Balthazar Nicolai Garben - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Garben som arkitekt */

2024-12-06T22:12:22Z

Garben som arkitekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 22:12
Linje 10:		Linje 10:
	Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Frederik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.		Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Frederik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.

	På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.		På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840).
	I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.
			Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.

			I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden.

			Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården, hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: setter inn portrett

2024-12-06T22:11:36Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 22:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Balthazar Nicolai Garben foto.jpg\|Balthazar Nicolai Garben ca. 1860.\|Olsen & Thomsen/Oslo Museum.}}
	'''[[Balthazar Nicolai Garben]]''', (født 19, februar 1794 i [[Sparbu]], død 21. april 1867 i [[Asker]]), norsk ingeniøroffiser og arkitekt. Han er særlig kjent for sine arbeider på [[Fredriksten festning]] og i [[Halden]] etter den store bybrannen i 1826.		'''[[Balthazar Nicolai Garben]]''', (født 19, februar 1794 i [[Sparbu]], død 21. april 1867 i [[Asker]]), norsk ingeniøroffiser og arkitekt. Han er særlig kjent for sine arbeider på [[Fredriksten festning]] og i [[Halden]] etter den store bybrannen i 1826.

PaulVIF: /* Garben som arkitekt */

2023-04-07T08:07:29Z

Garben som arkitekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2023 kl. 08:07
Linje 7:		Linje 7:

	== Garben som arkitekt ==		== Garben som arkitekt ==
	Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[~~Fredrik~~ Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.		Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Frederik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.

	På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.		På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.

PaulVIF: /* Militær karriere */

2021-01-24T11:04:59Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 11:04
Linje 4:		Linje 4:
	Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861.		Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861.

	Han var konstituert statsråd i ~~interimsregjeringen~~ ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i 1852–1853 i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]og tilsvarende i 1857 i [[Vogt-ministeriet]].		Han var konstituert statsråd i [[interimsregjering]]en ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i 1852–1853 i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]og tilsvarende i 1857 i [[Vogt-ministeriet]].

	== Garben som arkitekt ==		== Garben som arkitekt ==

PaulVIF: /* Militær karriere */

2021-01-23T18:49:25Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 18:49
Linje 2:		Linje 2:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861. Han var konstituert statsråd i interimsregjeringen ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i 1852–1853 i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]].		Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861.

			Han var konstituert statsråd i interimsregjeringen ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i 1852–1853 i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]og tilsvarende i 1857 i [[Vogt-ministeriet]].

	== Garben som arkitekt ==		== Garben som arkitekt ==

PaulVIF på 23. jan. 2021 kl. 16:26

2021-01-23T16:26:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Balthazar Nicolai Garben''', (født 19, februar 1794 i [[Sparbu]], død 21. april 1867 i [[Asker]]), norsk ingeniøroffiser og arkitekt. Han er særlig kjent for sine arbeider på [[Fredriksten festning]] og i [[Halden]] etter den store bybrannen i 1826.		'''[[Balthazar Nicolai Garben]]''', (født 19, februar 1794 i [[Sparbu]], død 21. april 1867 i [[Asker]]), norsk ingeniøroffiser og arkitekt. Han er særlig kjent for sine arbeider på [[Fredriksten festning]] og i [[Halden]] etter den store bybrannen i 1826.

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861.		Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861. Han var konstituert statsråd i interimsregjeringen ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i 1852–1853 i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]].

	== Garben som arkitekt ==		== Garben som arkitekt ==
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fredriksten festning]]		[[Kategori:Fredriksten festning]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
			[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1794]]		[[Kategori:Fødsler i 1794]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1867]]		[[Kategori:Dødsfall i 1867]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Garben som arkitekt */

2021-01-20T22:14:34Z

Garben som arkitekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 22:14
Linje 8:		Linje 8:

	På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.		På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.
	I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[~~Immanuels kirke i Halden\|~~Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.		I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Militær karriere */

2021-01-20T11:03:14Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 11:03
Linje 2:		Linje 2:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og Militære ~~Høiskoles~~ Direksjon fra 1845 – 1861.		Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og [[Den militære høyskole\|Militære Høiskole]]s Direksjon fra 1845 – 1861.

	== Garben som arkitekt ==		== Garben som arkitekt ==

Dagstr: /* Garben som arkitekt */

2018-02-11T20:18:14Z

Garben som arkitekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 20:18
Linje 7:		Linje 7:
	Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Fredrik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.		Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Fredrik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.

	På Fredriksten festning har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.		På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.
	I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke i Halden\|Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.		I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke i Halden\|Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.

PaulVIF: /* Militær karriere */

2016-06-24T08:28:15Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 08:28
Linje 2:		Linje 2:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og Militære Høiskoles Direksjon fra 1845 – 1861.		Garben var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigaden fra 1851 og generalmajor fra 1851. Han var medlem av interimsregjeringene fra 1852 – 1853 og 1857. Han var også medlem av byggekomiteene for [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Oslo, [[Slottet\|Slottsbygningen]], [[Stortingsbygningen]] og [[Akershus slott]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og Militære Høiskoles Direksjon fra 1845 – 1861.

	== Garben som arkitekt ==		== Garben som arkitekt ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 20:18
Linje 7:		Linje 7:
	Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Fredrik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.		Gjennom sin militære utdannelse hadde han god teoretisk og praktisk kunnskap om ingeniør- og byugningskunst. Etter den store bybrannen i Halden 1826 var det stort behov for oppbygging både i byen og på festningen, og Halden fikk sitt preg av empireby. Særlig satte arkitektene [[Christian Heinrich Grosch\|Chr. H Grosch]], [[Fredrik Christoffer Gedde]] og Garben sitt preg på byen, med en empirestil influert av C. F. Hansens arkitektur.

	På Fredriksten festning har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.		På [[Fredriksten festning]] har Garben tegnet [[Ingeniørboligen på Fredriksten\|Ingeniørboligen]] (1827), [[Ekserserhuset på Fredriksten\|Ekserserhuset]] (1831) og [[Retts- og parolebygningen på Fredriksten\|Retts- og parolebygningen]] (1835), i [[Borgerskansen på Fredriksten\|Borgerskansen]], i hovedfestningen har han tegnet eller ombygget [[Gamle kommandantbolig på Fredriksten\|Gamle kommandantbolig]] (1828,ombygget), [[Losjementsbygningen på Fredriksten\|Losjementsbygningen]] (1831, ombygget), Øvre magasin (1831, ombygget tak), Nedre magasin (ombygget tak etter brannen 1826), [[Klokketårnetpå Fredriksten\|Klokketårnet]] (1833), [[Hovedvakten på Fredriksten\|Hovedvakten]] (1833), [[Laboratoriet på Huth, Fredriksten\|Laboratoriet på Huth]] (1828) og Vaktstuen på [[Place d’Armes på Fredriksten\|Place d’Armes]] (1840). Utenfor festningsmurene ble oppført etter hans tegninger [[Nye kommandantbolig på Fredriksten\|Nye kommandantbolig]] (1830) og [[Tøyhuset på Fredriksten\|Tøyhuset]] (1831), som brant ned i 1976, og er gjenoppført i 2/3 lengde.
	I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke i Halden\|Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.		I byen var samarbeidet Garben med Grosch om byggingen av [[Immanuels kirke i Halden\|Immanuels kirke]], idet Garben hadde den løpende oppfølging av byggingen, og også kom med en rekke forslag til utformingen. Eller er Garben særlig kjent for [[Fredrikshalds teater]] (1838), som trolig er Norges best bevarte teater fra denne tiden. Ellers tegnet Garben er rekke hus i byen og dens omegn, bl. a. Tungegården, Dietz-villaen, Anker-gården, Knapgården,hovedbygningen på Knardal (1845) og Rishaugen.