Bastian Svendsen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-12T14:59:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:59
Linje 53:		Linje 53:
	*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.		*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.
	*{{Hbr1-1\|pg00000003619922\|Bastian Svendsen}}.		*{{Hbr1-1\|pg00000003619922\|Bastian Svendsen}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
Linje 64:		Linje 65:
	[[Kategori:Fødsler i 1795]]		[[Kategori:Fødsler i 1795]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1865]]		[[Kategori:Dødsfall i 1865]]
			{{bm}}

Cnyborg på 15. feb. 2022 kl. 09:22

2022-02-15T09:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 09:22
Linje 52:		Linje 52:
	*Frogndal, H.M.: ''Oslo lærerlag gjennom 150 år''. Utg. Oslo lærerlag. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021608271}}		*Frogndal, H.M.: ''Oslo lærerlag gjennom 150 år''. Utg. Oslo lærerlag. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021608271}}
	*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.		*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.
			*{{Hbr1-1\|pg00000003619922\|Bastian Svendsen}}.
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Hans P. Hosar: Korr

2021-01-25T06:11:06Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 06:11
Linje 9:		Linje 9:
	Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 26. februar 1822.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005030420.jpg Digitalarkivet: Oslo domkirke ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 408-409]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:		Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 26. februar 1822.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005030420.jpg Digitalarkivet: Oslo domkirke ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 408-409]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:
	* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).		* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).
	* ~~Elvira~~, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>		* Elvina, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>
	* Mathias August, født 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009309481 Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859]</ref>		* Mathias August, født 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009309481 Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859]</ref>
	Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.		Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.

	== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==		== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==
	Bastian fikk trolig sin første skolegang i omgangsskolen i Maridalen. Født i en barnerik arbeiderfamilie, kan vi gå ut fra at han kom ut i arbeidslivet iallfall i konfirmasjonsalderen, trolig før. Som 16–17–åring arbeidet han hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann [[Hans Hagerup Falbe]]. Bastian benyttet fritiden til å øve seg i skriving og regning. Han fikk plass ved en søndagsskole i byen, som under tilsyn av residerende kapellan dr. [[Jens Schancke Garmann]] ved Vår Frelsers kirke var spesielt beregnet på gutter som kunne egne seg til å bli omgangsskolelærere eller lærere i allmueskolen i byen.		Bastian fikk trolig sin første skolegang i omgangsskolen i Maridalen. Født inn i en barnerik arbeiderfamilie, kan vi gå ut fra at han kom ut i arbeidslivet iallfall i konfirmasjonsalderen, trolig før. Som 16–17–åring arbeidet han hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann [[Hans Hagerup Falbe]]. Bastian benyttet fritiden til å øve seg i skriving og regning. Han fikk plass ved en søndagsskole i byen, et undervisningstilbud som under tilsyn av residerende kapellan dr. [[Jens Schancke Garmann]] ved Vår Frelsers kirke var spesielt beregnet på gutter som kunne egne seg til å bli omgangsskolelærere eller lærere i allmueskolen i byen.

	Våren 1818 fikk Svendsen post som omgangsskolelærer i Maridalen. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere (våren 1823) ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Ved siden av den ordinære lærerposten, underviste han også ved søndagsskolen der han selv hadde gått. Han drev også utstrakt privatundervisning fo barn i middelstands- og overklassefamilier i Christiania.		Våren 1818 fikk Svendsen post som omgangsskolelærer i Maridalen. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere (våren 1823) ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Ved siden av den ordinære lærerposten, underviste han også ved søndagsskolen der han selv hadde gått. Han drev også utstrakt privatundervisning for barn i middelstands- og overklassefamilier i Christiania.

	Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.		Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

Hans P. Hosar: Komplettteringer

2021-01-24T17:25:50Z

Komplettteringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 17:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Under samarbeid~~}}		{{thumb\|Oslo domkirke 2005.jpg\|Vår Frelsers kirke (fra 1950 Oslo domkirke). Bastian Svendsen var ansatt som klokker her i 37 år, fra 1828 til han døde i 1865. Kirken fikk i hovedsak sitt nåværende ytre utseende i Svendsens tid, ved ombygging 1848–1850.\|J.P. Fagerback}}
	'''[[Bastian Svendsen]]''' (fødd 4. juni 1795 i [[Maridalen]] i [[Aker prestegjeld\|Aker]], død 4. mars 1865 i [[Christiania]]) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk ''Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift'', som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte [[vekselskole\|vekselsundervisningen]] ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen [[Christiania Skolelærerforening]].		'''[[Bastian Svendsen]]''' (fødd 4. juni 1795 i [[Maridalen]] i [[Aker prestegjeld\|Aker]], død 4. mars 1865 i [[Christiania]]) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk ''Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift'', som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte [[vekselskole\|vekselsundervisningen]] ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen [[Christiania Skolelærerforening]].

Linje 14:		Linje 14:

	== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==		== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==
	Som 16–17–åring arbeidet ~~Bastian~~ hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann [[Hans Hagerup Falbe~~\|Falbe~~]].		Bastian fikk trolig sin første skolegang i omgangsskolen i Maridalen. Født i en barnerik arbeiderfamilie, kan vi gå ut fra at han kom ut i arbeidslivet iallfall i konfirmasjonsalderen, trolig før. Som 16–17–åring arbeidet han hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann [[Hans Hagerup Falbe]]. Bastian benyttet fritiden til å øve seg i skriving og regning. Han fikk plass ved en søndagsskole i byen, som under tilsyn av residerende kapellan dr. [[Jens Schancke Garmann]] ved Vår Frelsers kirke var spesielt beregnet på gutter som kunne egne seg til å bli omgangsskolelærere eller lærere i allmueskolen i byen.

	~~Utover den vanlige allmueskolen~~ fikk ~~Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble~~ Svendsen omgangsskolelærer i ~~Aker~~. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.		Våren 1818 fikk Svendsen post som omgangsskolelærer i Maridalen. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere (våren 1823) ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Ved siden av den ordinære lærerposten, underviste han også ved søndagsskolen der han selv hadde gått. Han drev også utstrakt privatundervisning fo barn i middelstands- og overklassefamilier i Christiania.

			Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

	Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.		Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.

Hans P. Hosar: /* Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning */

2021-01-23T16:52:07Z

Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:52
Linje 14:		Linje 14:

	== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==		== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==
	Som 16–17–åring arbeidet Bastian hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn ~~statsråd~~ [[Hans Hagerup Falbe\|Falbe]]. Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.		Som 16–17–åring arbeidet Bastian hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann [[Hans Hagerup Falbe\|Falbe]].

			Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

	Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.		Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.
Linje 21:		Linje 23:

	Fra 1828 var Svendsen klokker ved [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]] (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865.		Fra 1828 var Svendsen klokker ved [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]] (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865.


	== Christiania Stifts Præstehistorie ==		== Christiania Stifts Præstehistorie ==

Hans P. Hosar på 23. jan. 2021 kl. 16:47

2021-01-23T16:47:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Bastian Svendsen var sønn av [[sagmester]] Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Ifølge [[Norsk biografisk leksikon]] (1926) bodde familien på plassen [[Engelsrud (Oslo)\|Engelsrud]] under [[Brekke (gård i Oslo)\|Brekke]] ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på [[Nygård (Vestre Aker)\|Nygård]], som er naboeiendommen til Brekke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058216002712 Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert] jf. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804650252.jpg Folketellinga 1801 skanna]</ref>. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte [[Nordmarksgodset]].		Bastian Svendsen var sønn av [[sagmester]] Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Han var den yngste av i alt åtte søsken.<ref>Frogndal, H.M. 1971, s. 41.</ref>Ifølge [[Norsk biografisk leksikon]] (1926) bodde familien på plassen [[Engelsrud (Oslo)\|Engelsrud]] under [[Brekke (gård i Oslo)\|Brekke]] ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på [[Nygård (Vestre Aker)\|Nygård]], som er naboeiendommen til Brekke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058216002712 Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert] jf. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804650252.jpg Folketellinga 1801 skanna]</ref>. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte [[Nordmarksgodset]]. H.M.Frogndal (1971) skriver at Bastians far var ansatt ved [[Brekkesaga]].

	I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.		I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.
Linje 13:		Linje 13:
	Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.		Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.

	== ~~Skolegang~~ og lærergjerning ==		== Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning ==
	Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.		Som 16–17–åring arbeidet Bastian hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn statsråd [[Hans Hagerup Falbe\|Falbe]]. Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

	Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.		Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.
Linje 47:		Linje 47:
	*Bergkvist, Johanne: «Fra fattigskole til folkeskole» (Om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.) i ''Tobias. Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv''. 1/2011. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias_1_2011.pdf Digital versjon]		*Bergkvist, Johanne: «Fra fattigskole til folkeskole» (Om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.) i ''Tobias. Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv''. 1/2011. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias_1_2011.pdf Digital versjon]
	*Engelstad, Sigurd: Artikkel om Bastian Svendsen ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 15. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051400022}}.		*Engelstad, Sigurd: Artikkel om Bastian Svendsen ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 15. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051400022}}.
			*Frogndal, H.M.: ''Oslo lærerlag gjennom 150 år''. Utg. Oslo lærerlag. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021608271}}
	*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.		*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}.
	== Referanser ==		== Referanser ==

Hans P. Hosar: /* Bakgrunn og familie */ Rettelse

2021-01-21T07:04:14Z

Bakgrunn og familie: Rettelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 07:04
Linje 7:		Linje 7:
	I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.		I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.

	Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 8. februar 1822.<ref>[https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~view/327/pv00000009817381~~ Digitalarkivet: ~~Kirkebok for~~ Oslo ~~Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1807~~-~~1819~~.]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:		Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 26. februar 1822.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005030420.jpg Digitalarkivet: Oslo domkirke ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 408-409]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:
	* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).		* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).
	* Elvira, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>		* Elvira, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>

Hans P. Hosar: /* Bakgrunn og familie */

2021-01-21T06:45:14Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 06:45
Linje 7:		Linje 7:
	I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.		I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.

	Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 8. februar 1822.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817381 Kirkebok ...]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:		Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 8. februar 1822.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817381 Digitalarkivet: Kirkebok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1807-1819.]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:
	* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).		* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).
	* Elvira, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>		* Elvira, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>

Hans P. Hosar på 21. jan. 2021 kl. 06:29

2021-01-21T06:29:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 06:29
Linje 24:		Linje 24:

	== Christiania Stifts Præstehistorie ==		== Christiania Stifts Præstehistorie ==
	Som klokker i Vår Frelsers kirke begynte Svendsen å samle inn personalhistoriske opplysninger om biskoper, proster, prester og kapellaner i bispedømmet, dvs. et distrikt som omfattet det meste av Østlandet(fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og deler av Telemark (Bamble prosti). Svendsen var inspirert av og bygget videre på arbeidet til en forgjenger i klokkerstillingen, [[Joachim Bruun Hass]] (død 1788). Opplysningene ble for en stor del innhentet via korrespondanse, og ved Svendsens egen nitide gjennomgang av arkiver innen rekkevidde – i Riksarkivet, forkjellige geistlige sentralarkiver og kirke- og prestearkiver på prestegårdene rundt omkring.		Som klokker i Vår Frelsers kirke begynte Svendsen å samle inn personalhistoriske opplysninger om biskoper, proster, prester og kapellaner i bispedømmet, dvs. et distrikt som omfattet det meste av Østlandet(fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og deler av Telemark (Bamble prosti). Verket inneholder også en mengde opplysninger om embetene og kirkene. Svendsen var inspirert av og bygget videre på arbeidet til en forgjenger i klokkerstillingen, [[Joachim Bruun Hass]] (død 1788). Opplysningene ble for en stor del innhentet via korrespondanse, og ved Svendsens egen nitide gjennomgang av arkiver innen rekkevidde – i Riksarkivet, forkjellige geistlige sentralarkiver og kirke- og prestearkiver på prestegårdene rundt omkring.

	Svendsen renskrev to utgaver av sitt verk som han gav til Universitetet. Det ene eksemplaret, i 6 foliobind, oppbevares i Statsarkivet i Oslo. Det andre, 4 kvartbind, tilhører Nasjonalbiblioteket.		Svendsen renskrev to utgaver av sitt verk som han gav til Universitetet. Det ene eksemplaret, i 6 foliobind, oppbevares i [[Statsarkivet i Oslo]]. Det andre, 4 kvartbind, tilhører [[Nasjonalbiblioteket]].

			[[Sigurd Engelstad]] (1914–2006), kjent genealog og mangeårig førstearkivar i Riksarkivet, gir i 1966 følgende evaluering av Bastian Svendsens arbeid:

			:«Det er et meget viktig og stadig benyttet kildeskrift både for personal- og lokalhistorien; men da det inneholder en god del feilaktige opplysninger, må det brukes med kritikk og varsomhet. Dette blev allerede påpekt i «Illustreret Nyhedsblad»s nekrolog over S[vendsen], men har ikke vært tatt tilstrekkelig hensyn til. I årenes løp er derfor atskillige feil fra S[vendsens] prestehistorie gått over i litteraturen og siden blitt gjentatt så ofte at det vanskelig lar sig utrydde. Brukt med forsiktighet er imidlertid hans verk et meget betydelig arbeide, som norsk personalhistorie alltid vil stå i takknemlighetsgjeld til.»

	De seks bindene i statsarkivet er skannet og lagt ut på [[Digitalarkivet]]:		De seks bindene i statsarkivet er skannet og lagt ut på [[Digitalarkivet]]:

	*[https://www.digitalarkivet.no/source/62569 Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 1, biskoper i Akershus stift 1062-1846.]		*[https://www.digitalarkivet.no/source/62569 Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 1, biskoper i Akershus stift 1062-1846.]
	*[https://www.digitalarkivet.no/source/62570 Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 2, Christiania stiftsprosti.]		*[https://www.digitalarkivet.no/source/62570 Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 2, Christiania stiftsprosti.]

Hans P. Hosar: Tillegg. Red.

2021-01-21T05:37:11Z

Tillegg. Red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 05:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under samarbeid}}		{{Under samarbeid}}
	'''[[Bastian Svendsen]]''' (fødd 4. juni 1795 i [[Maridalen]] i [[Aker prestegjeld\|Aker]], død 4. mars 1865 i [[Christiania]]) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk ''Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift''. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte [[vekselskole\|vekselsundervisningen]] ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen [[Christiania Skolelærerforening]].		'''[[Bastian Svendsen]]''' (fødd 4. juni 1795 i [[Maridalen]] i [[Aker prestegjeld\|Aker]], død 4. mars 1865 i [[Christiania]]) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk ''Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift'', som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte [[vekselskole\|vekselsundervisningen]] ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen [[Christiania Skolelærerforening]].

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Bastian Svendsen var sønn av sagmester Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Ifølge Norsk biografisk leksikon (1926) bodde familien på plassen [[Engelsrud (Oslo)\|Engelsrud]] under [[Brekke (gård i Oslo)\|Brekke]] ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på [[Nygård (Vestre Aker)\|Nygård]], som er naboeiendommen til Brekke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058216002712 Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert] jf. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804650252.jpg Folketellinga 1801 skanna]</ref>. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte [[Nordmarksgodset]].		Bastian Svendsen var sønn av [[sagmester]] Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Ifølge [[Norsk biografisk leksikon]] (1926) bodde familien på plassen [[Engelsrud (Oslo)\|Engelsrud]] under [[Brekke (gård i Oslo)\|Brekke]] ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på [[Nygård (Vestre Aker)\|Nygård]], som er naboeiendommen til Brekke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058216002712 Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert] jf. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804650252.jpg Folketellinga 1801 skanna]</ref>. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte [[Nordmarksgodset]].

	I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.		I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.

	Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>~~Norsk biografisk leksikon~~, bd. ~~15,~~ 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 8. februar 1822 <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817381 Kirkebok ...]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:		Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 8. februar 1822.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817381 Kirkebok ...]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:
	* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. ~~Mellomnacvnet~~ Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).		* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor).
	* Elvira, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>		* Elvira, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref>
	* Mathias August, født 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009309481 Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859]</ref>		* Mathias August, født 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009309481 Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859]</ref>
	Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.		Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.

	== Skolegang og lærergjerning ==		== Skolegang og lærergjerning ==
	Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning ~~ved~~ residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4). Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der ~~Svendswen~~ var ansatt fra 1836~~, og han~~ ble værende i stillingen livet ut.		Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. [[Jens Skanke Garman]] ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole\|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere ved [[Vaterland skole\|Vaterland allmueskole]]. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole\|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

	Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over ~~hele~~ Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]].. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever.		Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole\|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.

	Bastian Svendsen var med på stiftelsen av Christiania Skolelærerforening. To ganger gikk ~~denne~~ i stå, men begge gangene ble den ~~gjenopptatt~~ etter innbydelse av Bastian ~~Svdndsen~~ (1832 og 1841)		Bastian Svendsen var med på stiftelsen av Christiania Skolelærerforening i 1821. To ganger gikk foreningen i stå, men begge gangene ble den gjenopprettet etter innbydelse av Bastian Svendsen (1832 og 1841).<ref>Engelstad, S. 1966, s. 343.</ref>

	Fra 1828 var ~~Bastian~~ Svendsen klokker ved [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]], en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865.		Fra 1828 var Svendsen klokker ved [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]] (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865.