Baroniet Rosendal - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Stamhus og baroni */

2026-06-10T11:33:20Z

Stamhus og baroni

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 11:33
Linje 46:		Linje 46:

	== Stamhus og baroni ==		== Stamhus og baroni ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0325 1.jpg\|Edvard Londemann (1680-1749).}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0325 1.jpg\|Edvard Londemann (1680-1749).\|''Norske storgårder'' (1950).}}
	Edvard Londemann (1680-1749) var født på Island og tilhørte en av Islands fremtredende slekter, men han flyttet som ung med familien til Danmark og studerte teologi. Da han kjøpte Rosendal i 1745, hadde han det innbringende embetet som lektor i Bergen og sogneprest i Fana. Londemann hadde gode forbindelser til den mektige embetsmannen Frederik Rostgaard, som ble hans beskytter. Londemann hadde mange bekjentskaper med mektige og innflytelsesrike personer, noe han visste å benytte seg av. Londemann ble en rik mann og mye av sin formue hadde han skaffet seg ved å spekulere i jordeiendom. Han var godseier og eide herregården Nørager på Jylland, som han hadde kjøpt på tvangsauksjon.		Edvard Londemann (1680-1749) var født på Island og tilhørte en av Islands fremtredende slekter, men han flyttet som ung med familien til Danmark og studerte teologi. Da han kjøpte Rosendal i 1745, hadde han det innbringende embetet som lektor i Bergen og sogneprest i Fana. Londemann hadde gode forbindelser til den mektige embetsmannen Frederik Rostgaard, som ble hans beskytter. Londemann hadde mange bekjentskaper med mektige og innflytelsesrike personer, noe han visste å benytte seg av. Londemann ble en rik mann og mye av sin formue hadde han skaffet seg ved å spekulere i jordeiendom. Han var godseier og eide herregården Nørager på Jylland, som han hadde kjøpt på tvangsauksjon.

Aslak Kittelsen: /* Stamhus og baroni */

2026-06-10T11:33:04Z

Stamhus og baroni

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 11:33
Linje 46:		Linje 46:

	== Stamhus og baroni ==		== Stamhus og baroni ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0325 1.jpg\|Edvard Londemann (1680-1749).}}
	Edvard Londemann (1680-1749) var født på Island og tilhørte en av Islands fremtredende slekter, men han flyttet som ung med familien til Danmark og studerte teologi. Da han kjøpte Rosendal i 1745, hadde han det innbringende embetet som lektor i Bergen og sogneprest i Fana. Londemann hadde gode forbindelser til den mektige embetsmannen Frederik Rostgaard, som ble hans beskytter. Londemann hadde mange bekjentskaper med mektige og innflytelsesrike personer, noe han visste å benytte seg av. Londemann ble en rik mann og mye av sin formue hadde han skaffet seg ved å spekulere i jordeiendom. Han var godseier og eide herregården Nørager på Jylland, som han hadde kjøpt på tvangsauksjon.		Edvard Londemann (1680-1749) var født på Island og tilhørte en av Islands fremtredende slekter, men han flyttet som ung med familien til Danmark og studerte teologi. Da han kjøpte Rosendal i 1745, hadde han det innbringende embetet som lektor i Bergen og sogneprest i Fana. Londemann hadde gode forbindelser til den mektige embetsmannen Frederik Rostgaard, som ble hans beskytter. Londemann hadde mange bekjentskaper med mektige og innflytelsesrike personer, noe han visste å benytte seg av. Londemann ble en rik mann og mye av sin formue hadde han skaffet seg ved å spekulere i jordeiendom. Han var godseier og eide herregården Nørager på Jylland, som han hadde kjøpt på tvangsauksjon.

Aslak Kittelsen på 10. jun. 2026 kl. 09:33

2026-06-10T09:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 09:33
Linje 14:		Linje 14:

	== Baroniet Rosendal - privilegier og én betingelse ==		== Baroniet Rosendal - privilegier og én betingelse ==
			{{thumb\|Hovedbygningen og Gamlehagen Rosendal.jpeg\|Riss av hovedbygningen med «Gamlehagen». Illustrasjon fra ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin.}}
	{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-233 1.jpg\|Biblioteket med den gamle kaminen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}		{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-233 1.jpg\|Biblioteket med den gamle kaminen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-236 1.jpg\|Fra hagen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}		{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-236 1.jpg\|Fra hagen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:13:30Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:13
Linje 49:		Linje 49:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Braanaas, Theis. ''Baroniet Rosendal : vegviser i hageanlegg og omgivelser''. Utg. Høgskolen i Bergen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090303019}}.		*Braanaas, Theis. ''Baroniet Rosendal : vegviser i hageanlegg og omgivelser''. Utg. Høgskolen i Bergen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090303019}}.
	*Hopstock, Carsten. ''Rosendal : baroni og bygning''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011106068}}.		*Hopstock, Carsten. ''Rosendal : baroni og bygning''. Utg. Universitetsforlaget. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011106068}}.
	*Tennfjord, Finn. ''Stamhuset Rosendal''. Utg. Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301030}}.		*Tennfjord, Finn. ''Stamhuset Rosendal''. Utg. Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301030}}.
	*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 10. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=12}}.		*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 10. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=12}}.

Aslak Kittelsen på 29. apr. 2026 kl. 09:06

2026-04-29T09:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 30:		Linje 30:

	== Rosenkrantz-baronene ==		== Rosenkrantz-baronene ==
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-231 1.jpg\|Portalen med slekta Rosenkrantz' våpen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br>		I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br>
	Ludvig Rosenkrantz eide også mye jordegods utenom baroniet, blant annet den adelige setegården Hovland, som var en arv fra hans svigerfar Axel Mowat. I 1679 giftet Rosenkrantz seg på nytt igjen med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689). Hun var datter av Hans Friderich von Stockhausen til Frentelburg og Anna von der Lippe. Som amtmann fikk Ludvig Rosenkrantz ikke mye tid til å oppholde seg på Rosendal, han var der bare i kortere perioder, og 23. august 1685 døde han på sin post i Kristiansand. Selv om Rosenkrantz hadde hatt betydelige inntekter av sine store jordeiendommer og høye stillinger, døde han som en forgjeldet mann. Særlig hadde byggevirksomheten på Rosendal (Hatteberg) kostet store summer og tæret på økonomien.		Ludvig Rosenkrantz eide også mye jordegods utenom baroniet, blant annet den adelige setegården Hovland, som var en arv fra hans svigerfar Axel Mowat. I 1679 giftet Rosenkrantz seg på nytt igjen med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689). Hun var datter av Hans Friderich von Stockhausen til Frentelburg og Anna von der Lippe. Som amtmann fikk Ludvig Rosenkrantz ikke mye tid til å oppholde seg på Rosendal, han var der bare i kortere perioder, og 23. august 1685 døde han på sin post i Kristiansand. Selv om Rosenkrantz hadde hatt betydelige inntekter av sine store jordeiendommer og høye stillinger, døde han som en forgjeldet mann. Særlig hadde byggevirksomheten på Rosendal (Hatteberg) kostet store summer og tæret på økonomien.

Aslak Kittelsen på 29. apr. 2026 kl. 09:04

2026-04-29T09:04:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Baroniet Rosendal 1705.jpg\|Baroniet i 1705. Kopi av maleri utført av Hans Sager.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Baroniet Rosendal 1705.jpg\|Baroniet i 1705. Kopi av maleri utført av Hans Sager.}}
	~~{{thumb\|Baroniet Rosendal, Rosendalbaroniet, Hordaland - Riksantikvaren-T253 01 0106.jpg\|Baroniet fotografert før 1900.\|[[Marcus Selmer]]~~}}		'''[[Baroniet Rosendal]]''' er et gods og tidligere baroni i [[Kvinnherad kommune]] i tidligere [[Hordaland fylke]], nå [[Vestland fylke]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven.</onlyinclude>
	'''[[Baroniet Rosendal]]''' er et gods og tidligere baroni i [[Kvinnherad kommune]] i tidligere [[Hordaland fylke]], nå [[Vestland fylke]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven.

	== Opprettelsen av baroniet ==		== Opprettelsen av baroniet ==
			{{thumb\|Baroniet Rosendal, Rosendalbaroniet, Hordaland - Riksantikvaren-T253 01 0106.jpg\|Baroniet fotografert før 1900.\|[[Marcus Selmer]]}}
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-228 1.jpg\|Hovedbygningen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	Godset som kom til å danne grunnlaget for Baroniet Rosendal ble dannet på 1660- og 70-årene ved sammenslåingen av hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim, som var adelsgods. Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz (1628-1685), som tilhørte en kjent og gammel dansk adelsfamilie, kom til Norge som en forgjeldet adelsmann. Rosenkrantz hadde vært i utenlandsk krigstjeneste, og i 1654 ble han utnevnt til kaptein i den norske hæren. I 1658 ble Rosenkrantz utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge, og det samme året deltok han i gjenerobringen av Trondheim fra svenskene, som overga byen i desember samme år.		Godset som kom til å danne grunnlaget for Baroniet Rosendal ble dannet på 1660- og 70-årene ved sammenslåingen av hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim, som var adelsgods. Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz (1628-1685), som tilhørte en kjent og gammel dansk adelsfamilie, kom til Norge som en forgjeldet adelsmann. Rosenkrantz hadde vært i utenlandsk krigstjeneste, og i 1654 ble han utnevnt til kaptein i den norske hæren. I 1658 ble Rosenkrantz utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge, og det samme året deltok han i gjenerobringen av Trondheim fra svenskene, som overga byen i desember samme år.

Linje 13:		Linje 14:

	== Baroniet Rosendal - privilegier og én betingelse ==		== Baroniet Rosendal - privilegier og én betingelse ==
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-233 1.jpg\|Biblioteket med den gamle kaminen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-236 1.jpg\|Fra hagen. Illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	I 1678 kan man si at Ludvig Rosenkrantz hadde lyktes fullt ut med å restituere slekten sin, for ved et lensbrev av 14. januar 1678 fikk han barontittelen, og Rosendal, som omfattet den tidligere hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim med tilhørende jordegods, ble opphøyet til baroni. Det innebar at Ludvig Rosenkrantz fikk høyhetsretter over bøndene som tilhørte det store godset hans i Kvinnherad i Sunnhordaland. I motsetning til de to grevskapene Larvik og Jarlsberg som var et helhetlig administrasjonsdistrikt, omfattet baroniet Rosendal bare en del av innbyggerne i distriktet, det var altså et godskompleks. For å få opprettet et baroni, måtte grunnleggeren overføre sitt ''allodialgods'' det vil si sitt private eiendomsgods, til føydalgods, og det måtte ha en skyld (takst) på minst 1000 tønner hartkorn, datidens grunnlag for skatteutligning. Dette innebar at eieren ga avkall på sin eiendomsrett mot å få tildelt visse privilegier. Foruten høyhetsrettene over bøndene, skulle baronigodset være "fritt for kreditors anstrengelse og rettens forfølgning". Det kunne altså ikke tas utlegg i slikt gods, og godset var dermed sikret mot eventuelle kreditorer i fremtiden. Men det fulgte også med én betingelse med baroniet. Selv om Rosendalgodset bare var på vel 500 tønner hartkorn og dermed egentlig for lite til å få status som baroni, fikk Rosenkrantz sin barontittel og opphøyet Rosendal til baroni på en betingelse: Baroniet skulle være et såkalt ''mannslen'', det vil si at baroniet bare var arvelig på mannssiden og fra eldste til eldste. Eiendommen skulle gå udelt til eldstefødte sønn. Dersom det ikke var mannlige arvinger til baroniet Rosendal, skulle baroniet falle tilbake til kongen. Kongen krav når det var arveskifte ved baroniet var beskjedent, bare "en god ridehest til vaares stall".		I 1678 kan man si at Ludvig Rosenkrantz hadde lyktes fullt ut med å restituere slekten sin, for ved et lensbrev av 14. januar 1678 fikk han barontittelen, og Rosendal, som omfattet den tidligere hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim med tilhørende jordegods, ble opphøyet til baroni. Det innebar at Ludvig Rosenkrantz fikk høyhetsretter over bøndene som tilhørte det store godset hans i Kvinnherad i Sunnhordaland. I motsetning til de to grevskapene Larvik og Jarlsberg som var et helhetlig administrasjonsdistrikt, omfattet baroniet Rosendal bare en del av innbyggerne i distriktet, det var altså et godskompleks. For å få opprettet et baroni, måtte grunnleggeren overføre sitt ''allodialgods'' det vil si sitt private eiendomsgods, til føydalgods, og det måtte ha en skyld (takst) på minst 1000 tønner hartkorn, datidens grunnlag for skatteutligning. Dette innebar at eieren ga avkall på sin eiendomsrett mot å få tildelt visse privilegier. Foruten høyhetsrettene over bøndene, skulle baronigodset være "fritt for kreditors anstrengelse og rettens forfølgning". Det kunne altså ikke tas utlegg i slikt gods, og godset var dermed sikret mot eventuelle kreditorer i fremtiden. Men det fulgte også med én betingelse med baroniet. Selv om Rosendalgodset bare var på vel 500 tønner hartkorn og dermed egentlig for lite til å få status som baroni, fikk Rosenkrantz sin barontittel og opphøyet Rosendal til baroni på en betingelse: Baroniet skulle være et såkalt ''mannslen'', det vil si at baroniet bare var arvelig på mannssiden og fra eldste til eldste. Eiendommen skulle gå udelt til eldstefødte sønn. Dersom det ikke var mannlige arvinger til baroniet Rosendal, skulle baroniet falle tilbake til kongen. Kongen krav når det var arveskifte ved baroniet var beskjedent, bare "en god ridehest til vaares stall".

Linje 25:		Linje 28:
	== Nesten et rike for seg selv ==		== Nesten et rike for seg selv ==
	Baroniet Rosendal bestod av setegårdene Mel, Seim og Hatteberg i Kvinnherad foruten flere hundre gårder og kirkene i området. Baronen ansatte en sorenbirkeskriver og en overbirkedommer som utøvde tiltale og domsmyndighet over baroniets bønder, men de skulle dømmes etter rikets lov. Videre hadde baronen tilsatt en birkefogd, som i tillegg til å være godsforvalter, krevde inn skattene fra baroniets bønder og som utøvde politimyndighet over dem. På Rosendal var det en særskilt arrest og ved hovedkirken stod trehesten (strafferedskap) til advarsel for gjenstridige bønder. Baronen utnevnte også prestene til kirkene i baroniet. Også økonomisk og forsyningsmessig var Rosendal neste et rike for seg selv. Ved selve slottet var det ikke noe gårdsbruk, men leilendinger og forpaktere betalte med alle typer naturalytelser, ikke bare varer som mat, skinn, talg og tran til belysning, klær og dun, men også vedhogst, kjøring og skyss.		Baroniet Rosendal bestod av setegårdene Mel, Seim og Hatteberg i Kvinnherad foruten flere hundre gårder og kirkene i området. Baronen ansatte en sorenbirkeskriver og en overbirkedommer som utøvde tiltale og domsmyndighet over baroniets bønder, men de skulle dømmes etter rikets lov. Videre hadde baronen tilsatt en birkefogd, som i tillegg til å være godsforvalter, krevde inn skattene fra baroniets bønder og som utøvde politimyndighet over dem. På Rosendal var det en særskilt arrest og ved hovedkirken stod trehesten (strafferedskap) til advarsel for gjenstridige bønder. Baronen utnevnte også prestene til kirkene i baroniet. Også økonomisk og forsyningsmessig var Rosendal neste et rike for seg selv. Ved selve slottet var det ikke noe gårdsbruk, men leilendinger og forpaktere betalte med alle typer naturalytelser, ikke bare varer som mat, skinn, talg og tran til belysning, klær og dun, men også vedhogst, kjøring og skyss.

	== Rosenkrantz-baronene ==		== Rosenkrantz-baronene ==
	I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br>		I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br>

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2026-04-29T09:00:11Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 09:00
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Kvinnherad kommune]]		[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
			[[Kategori:Godssamlinger]]

	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Godssamlinger]]~~

PaulVIF på 5. jul. 2025 kl. 18:26

2025-07-05T18:26:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 18:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Baroniet Rosendal 1705.jpg\|Baroniet i 1705. Kopi av maleri utført av Hans Sager.}}		{{thumb\|Baroniet Rosendal 1705.jpg\|Baroniet i 1705. Kopi av maleri utført av Hans Sager.}}
	{{thumb\|Baroniet Rosendal, Rosendalbaroniet, Hordaland - Riksantikvaren-T253 01 0106.jpg\|Baroniet fotografert før 1900. ~~Foto:~~ Marcus Selmer.}}		{{thumb\|Baroniet Rosendal, Rosendalbaroniet, Hordaland - Riksantikvaren-T253 01 0106.jpg\|Baroniet fotografert før 1900.\|[[Marcus Selmer]]}}
	'''[[Baroniet Rosendal]]''' er et gods og tidligere baroni i [[Kvinnherad kommune]] i tidligere [[Hordaland fylke]], nå [[Vestland fylke]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven.		'''[[Baroniet Rosendal]]''' er et gods og tidligere baroni i [[Kvinnherad kommune]] i tidligere [[Hordaland fylke]], nå [[Vestland fylke]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:11:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 27:		Linje 27:
	== Rosenkrantz-baronene ==		== Rosenkrantz-baronene ==
	I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br>		I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br>
	Ludvig Rosenkrantz eide også mye jordegods utenom baroniet, blant annet den adelige setegården Hovland, som var en arv fra hans svigerfar Axel Mowat. I 1679 giftet Rosenkrantz seg på nytt igjen med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689). Hun var datter av Hans Friderich von Stockhausen til Frentelburg og Anna von der Lippe. Som amtmann fikk Ludvig Rosenkrantz ikke mye tid til å oppholde seg på Rosendal, han var der bare i kortere perioder, og 23.august 1685 døde han på sin post i Kristiansand. Selv om Rosenkrantz hadde hatt betydelige inntekter av sine store jordeiendommer og høye stillinger, døde han som en forgjeldet mann. Særlig hadde byggevirksomheten på Rosendal (Hatteberg) kostet store summer og tæret på økonomien.		Ludvig Rosenkrantz eide også mye jordegods utenom baroniet, blant annet den adelige setegården Hovland, som var en arv fra hans svigerfar Axel Mowat. I 1679 giftet Rosenkrantz seg på nytt igjen med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689). Hun var datter av Hans Friderich von Stockhausen til Frentelburg og Anna von der Lippe. Som amtmann fikk Ludvig Rosenkrantz ikke mye tid til å oppholde seg på Rosendal, han var der bare i kortere perioder, og 23. august 1685 døde han på sin post i Kristiansand. Selv om Rosenkrantz hadde hatt betydelige inntekter av sine store jordeiendommer og høye stillinger, døde han som en forgjeldet mann. Særlig hadde byggevirksomheten på Rosendal (Hatteberg) kostet store summer og tæret på økonomien.

	I ekteskapet med Karen Mowat hadde Ludvig Rosenkrantz fem sønner og fire døtre. Fire av sønnene vokste opp. Ekteskapet med Clara Catharina von Stockhausen ser ut til å ha vært barnløst. Den eldste av Rosenkrantz´ sønner, Holger Rosenkrantz, arvet baroniet. Likesom sin far, farfar og oldefar gikk han i utenlandsk krigstjeneste, noe som var vanlig for unge adelsmenn på denne tiden. Holger Rosenkrantz gikk i den tyske keiserens tjeneste og kjempet mot tyrkerne under deres fremrykning mot Wien i 1683 og senere mot Ludvig 14.s Frankrike. Han døde i 1689 av skadene han pådro seg under beleiringen av Metz i Frankrike året før. Også Holgers to yngre brødre Frederik og Christian gikk i den tyske keiserens tjeneste. Det var bror nummer 2, Frederik, som skulle ha arvet baroniet, men han døde i fransk krigsfangenskap i 1689. Det ble derfor den tredje broren, Christian Rosenkrantz som arvet baroniet, men han døde allerede i 1691. Dermed tilfalt baroniet den yngste broren i rekken Axel Rosenkrantz (1670-1723). Det samme året som han ble baron, i 1691, betalte han lensavgiften til kongen med en fullt oppsalet ridehest.		I ekteskapet med Karen Mowat hadde Ludvig Rosenkrantz fem sønner og fire døtre. Fire av sønnene vokste opp. Ekteskapet med Clara Catharina von Stockhausen ser ut til å ha vært barnløst. Den eldste av Rosenkrantz´ sønner, Holger Rosenkrantz, arvet baroniet. Likesom sin far, farfar og oldefar gikk han i utenlandsk krigstjeneste, noe som var vanlig for unge adelsmenn på denne tiden. Holger Rosenkrantz gikk i den tyske keiserens tjeneste og kjempet mot tyrkerne under deres fremrykning mot Wien i 1683 og senere mot Ludvig 14.s Frankrike. Han døde i 1689 av skadene han pådro seg under beleiringen av Metz i Frankrike året før. Også Holgers to yngre brødre Frederik og Christian gikk i den tyske keiserens tjeneste. Det var bror nummer 2, Frederik, som skulle ha arvet baroniet, men han døde i fransk krigsfangenskap i 1689. Det ble derfor den tredje broren, Christian Rosenkrantz som arvet baroniet, men han døde allerede i 1691. Dermed tilfalt baroniet den yngste broren i rekken Axel Rosenkrantz (1670-1723). Det samme året som han ble baron, i 1691, betalte han lensavgiften til kongen med en fullt oppsalet ridehest.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-10-10T06:49:48Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 06:49
Linje 46:		Linje 46:
	*Hopstock, Carsten. ''Rosendal : baroni og bygning''. Utg. Universitetsforl.. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011106068}}.		*Hopstock, Carsten. ''Rosendal : baroni og bygning''. Utg. Universitetsforl.. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011106068}}.
	*Tennfjord, Finn. ''Stamhuset Rosendal''. Utg. Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301030}}.		*Tennfjord, Finn. ''Stamhuset Rosendal''. Utg. Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301030}}.
			*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 10. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=12}}.

	[[Kategori:Kvinnherad kommune]]		[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:13
Linje 49:		Linje 49:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Braanaas, Theis. ''Baroniet Rosendal : vegviser i hageanlegg og omgivelser''. Utg. Høgskolen i Bergen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090303019}}.		*Braanaas, Theis. ''Baroniet Rosendal : vegviser i hageanlegg og omgivelser''. Utg. Høgskolen i Bergen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090303019}}.
	*Hopstock, Carsten. ''Rosendal : baroni og bygning''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011106068}}.		*Hopstock, Carsten. ''Rosendal : baroni og bygning''. Utg. Universitetsforlaget. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011106068}}.
	*Tennfjord, Finn. ''Stamhuset Rosendal''. Utg. Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301030}}.		*Tennfjord, Finn. ''Stamhuset Rosendal''. Utg. Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301030}}.
	*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 10. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=12}}.		*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 10. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=12}}.