Barnevandring - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lettere "språkvask"

2026-01-02T11:22:44Z

Lettere "språkvask"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2026 kl. 11:22
Linje 17:		Linje 17:

	== Arbeidet ==		== Arbeidet ==
	De tok ~~arbeide~~ som gjetere eller annet gårdsarbeid, som vann- og vedbæring særlig rundt [[Grimstad]] eller [[Arendal]], eller i byene. Her hadde veksten i skipsfarten skapt et større behov for arbeidskraft og det var økonomisk vekst. I 1880-åra hadde skipsflåten i Aust-Agder mer enn 9 200 sjømenn og på det meste hadde skipsbyggeriene i Grimstad tolldistrikt 1 000 arbeidsplasser.		De tok arbeid som gjetere eller annet gårdsarbeid, som vann- og vedbæring særlig rundt [[Grimstad]] eller [[Arendal]], eller i byene. Her hadde veksten i skipsfarten skapt et større behov for arbeidskraft og det var økonomisk vekst. I 1880-åra hadde skipsflåten i Aust-Agder mer enn 9 200 sjømenn og på det meste hadde skipsbyggeriene i Grimstad tolldistrikt 1 000 arbeidsplasser.

	Dette gjorde det også vanskelig å få nok lokal arbeidskraft i sesongen. De kunne ha avtaler og arbeid på forhånd, og visste hvor de skulle. Voksne som selv var på arbeidsvandring kunne gjøre avtaler for sine barn for kommende år. Det var også agenter som reiste rundt på bygdene i Vest-Agder og rekrutterte barn som gjetere for bøndene i [[Aust-Agder]].		Dette gjorde det også vanskelig å få nok lokal arbeidskraft i sesongen. De kunne ha avtaler om arbeid på forhånd, og visste hvor de skulle. Voksne som selv var på arbeidsvandring kunne gjøre avtaler for sine barn for kommende år. Det var også agenter som reiste rundt på bygdene i Vest-Agder og rekrutterte barn som gjetere for bøndene i [[Aust-Agder]].

	Noen kom til greie, ansvarlige folk som ga dem en god behandling, mens andre ble behandlet nærmest som slaver, med sult og frost som en del av hverdagen som ikke minst også var preget av hjemlengsel. Materialet etter de tidligere barnevandrerne er preget av ~~de4~~ dårlige historiene, men det er også ~~lyspunker~~, med pent og varmt vær, hvor en kunne treffe kjente fra hjembygda som gjette dyr i samme område.		Noen kom til greie, ansvarlige folk som ga dem en god behandling, mens andre ble behandlet nærmest som slaver, med sult og frost som en del av hverdagen som ikke minst også var preget av hjemlengsel. Materialet etter de tidligere barnevandrerne er preget av de dårlige historiene, men det er også lyspunkter, med pent og varmt vær, hvor en kunne treffe kjente fra hjembygda som gjette dyr i samme område.

	De som hadde arbeidet som gjetere, kom ~~kanskjehem~~ med 3 til 4 [[spesidaler]], og det var kjærkomne penger for familien hjemme~~, men en~~ viktig gevinst var også åm slippe å fø på enda ~~en persom~~ disse månedene.		De som hadde arbeidet som gjetere, kom kanskje hjem med 3 til 4 [[spesidaler]], og det var kjærkomne penger for familien hjemme. En viktig gevinst var imidlertid også å slippe å fø på enda et familiemedlem disse månedene.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF på 1. jun. 2025 kl. 15:44

2025-06-01T15:44:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Werenskiold gjetere.jpg\|Barn som gjetere, her på Tåtøy utenfor [[Kragerø]] på en fin solskinnsdag.\|maler=[[Erik Werenskiold]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1883)}}		{{thumb\|Werenskiold gjetere.jpg\|Barn som gjetere, her på Tåtøy utenfor [[Kragerø]] på en fin solskinnsdag.\|maler=[[Erik Werenskiold]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1883)}}
	'''[[Barnevandring]]''' en betegnelse på de arbeidsvandringene av barn som var på [[Sørlandet]] fra 1830 og fram til rundt 1910. Vandringene gikk fra det indre av Vest-Agder til kystbygdene øst for [[Kristiansand]] og rundt [[Grimstad]] og [[Arendal]].		'''[[Barnevandring]]''' en betegnelse på de arbeidsvandringene av barn som var på [[Sørlandet]] fra 1830 og fram til rundt 1910. Vandringene gikk fra det indre av [[Vest-Agder]] til kystbygdene øst for [[Kristiansand]] og rundt [[Grimstad]] og [[Arendal]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Holdninger til barnevandringen */

2025-06-01T15:07:22Z

Holdninger til barnevandringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 15:07
Linje 29:		Linje 29:

	== Holdninger til barnevandringen ==		== Holdninger til barnevandringen ==
	Nød og fattigdom kommer mest opp når det gjelder årsaken til denne arbeidsvandringen av barn, som også var ~~utvredt~~ blant voksne. Men i materialet ~~komer~~ det også opp synspunkter om at dette var en viktig del av barneoppdragelsen ~~og av~~ den grunn ~~at de~~ ikke alltid ~~var~~ de aller fattigste barna som var på vandring. Det er også fortalt at barn som bare var hjemme i oppveksten, følte seg mindreverdige.		Nød og fattigdom kommer mest opp når det gjelder årsaken til denne arbeidsvandringen av barn, som også var utbredt blant voksne.

			Men i materialet kommer det også opp synspunkter, blant annet fra [[Eilert Sundt]], om at dette var en viktig del av barneoppdragelsen. Av den grunn var det ikke alltid de aller fattigste barna som var på vandring. Det er også fortalt at barn som bare var hjemme i oppveksten følte seg mindreverdige, og uten viktige erfaringer de som hadde vandret hadde.

	== Se også ==		== Se også ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-06-01T14:59:53Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 14:59
Linje 39:		Linje 39:
	* Belsvik, Rune. ''På vandring'', s. 11. Utg. Sørlandet i 100. Kristiansand. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070448122\|side=11}}.		* Belsvik, Rune. ''På vandring'', s. 11. Utg. Sørlandet i 100. Kristiansand. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070448122\|side=11}}.
	* [https://www.visitsorlandet.com/opplevelser/naturopplevelser/turer-paa-sorlandet/barnevandrerstien/ Barnevandrerstien], Visit Sørlandet		* [https://www.visitsorlandet.com/opplevelser/naturopplevelser/turer-paa-sorlandet/barnevandrerstien/ Barnevandrerstien], Visit Sørlandet
			* Hentig, Urd von. ''Barnevandringer''. Utg. Eide. Bergen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110500058}}.
			* Hovet, Svein. ''Barna fra skogsbygda''. Utg. Ansgar. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012110806006}}.

	[[Kategori:Arbeidsliv]]		[[Kategori:Arbeidsliv]]

PaulVIF på 1. jun. 2025 kl. 14:50

2025-06-01T14:50:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Werenskiold gjetere.jpg\|Barn som gjetere, her på Tåtøy utenfor [[Kragerø]] på en fin solskinnsdag.\|maler=[[Erik Werenskiold]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1883)}}		{{thumb\|Werenskiold gjetere.jpg\|Barn som gjetere, her på Tåtøy utenfor [[Kragerø]] på en fin solskinnsdag.\|maler=[[Erik Werenskiold]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1883)}}
	'''[[Barnevandring]]''' en betegnelse på de arbeidsvandringene av barn som var på [[Sørlandet]] fra 1830 og fram til rundt 1910.		'''[[Barnevandring]]''' en betegnelse på de arbeidsvandringene av barn som var på [[Sørlandet]] fra 1830 og fram til rundt 1910. Vandringene gikk fra det indre av Vest-Agder til kystbygdene øst for [[Kristiansand]] og rundt [[Grimstad]] og [[Arendal]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 10:		Linje 10:

	==Vandringene ==		==Vandringene ==
	Områdene som avga både voksne og barn til arbeidsvandring var [[Øyslebø og Laudal kommune\|Øyslebø og Laudal]], [[Åseral kommune\|Åseral]], [[Undal kommune\|Nordre Undal]], [[Hægebostad kommune\|Hægebostad]], [[Fjotland kommune\|Fjotland]] og [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]], samt deler av [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. De dro til området som da ble kalt for «[[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|Austlandet]]», altså kystbygdene øst for [[Kristiansand]]. Dette var før begrepet «Sørlandet» var lansert av [[Vilhelm Krag]] i 1902.		Områdene som avga både voksne og barn til arbeidsvandring var [[Øyslebø og Laudal kommune\|Øyslebø og Laudal]], [[Åseral kommune\|Åseral]], [[Undal kommune\|Nordre Undal]], [[Hægebostad kommune\|Hægebostad]], [[Fjotland kommune\|Fjotland]] og [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]], samt deler av [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. De dro til området som da ble kalt for «[[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|Austlandet]]», altså kystbygdene øst for Kristiansand. Dette var før begrepet «Sørlandet» var lansert av [[Vilhelm Krag]] i 1902.

	Noen av barna gikk alene, ellers samlet de seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen på tvers av dalene østover. De gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Det var både gutter og jenter helt ned i sju-åtteårsalderen og opp til 15 år og gikk som oftest i flokker på opptil 50-60 fra dalførene, hovedsakelig i vest, til rikere gårder særlig i øst. Barna hadde dårlig med klær og mat, og måtte ofte gå barbeint. Flokkene kunne være et trist syn, og folk snudde seg ofte bort når de kom for å slippe å se de små, gråtende barna under usle forhold. De fulgte som oftest faste veier/stier. Deler av disse er i dag historiske vandrerruter, samt [[Setesdalsbanen]]s trasé går også i en av rutene.		Noen av barna gikk alene, ellers samlet de seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen på tvers av dalene østover. De gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Det var både gutter og jenter helt ned i sju-åtteårsalderen og opp til 15 år og gikk som oftest i flokker på opptil 50-60 fra dalførene, hovedsakelig i vest, til rikere gårder særlig i øst. Barna hadde dårlig med klær og mat, og måtte ofte gå barbeint. Flokkene kunne være et trist syn, og folk snudde seg ofte bort når de kom for å slippe å se de små, gråtende barna under usle forhold. De fulgte som oftest faste veier/stier. Deler av disse er i dag historiske vandrerruter, samt [[Setesdalsbanen]]s trasé går også i en av rutene.

PaulVIF på 1. jun. 2025 kl. 13:19

2025-06-01T13:19:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 13:19
Linje 30:		Linje 30:
	== Holdninger til barnevandringen ==		== Holdninger til barnevandringen ==
	Nød og fattigdom kommer mest opp når det gjelder årsaken til denne arbeidsvandringen av barn, som også var utvredt blant voksne. Men i materialet komer det også opp synspunkter om at dette var en viktig del av barneoppdragelsen og av den grunn at de ikke alltid var de aller fattigste barna som var på vandring. Det er også fortalt at barn som bare var hjemme i oppveksten, følte seg mindreverdige.		Nød og fattigdom kommer mest opp når det gjelder årsaken til denne arbeidsvandringen av barn, som også var utvredt blant voksne. Men i materialet komer det også opp synspunkter om at dette var en viktig del av barneoppdragelsen og av den grunn at de ikke alltid var de aller fattigste barna som var på vandring. Det er også fortalt at barn som bare var hjemme i oppveksten, følte seg mindreverdige.

			== Se også ==
			* [[Knud Aukland]]

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==

Stigrp: /* Bakgrunn */ liten skrivefeil

2025-06-01T11:56:51Z

Bakgrunn: liten skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 11:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Dødeligheten falt kraftig i Norge tidlig på 1800-tallet, herunder ~~oigså~~ [[barnedødelighet]]en, samtidig ble det fortsatt født barn i store kull som tidligere. Flere overlevde barneårene og vokste opp i større barneflokker.		Dødeligheten falt kraftig i Norge tidlig på 1800-tallet, herunder også [[barnedødelighet]]en, samtidig ble det fortsatt født barn i store kull som tidligere. Flere overlevde barneårene og vokste opp i større barneflokker.

	Dette førte til en stor befolkningsvekst og landets befolkning fordoblet seg i 50-årsperioden mellom 1815 og 1865, fra rundt 900 000 innbyggere til 1 700 000, og videre til 2 000 000 i 1890 og 2 650 000 i 1920.		Dette førte til en stor befolkningsvekst og landets befolkning fordoblet seg i 50-årsperioden mellom 1815 og 1865, fra rundt 900 000 innbyggere til 1 700 000, og videre til 2 000 000 i 1890 og 2 650 000 i 1920.

PaulVIF på 1. jun. 2025 kl. 10:12

2025-06-01T10:12:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Werenskiold gjetere.jpg\|Barn som gjetere, her på Tåtøy utenfor [[Kragerø]] på en fin solskinnsdag.\|maler=[[Erik Werenskiold]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1883)}}
	'''[[Barnevandring]]''' en betegnelse på de arbeidsvandringene av barn som var på [[Sørlandet]] fra 1830 og fram til rundt 1910.		'''[[Barnevandring]]''' en betegnelse på de arbeidsvandringene av barn som var på [[Sørlandet]] fra 1830 og fram til rundt 1910.

PaulVIF: /* Vandringene */

2025-06-01T09:42:52Z

Vandringene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 09:42
Linje 11:		Linje 11:
	Områdene som avga både voksne og barn til arbeidsvandring var [[Øyslebø og Laudal kommune\|Øyslebø og Laudal]], [[Åseral kommune\|Åseral]], [[Undal kommune\|Nordre Undal]], [[Hægebostad kommune\|Hægebostad]], [[Fjotland kommune\|Fjotland]] og [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]], samt deler av [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. De dro til området som da ble kalt for «[[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|Austlandet]]», altså kystbygdene øst for [[Kristiansand]]. Dette var før begrepet «Sørlandet» var lansert av [[Vilhelm Krag]] i 1902.		Områdene som avga både voksne og barn til arbeidsvandring var [[Øyslebø og Laudal kommune\|Øyslebø og Laudal]], [[Åseral kommune\|Åseral]], [[Undal kommune\|Nordre Undal]], [[Hægebostad kommune\|Hægebostad]], [[Fjotland kommune\|Fjotland]] og [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]], samt deler av [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. De dro til området som da ble kalt for «[[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|Austlandet]]», altså kystbygdene øst for [[Kristiansand]]. Dette var før begrepet «Sørlandet» var lansert av [[Vilhelm Krag]] i 1902.

	~~Barna~~ gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Det var både gutter og jenter helt ned i sju-åtteårsalderen og opp til 15 år og gikk som oftest i flokker på opptil 50-60 fra dalførene, hovedsakelig i vest, til rikere gårder særlig i øst~~. Noen gikk også alene~~. Barna hadde dårlig med klær og mat, og måtte ofte gå barbeint. Flokkene kunne være et trist syn, og folk snudde seg ofte bort når de kom for å slippe å se de små, gråtende barna under usle forhold. De fulgte som oftest faste veier/stier. Deler av disse er i dag historiske vandrerruter, samt [[Setesdalsbanen]]s trasé går også i en av rutene.		Noen av barna gikk alene, ellers samlet de seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen på tvers av dalene østover. De gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Det var både gutter og jenter helt ned i sju-åtteårsalderen og opp til 15 år og gikk som oftest i flokker på opptil 50-60 fra dalførene, hovedsakelig i vest, til rikere gårder særlig i øst. Barna hadde dårlig med klær og mat, og måtte ofte gå barbeint. Flokkene kunne være et trist syn, og folk snudde seg ofte bort når de kom for å slippe å se de små, gråtende barna under usle forhold. De fulgte som oftest faste veier/stier. Deler av disse er i dag historiske vandrerruter, samt [[Setesdalsbanen]]s trasé går også i en av rutene.

	De lange fraværene fra hjemtraktene gikk også utover skolegangen.		De lange fraværene fra hjemtraktene gikk også utover skolegangen.

PaulVIF: /* Vandringene */

2025-06-01T09:34:50Z

Vandringene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 09:34
Linje 9:		Linje 9:

	==Vandringene ==		==Vandringene ==
	Områdene som avga både voksne og barn til arbeidsvandring var [[Øyslebø og Laudal kommune\|Øyslebø og Laudal]], [[Åseral kommune\|Åseral]], [[Undal kommune\|Nordre Undal]], [[Hægebostad kommune\|Hægebostad]], [[Fjotland kommune\|Fjotland]] og [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]], samt deler av [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. De dro til området som da ble kalt for «[[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|Austlandet]]», altså kystbygdene øst for [[Kristiansand]].		Områdene som avga både voksne og barn til arbeidsvandring var [[Øyslebø og Laudal kommune\|Øyslebø og Laudal]], [[Åseral kommune\|Åseral]], [[Undal kommune\|Nordre Undal]], [[Hægebostad kommune\|Hægebostad]], [[Fjotland kommune\|Fjotland]] og [[Kvinesdal kommune\|Kvinesdal]], samt deler av [[Lyngdal kommune\|Lyngdal]]. De dro til området som da ble kalt for «[[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|Austlandet]]», altså kystbygdene øst for [[Kristiansand]]. Dette var før begrepet «Sørlandet» var lansert av [[Vilhelm Krag]] i 1902.

	Barna gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Det var både gutter og jenter helt ned i sju-åtteårsalderen og opp til 15 år og gikk som oftest i flokker på opptil 50-60 fra dalførene, hovedsakelig i vest, til rikere gårder særlig i øst. Noen gikk også alene. Barna hadde dårlig med klær og mat, og måtte ofte gå barbeint. Flokkene kunne være et trist syn, og folk snudde seg ofte bort når de kom for å slippe å se de små, gråtende barna under usle forhold. De fulgte som oftest faste veier/stier. Deler av disse er i dag historiske vandrerruter, samt [[Setesdalsbanen]]s trasé går også i en av rutene.		Barna gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Det var både gutter og jenter helt ned i sju-åtteårsalderen og opp til 15 år og gikk som oftest i flokker på opptil 50-60 fra dalførene, hovedsakelig i vest, til rikere gårder særlig i øst. Noen gikk også alene. Barna hadde dårlig med klær og mat, og måtte ofte gå barbeint. Flokkene kunne være et trist syn, og folk snudde seg ofte bort når de kom for å slippe å se de små, gråtende barna under usle forhold. De fulgte som oftest faste veier/stier. Deler av disse er i dag historiske vandrerruter, samt [[Setesdalsbanen]]s trasé går også i en av rutene.