Børge Johan Schultz - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:04

2024-04-29T08:04:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:04
Linje 21:		Linje 21:
	I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.		I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.

	Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det.		Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor [[drengestue]] med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det.

	Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen-Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser.		Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen-Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:36:26Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Breilibilde i Raabe.jpg\|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.\|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Breilibilde i Raabe.jpg\|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.\|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}
	'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>		'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>

Linje 6:		Linje 6:

	== Grønland ==		== Grønland ==
	{{~~thumb høyre~~\|Godhavn 2008.jpg\|Byen Godhavn, som ligger på øya [[Disko]] på vestkysten av Grønland. Godhavn ble grunnlagt i 1773 for å sikre de danske hvalfangstinteressene på Nordgrønland, og inspektørene bodde her.\|Kristine Riskær}}		{{Thumb\|Godhavn 2008.jpg\|Byen Godhavn, som ligger på øya [[Disko]] på vestkysten av Grønland. Godhavn ble grunnlagt i 1773 for å sikre de danske hvalfangstinteressene på Nordgrønland, og inspektørene bodde her.\|Kristine Riskær}}
	Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes.		Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes.

Linje 17:		Linje 17:

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
	{{~~thumb høyre~~\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}		{{Thumb\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}

	I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.		I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.
Linje 32:		Linje 32:

	== Bondeopprøret i 1813 ==		== Bondeopprøret i 1813 ==
	{{~~thumb høyre~~\|Breili 1936.jpg\|Fogdegarden Breili, slik den så ut drøyt hundre år etter «den stormende bevægelsen» (1936). Opprørerne kom sannsynligvis ned [[Kjørkjevegen (Nordlia)\|Kjørkjevegen]], stikkvegen til høgre i bildet.\|Ukjent}}		{{Thumb\|Breili 1936.jpg\|Fogdegarden Breili, slik den så ut drøyt hundre år etter «den stormende bevægelsen» (1936). Opprørerne kom sannsynligvis ned [[Kjørkjevegen (Nordlia)\|Kjørkjevegen]], stikkvegen til høgre i bildet.\|Ukjent}}
	{{~~thumb høyre~~\|Bok Schultz.jpg\|Bok som har tilhørt Schultz.}}		{{Thumb\|Bok Schultz.jpg\|Bok som har tilhørt Schultz.}}
	Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at		Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at

Linje 55:		Linje 55:

	== Boet ==		== Boet ==
	{{~~thumb høyre~~\|Børhaug.jpg\|Husmannsplassen Børhaug er oppkalt etter Børge Schultz.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2010)}}		{{Thumb\|Børhaug.jpg\|Husmannsplassen Børhaug er oppkalt etter Børge Schultz.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2010)}}
	Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Da budstikka gikk på Toten-bygdene i februar 1813, slutta teksten med at «vi skal far mod det feede best». Ludvig Olsen-Breilid skriver at		Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Da budstikka gikk på Toten-bygdene i februar 1813, slutta teksten med at «vi skal far mod det feede best». Ludvig Olsen-Breilid skriver at

Kallrustad: kategorijustering

2022-02-07T09:56:40Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 09:56
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	~~[[Kategori:Inspektører for Grønland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1764]]		[[Kategori:Fødsler i 1764]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1826]]		[[Kategori:Dødsfall i 1826]]

PaulVIF: /* Fogd og gardbruker på Breili */

2021-01-13T07:43:02Z

Fogd og gardbruker på Breili

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 07:43
Linje 14:		Linje 14:

	== Fogd og gardbruker på Breili ==		== Fogd og gardbruker på Breili ==
	Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[~~Hedmarkens~~ fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.		Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i [[Totens fogderi]], etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedemarken fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.

Kallrustad: {{bm}}, oppdatert

2020-06-04T13:10:41Z

{{bm}}, oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 13:10
Linje 64:		Linje 64:
	I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.		I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.

	Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (~~2012~~).		Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2020).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 99:		Linje 99:
	[[Kategori:Dødsfall i 1826]]		[[Kategori:Dødsfall i 1826]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
			{{bm}}
	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: hbr

2016-10-19T12:38:06Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2016 kl. 12:38
Linje 67:		Linje 67:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* {{hbr1-1\|pg00000000478679\|Børge Johan Schultz}}.
	*[http://www.genealogi.no/content/examinati-juris-1736-1814-s-oe Examinati Juris 1736-1814 (Norsk Slektshistorisk Forening)]		*[http://www.genealogi.no/content/examinati-juris-1736-1814-s-oe Examinati Juris 1736-1814 (Norsk Slektshistorisk Forening)]
	*[http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Administration_og_ledelse/Inspekt%C3%B8r/B%C3%B8rge_Johan_Schultz Gad, Finn: «Børge Johan Schultz», i ''Dansk Biografisk Leksikon'']		*[http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Administration_og_ledelse/Inspekt%C3%B8r/B%C3%B8rge_Johan_Schultz Gad, Finn: «Børge Johan Schultz», i ''Dansk Biografisk Leksikon'']

Kallrustad: Steinberg

2016-10-12T08:57:50Z

Steinberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 08:57
Linje 16:		Linje 16:
	Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.		Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}

MortenHV: tar sjansen på at en slik storkar ikke lagde mat

2016-05-07T11:17:18Z

tar sjansen på at en slik storkar ikke lagde mat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2016 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breilibilde i Raabe.jpg\|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.\|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breilibilde i Raabe.jpg\|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.\|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}
	'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og ~~gourmet~~, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>		'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude>		<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude>

Linje 65:		Linje 64:
	I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.		I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.

	Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-~~1935~~.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).		Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Boet */ lenke

2015-09-24T11:46:28Z

Boet: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2015 kl. 11:46
Linje 65:		Linje 65:
	I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.		I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)\|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.

	Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).		Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad\|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum\|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ kategorisplitting

2013-04-23T12:15:45Z

Kilder og litteratur: kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 12:15
Linje 88:		Linje 88:

	{{DEFAULTSORT:Schultz, Børge Johan}}		{{DEFAULTSORT:Schultz, Børge Johan}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Nordlia]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Breili]]		[[Kategori:Breili]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 08:57
Linje 16:		Linje 16:
	Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.		Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran kommune\|Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.

	Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.		Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
	{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}		{{thumb høyre\|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg\|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}