpe og presise redskaper til trearbeide var en forutsetning for å produsere slike beholdere. I Sør-Europa var [[vin]] en viktig vare, i Nord-Europa var [[sild]] i saltlake viktig. På kontinentet var [[eik]] bøkkernes viktigste materiale. Tyske illustrasjoner fra 1500-tallet er en viktig kilde til bøkkerhandverkets historie i middelalderen. Bøkkerfaget i Norge hentet impulser fra Nederland og Nord-Tyskland.		Fra [[middelalderen]] av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en stor yrkesgruppe i flere hundre år. På denne tiden overtok tre for keramikk som materiale for transport av flytende gods, og det hadde den store fordel at emballasjen ikke så lett ble slått i stykker. Skarpe og presise redskaper til trearbeide var en forutsetning for å produsere slike beholdere. I Sør-Europa var [[vin]] en viktig vare, i Nord-Europa var [[sild]] i saltlake viktig. På kontinentet var [[eik]] bøkkernes viktigste materiale. Tyske illustrasjoner fra 1500-tallet er en viktig kilde til bøkkerhandverkets historie i middelalderen. Bøkkerfaget i Norge hentet impulser fra Nederland og Nord-Tyskland.

PaulVIF: /* Bøkkerfaget */

2024-05-15T09:15:35Z

Bøkkerfaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 09:15
Linje 6:		Linje 6:

	== Bøkkerfaget ==		== Bøkkerfaget ==
			{{thumb\|Lakkegata 6 - no-nb digifoto 20160208 00071 NB NS 000344Z.jpg\|Bøkker H. A. Jensen i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 6 i Kristiania/Oslo.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fra [[middelalderen]] av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en stor yrkesgruppe i flere hundre år. På denne tiden overtok tre for keramikk som materiale for transport av flytende gods, og det hadde den store fordel at emballasjen ikke så lett ble slått i stykker. Skarpe og presise redskaper til trearbeide var en forutsetning for å produsere slike beholdere. I Sør-Europa var [[vin]] en viktig vare, i Nord-Europa var [[sild]] i saltlake viktig. På kontinentet var [[eik]] bøkkernes viktigste materiale. Tyske illustrasjoner fra 1500-tallet er en viktig kilde til bøkkerhandverkets historie i middelalderen. Bøkkerfaget i Norge hentet impulser fra Nederland og Nord-Tyskland.		Fra [[middelalderen]] av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en stor yrkesgruppe i flere hundre år. På denne tiden overtok tre for keramikk som materiale for transport av flytende gods, og det hadde den store fordel at emballasjen ikke så lett ble slått i stykker. Skarpe og presise redskaper til trearbeide var en forutsetning for å produsere slike beholdere. I Sør-Europa var [[vin]] en viktig vare, i Nord-Europa var [[sild]] i saltlake viktig. På kontinentet var [[eik]] bøkkernes viktigste materiale. Tyske illustrasjoner fra 1500-tallet er en viktig kilde til bøkkerhandverkets historie i middelalderen. Bøkkerfaget i Norge hentet impulser fra Nederland og Nord-Tyskland.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olutdal3.JPG\|Bøkker Johannes Tømmerdal i arbeid ved [[O. Lutdal Tønnefabrikk]] i [[Leksvik]].\|''[[Det norske næringsliv]]''. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon\|utg. 1946}}		{{thumb\|Olutdal3.JPG\|Bøkker Johannes Tømmerdal i arbeid ved [[O. Lutdal Tønnefabrikk]] i [[Leksvik]].\|''[[Det norske næringsliv]]''. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon\|utg. 1946}}
			{{thumb\|Grev Vedels Plad. Vi drukner i varer - no-nb digifoto 20160406 00070 NB NS NM 08626.jpg\|Tønner på Grev Wedels plass i 1899.\|Narve Skarpmoen}}
	'''[[Bøkker]]''' (uttales bø'kker), også kalt '''bødker''' eller '''tønnemaker''', er en håndverker som lager emballasje av staver satt sammen med bånd. Bøkkeren er [[Tynnemakeri\|tønnemaker]], men lager også andre slags hulkar, og redskap av staver og bånd. Faget er beslektet med '''lagging''', men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.		'''[[Bøkker]]''' (uttales bø'kker), også kalt '''bødker''' eller '''tønnemaker''', er en håndverker som lager emballasje av staver satt sammen med bånd. Bøkkeren er [[Tynnemakeri\|tønnemaker]], men lager også andre slags hulkar, og redskap av staver og bånd. Faget er beslektet med '''lagging''', men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.