Bachelor i europastudier (UiB) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 3. jan. 2023 kl. 13:08

2023-01-03T13:08:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 13:08
Linje 91:		Linje 91:

	{{DEFAULTSORT:Bachelor i europastudier (UiB)}}		{{DEFAULTSORT:Bachelor i europastudier (UiB)}}
	~~[[Kategori:Studieprogram\|Europastudier (UiB), Bachelor i]]~~
	[[Kategori:Universitetet i Bergen]]		[[Kategori:Universitetet i Bergen]]
	[[Kategori:Etableringer i 2004]]		[[Kategori:Etableringer i 2004]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-12T23:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 23:43
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Universitetet i Bergen]]		[[Kategori:Universitetet i Bergen]]
	[[Kategori:Etableringer i 2004]]		[[Kategori:Etableringer i 2004]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 28. jul. 2017 kl. 16:16

2017-07-28T16:16:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 16:16
Linje 12:		Linje 12:
	{{Thumb\|UiB EUR102 Kompendium tyskspråklige land.png\|143-siders kompendium om [[tysk]]språklig kultur. Det fantes tilsvarende for [[fransk]], [[italiensk]] og [[spansk]] kultur, mens [[engelsk]] og [[russisk]] hadde vanlige bøker}}		{{Thumb\|UiB EUR102 Kompendium tyskspråklige land.png\|143-siders kompendium om [[tysk]]språklig kultur. Det fantes tilsvarende for [[fransk]], [[italiensk]] og [[spansk]] kultur, mens [[engelsk]] og [[russisk]] hadde vanlige bøker}}

	Emnet EUR102 ''Europeiske kulturer'' skulle gi studenter grunnleggende og bred innføring i sentrale kulturer i Europa, nemlig [[engelsk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[russisk]], [[spansk]] og [[tysk]]språklig. Slik skulle programmets studenter, uavhengig av hvilken kultur de senere valgte å fordype seg i, være i besittelse av visse felles kunnskaper og innsikter som gjerne er nødvendige for å forstå de store utviklingstrekkene og -sammenhengene i Europa, herunder dagens særegenheter, likheter og motsetninger i og mellom kulturer. Som eksempel kan studenter i tyskspråklig kultur trekke veksler på kunnskap om nabokulturer, ikke minst fransk. Blant annet lærte studenter om Europas to fremherskende oppfatninger av hva nasjonalitet er: mens man i tyskspråklig kultur har satt etnisk opprinnelse som forutsetning for å kalle seg tysk, er det språk og mentalitet som avgjorde hvorvidt man er fransk.		Emnet EUR102 ''Europeiske kulturer'' skulle gi studenter grunnleggende og bred innføring i sentrale kulturer i Europa, nemlig [[engelsk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[russisk]], [[spansk]] og [[tysk]]språklig. Slik skulle programmets studenter, uavhengig av hvilken kultur de senere valgte å fordype seg i, være i besittelse av visse felles kunnskaper og innsikter som gjerne er nødvendige for å forstå de store utviklingstrekkene og -sammenhengene i Europa, herunder dagens særegenheter, likheter og motsetninger i og mellom kulturer. Som eksempel kan studenter i tyskspråklig kultur trekke veksler på kunnskap om nabokulturer, ikke minst fransk. Blant annet lærte studenter om Europas to fremherskende oppfatninger av hva nasjonalitet er: mens man i tyskspråklig kultur har satt etnisk opprinnelse som forutsetning for å kalle seg tysk, er det språk og mentalitet – ikke hudfarge – som avgjorde hvorvidt man er fransk.

	Studielitteraturen for hver kultur var både kronologisk og tematisk avgrenset, slik at studenter fikk tilnærme seg historie gjennom flere ulike aspekter:		Studielitteraturen for hver kultur var både kronologisk og tematisk avgrenset, slik at studenter fikk tilnærme seg historie gjennom flere ulike aspekter:

Andreas Mar-Nor på 28. jul. 2017 kl. 16:14

2017-07-28T16:14:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 16:14
Linje 22:		Linje 22:
	Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om [[Russland]] (2008).		Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om [[Russland]] (2008).

	Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.		Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av [[Karakterer\|eksamenskarakterer]]: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.

	Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E. Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.		Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E. Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.

Andreas Mar-Nor på 19. jul. 2017 kl. 16:39

2017-07-19T16:39:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 16:39
Linje 17:		Linje 17:

	* For fransk kultur, med [[Frankrike]]s multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs ''Identitet som dreper'' (1998) og Joan W. Scotts ''Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools'' (2004).		* For fransk kultur, med [[Frankrike]]s multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs ''Identitet som dreper'' (1998) og Joan W. Scotts ''Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools'' (2004).
	* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat~~, foruten~~ ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger ~~samt~~ separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.		* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat samt ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger og ikke minst separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.
	* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i DDR og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.		* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i DDR og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.

	Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) ~~angående~~ Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om [[Russland]] (2008).		Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om [[Russland]] (2008).

	Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.		Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.

Andreas Mar-Nor: /* Programhistorikk */

2017-07-19T16:31:48Z

Programhistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 16:31
Linje 20:		Linje 20:
	* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i DDR og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.		* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i DDR og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.

	Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) angående Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).		Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) angående Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om [[Russland]] (2008).

	Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.		Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.

Andreas Mar-Nor: /* Programhistorikk */

2017-07-19T16:29:14Z

Programhistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 16:29
Linje 18:		Linje 18:
	* For fransk kultur, med [[Frankrike]]s multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs ''Identitet som dreper'' (1998) og Joan W. Scotts ''Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools'' (2004).		* For fransk kultur, med [[Frankrike]]s multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs ''Identitet som dreper'' (1998) og Joan W. Scotts ''Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools'' (2004).
	* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat, foruten ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger samt separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.		* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat, foruten ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger samt separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.
	* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i ~~[[Øst-Tyskland\|~~DDR]] og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.		* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i DDR og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.

	Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) angående Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).		Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) angående Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).

Andreas Mar-Nor på 19. jul. 2017 kl. 16:28

2017-07-19T16:28:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 16:28
Linje 10:		Linje 10:

	=== EUR102 ===		=== EUR102 ===
	{{Thumb\|UiB EUR102 Kompendium tyskspråklige land.png\|~~EUR102:~~ 143-siders kompendium om [[tysk]]språklig kultur. Det fantes tilsvarende for [[fransk]], [[italiensk]] og [[spansk]] kultur, mens [[engelsk]] og [[russisk]] hadde vanlige bøker}}		{{Thumb\|UiB EUR102 Kompendium tyskspråklige land.png\|143-siders kompendium om [[tysk]]språklig kultur. Det fantes tilsvarende for [[fransk]], [[italiensk]] og [[spansk]] kultur, mens [[engelsk]] og [[russisk]] hadde vanlige bøker}}

	Emnet EUR102 ''Europeiske kulturer'' skulle gi studenter grunnleggende og bred innføring i sentrale kulturer i Europa, nemlig [[engelsk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[russisk]], [[spansk]] og [[tysk]]språklig. Slik skulle programmets studenter, uavhengig av hvilken kultur de senere valgte å fordype seg i, være i besittelse av visse felles kunnskaper og innsikter som gjerne er nødvendige for å forstå de store utviklingstrekkene og -sammenhengene i Europa, herunder dagens særegenheter, likheter og motsetninger i og mellom kulturer. Som eksempel kan studenter i tyskspråklig kultur trekke veksler på kunnskap om nabokulturer, ikke minst fransk. Blant annet lærte studenter om Europas to fremherskende oppfatninger av hva nasjonalitet er: mens man i tyskspråklig kultur har satt etnisk opprinnelse som forutsetning for å kalle seg tysk, er det språk og mentalitet som avgjorde hvorvidt man er fransk.		Emnet EUR102 ''Europeiske kulturer'' skulle gi studenter grunnleggende og bred innføring i sentrale kulturer i Europa, nemlig [[engelsk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[russisk]], [[spansk]] og [[tysk]]språklig. Slik skulle programmets studenter, uavhengig av hvilken kultur de senere valgte å fordype seg i, være i besittelse av visse felles kunnskaper og innsikter som gjerne er nødvendige for å forstå de store utviklingstrekkene og -sammenhengene i Europa, herunder dagens særegenheter, likheter og motsetninger i og mellom kulturer. Som eksempel kan studenter i tyskspråklig kultur trekke veksler på kunnskap om nabokulturer, ikke minst fransk. Blant annet lærte studenter om Europas to fremherskende oppfatninger av hva nasjonalitet er: mens man i tyskspråklig kultur har satt etnisk opprinnelse som forutsetning for å kalle seg tysk, er det språk og mentalitet som avgjorde hvorvidt man er fransk.
Linje 18:		Linje 18:
	* For fransk kultur, med [[Frankrike]]s multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs ''Identitet som dreper'' (1998) og Joan W. Scotts ''Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools'' (2004).		* For fransk kultur, med [[Frankrike]]s multikulturelle og -religiøse samtid med høye innvandrertall fra landets ekskolonier, fokuserte studielitteraturen blant annet på samtidsspørsmål som muslimsk bruk av tildekkende plagg i forhold til landets skarpe skille mellom stat og religion, herunder Amin Maaloufs ''Identitet som dreper'' (1998) og Joan W. Scotts ''Symptomatic Politics: Banning Islamic Head Scarves in French Public Schools'' (2004).
	* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat, foruten ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger samt separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.		* For spansk kultur dreiet mye av studielitteraturen seg om likestilling mellom kjønn i [[Spania]], mens man for italiensk kultur blant annet tok for seg [[Italia]]s utvikling fra flere småkongedømmer til enhetsstat, foruten ettervirkninger som kan spores i dagens spenninger samt separatistiske tendenser mellom rike og industrialiserte Nord-Italia og fattige, rurale og til dels gjengstyrte Sør-Italia.
	* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i ~~vest og øst~~, herunder hverdag og samfunnsliv i [[Øst-Tyskland\|DDR]] og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling, i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.		* For tyskspråklig kultur stod [[Tyskland]] før, under og etter landets deling i [[1945]], herunder hverdag og samfunnsliv i [[Øst-Tyskland\|DDR]] og det vanskelige forholdet til nasjonal identitet etter landets samling i [[1990]], i sentrum for studielitteraturen. Tyskspråklig kultur omfattet også [[Østerrike]], herunder [[Wien]] som kultursentrum i Europa, og [[Sveits]], herunder landet som en i Europa atypisk statsdannelse, foruten språk, flerspråklighet, kunst, utdannelse, forsvarsmakt med mer i landet som konføderasjon.

	Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).		Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) angående Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).

	Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at ~~strykandelen~~ i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.		Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at andelen stryk og nestenstryk i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.

	Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E. Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.		Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E. Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.
Linje 71:		Linje 71:
	\| SAMPOL103 \|\| Faglige tilnærmingsmåter og ideologier i studiet av politikk \|\| 10,0		\| SAMPOL103 \|\| Faglige tilnærmingsmåter og ideologier i studiet av politikk \|\| 10,0
	\|}		\|}

			== Se også ==
			* [[Bachelor i engelsk (UiB)]]
			* [[Bachelor i fransk (UiB)]]
			* [[Bachelor i historie (UiB)]]
			* [[Bachelor i italiensk (UiB)]]
			* [[Bachelor i samanliknande politikk (UiB)]]
			* [[Bachelor i tysk (UiB)]]

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 19. jul. 2017 kl. 15:40

2017-07-19T15:40:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 15:40
Linje 71:		Linje 71:
	\| SAMPOL103 \|\| Faglige tilnærmingsmåter og ideologier i studiet av politikk \|\| 10,0		\| SAMPOL103 \|\| Faglige tilnærmingsmåter og ideologier i studiet av politikk \|\| 10,0
	\|}		\|}

	~~== Referanser ==~~
	~~{{Reflist}}~~

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor: /* Programhistorikk */

2017-07-19T15:40:38Z

Programhistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 15:40
Linje 22:		Linje 22:
	Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).		Kunnskapsoverføringen til [[Bergen]] kom i all hovedsak fra utenlandske fagfolk. Samtidig bidro en håndfull norske og danske fagfolk til studielitteraturen: danske Hans Boll-Johansen med ''De franske: fransk identitet, myte og virkelighed'' (1992), norske [[Elsbeth Wessel]] med ''Wien'' (1999) og danske Thomas Harder med ''Fra enhedsstat til federal stat?'' (1997) om Italia, foruten [[Pål Kolstø]] med en bredt anlagt bok om Russland (2008).

	Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent)~~<ref name="karakterstatistikk">Statistikk fra Universitetet i Bergen~~.~~</ref>~~ Samtidig sees det at strykandelen i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E.~~<ref name="karakterstatistikk"/>~~ I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.		Flere studenter skal ha hatt utfordringer med EUR102. Denne påstanden finner kanskje støtte i fordelingen av eksamenskarakterer: våren 2010 strøk 14 av 52 eksaminander (27 prosent). Samtidig sees det at strykandelen i EUR103 ikke var nevneverdig lavere: våren 2010, samtidig med EUR102, fikk 15 av 65 eksaminander (23 prosent) stryk eller karakter E. I tillegg fikk 33 av 65 kandidater (51 prosent) karakter D eller C. Med andre ord var studentenes prestasjoner middelmådige også i EUR103.

	Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E.~~<ref name="karakterstatistikk"/>~~ Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.		Av de tre EUR-emnene var det mest i innføringsemnet EUR101 studentene klarte seg noenlunde greit: høsten 2009 fikk 4 av 64 eksaminander (6 prosent) stryk eller karakter E. Her var andelen også betydelig større som fikk karakter C: mens det i EUR102 var 23 og 27 prosent som fikk karakter D og C, og mens det i EUR103 var 23 og 28 prosent, var tallene for EUR101 14 og 48 prosent.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 35:		Linje 35:
	\|-		\|-
	\| EUR103 \|\| 2010 vår \|\| 5 \|\| 12 \|\| 18 \|\| 15 \|\| 6 \|\| 9 \|\| 65		\| EUR103 \|\| 2010 vår \|\| 5 \|\| 12 \|\| 18 \|\| 15 \|\| 6 \|\| 9 \|\| 65
			\|-
			\|colspan="9"\|Kilde: Universitetet i Bergen
	\|}		\|}