Balchengården - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 25. nov. 2025 kl. 12:18

2025-11-25T12:18:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 12:18
Linje 72:		Linje 72:
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
	* Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823.		* Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823.
	~~{{bm}}~~

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.1967893\|N\|12.0080574\|Ø}}

Per tore på 7. jul. 2025 kl. 18:31

2025-07-07T18:31:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 18:31
Linje 35:		Linje 35:
	==Historie==		==Historie==
	===Eldre historie===		===Eldre historie===
	~~{{Thumb\|Balchengården, Kongsvinger 1920.jpg\|Balchengården i 1920. Kongsvinger festning skimtes i bakgrunnen. Kilde: Riksantikvaren}}~~
	Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.		Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.

Linje 54:		Linje 53:

	===Nyere historie===		===Nyere historie===
			{{Thumb\|Balchengården, Kongsvinger 1920.jpg\|Balchengården i 1920. Kongsvinger festning skimtes i bakgrunnen. Kilde: Riksantikvaren}}
	I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.		I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.

Per tore på 7. jul. 2025 kl. 18:21

2025-07-07T18:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 18:21
Linje 35:		Linje 35:
	==Historie==		==Historie==
	===Eldre historie===		===Eldre historie===
			{{Thumb\|Balchengården, Kongsvinger 1920.jpg\|Balchengården i 1920. Kongsvinger festning skimtes i bakgrunnen. Kilde: Riksantikvaren}}
	Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.		Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.

PaulVIF på 27. mai 2025 kl. 10:22

2025-05-27T10:22:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:22
Linje 60:		Linje 60:

	==Bygningen==		==Bygningen==
	Huset er bygd i laftet tømmer, med panelte fasader preget av kraftige pilastre. Hovedfasaden mot Storgaten har en nokså symmetrisk komposisjon med bredt midtparti og smalere flanker, og er utført i en enkel Louis Seize-stil med halvvalmet tak.		Huset er bygd i laftet tømmer, med panelte fasader preget av kraftige [[pilaster\|pilastre]]. Hovedfasaden mot Storgaten har en nokså symmetrisk komposisjon med bredt midtparti og smalere flanker, og er utført i en enkel Louis Seize-stil med halvvalmet tak.

	I andre halvdel av 1800-tallet ble det gjort arkitektoniske endringer, blant annet med tillegg av en veranda mot dalen og en portal mot bakgården, begge i sveitserstil. Det er også foretatt omfattende ominnredninger. Eiendommen hadde opprinnelig en stor hage, som senere ble delt av da Storgaten ble ført gjennom området.		I andre halvdel av 1800-tallet ble det gjort arkitektoniske endringer, blant annet med tillegg av en veranda mot dalen og en portal mot bakgården, begge i sveitserstil. Det er også foretatt omfattende ominnredninger. Eiendommen hadde opprinnelig en stor hage, som senere ble delt av da Storgaten ble ført gjennom området.

Oskar Aanmoen på 14. mai 2025 kl. 05:11

2025-05-14T05:11:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 05:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks bygning		{{Infoboks bygning
	\| navn = Balchengården		\| navn = Balchengården
	\| bilde =		\| bilde = Balchengården 2.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Balchengården våren 2025. {{byline\|Oskar Aanmoen}}
	\| annetnavn = Albrechtssongården og Baanrudgården.		\| annetnavn = Albrechtssongården og Baanrudgården.
	\| byggeår = 1801		\| byggeår = 1801
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
			<onlyinclude>{{Thumb\|Balchengården 1.jpg\|Balchengården fikk blått skilt i 2023. \|Oskar Aanmoen (2025)}}</onlyinclude>
	'''Balchengården''' er en stor bygård med sentral beliggenhet i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]], med hovedfasade vendt mot [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]].		'''Balchengården''' er en stor bygård med sentral beliggenhet i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]], med hovedfasade vendt mot [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]].

Oskar Aanmoen på 8. mai 2025 kl. 14:39

2025-05-08T14:39:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 14:39
Linje 28:		Linje 28:

	'''Balchengården''' er en stor bygård med sentral beliggenhet i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]], med hovedfasade vendt mot [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]].		'''Balchengården''' er en stor bygård med sentral beliggenhet i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]], med hovedfasade vendt mot [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]] og adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]].

			Bygget er den største handelsgården i det gamle Kongsvinger og har tilhørt flere sentrale familier i byen.

			Bygget er mest kjent som kongelig overnattingssted på 1800-tallet og den eksisterende cafeen i første etasje som er et naturlig samlingspunkt i bydelen.

	==Historie==		==Historie==

Oskar Aanmoen på 6. mai 2025 kl. 05:32

2025-05-06T05:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 05:32
Linje 7:		Linje 7:
	\| byggeår = 1801		\| byggeår = 1801
	\| omtalt =		\| omtalt =
	\| eier1 =		\| eier1 = Handelsfamilien Albrechtsson.
	\| eier2 = Handelsfamilien ~~Albrechtsson~~.		\| eier2 = Handelsfamilien Balchen.
	\| eier3 = Handelsfamilien ~~Balchen~~.		\| eier3 = Handelsfamilien Baanrud.
	\| arkitekt =		\| arkitekt =
	\| byggmester =		\| byggmester =

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2025-05-02T07:56:08Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:56
Linje 67:		Linje 67:
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
	* Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823.		* Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823.
			{{bm}}

	[[~~kategori~~:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

Oskar Aanmoen på 23. apr. 2025 kl. 04:55

2025-04-23T04:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 04:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{Infoboks bygning		{{Infoboks bygning
	\| navn = Balchengården		\| navn = Balchengården
Linje 32:		Linje 30:

	==Historie==		==Historie==
			===Eldre historie===
	Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.		Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.

Linje 42:		Linje 41:
	Omkring 1840 ble handelsvirksomheten videreført av landhandler Peter Frederik Johnsen Hindrum. Etter hans død samme år, overtok enken Fredrikke Dorthea (f. Høgh) driften. Hun giftet seg senere med Peter Frederik S. Balchen, tidligere handelsbetjent hos Hindrum, som videreførte virksomheten. Etter ham fikk eiendommen navnet Balchengården. Balchen var kjent som mesen og flyttet til Kristiania i 1883. Han døde i Stockholm i 1889.		Omkring 1840 ble handelsvirksomheten videreført av landhandler Peter Frederik Johnsen Hindrum. Etter hans død samme år, overtok enken Fredrikke Dorthea (f. Høgh) driften. Hun giftet seg senere med Peter Frederik S. Balchen, tidligere handelsbetjent hos Hindrum, som videreførte virksomheten. Etter ham fikk eiendommen navnet Balchengården. Balchen var kjent som mesen og flyttet til Kristiania i 1883. Han døde i Stockholm i 1889.

	~~Gården har~~ tjent som vertshus og overnattingssted for både lekfolk og kongelige. Dens strategiske beliggenhet i Øvrebyen, nær Kongsvinger festning, gjorde den til et naturlig stoppested for reisende gjennom århundrene. I tillegg til å være et handelssted, fungerte gården som et sosialt samlingspunkt i byen.		===Vertshus===
			Gjennom 1800-tallet tjent bygården som vertshus og overnattingssted for både lekfolk og kongelige. Dens strategiske beliggenhet i Øvrebyen, nær Kongsvinger festning, gjorde den til et naturlig stoppested for reisende gjennom århundrene. I tillegg til å være et handelssted, fungerte gården som et sosialt samlingspunkt i byen.

			Den britiske adelsmannen Arthur de Capell Brooke tilbragte to netter i bygården sommeren 1820 under sin store norgesreise.

			Under sin reise skrev han følgende i sin dagbok: ''Jeg var så heldig å få en liten, men komfortabel leilighet, hos en svensk handelsmann Albrechtsson, og var svært fornøyd med det ryddige utseendet og rensligheten her. Ankomsten av en engelskmann vakte, som lett kan tenkes, den største nysgjerrighet; og befolkningen på stedet ble for øyeblikket samlet foran dets lille gjestgiveri, for å få et syn av meg og spørre om mine motiver for å komme.''

			===Nyere historie===
	I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.		I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.

	I dag er huset i privat eie og har kafe i første etasje og leiligheter i resten av bygget.		I dag er huset i privat eie og har kafe i første etasje og leiligheter i resten av bygget.

			Balchengården fikk blått skilt fra [[Kongsvinger-Vinger historielag]] i en høytidelig avdukingsseremoni den 3. desember 2023.

	==Bygningen==		==Bygningen==
Linje 54:		Linje 61:

	Den gamle drengestuen som hørte til eiendommen, er i dag bevart ved Norsk Folkemuseum.		Den gamle drengestuen som hørte til eiendommen, er i dag bevart ved Norsk Folkemuseum.

			==Kilder==
			* Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506004}}
			* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}
			* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
			* Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823.

	[[kategori:Kongsvinger kommune]]		[[kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

Oskar Aanmoen på 22. apr. 2025 kl. 19:17

2025-04-22T19:17:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 19:17
Linje 37:		Linje 37:

	Jonas Henrik Albrechtsson var virksom som landhandler i Vinger og borger av Christiania. Han eide 8–10 hus, tomter og løkker i Leiret, samt større deler av gårdene Nord- og Sør-Sæter, Pramhus og Stangnes. Han var gift tre ganger og døde i 1842, nær 90 år gammel.		Jonas Henrik Albrechtsson var virksom som landhandler i Vinger og borger av Christiania. Han eide 8–10 hus, tomter og løkker i Leiret, samt større deler av gårdene Nord- og Sør-Sæter, Pramhus og Stangnes. Han var gift tre ganger og døde i 1842, nær 90 år gammel.

			Huset var brukt som felt-lasarett i tre måneder under krigen i 1814, og skadde fra slaget ved Lier og kampene i Eidskog lå her.

	Omkring 1840 ble handelsvirksomheten videreført av landhandler Peter Frederik Johnsen Hindrum. Etter hans død samme år, overtok enken Fredrikke Dorthea (f. Høgh) driften. Hun giftet seg senere med Peter Frederik S. Balchen, tidligere handelsbetjent hos Hindrum, som videreførte virksomheten. Etter ham fikk eiendommen navnet Balchengården. Balchen var kjent som mesen og flyttet til Kristiania i 1883. Han døde i Stockholm i 1889.		Omkring 1840 ble handelsvirksomheten videreført av landhandler Peter Frederik Johnsen Hindrum. Etter hans død samme år, overtok enken Fredrikke Dorthea (f. Høgh) driften. Hun giftet seg senere med Peter Frederik S. Balchen, tidligere handelsbetjent hos Hindrum, som videreførte virksomheten. Etter ham fikk eiendommen navnet Balchengården. Balchen var kjent som mesen og flyttet til Kristiania i 1883. Han døde i Stockholm i 1889.

			Gården har tjent som vertshus og overnattingssted for både lekfolk og kongelige. Dens strategiske beliggenhet i Øvrebyen, nær Kongsvinger festning, gjorde den til et naturlig stoppested for reisende gjennom århundrene. I tillegg til å være et handelssted, fungerte gården som et sosialt samlingspunkt i byen.

	I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.		I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.