Bakkeveronika i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-10T14:44:04Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2024 kl. 14:44
Linje 21:		Linje 21:
	Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Bakkeveronika omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den vokser i «Eker eller hvillende Agre»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=113}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] ~~uten nærmere stedsangivelse og er datert den 1.7.~~1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av bakkeveronika samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701581008 Digitalt] på GBIF.</ref>		Bakkeveronika omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den vokser i «Eker eller hvillende Agre»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=113}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] juli 1827<ref>Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av bakkeveronika samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701581008 Digitalt] på GBIF.</ref>
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy <ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy <ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:18:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:18
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-12-10T15:56:06Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:56
Linje 21:		Linje 21:
	Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Bakkeveronika omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den vokser i «Eker eller hvillende Agre»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=113}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i Fredrikstad uten nærmere stedsangivelse og er datert den 1.7.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av bakkeveronika samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701581008 Digitalt] på GBIF.</ref>		Bakkeveronika omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den vokser i «Eker eller hvillende Agre»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=113}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] uten nærmere stedsangivelse og er datert den 1.7.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av bakkeveronika samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701581008 Digitalt] på GBIF.</ref>
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy ~~Kild~~<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>~~e Viker~~. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy <ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkeveronika ''Veronica arvensis'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25761 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkeveronika ''Veronica arvensis'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25761 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar på 10. des. 2023 kl. 15:55

2023-12-10T15:55:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:55
Linje 26:		Linje 26:
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkeveronika ''Veronica arvensis'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25761 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkeveronika ''Veronica arvensis'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25761 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2023-12-10T15:54:46Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:54
Linje 25:		Linje 25:
	[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy Kild<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>e Viker. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy Kild<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>e Viker. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bakkeveronika ''Veronica arvensis'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25761 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.		Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-12-10T15:53:09Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:53
Linje 21:		Linje 21:
	Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva~~ som ~~er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.6.~~1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek~~. ~~Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Bakkeveronika omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den vokser i «Eker eller hvillende Agre»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=113}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] i Fredrikstad uten nærmere stedsangivelse og er datert den 1.7.1827<ref>Blytt, Mathias Numsen. Herbarieark av bakkeveronika samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701581008 Digitalt] på GBIF.</ref>

	~~For~~ eldste ~~litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828~~ (~~men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false~~)~~, Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig~~ i ~~Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur~~ er ~~distribuert, men~~ den ~~kan inneholde feil, og har flere mangler~~. ~~Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (~~1827 Blytt ~~og 1842 Printz~~, ~~men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta,~~ er ~~det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder~~ på ~~tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke~~ på ~~nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora~~ fra ~~1981 (ikke på nett)~~. Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra.~~		[[Robert Collett]] skriver at bakkeveronika er ganske alminnelig på de fleste av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=64}}.</ref> og den er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=69}}.</ref>. Videre er bakkeveronika med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Bakkeveronika vokser på tørrbakker og er ikke sjelden på Søndre Asmaløy Kild<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref>e Viker. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig vid jämnt spridd'' og antall ruter med funn har økt med omkring 30% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet~~ og ~~endringer så~~ er ~~disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner~~ i ~~perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ i ~~perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett~~, ~~Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865~~, ~~se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner fra 1827 (M~~.N. ~~Blytt)~~, ~~1842 (H~~.~~C. Printz)~~ og ~~1865 (Collett). Uklart når Schübeler var~~ på Hvaler.

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig~~ og ~~Søndre Asmaløy~~ (~~bare 4 km2~~) ~~minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.		Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Haubar: Redigert punktene

2023-12-10T15:35:25Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:35
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}'''Bakkeveronika''' Veronica arvensis er en art som vokser på litt baserike tørrbakker, plener og langs stier i [[Østfold]]. Den kan minne om vårveronika som har litt dypt delte blader.		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Bakkeveronika i Østfold\|Bakkeveronika]]''' [[Bakkeveronika i Østfold\|''Veronica arvensis'']] er en art som vokser på litt baserike tørrbakker, plener og langs stier i [[Østfold]]. Den kan minne om vårveronika som har litt dypt delte blader.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Bakkeveronika er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt unntatt i skogområdene<ref>Stabbetorp, Odd. Bakkeveronika i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Veronica_arvensis.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Bakkeveronika vokser på tørr mark; langs stier, i plen og tørrbakker på litt baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??		Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

Haubar på 10. des. 2023 kl. 15:31

2023-12-10T15:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:31
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen~~, ~~unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Kjempefamilien}}'''Bakkeveronika''' Veronica arvensis er en art som vokser på litt baserike tørrbakker, plener og langs stier i [[Østfold]]. Den kan minne om vårveronika som har litt dypt delte blader.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.~~

	~~Ved bruk av fotonoter~~ og ~~referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. ~~Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv~~ om ~~du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe~~ som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

Haubar: Infoboks

2023-12-10T14:42:02Z

Infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 14:42
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Bakkeveronika		\| navn =Bakkeveronika
	\| latinsknavn =''Veronica arvensis'' L.		\| latinsknavn =''Veronica arvensis'' L.
	\| bilde =		\| bilde =Bakkeveronika_BH.JPG
	\| bildetekst =		\| bildetekst =Tørr stikant på Kjellandsvik, Jeløya. Dato: 11.5.2020
			Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =5.11.2023		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Veronica_arvensis.png
	\| ruter5x5 =187		\| ruter5x5 =187
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Veronica_arvensis_1.png
	\| ruter1x1 =807		\| ruter1x1 =807
	\| ruter01a =966		\| ruter01a =966

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2023-12-10T13:43:07Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Bakkeveronika
| latinsknavn =''Veronica arvensis'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =
| ruter5x5 =187
| kart1x1 =
| ruter1x1 =807
| ruter01a =966
| først =1827
| sist =2023
| graf =
|familie=Kjempefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/v%C3%A5rveronika Bakkeveronika] hos Store norske leksikon
*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Veronica%20arvensis/102547 Bakkeveronika] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]