Balthazar Lange (1854–1937) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2025-07-26T13:46:56Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2025 kl. 13:46
Linje 36:		Linje 36:
	Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sem stasjon 1910.jpg\|[[Sem stasjon]] (1881).{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910}}		Fil:Sem stasjon 1910.jpg\|[[Sem stasjon]] (1881).{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910}}
	Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|~~Gamle~~ Tønsberg stasjon.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|[[Tønsberg gamle stasjon]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}		Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}
	Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}		Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}

PaulVIF på 15. mai 2025 kl. 11:11

2025-05-15T11:11:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 11:11
Linje 13:		Linje 13:
	Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).		Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).

	Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)\|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888), [[Svend Foyns ~~Praktiske Borgerskole~~]] i [[Toftes gate]] 69 i 1889 og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].		Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)\|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888), [[Svend Foyns praktiske borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 i 1889 og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].

	I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945).		I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945).
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}		Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}
	Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Oslo, Toftes gate 69.jpg\|[[Svend Foyns ~~Praktiske Borgerskole~~]] i [[Toftes gate]] 69 (1889).{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}		Fil:Oslo, Toftes gate 69.jpg\|[[Svend Foyns praktiske borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 (1889).{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-05-10T11:27:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 11:27
Linje 13:		Linje 13:
	Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).		Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).

	Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)\|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888) og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].		Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)\|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888), [[Svend Foyns Praktiske Borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 i 1889 og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].

	I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945).		I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945).

PaulVIF: /* Galleri */

2025-05-10T10:36:57Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 10:36
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}		Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}
	Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Oslo, Toftes gate 69.jpg\|[[Svend Foyns Praktiske Borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 (1889).{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

2025-01-17T09:17:39Z

Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Balthazar Lange var sønn av tollkasserer, oberstløytnant Christopher Andreas Lange (1808-1888) og Anne Birgithe Falsen (f. 1812), og ble gift i 1881 i [[Arendal]] med Elise (Lise) Kløcker (1857-1934). Han var dattersønn av [[Christian Magnus Falsen]] (1782-1830) og far til blant andre arkitekten [[Kristofer Lange]] (1886-1977).		Balthazar Lange var sønn av tollkasserer, oberstløytnant Christopher Andreas Lange (1808-1888) og Anne Birgithe Falsen (f. 1812), og ble gift i 1881 i [[Arendal]] med Elise (Lise) Kløcker (1857-1934). Han var dattersønn av [[Christian Magnus Falsen]] (1782-1830) og far til blant andre arkitekten [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]] (1886-1977).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Galleri */

2024-06-10T09:58:59Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 09:58
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg\|[[Larvik stasjon]] (1881).{{byline\|Morten Bakkeli}}		Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg\|[[Larvik stasjon]] (1881).{{byline\|Morten Bakkeli}}
	Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Sem stasjon 1910.jpg\|[[Sem stasjon]] (1881).{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910}}
	Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|Gamle Tønsberg stasjon.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|Gamle Tønsberg stasjon.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}		Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}

Stigrp: retter

2023-10-02T06:49:57Z

retter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:49
Linje 27:		Linje 27:
	Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] minneord ved kisten (utdrag):		Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] minneord ved kisten (utdrag):

	{{sitat\|Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange var den fødte arkitekt, uttalte han. ... Byarkitekten nevnte en rekke bygninger som vil bli stående som vakre monumenter over hans innsats. Han hørte til en generasjon som satte håndverket høit og voktet det mot utglidning. Han var ~~imildertid~~ ikke bare en betydelig arkitekt, men også en fremragende administrator. Og den grunnvoll han la, var slik at byarkitektens kontor ennu i dag, 17 år efter hans fratreden, er organisert efter samme prinsipper.}}		{{sitat\|Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange var den fødte arkitekt, uttalte han. ... Byarkitekten nevnte en rekke bygninger som vil bli stående som vakre monumenter over hans innsats. Han hørte til en generasjon som satte håndverket høit og voktet det mot utglidning. Han var imidlertid ikke bare en betydelig arkitekt, men også en fremragende administrator. Og den grunnvoll han la, var slik at byarkitektens kontor ennu i dag, 17 år efter hans fratreden, er organisert efter samme prinsipper.}}

	Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stadsarkitekt'' er benyttet på gravminnet.		Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stadsarkitekt'' er benyttet på gravminnet.

PaulVIF: /* Galleri */

2022-04-09T14:25:50Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2022 kl. 14:25
Linje 41:		Linje 41:
	Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Rosenhof skole Oslo 2012.jpg\|~~Rosenhoff~~ skole i Oslo (1914-17).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Rosenhof skole Oslo 2012.jpg\|[[Rosenhof skole]] i Oslo (1914-1917).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T13:56:34Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Balthazar Lange nekrolog Aftenposten 1937.jpg\|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Balthazar Lange.}}		{{thumb\|Balthazar Lange nekrolog Aftenposten 1937.jpg\|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Balthazar Lange.}}
	'''[[Balthazar Lange (~~1854-1937~~)\|Balthazar Conrad Lange]]''' (født 25. mars 1854 i [[Asker]], død 19. september 1937 i [[Oslo]]) var arkitekt. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner i starten av sin karriere, var deretter privatpraktiserende arkitekt, og var til slutt [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]] i mer enn 20 år. Blant hans hovedverk som arkitekt regnes gjerne [[Uranienborg kirke]] (1886) og [[dragestil]]bygningen [[Holmenkollen Park hotell\|Holmenkollen sanatorium]] (1894).		'''[[Balthazar Lange (1854–1937)\|Balthazar Conrad Lange]]''' (født 25. mars 1854 i [[Asker]], død 19. september 1937 i [[Oslo]]) var arkitekt. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner i starten av sin karriere, var deretter privatpraktiserende arkitekt, og var til slutt [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]] i mer enn 20 år. Blant hans hovedverk som arkitekt regnes gjerne [[Uranienborg kirke]] (1886) og [[dragestil]]bygningen [[Holmenkollen Park hotell\|Holmenkollen sanatorium]] (1894).

	== Familie ==		== Familie ==

JhsBot: JhsBot flyttet siden Balthazar Lange (1854-1937) til Balthazar Lange (1854–1937): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:26:47Z

JhsBot flyttet siden Balthazar Lange (1854-1937) til Balthazar Lange (1854–1937): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:26
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2025 kl. 13:46
Linje 36:		Linje 36:
	Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sem stasjon 1910.jpg\|[[Sem stasjon]] (1881).{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910}}		Fil:Sem stasjon 1910.jpg\|[[Sem stasjon]] (1881).{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910}}
	Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|~~Gamle~~ Tønsberg stasjon.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|[[Tønsberg gamle stasjon]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}		Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}
	Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}		Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 11:11
Linje 13:		Linje 13:
	Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).		Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).

	Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)\|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888), [[Svend Foyns ~~Praktiske Borgerskole~~]] i [[Toftes gate]] 69 i 1889 og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].		Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)\|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888), [[Svend Foyns praktiske borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 i 1889 og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].

	I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945).		I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo\|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945).
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}		Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}
	Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Oslo, Toftes gate 69.jpg\|[[Svend Foyns ~~Praktiske Borgerskole~~]] i [[Toftes gate]] 69 (1889).{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}		Fil:Oslo, Toftes gate 69.jpg\|[[Svend Foyns praktiske borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 (1889).{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 10:36
Linje 40:		Linje 40:
	Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}		Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg\|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline\|Carl Gustav Normann}}
	Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg\|Uranienborg kirke (1886).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Oslo, Toftes gate 69.jpg\|[[Svend Foyns Praktiske Borgerskole]] i [[Toftes gate]] 69 (1889).{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2015}}
	Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg\|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg\|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 09:58
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg\|[[Larvik stasjon]] (1881).{{byline\|Morten Bakkeli}}		Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg\|[[Larvik stasjon]] (1881).{{byline\|Morten Bakkeli}}
	Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg\|Holmestrand stasjon (1881).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Sem stasjon 1910.jpg\|[[Sem stasjon]] (1881).{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910}}
	Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|Gamle Tønsberg stasjon.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg\|Gamle Tønsberg stasjon.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}		Fil:Eidanger stasjon.png\|Eidanger stasjon (1882). {{byline\|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1986–1988}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:49
Linje 27:		Linje 27:
	Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] minneord ved kisten (utdrag):		Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] minneord ved kisten (utdrag):

	{{sitat\|Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange var den fødte arkitekt, uttalte han. ... Byarkitekten nevnte en rekke bygninger som vil bli stående som vakre monumenter over hans innsats. Han hørte til en generasjon som satte håndverket høit og voktet det mot utglidning. Han var ~~imildertid~~ ikke bare en betydelig arkitekt, men også en fremragende administrator. Og den grunnvoll han la, var slik at byarkitektens kontor ennu i dag, 17 år efter hans fratreden, er organisert efter samme prinsipper.}}		{{sitat\|Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange var den fødte arkitekt, uttalte han. ... Byarkitekten nevnte en rekke bygninger som vil bli stående som vakre monumenter over hans innsats. Han hørte til en generasjon som satte håndverket høit og voktet det mot utglidning. Han var imidlertid ikke bare en betydelig arkitekt, men også en fremragende administrator. Og den grunnvoll han la, var slik at byarkitektens kontor ennu i dag, 17 år efter hans fratreden, er organisert efter samme prinsipper.}}

	Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stadsarkitekt'' er benyttet på gravminnet.		Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stadsarkitekt'' er benyttet på gravminnet.