Bøverbru (tettsted) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:23:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 236:		Linje 236:
	Den siste dagligvarehandelen ble lagt ned i april 2021.<ref>Artikkelen "Slutt for butikken på Bøverbru" i ''Totens Blad 14. april 2021'' side 11 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210414_94_15_1}}</ref>		Den siste dagligvarehandelen ble lagt ned i april 2021.<ref>Artikkelen "Slutt for butikken på Bøverbru" i ''Totens Blad 14. april 2021'' side 11 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210414_94_15_1}}</ref>

	Bøverbru har kiosk/gatekjøkken.<ref>Artikkelen "Vilma og Rimas overtar kiosken", side 32 i ''Oppland Arbeiderblad 7.desember 2021''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20211207_98_284_1}}</ref> Post-i-butikk-tjenester må oppsøkes på en bensinstasjon på Reinsvoll, 4 kilometer unna. Vegen dit, og til nærmeste dagligvarebutikk, oppleves som trafikkfarlig for syklister og gående.		Bøverbru har kiosk/gatekjøkken.<ref>Artikkelen "Vilma og Rimas overtar kiosken", side 32 i ''Oppland Arbeiderblad 7. desember 2021''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20211207_98_284_1}}</ref> Post-i-butikk-tjenester må oppsøkes på en bensinstasjon på Reinsvoll, 4 kilometer unna. Vegen dit, og til nærmeste dagligvarebutikk, oppleves som trafikkfarlig for syklister og gående.

	===Arbeidsplasser===		===Arbeidsplasser===
Linje 248:		Linje 248:
	At kultur og fritidsaktiviteter står sterkt illustreres av at musikkorpsets eget lokale («Musikkhuset») er sentralt plassert midt i tettstedet. Musikkhuset var opprinnelig et bedehus, så her vises evne til omstilling, i dette tilfelle fra sakrale til verdslige formål.		At kultur og fritidsaktiviteter står sterkt illustreres av at musikkorpsets eget lokale («Musikkhuset») er sentralt plassert midt i tettstedet. Musikkhuset var opprinnelig et bedehus, så her vises evne til omstilling, i dette tilfelle fra sakrale til verdslige formål.

	Skolebarna på Bøverbru kan gå de sju første skoleårene på hjemstedet. Skolen beskriver seg som ''«sentralt plassert i Bøverbru sentrum med skogen som nærmeste nabo. … Det blir drevet et organisert arbeid med skolebesteforeldre på skolen. Den siste økta på mandager kommer en gruppe pensjonister fra nærmiljøet og deltar som ekstra voksenressurs i aldersblandede grupper i småskolen.»''<ref>[https://www.vestre-toten.kommune.no/barnehage-og-skole/grunnskoler-i-vestre-toten/boverbru-skole/ "Om Bøverbru skole", på kommunens hjemmeside]</ref> Opplegget med skolebesteforeldre startet før årtusenskiftet, og har fungert sammenhengende siden.<ref>Artikkelen "Eldre som ressurs : Nytt spennende prosjekt ved Bøverbru skole", side 15 i ''Oppland Arbeiderblad 12.oktober 1999''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991012_76_235_1}}.</ref> Det har blitt lagt merke til på landsbasis.<ref>[https://www.nrk.no/innlandet/hoie-roser-boverbru-skole-1.11629265 Reportasje i NRK mars 2014]</ref> Etter noen år fanget Norsk språkråd opp fenomenet og registrerte «skolebesteforeldre» som et nyord i 2006.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_2_2006/Nyord/ Språknytt nr 2, 2006]</ref>		Skolebarna på Bøverbru kan gå de sju første skoleårene på hjemstedet. Skolen beskriver seg som ''«sentralt plassert i Bøverbru sentrum med skogen som nærmeste nabo. … Det blir drevet et organisert arbeid med skolebesteforeldre på skolen. Den siste økta på mandager kommer en gruppe pensjonister fra nærmiljøet og deltar som ekstra voksenressurs i aldersblandede grupper i småskolen.»''<ref>[https://www.vestre-toten.kommune.no/barnehage-og-skole/grunnskoler-i-vestre-toten/boverbru-skole/ "Om Bøverbru skole", på kommunens hjemmeside]</ref> Opplegget med skolebesteforeldre startet før årtusenskiftet, og har fungert sammenhengende siden.<ref>Artikkelen "Eldre som ressurs : Nytt spennende prosjekt ved Bøverbru skole", side 15 i ''Oppland Arbeiderblad 12. oktober 1999''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991012_76_235_1}}.</ref> Det har blitt lagt merke til på landsbasis.<ref>[https://www.nrk.no/innlandet/hoie-roser-boverbru-skole-1.11629265 Reportasje i NRK mars 2014]</ref> Etter noen år fanget Norsk språkråd opp fenomenet og registrerte «skolebesteforeldre» som et nyord i 2006.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_2_2006/Nyord/ Språknytt nr 2, 2006]</ref>

	En lokalavis har stilt spørsmål om hva folk på Bøverbru synes de har mest grunn til å være stolt av.<ref> Artikkelen "Hva er viktig for folk som bor på Bøverbru?" side 11 i ''Oppland Arbeiderblad 18.november 2019''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191118_96_268_1}}</ref> Foruten et par enkeltpersoner (skihopperen Maren Lundby og [[Urbane Totninger]]s Ida Maria Ringerud) er disse faktorene nevnt:		En lokalavis har stilt spørsmål om hva folk på Bøverbru synes de har mest grunn til å være stolt av.<ref> Artikkelen "Hva er viktig for folk som bor på Bøverbru?" side 11 i ''Oppland Arbeiderblad 18. november 2019''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20191118_96_268_1}}</ref> Foruten et par enkeltpersoner (skihopperen Maren Lundby og [[Urbane Totninger]]s Ida Maria Ringerud) er disse faktorene nevnt:
	:*en god skole		:*en god skole
	:*[[Holetjernet (Vestre Toten)\|Holetjernet]]		:*[[Holetjernet (Vestre Toten)\|Holetjernet]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:11:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 13:		Linje 13:
	En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>		En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

	I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30. juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1. juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.		I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30. juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1. juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3. august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

	==Bakgrunn og tidlig utvikling==		==Bakgrunn og tidlig utvikling==
Linje 241:		Linje 241:
	Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.		Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.

	Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt], besøkt juni 2022</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.		Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1. august 1996'' side 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt], besøkt juni 2022</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.

	===Bomiljø, oppvekst og fritid===		===Bomiljø, oppvekst og fritid===

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:05:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:05
Linje 13:		Linje 13:
	En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>		En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

	I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30. juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.		I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30. juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1. juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

	==Bakgrunn og tidlig utvikling==		==Bakgrunn og tidlig utvikling==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:15Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 13:		Linje 13:
	En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>		En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

	I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30.juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.		I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30. juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

	==Bakgrunn og tidlig utvikling==		==Bakgrunn og tidlig utvikling==
Linje 201:		Linje 201:
	Nærmest jernbanestasjonen, mellom Bøvra og den daværende riksvegen, satt Norges Statsbaner lenge på sin eiendom. «Skålerudsletta» er et navn mange husker på jernbanens grasslette midt i sentrum, ved nåværende kiosk / gatekjøkken og bakover. Navnet kom av småbrukeren som slo graset der.<ref>Bøverbru Vel: ''Lek og oppvekst på Bøverbru gjennom 100 år'' - Hefte nr. 2, 2018, side 38</ref>		Nærmest jernbanestasjonen, mellom Bøvra og den daværende riksvegen, satt Norges Statsbaner lenge på sin eiendom. «Skålerudsletta» er et navn mange husker på jernbanens grasslette midt i sentrum, ved nåværende kiosk / gatekjøkken og bakover. Navnet kom av småbrukeren som slo graset der.<ref>Bøverbru Vel: ''Lek og oppvekst på Bøverbru gjennom 100 år'' - Hefte nr. 2, 2018, side 38</ref>

	På Kluften var derimot tomtesalg og eiendomsutvikling en forretningsidé fra et tidlig tidspunkt. I Karl Kluftens levetid og de første årene som fulgte var det snakk om å dele fra enkelttomter. Så i 1952 foretok Berthe Kluften – den 84 år gamle enken etter Karl Kluften – et salg av 13 mål av Kluftjordet til kommunen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.juni 1952''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520606_29_127_1}} side 3</ref> Kommunen opparbeidet området og kunne våren 1953 registrere 9 boligtomter på omkring halvannet mål.<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket, gnr. 60/28 i Vestre Toten</ref> De lå stort sett langs det som nå er [[Tåjevegen (Vestre Toten)\|Tåjevegen]]. Dette er trolig Vestre Totens første kommunale boligfeltet utenom Raufoss.		På Kluften var derimot tomtesalg og eiendomsutvikling en forretningsidé fra et tidlig tidspunkt. I Karl Kluftens levetid og de første årene som fulgte var det snakk om å dele fra enkelttomter. Så i 1952 foretok Berthe Kluften – den 84 år gamle enken etter Karl Kluften – et salg av 13 mål av Kluftjordet til kommunen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6. juni 1952''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520606_29_127_1}} side 3</ref> Kommunen opparbeidet området og kunne våren 1953 registrere 9 boligtomter på omkring halvannet mål.<ref>Grunnboksinformasjon fra Kartverket, gnr. 60/28 i Vestre Toten</ref> De lå stort sett langs det som nå er [[Tåjevegen (Vestre Toten)\|Tåjevegen]]. Dette er trolig Vestre Totens første kommunale boligfeltet utenom Raufoss.

	Garden Gjestrum solgte sentrumsnære tomter både i Gjestrumbakkgutua og langs riksvegen i retning Reinsvoll. Oppover Gimlevegen vokste randbebyggelsen på enkelttomter kjøpt fra Åsjordet.		Garden Gjestrum solgte sentrumsnære tomter både i Gjestrumbakkgutua og langs riksvegen i retning Reinsvoll. Oppover Gimlevegen vokste randbebyggelsen på enkelttomter kjøpt fra Åsjordet.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:40:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:40
Linje 234:		Linje 234:

	===Servicetilbud===		===Servicetilbud===
	Den siste dagligvarehandelen ble lagt ned i april 2021.<ref>Artikkelen "Slutt for butikken på Bøverbru" i ''Totens Blad 14.april 2021'' side 11 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210414_94_15_1}}</ref>		Den siste dagligvarehandelen ble lagt ned i april 2021.<ref>Artikkelen "Slutt for butikken på Bøverbru" i ''Totens Blad 14. april 2021'' side 11 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210414_94_15_1}}</ref>

	Bøverbru har kiosk/gatekjøkken.<ref>Artikkelen "Vilma og Rimas overtar kiosken", side 32 i ''Oppland Arbeiderblad 7.desember 2021''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20211207_98_284_1}}</ref> Post-i-butikk-tjenester må oppsøkes på en bensinstasjon på Reinsvoll, 4 kilometer unna. Vegen dit, og til nærmeste dagligvarebutikk, oppleves som trafikkfarlig for syklister og gående.		Bøverbru har kiosk/gatekjøkken.<ref>Artikkelen "Vilma og Rimas overtar kiosken", side 32 i ''Oppland Arbeiderblad 7.desember 2021''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20211207_98_284_1}}</ref> Post-i-butikk-tjenester må oppsøkes på en bensinstasjon på Reinsvoll, 4 kilometer unna. Vegen dit, og til nærmeste dagligvarebutikk, oppleves som trafikkfarlig for syklister og gående.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:33:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:33
Linje 210:		Linje 210:
	Skreiabanen fortsatte å være bærebjelken i kommunikasjonene.		Skreiabanen fortsatte å være bærebjelken i kommunikasjonene.

	I 1963 var det slutt på passasjertrafikken på Skreiabanen. Dette kan ha berørt arbeidsplasser ved selve stasjonen, men folketallet i tettstedet viser på samme tid en positiv utvikling og økte fra 339 i 1960 til 487 i 1970.<ref>Statistisk sentralbyrå: ''Statistikk for tettsteder''. Publisert 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122005039}}. Tabell på side 27. Forfatteren av artikkelen her tar forbehold om at tettstedsavgrensningen kan være gjort på ulike måter opp gjennom årene. Således er det en uforklart topp i 1980 med 850 innbyggere.</ref> Bøverbuingenes muligheter for å reise var sikret gjennom alternativer til jernbane. Etter at begrensningene på kjøp av personbiler ble opphevet i 1960 var det flere som kjørte selv<ref>Statistisk Sentralbyrå: Artikkelen [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 ''Bilen ble allemannseie i 1960''], utgitt 1999</ref>, og det var atskillig mer busstrafikk enn i Skreiabanens tidlige år. Spesielt godt – og lettfattelig – ble busstilbudet fra mars 1966 da Ringruta startet på Gjøvik/Toten. Da fikk Bøverbru to bussforbindelser i timen; én i retning Raufoss/Gjøvik og én i retning Lena/Gjøvik.<ref>Førstesideoppslaget "Ringrutene på Toten åpner 15.mars" i ''Totens Blad 10.mars 1966''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19660310_39_29_1}}</ref>		I 1963 var det slutt på passasjertrafikken på Skreiabanen. Dette kan ha berørt arbeidsplasser ved selve stasjonen, men folketallet i tettstedet viser på samme tid en positiv utvikling og økte fra 339 i 1960 til 487 i 1970.<ref>Statistisk sentralbyrå: ''Statistikk for tettsteder''. Publisert 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122005039}}. Tabell på side 27. Forfatteren av artikkelen her tar forbehold om at tettstedsavgrensningen kan være gjort på ulike måter opp gjennom årene. Således er det en uforklart topp i 1980 med 850 innbyggere.</ref> Bøverbuingenes muligheter for å reise var sikret gjennom alternativer til jernbane. Etter at begrensningene på kjøp av personbiler ble opphevet i 1960 var det flere som kjørte selv<ref>Statistisk Sentralbyrå: Artikkelen [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 ''Bilen ble allemannseie i 1960''], utgitt 1999</ref>, og det var atskillig mer busstrafikk enn i Skreiabanens tidlige år. Spesielt godt – og lettfattelig – ble busstilbudet fra mars 1966 da Ringruta startet på Gjøvik/Toten. Da fikk Bøverbru to bussforbindelser i timen; én i retning Raufoss/Gjøvik og én i retning Lena/Gjøvik.<ref>Førstesideoppslaget "Ringrutene på Toten åpner 15. mars" i ''Totens Blad 10. mars 1966''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19660310_39_29_1}}</ref>

	==Gjeldende tettstedsavgrensning==		==Gjeldende tettstedsavgrensning==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:27:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:27
Linje 11:		Linje 11:
	Navnet Bøverbru viser til en bru over elva [[Bøvra (Toten)\|Bøvra]]. Det er den gamle vegen mellom Blili og [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] som krysset Bøvra. Det har vært en bru der i hvert fall siden 1700-tallet. [[Norges Statsbaner]] tok i bruk navnet Bøverbru på stasjonen som ble åpnet i 1902. På samme tid ble tidligere Vestre Toten poståpneri delt opp i flere poststeder, og Bøverbru ble fastsatt som navn på et av dem.		Navnet Bøverbru viser til en bru over elva [[Bøvra (Toten)\|Bøvra]]. Det er den gamle vegen mellom Blili og [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] som krysset Bøvra. Det har vært en bru der i hvert fall siden 1700-tallet. [[Norges Statsbaner]] tok i bruk navnet Bøverbru på stasjonen som ble åpnet i 1902. På samme tid ble tidligere Vestre Toten poståpneri delt opp i flere poststeder, og Bøverbru ble fastsatt som navn på et av dem.

	En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25.februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>		En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

	I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30.juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.		I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30.juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

TorolHaug: /* Stedsnavnet */

2023-10-28T08:30:14Z

Stedsnavnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2023 kl. 08:30
Linje 13:		Linje 13:
	En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25.februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>		En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25.februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

	I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Navnet ~~virket helt~~ fremmed ~~for lokalbefolkningen, og kommunestyret protesterte~~. Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.		I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30.juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

	==Bakgrunn og tidlig utvikling==		==Bakgrunn og tidlig utvikling==

TorolHaug: /* Sand og skinner */

2023-06-21T09:01:28Z

Sand og skinner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:01
Linje 27:		Linje 27:
	Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897. På Bøverbru fant jernbaneutbyggerne en viktig naturressurs, nemlig sand. Det kom til å bli hentet sand derfra til hele Skreiabanen og deler av Gjøvikbanen. Sandforekomstene lå på grunn fra garden [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65)\|Gjestrum]].		Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897. På Bøverbru fant jernbaneutbyggerne en viktig naturressurs, nemlig sand. Det kom til å bli hentet sand derfra til hele Skreiabanen og deler av Gjøvikbanen. Sandforekomstene lå på grunn fra garden [[Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65)\|Gjestrum]].

	Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)\|Bøverby]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000379\|Bøverby\|1900\|Vestre Toten}}</ref>, [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000380\|Furuly\|1900\|Vestre Toten}}</ref> og Åsjordenga.<ref>{{folketelling\|bf01037092000386\|Åsjordengen\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]].<ref>{{folketelling\|bf01037092000376\|Grønnerud\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.		Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)\|Bøverby]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000379\|Bøverby\|1900\|Vestre Toten}}</ref>, [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] <ref>{{folketelling\|bf01037092000380\|Furuly\|1900\|Vestre Toten}}</ref> og Åsjordenga.<ref>{{folketelling\|bf01037092000386\|Åsjordengen\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]].<ref>{{folketelling\|bf01037092000376\|Grønnerud\|1900\|Vestre Toten}}</ref> Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.

	==De første årene med jernbane==		==De første årene med jernbane==

TorolHaug på 21. apr. 2023 kl. 09:16

2023-04-21T09:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg\|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse <br />		{{thumb\|'Fødselsattest' for Bøverbru tettsted 1920.jpg\|"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse <br />
	Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}		Kilde: [https://media.digitalarkivet.no/view/73753/22 Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:27
Linje 11:		Linje 11:
	Navnet Bøverbru viser til en bru over elva [[Bøvra (Toten)\|Bøvra]]. Det er den gamle vegen mellom Blili og [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] som krysset Bøvra. Det har vært en bru der i hvert fall siden 1700-tallet. [[Norges Statsbaner]] tok i bruk navnet Bøverbru på stasjonen som ble åpnet i 1902. På samme tid ble tidligere Vestre Toten poståpneri delt opp i flere poststeder, og Bøverbru ble fastsatt som navn på et av dem.		Navnet Bøverbru viser til en bru over elva [[Bøvra (Toten)\|Bøvra]]. Det er den gamle vegen mellom Blili og [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] som krysset Bøvra. Det har vært en bru der i hvert fall siden 1700-tallet. [[Norges Statsbaner]] tok i bruk navnet Bøverbru på stasjonen som ble åpnet i 1902. På samme tid ble tidligere Vestre Toten poståpneri delt opp i flere poststeder, og Bøverbru ble fastsatt som navn på et av dem.

	En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25.februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>		En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.<ref>Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i ''Totens Blad 25. februar 2010''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20100225_83_8_1}}, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt</ref>

	I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30.juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.		I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Kommunestyret i Vestre Toten avga uttalelse i møte 30.juni 1908: «Herredsstyret protesterer imod at det gamle Navn forandres, da vil medføre mange Forviklinger og Ulemper. ... Navnet Breidal kan ikke anbefales, da det virker aldeles fremmed.»<ref>''Gjøviks Blad (1884-1920) 1.juli 1908'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19080701_48_75_1}}</ref> Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.