Bakklandet - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 28. jan. 2026 kl. 11:58

2026-01-28T11:58:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 11:58
Linje 7:		Linje 7:
	Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].		Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].

	Som nevnt var området kirkemessig en del av Lade hovedsokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)\|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet. Av disse lå 15 bygninger under [[Bakke gård (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger lå under Bakland gård~~. Senere~~ kalt [[Lillegården]]. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.		Som nevnt var området kirkemessig en del av Lade hovedsokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)\|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet. Av disse lå 15 bygninger under [[Bakke gård (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger lå under Bakland gård, senere kalt [[Lillegården]]. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.

	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

Janes på 27. jan. 2026 kl. 16:38

2026-01-27T16:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 16:38
Linje 7:		Linje 7:
	Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].		Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].

	Som nevnt var området kirkemessig en del av Lade hovedsokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)\|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet. Av disse lå 15 bygninger under [[Bakke gård (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger lå under ~~gården~~ [[~~Bakland (gård i Trondheim)\|Bakland gård~~]]. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.		Som nevnt var området kirkemessig en del av Lade hovedsokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)\|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet. Av disse lå 15 bygninger under [[Bakke gård (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger lå under Bakland gård. Senere kalt [[Lillegården]]. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.

	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

Janes på 27. jan. 2026 kl. 16:35

2026-01-27T16:35:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 16:35
Linje 7:		Linje 7:
	Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].		Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].

	Som nevnt var området kirkemessig en del av Lade hovedsokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)\|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet~~, og i tillegg~~ 15 bygninger ~~som lå~~ under [[Bakke gård (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger ~~som~~ lå under gården [[Bakland (gård i Trondheim)\|Bakland gård]]. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.		Som nevnt var området kirkemessig en del av Lade hovedsokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)\|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet. Av disse lå 15 bygninger under [[Bakke gård (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] sin grunn, og 62 bygninger lå under gården [[Bakland (gård i Trondheim)\|Bakland gård]]. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.

	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

Janes på 27. jan. 2026 kl. 16:33

2026-01-27T16:33:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 16:33
Linje 11:		Linje 11:
	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

	Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange brygger framstår den i dag sammen med gamle bybro som byens mest idylliske område~~.[trenger referanse]~~.		Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange brygger framstår den i dag sammen med gamle bybro som byens mest idylliske område.

	I 1987 ble motorveiplanene over Bakklandet skrinlagt etter en lang kamp for bevaring av den gamle trehusbydelen.		I 1987 ble motorveiplanene over Bakklandet skrinlagt etter en lang kamp for bevaring av den gamle trehusbydelen.

Janes på 27. jan. 2026 kl. 16:31

2026-01-27T16:31:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 16:31
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Bakklandet.JPG\|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).\|[[Inger-Marit Østby]]\|2021}}		{{thumb\|Bakklandet.JPG\|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).\|[[Inger-Marit Østby]]\|2021}}
	{{thumb\|Øvre Bakklandet Trondheim 2024.jpg\|Motiv fra gata Øvre Bakklandet, en av hovedgatene i strøket.\|Elin Olsen (2024)}}		{{thumb\|Øvre Bakklandet Trondheim 2024.jpg\|Motiv fra gata Øvre Bakklandet, en av hovedgatene i strøket.\|Elin Olsen (2024)}}
	'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av en bekk og en bro i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot Skansegata under [[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på midten av 1600-tallet. Visestattholder Johan Wibe utstedte en resolusjon av 6 desember 1708 der det ble bestemt at Bakklandet heretter verdslig (juridisk) skulle høre inn under Strinda fogderi og at de geistlig sognet til [[Lade hovedsokn]] utafor byen. Etter at de senere fikk egen kirke, ble det bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble besluttet oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen igjen.		'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa i sør av en bekk og en bro i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot Skansegata under [[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på midten av 1600-tallet. Visestattholder Johan Wibe utstedte en resolusjon av 6 desember 1708 der det ble bestemt at Bakklandet heretter verdslig (juridisk) skulle høre inn under Strinda fogderi og at de geistlig sognet til [[Lade hovedsokn]] utafor byen. Etter at de senere fikk egen kirke, ble det bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble besluttet oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen igjen.

	Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].		Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].

Janes på 27. jan. 2026 kl. 16:30

2026-01-27T16:30:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 16:30
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Bakklandet.JPG\|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).\|[[Inger-Marit Østby]]\|2021}}		{{thumb\|Bakklandet.JPG\|Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).\|[[Inger-Marit Østby]]\|2021}}
	{{thumb\|Øvre Bakklandet Trondheim 2024.jpg\|Motiv fra gata Øvre Bakklandet, en av hovedgatene i strøket.\|Elin Olsen (2024)}}		{{thumb\|Øvre Bakklandet Trondheim 2024.jpg\|Motiv fra gata Øvre Bakklandet, en av hovedgatene i strøket.\|Elin Olsen (2024)}}
	'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av ~~et bekkos~~ i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot Skansegata under [[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på midten av 1600-tallet. Visestattholder Johan Wibe utstedte en resolusjon av 6 desember 1708 der det ble bestemt at Bakklandet heretter verdslig (juridisk) skulle høre inn under Strinda fogderi og at de geistlig sognet til [[Lade hovedsokn]] utafor byen. Etter at de senere fikk egen kirke, ble det bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble besluttet oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen igjen.		'''[[Bakklandet]]''' er en forstad/bydel/strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] og var fra tidlig av avgrensa av en bekk og en bro i øvre del ved [[Vollafallet]]. Videre gikk grensen opp i skrenten mot Skansegata under [[Kristiansten festning]], og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på midten av 1600-tallet. Visestattholder Johan Wibe utstedte en resolusjon av 6 desember 1708 der det ble bestemt at Bakklandet heretter verdslig (juridisk) skulle høre inn under Strinda fogderi og at de geistlig sognet til [[Lade hovedsokn]] utafor byen. Etter at de senere fikk egen kirke, ble det bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble besluttet oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen igjen.

	Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].		Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

2024-10-18T09:05:15Z

Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 18:		Linje 18:

	* Hvorledes Baklandet blev bebygget av dr. Fredrik Wallem i Trondhjemske samlinger.		* Hvorledes Baklandet blev bebygget av dr. Fredrik Wallem i Trondhjemske samlinger.
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		* Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Kallrustad: fjerner uleksikalsk setning

2024-08-07T12:48:37Z

fjerner uleksikalsk setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 12:48
Linje 11:		Linje 11:
	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

	Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange brygger framstår den i dag sammen med gamle bybro som byens mest idylliske område.		Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange brygger framstår den i dag sammen med gamle bybro som byens mest idylliske område.[trenger referanse].

	I 1987 ble motorveiplanene over Bakklandet ~~endelig~~ skrinlagt etter en lang kamp for bevaring av den gamle trehusbydelen~~. Ellers kunne mye av dette unike miljøet gått tapt~~.		I 1987 ble motorveiplanene over Bakklandet skrinlagt etter en lang kamp for bevaring av den gamle trehusbydelen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Janes på 7. aug. 2024 kl. 12:16

2024-08-07T12:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 12:16
Linje 11:		Linje 11:
	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

	Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange ~~hus~~ framstår den i dag som byens mest idylliske område.		Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange brygger framstår den i dag sammen med gamle bybro som byens mest idylliske område.

			I 1987 ble motorveiplanene over Bakklandet endelig skrinlagt etter en lang kamp for bevaring av den gamle trehusbydelen. Ellers kunne mye av dette unike miljøet gått tapt.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Janes på 6. aug. 2024 kl. 21:54

2024-08-06T21:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 21:54
Linje 11:		Linje 11:
	I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.		I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

	Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre ~~Bakklndet~~) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som byens mest idylliske område.		Hovedgatene gjennom Bakklandet er [[Øvre Bakklandet]], [[Nedre Bakklandet]] (tidligere kalt Indre Bakklandet) og [[Nygata]]. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som byens mest idylliske område.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==