Bachelorgrad - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding, {{bm}}

2022-11-14T07:44:21Z

kategorirydding, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 07:44
Linje 23:		Linje 23:
	* {{WP-lenke\|Bachelor\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Bachelor\|nb}}.

	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Universitet og høgskole]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 11. aug. 2018 kl. 09:25

2018-08-11T09:25:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2018 kl. 09:25
Linje 13:		Linje 13:

	== Se også ==		== Se også ==
			* [[Dean's list]]
	* [[:Kategori:Studieprogram\|Studieprogram (kategori)]]		* [[:Kategori:Studieprogram\|Studieprogram (kategori)]]

Andreas Mar-Nor på 10. mai 2018 kl. 14:49

2018-05-10T14:49:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2018 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Nord Bachelor Circumpolar Studies Diploma.png\|[[Engelsk]]språklig [[vitnemål]] for graden [[Bachelor i nordområdestudier\|Bachelor of Circumpolar Studies]] fra [[Nord]]}}		{{Thumb\|Nord Bachelor Circumpolar Studies Diploma.png\|[[Engelsk]]språklig [[vitnemål]] for graden [[Bachelor i nordområdestudier (Nord)\|Bachelor of Circumpolar Studies]] fra [[Nord]]}}

	'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere [[akademisk grad]] som i [[Norge]] normeres til tre års [[høgskole]]- eller [[universitet]]sstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for [[kultur]]- og [[samfunnsfag]] og Bachelor of Science (BSc) for [[realfag]]. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert [[lærested]]. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre [[fagområde]]r. Bachelorgraden er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.		'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere [[akademisk grad]] som i [[Norge]] normeres til tre års [[høgskole]]- eller [[universitet]]sstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for [[kultur]]- og [[samfunnsfag]] og Bachelor of Science (BSc) for [[realfag]]. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert [[lærested]]. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre [[fagområde]]r. Bachelorgraden er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.

Andreas Mar-Nor på 10. mai 2018 kl. 14:48

2018-05-10T14:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2018 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Nord Bachelor Circumpolar Studies Diploma.png\|[[Engelsk]]språklig [[vitnemål]] for graden [[Bachelor i nordområdestudier\|Bachelor of Circumpolar Studies]] fra [[Nord]]}}

	'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere [[akademisk grad]] som i [[Norge]] normeres til tre års [[høgskole]]- eller [[universitet]]sstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for [[kultur]]- og [[samfunnsfag]] og Bachelor of Science (BSc) for [[realfag]]. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert [[lærested]]. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre [[fagområde]]r. Bachelorgraden er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.		'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere [[akademisk grad]] som i [[Norge]] normeres til tre års [[høgskole]]- eller [[universitet]]sstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for [[kultur]]- og [[samfunnsfag]] og Bachelor of Science (BSc) for [[realfag]]. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert [[lærested]]. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre [[fagområde]]r. Bachelorgraden er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.

Linje 10:		Linje 12:
	Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse.		Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse.

	== ~~Liste over bachelorgrader~~ ==		== Se også ==
	* [[~~Bachelor i arkivvitenskap~~ (~~HiOA)]]~~		* [[:Kategori:Studieprogram\|Studieprogram (kategori)]]
	* [[Bachelor i europastudier (UiB)]]
	* [[Bachelor i nordområdestudier (Nord)]]

	==Litteratur==		== Litteratur ==
	* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].		* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].
	* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/Hoeringsuttalelser_fra_Spraak/		* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/Hoeringsuttalelser_fra_Spraak/

Andreas Mar-Nor på 23. jan. 2018 kl. 14:27

2018-01-23T14:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 14:27
Linje 8:		Linje 8:
	Bachelorgraden ble allerede i [[middelalderen]] innført som lavere akademisk grad ved universitetene. ''Baccalaria'' var [[latin]] for ''lite grunnstykke'', og kom senere til å bety ''[[knekt]]'': betydningen som til slutt kom inn i [[engelsk]] som ''bachelor'' (ungkar). Ved [[Københavns Universitet]], som for mange nordmenn var det nærmeste [[lærested]]et frem til [[Norge]] i [[1811]] fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet.		Bachelorgraden ble allerede i [[middelalderen]] innført som lavere akademisk grad ved universitetene. ''Baccalaria'' var [[latin]] for ''lite grunnstykke'', og kom senere til å bety ''[[knekt]]'': betydningen som til slutt kom inn i [[engelsk]] som ''bachelor'' (ungkar). Ved [[Københavns Universitet]], som for mange nordmenn var det nærmeste [[lærested]]et frem til [[Norge]] i [[1811]] fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet.

	Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for ~~betegnelsen~~ ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse.		Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse.

	== Liste over bachelorgrader ==		== Liste over bachelorgrader ==

Andreas Mar-Nor på 23. jan. 2018 kl. 14:24

2018-01-23T14:24:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere akademisk grad, som ~~har et normert studieløp på~~ tre år. ~~Den ble innført i Norge i 2003,~~ og ~~erstatta da~~ [[~~cand.mag.~~]] ~~som var normert til fire år~~. Graden ~~gjenomføres ofte~~ gjennom et ~~fastlagt studieløp~~, ~~men kan også settes sammen av fag~~ fra ~~ulike fagområder~~. ~~Den~~ er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.		'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere [[akademisk grad]] som i [[Norge]] normeres til tre års [[høgskole]]- eller [[universitet]]sstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for [[kultur]]- og [[samfunnsfag]] og Bachelor of Science (BSc) for [[realfag]]. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert [[lærested]]. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre [[fagområde]]r. Bachelorgraden er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.

	~~Opprinnelig var den kjent som baccalaureat (den som hadde graden var en baccalaureus (mask.) eller baccalaurea (fem.), og~~ ble innført som ~~lavere grad ved universitetene allerede i~~ [[~~middelalderen~~]]~~. Latin ''baccalaria'' betyr 'et lite grunnstykke'~~, og ~~ble også etter hvert brukt om en ung knekt - det var den betydningen som snek seg inn~~ i ~~engelsk som ''bachelor''~~, ~~'unkgar'. Ved~~ [[~~Københavns Universitet~~]]~~, som var det naturlige studiestedet for mange nordmenn fram til vi fikk eget universitet i 1811, var graden i bruk fra 1479 til 1775, hovedsakelig ved det filosofiske fakultet~~.		Bachelorgraden ble i [[2003]] innført som ledd av [[Bologna-prosessen]], som tok sikte på å harmonere akademiske graders benevnelse og omfang i [[Europa]], og erstatta da hjemlige [[cand.mag.]] av fire års omfang.

	Da ~~graden~~ skulle innføres i Norge ~~i 2003~~ anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å ~~bruke den~~ latinske ~~betegnelsen~~ baccalaureus/baccalaurea ~~framfor den engelske formen bachelor~~. Flertallet ~~i Norsk språkråd foreslo i stedet å bruke~~ kandidat, ~~ettersom det er en kandidatgrad for de som ønsker å gjennomføre høyere studier~~. Regjeringa valgte ~~i stedet å bruke~~ bachelor som ~~navn~~.		== Etymologi ==
			Opprinnelig var bachelorgraden kjent som ''baccalaureat''. Bærere av graden var enten ''baccalaureus'' ([[maskulinum]]) eller ''baccalaurea'' ([[femininum]]).

			Bachelorgraden ble allerede i [[middelalderen]] innført som lavere akademisk grad ved universitetene. ''Baccalaria'' var [[latin]] for ''lite grunnstykke'', og kom senere til å bety ''[[knekt]]'': betydningen som til slutt kom inn i [[engelsk]] som ''bachelor'' (ungkar). Ved [[Københavns Universitet]], som for mange nordmenn var det nærmeste [[lærested]]et frem til [[Norge]] i [[1811]] fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet.

			Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for betegnelsen ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse.

			== Liste over bachelorgrader ==
			* [[Bachelor i arkivvitenskap (HiOA)]]
			* [[Bachelor i europastudier (UiB)]]
			* [[Bachelor i nordområdestudier (Nord)]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].		* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].
			* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/Hoeringsuttalelser_fra_Spraak/
			* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2001/Spraaknytt_2001_4/Leder/
			* http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2003/1_2/batsjeler-bakelor--eller-b.a.-om-uttalen-av-nye-norske-gradsbetegnelser/
	* {{WP-lenke\|Bachelor\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Bachelor\|nb}}.

	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]

Cnyborg på 7. nov. 2017 kl. 13:49

2017-11-07T13:49:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 13:49
Linje 3:		Linje 3:
	Opprinnelig var den kjent som baccalaureat (den som hadde graden var en baccalaureus (mask.) eller baccalaurea (fem.), og ble innført som lavere grad ved universitetene allerede i [[middelalderen]]. Latin ''baccalaria'' betyr 'et lite grunnstykke', og ble også etter hvert brukt om en ung knekt - det var den betydningen som snek seg inn i engelsk som ''bachelor'', 'unkgar'. Ved [[Københavns Universitet]], som var det naturlige studiestedet for mange nordmenn fram til vi fikk eget universitet i 1811, var graden i bruk fra 1479 til 1775, hovedsakelig ved det filosofiske fakultet.		Opprinnelig var den kjent som baccalaureat (den som hadde graden var en baccalaureus (mask.) eller baccalaurea (fem.), og ble innført som lavere grad ved universitetene allerede i [[middelalderen]]. Latin ''baccalaria'' betyr 'et lite grunnstykke', og ble også etter hvert brukt om en ung knekt - det var den betydningen som snek seg inn i engelsk som ''bachelor'', 'unkgar'. Ved [[Københavns Universitet]], som var det naturlige studiestedet for mange nordmenn fram til vi fikk eget universitet i 1811, var graden i bruk fra 1479 til 1775, hovedsakelig ved det filosofiske fakultet.

	Da graden skulle innføres i Norge i 2003 anbefalte et mindretall i [[~~Språkrådet~~]] å bruke den latinske betegnelsen baccalaureus/baccalaurea framfor den engelske formen bachelor. Flertallet i ~~Språkrådet~~ foreslo i stedet å bruke kandidat, ettersom det er en kandidatgrad for de som ønsker å gjennomføre høyere studier. Regjeringa valgte i stedet å bruke bachelor som navn.		Da graden skulle innføres i Norge i 2003 anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å bruke den latinske betegnelsen baccalaureus/baccalaurea framfor den engelske formen bachelor. Flertallet i Norsk språkråd foreslo i stedet å bruke kandidat, ettersom det er en kandidatgrad for de som ønsker å gjennomføre høyere studier. Regjeringa valgte i stedet å bruke bachelor som navn.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Bachelorgrad''' er en lavere akademisk grad, som har et normert studieløp på tre år. Den ble innført i Norge i 2003, og erstatta da cand.mag. som var normert til fire år....

2017-11-07T13:43:32Z

Ny side: '''Bachelorgrad''' er en lavere akademisk grad, som har et normert studieløp på tre år. Den ble innført i Norge i 2003, og erstatta da cand.mag. som var normert til fire år....

Ny side

'''[[Bachelorgrad]]''' er en lavere akademisk grad, som har et normert studieløp på tre år. Den ble innført i Norge i 2003, og erstatta da [[cand.mag.]] som var normert til fire år. Graden gjenomføres ofte gjennom et fastlagt studieløp, men kan også settes sammen av fag fra ulike fagområder. Den er en forberedende grad til [[mastergrad]]en.

Opprinnelig var den kjent som baccalaureat (den som hadde graden var en baccalaureus (mask.) eller baccalaurea (fem.), og ble innført som lavere grad ved universitetene allerede i [[middelalderen]]. Latin ''baccalaria'' betyr 'et lite grunnstykke', og ble også etter hvert brukt om en ung knekt - det var den betydningen som snek seg inn i engelsk som ''bachelor'', 'unkgar'. Ved [[Københavns Universitet]], som var det naturlige studiestedet for mange nordmenn fram til vi fikk eget universitet i 1811, var graden i bruk fra 1479 til 1775, hovedsakelig ved det filosofiske fakultet.

Da graden skulle innføres i Norge i 2003 anbefalte et mindretall i [[Språkrådet]] å bruke den latinske betegnelsen baccalaureus/baccalaurea framfor den engelske formen bachelor. Flertallet i Språkrådet foreslo i stedet å bruke kandidat, ettersom det er en kandidatgrad for de som ønsker å gjennomføre høyere studier. Regjeringa valgte i stedet å bruke bachelor som navn.

==Litteratur==

* [https://snl.no/bachelor_-_akademisk_grad Bachelor - akademisk grad].
* {{WP-lenke|Bachelor|nb}}.

[[Kategori:Utdanning]]