Bøverbru telefonsentral - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-07-01T13:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Legevakt Vestre Toten 1969.jpg\|Telefonsentralen på Bøverbru hadde oversikt over vakthavende lege. Annonse fra 1969}}		{{thumb\|Legevakt Vestre Toten 1969.jpg\|Telefonsentralen på Bøverbru hadde oversikt over vakthavende lege. Annonse fra 1969}}
	'''Bøverbru telefonsentral''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente [[Bøverbru]] og området rundt.		'''[[Bøverbru telefonsentral]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente [[Bøverbru]] og området rundt.

	Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.		Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 4:		Linje 4:
	Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.		Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.

	Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30. juli 1946]</ref>		Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23. september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30. juli 1946]</ref>

	Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:05:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:05
Linje 4:		Linje 4:
	Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.		Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.

	Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref>		Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30. juli 1946]</ref>

	Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:40:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:40
Linje 8:		Linje 8:
	Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

	Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26. mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>		Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25. april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26. mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:33:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:33
Linje 8:		Linje 8:
	Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

	Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26.mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>		Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26. mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:27:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:27
Linje 6:		Linje 6:
	Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref>		Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref>

	Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5.februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5. februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

	Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26.mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>		Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26.mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>

TorolHaug: Rettet to skrivefeil

2025-04-20T07:24:22Z

Rettet to skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 07:24
Linje 6:		Linje 6:
	Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref>		Magda Kluften, eldste datter av Karl Kluften, hadde allerede arbeidet noen år ved sentralen da Telegrafverket overtok i 1919. Hun ble ansatt som bestyrer ved sentralen, og ble i stillingen i mange tiår. ''«I førstninga hun var ansatt, var det 20 abonnenter ved Bøverbru sentral»'' het det i en avisomtale.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19440923_60_168_1 Vestopland 23.september 1944]</ref> Under andre verdenskrig var det vanskelig å få skiftet ut nedslitt utstyr, og i 1946 ble det rapportert at avviklingen av telefontrafikken ble hemmet av mangel på materiell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19460730_17_84_1 Totens Blad 30.juli 1946]</ref>

	Med årene økte antall abonnenter, og den ~~enkelt~~ brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5.februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelte brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5.februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

	Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt i 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26.mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>		Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26.mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marianne Wiig: kat

2023-10-02T09:14:56Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 09:14
Linje 12:		Linje 12:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
			[[Kategori:Telefonsentraler]]
	[[Kategori:~~Telefon~~]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Bøverbru]]		[[Kategori:Bøverbru]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Referanser */ {{bm}}

2023-03-10T08:16:28Z

Referanser: {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2023 kl. 08:16
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Bøverbru]]		[[Kategori:Bøverbru]]
			{{bm}}

TorolHaug på 3. mai 2022 kl. 09:16

2022-05-03T09:16:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2022 kl. 09:16
Linje 8:		Linje 8:
	Med årene økte antall abonnenter, og den enkelt brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5.februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.		Med årene økte antall abonnenter, og den enkelt brukte telefonen mer. ''«Telefonsentralen på Bøverbru blir pusset opp og modernisert om dagen. Det blir nye bokser for publikum»'' kunne en lokalavis fortelle i 1958.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580205_35_30_1 Oppland Arbeiderblad 5.februar 1958]</ref> Boksene var innrettet for at folk som ikke hadde telefon hjemme kunne møte opp på sentralen og ringe. Man bestilte samtalen hos betjeningen, og betalte kontant til dem etterpå.

	Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt i april 1975.<ref>~~[https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-~~nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750419_52_89_1 Oppland Arbeiderblad 19~~.~~april 1975]~~</ref>		Telefonsentralen på Bøverbru ble nedlagt i 25.april 1975. Det var da 130 abonnenter tilknyttet sentralen. Det ble bygget en ubemannet automatsentral et par kilometer utenfor sentrum, og denne hadde kapasitet på 400 abonnenter og dekket Bøverbru, Ihle og Kolbu. «Fra varm menneskelighet til kald automatikk» var overskriften på lokalavisens reportasje.<ref>''Totens Blad 26.mars 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750326_48_36_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Legevakt Vestre Toten 1969.jpg\|Telefonsentralen på Bøverbru hadde oversikt over vakthavende lege. Annonse fra 1969}}		{{thumb\|Legevakt Vestre Toten 1969.jpg\|Telefonsentralen på Bøverbru hadde oversikt over vakthavende lege. Annonse fra 1969}}
	'''Bøverbru telefonsentral''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente [[Bøverbru]] og området rundt.		'''[[Bøverbru telefonsentral]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var fra 1911 til 1975 en manuell sentral som betjente [[Bøverbru]] og området rundt.

	Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.		Opprinnelig inngikk sentralen i nettet til det private [[Vestoplandenes Telefonselskab]]. Sentralen lå i huset [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] i Bøverbru sentrum. Ole M. Aas, som var den første eier av huset, ble etter hvert ''tilsynsmann for telefonlinjene''. Byggmester [[Karl Kluften]] kjøpte huset i 1912, og Vestopland Telefonselskab ble overtatt av staten i 1919.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 246</ref> Telefonsentralen forble på Furuly gjennom disse eierskiftene.