Barnekjole - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: tok vekk påstand jeg ikke vet om stemmer

2026-02-23T19:58:45Z

tok vekk påstand jeg ikke vet om stemmer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på~~. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn~~.\|Ukjent.}}		{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. \|Ukjent.}}
	{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt.\|Ukjent.}}		{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt.\|Ukjent.}}
	'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI		'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

Stigrp: /* Referanser */

2026-02-23T18:41:43Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 18:41
Linje 17:		Linje 17:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~[[Fil:~~Dronning Maud og Kronprins Olav - no-nb digifoto 20150710 00004 bldsa pk kgl0003.jpg~~\|miniatyr~~\|Dronning Maud og kronprins Olav, han i kjole.]]		{{thumb\|Dronning Maud og Kronprins Olav - no-nb digifoto 20150710 00004 bldsa pk kgl0003.jpg\|Dronning Maud og kronprins Olav, han i kjole.\|Nasjonalbiblioteket}}
	[[Kategori:Barneklær]]		[[Kategori:Barneklær]]
	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]

Stigrp på 23. feb. 2026 kl. 18:41

2026-02-23T18:41:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 18:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn.\|Ukjent.}}		{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn.\|Ukjent.}}
	{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. ~~Foto:~~ Ukjent.}}		{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt.\|Ukjent.}}
	'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI		'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

Stigrp på 23. feb. 2026 kl. 18:40

2026-02-23T18:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 18:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn.\|Ukjent.}}		{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn.\|Ukjent.}}
			{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. Foto: Ukjent.}}
	'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI		'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

Linje 9:		Linje 10:
	Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig sælebukser, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.		Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig sælebukser, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.

	~~{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. Foto: Ukjent.}}~~
	At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I [[Åmli kommune\|Åmli]] hadde guttene en knapp i beltet.<ref>Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Side 65</ref> Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I [[Setesdal]], hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.<ref>''Rette klede i Setesdal''. Utg. Valle bygdekvinnelag. Valle. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090800004}}. Side 19. - Men det kan ikke ha vært noen absolutt regel, for på bildet av [[:Fil:Byklum 015.jpg\|Huslyden Innistog i 1910]] er det minstejenta som har kjole med ermer, mens gutten ikke har det. </ref>		At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I [[Åmli kommune\|Åmli]] hadde guttene en knapp i beltet.<ref>Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Side 65</ref> Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I [[Setesdal]], hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.<ref>''Rette klede i Setesdal''. Utg. Valle bygdekvinnelag. Valle. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090800004}}. Side 19. - Men det kan ikke ha vært noen absolutt regel, for på bildet av [[:Fil:Byklum 015.jpg\|Huslyden Innistog i 1910]] er det minstejenta som har kjole med ermer, mens gutten ikke har det. </ref>

Stigrp: formatering foto

2026-02-23T18:39:53Z

formatering foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Byklum 104.jpg\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn.\|Ukjent.}}
	~~[[Fil:~~Byklum 104.jpg~~\|miniatyr~~\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. ~~Foto:~~ Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI		'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

	''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref> [[Henrik Wergeland]] skriver i ''Hassel-nødder'' at han fikk sine første bukser i sitt tredje år.<ref>Wergeland, Henrik. ''Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070305058}}.</ref>		''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref> [[Henrik Wergeland]] skriver i ''Hassel-nødder'' at han fikk sine første bukser i sitt tredje år.<ref>Wergeland, Henrik. ''Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070305058}}.</ref>

Marthe Glad: plukk

2026-02-23T18:09:10Z

plukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 18:09
Linje 5:		Linje 5:
	Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.		Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.

	For foreldrene var det praktisk at alle barn brukte de samme, eller nesten de samme klærne. I ei tid hvor klærne var svært kjønna, og det først var ved fødsel at man kunne anta barnets kjønn gjorde kjolebruken at foreldra kunne planlegge barneklærne mens barna fortsatt lå i magen. Det gjorde det også mye enklere å arve klær - ved at ~~alle~~ barn kunne arve klær av hverandre. Kjoler ble brukt på småbarn i den verste voksealderen, og mens bukser fort blir for små, kan man bruke kjoler lenger før de blir fravokst.		For foreldrene var det praktisk at alle barn brukte de samme, eller nesten de samme klærne. I ei tid hvor klærne var svært kjønna, og det først var ved fødsel at man kunne anta barnets kjønn gjorde kjolebruken at foreldra kunne planlegge barneklærne mens barna fortsatt lå i magen. Det gjorde det også mye enklere å arve klær - ved at barn kunne arve klær av hverandre uten for mye omsøm. Kjoler ble brukt på småbarn i den verste voksealderen, og mens bukser fort blir for små, kan man bruke kjoler lenger før de blir fravokst.

	Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig sælebukser, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.		Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig sælebukser, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.

Marthe Glad: wergeland

2026-02-23T13:33:39Z

wergeland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:33
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI		[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

	''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref>		''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref> [[Henrik Wergeland]] skriver i ''Hassel-nødder'' at han fikk sine første bukser i sitt tredje år.<ref>Wergeland, Henrik. ''Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070305058}}.</ref>
	Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.		Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.

Marthe Glad: østfold

2026-02-23T13:26:49Z

østfold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag.		[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

			''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref>
	Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.		Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.

Marthe Glad: liten nyansering av påstand henta fra bok basert på bilde fra bykle

2026-02-23T13:15:53Z

liten nyansering av påstand henta fra bok basert på bilde fra bykle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:15
Linje 8:		Linje 8:

	{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. Foto: Ukjent.}}		{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. Foto: Ukjent.}}
	At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I [[Åmli kommune\|Åmli]] hadde guttene en knapp i beltet.<ref>Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Side 65</ref> Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I [[Setesdal]], hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.<ref>''Rette klede i Setesdal''. Utg. Valle bygdekvinnelag. Valle. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090800004}}. Side 19.</ref>		At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I [[Åmli kommune\|Åmli]] hadde guttene en knapp i beltet.<ref>Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Side 65</ref> Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I [[Setesdal]], hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.<ref>''Rette klede i Setesdal''. Utg. Valle bygdekvinnelag. Valle. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090800004}}. Side 19. - Men det kan ikke ha vært noen absolutt regel, for på bildet av [[:Fil:Byklum 015.jpg\|Huslyden Innistog i 1910]] er det minstejenta som har kjole med ermer, mens gutten ikke har det. </ref>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Marthe Glad: kilder

2026-02-23T13:06:58Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag.		[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag.
			Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.

	For foreldrene var det praktisk at alle barn brukte de samme, eller nesten de samme klærne. I ei tid hvor klærne var svært kjønna, og det først var ved fødsel at man kunne anta barnets kjønn gjorde kjolebruken at foreldra kunne planlegge barneklærne mens barna fortsatt lå i magen. Det gjorde det også mye enklere å arve klær - ved at alle barn kunne arve klær av hverandre. Kjoler ble brukt på småbarn i den verste voksealderen, og ~~har også som fortrinn at det tar~~ lenger ~~tid~~ før de blir ~~for små~~.		For foreldrene var det praktisk at alle barn brukte de samme, eller nesten de samme klærne. I ei tid hvor klærne var svært kjønna, og det først var ved fødsel at man kunne anta barnets kjønn gjorde kjolebruken at foreldra kunne planlegge barneklærne mens barna fortsatt lå i magen. Det gjorde det også mye enklere å arve klær - ved at alle barn kunne arve klær av hverandre. Kjoler ble brukt på småbarn i den verste voksealderen, og mens bukser fort blir for små, kan man bruke kjoler lenger før de blir fravokst.

	Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig ~~selebukser~~, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.		Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig sælebukser, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.

	{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. Foto: Ukjent.}}		{{thumb\|Mosdøl 18.jpg\|Hallvard Stavenes sitter på sin fars fang i familiebilde fra 1913. Hallvard har barnekjole på, men lua viser at han er gutt. Foto: Ukjent.}}
	At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I [[Åmli kommune\|Åmli]] hadde guttene en knapp i beltet. Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I [[Setesdal]], hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.		At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I [[Åmli kommune\|Åmli]] hadde guttene en knapp i beltet.<ref>Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Side 65</ref> Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I [[Setesdal]], hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.<ref>''Rette klede i Setesdal''. Utg. Valle bygdekvinnelag. Valle. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090800004}}. Side 19.</ref>

	~~Bruk av kjole til småbarn var vanlig både~~ i ~~byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader~~\|~~folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet~~. ~~Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig~~.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 15:		Linje 14:
	* Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Kjolebruk er omtalt på s. 65.		* Fossnes, Torild Ankersdatter. ''Gull i veggane''. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042048346}}. Kjolebruk er omtalt på s. 65.

			== Referanser ==
	[[Fil:Dronning Maud og Kronprins Olav - no-nb digifoto 20150710 00004 bldsa pk kgl0003.jpg\|miniatyr\|Dronning Maud og kronprins Olav, han i kjole.]]		[[Fil:Dronning Maud og Kronprins Olav - no-nb digifoto 20150710 00004 bldsa pk kgl0003.jpg\|miniatyr\|Dronning Maud og kronprins Olav, han i kjole.]]
	[[Kategori:Barneklær]]		[[Kategori:Barneklær]]
	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:33
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI		[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

	''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref>		''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref> [[Henrik Wergeland]] skriver i ''Hassel-nødder'' at han fikk sine første bukser i sitt tredje år.<ref>Wergeland, Henrik. ''Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070305058}}.</ref>
	Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.		Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag.		[[Fil:Byklum 104.jpg\|miniatyr\|På moras fang sitter Lisle-knut. Storesøsknene hans har fått kjønnsbestemte klær, mens Knut fortsatt har barnekjolen på. Kysa han har på var også et nøytralt plagg for små barn. Foto: Ukjent.]]'''[[Barnekjole]]''' var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av [[dåpskjole]]. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.<ref>LOKALHISTORIEWIKI

			''Wiwar''. Rakkestad. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781511_001}}. side 30-31</ref>
	Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.		Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte [[Folkedrakter og bunader\|folkedrakt]] og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.