Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: endret til ikke invertert form av navn

2024-06-06T08:05:28Z

endret til ikke invertert form av navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]] er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Vasja ~~Østre~~ (Hamarøy gnr. 255/1)\|Vasja ~~Østre~~ bnr.1]] i 1921, med 0,23 mark i skyld		'''[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]]''' er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/1)\|Østre Vasja bnr. 1]] i 1921, med 0,23 mark i skyld

	Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.		Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.

	6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja ~~østre~~''.		6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Østre'' ''Vasja''.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marthe Glad: presisering

2024-05-23T09:18:31Z

presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]] er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1)\|Vasja Østre]] ~~nbr. 1~~ i 1921, med 0,23 mark i skyld		[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]] er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1)\|Vasja Østre bnr.1]] i 1921, med 0,23 mark i skyld

	Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.		Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.

Marthe Glad: presisering

2024-05-23T09:17:46Z

presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]] er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1921, med 0,23 mark i skyld		[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]] er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1)\|Vasja Østre]] nbr. 1 i 1921, med 0,23 mark i skyld

	Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.		Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.

Marthe Glad: Formatert

2024-05-23T08:57:51Z

Formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bakkebø (Hamarøy gnr. 255/3)]] er et bruk i Hamarøy kommune. Det ble skilt i fra [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja Østre]] i 1921, med 0,23 mark i skyld

	~~=BAKKEBØ=~~		Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.
	*Gnr. 255 Bnr. 3 med 0,~~23 mark~~ i ~~skyld~~

			6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.

	Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Ibid.</~~ref~~> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.		== Kilder og litteratur ==
			<references/>

	6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}

Marthe Glad: originalversjonen fra artikkelen Vasja Østre

2024-05-23T08:52:25Z

originalversjonen fra artikkelen Vasja Østre

Ny side

=BAKKEBØ=
*Gnr. 255 Bnr. 3 med 0,23 mark i skyld

Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Ibid.</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.

6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.