Beatrice Gundersen (1890–1975) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2025-06-16T09:27:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 09:27
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Hun ble født i Brooklyn i [[New York]], der foreldrene hadde bosatt seg. Mora døde bare måneder etter at hun ble født, og hun ble sendt til Norge etter dette. I 1900 bodde hun på [[Rappestad (Nøtterøy gnr. 42/1)\|Rappestad]] hos farens foreldre, skipsreder [[Anders O. Gundersen (f. 1831)\|Anders O. Gundersen]] og [[Berte Gundersen (f. 1830)\|Berte Gundersen]]. Hun gikk på [[Nøtterøy middelskole]] 1901–1903, og reiste så til faren i New York. Der gikk videre på skole, først 1904/1905 i Connecticut og deretter 1905/1906 i Hoboken. I 1906 dro hun sammen med faren tilbake til Norge, og begynte på [[Hallings akademi for damer]] i [[Kristiania]]. I 1908 fulgte hun opp med [[Fru Heyerdahls stenografiskole]]. I 1910 bodde hun i [[Fredrikstad]] med faren og stemora.		Hun ble født i Brooklyn i [[New York]], der foreldrene hadde bosatt seg. Mora døde bare måneder etter at hun ble født, og hun ble sendt til Norge etter dette. I 1900 bodde hun på [[Rappestad (Nøtterøy gnr. 42/1)\|Rappestad]] hos farens foreldre, skipsreder [[Anders O. Gundersen (f. 1831)\|Anders O. Gundersen]] og [[Berte Gundersen (f. 1830)\|Berte Gundersen]]. Hun gikk på [[Nøtterøy middelskole]] 1901–1903, og reiste så til faren i New York. Der gikk hun videre på skole, først 1904/1905 i Connecticut og deretter 1905/1906 i Hoboken. I 1906 dro hun sammen med faren tilbake til Norge, og begynte på [[Hallings akademi for damer]] i [[Kristiania]]. I 1908 fulgte hun opp med [[Fru Heyerdahls stenografiskole]]. I 1910 bodde hun i [[Fredrikstad]] med faren og stemora.

	En kort tid jobba hun som stenograf på et kontor, men hun gikk over til sykepleierutdanning. Den fullførte i 1915, etter praksis på [[Lovisenberg sykehus]] og [[Rikshospitalet]]. Etter å ha vikariert forskjellige steder en tid fikk hun fast jobb, men i 1927 trakk hun seg helt fra sykepleierjobben og bosatte seg på Nøtterøy. Hun har også hatt noen pauser, for ved folketellinga i 1920 bodde hun hos faren i Fredrikstad og styrte huset for ham, uten lønn. Stemora er da ikke til stede.		En kort tid jobba hun som stenograf på et kontor, men hun gikk over til sykepleierutdanning. Den fullførte i 1915, etter praksis på [[Lovisenberg sykehus]] og [[Rikshospitalet]]. Etter å ha vikariert forskjellige steder en tid fikk hun fast jobb, men i 1927 trakk hun seg helt fra sykepleierjobben og bosatte seg på Nøtterøy. Hun har også hatt noen pauser, for ved folketellinga i 1920 bodde hun hos faren i Fredrikstad og styrte huset for ham, uten lønn. Stemora er da ikke til stede.
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Dødsfall i 1975]]		[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
	{{DEFAULTSORT:Gundersen, Beatrice}}		{{DEFAULTSORT:Gundersen, Beatrice}}
			[[Kategori:New York]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2025-06-16T09:27:01Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 09:27
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	[[Kategori:Nøtterøy]]		[[Kategori:Nøtterøy]]
	~~[[Kategori:USA]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1975]]		[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
	{{DEFAULTSORT:Gundersen, Beatrice}}		{{DEFAULTSORT:Gundersen, Beatrice}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:54:05Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:54
Linje 25:		Linje 25:
	* {{Hbr1-1\|pf01073639012731\|Beatrice Gundersen}}.		* {{Hbr1-1\|pf01073639012731\|Beatrice Gundersen}}.
	* Bugge, Mogens. ''Stamtavle over skibsfører Gunder Madsens descendenter indtil 1906''. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148017}}.		* Bugge, Mogens. ''Stamtavle over skibsfører Gunder Madsens descendenter indtil 1906''. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148017}}.
	* Christophersen, Egil. ''Nøtterøys historie : 1900-tallet. B. 2 : Nøtterøy 1940-2000 : krig og okkupasjon - velstand - makt og avmakt''. Utg. Nøtterøy kommune. ~~no#.~~ 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091038005}}.		* Christophersen, Egil. ''Nøtterøys historie : 1900-tallet. B. 2 : Nøtterøy 1940-2000 : krig og okkupasjon - velstand - makt og avmakt''. Utg. Nøtterøy kommune. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091038005}}.
	* Haffner, Vilhelm. ''Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}.		* Haffner, Vilhelm. ''Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}.
	* Hovland, John M.. ''Omsorg i fokus : Vestfold røde kors 1947-1997 : 50 år med Vestfold røde kors''. Utg. Vestfold røde kors. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031804053}}.		* Hovland, John M.. ''Omsorg i fokus : Vestfold røde kors 1947-1997 : 50 år med Vestfold røde kors''. Utg. Vestfold røde kors. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031804053}}.

Stigrp: setter inn portrett

2024-01-12T22:52:37Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 22:52
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Beatrice Gundersen.jpg\|Beatrice Gundersen.\|Hentet fra ''Høire i Vestfold'' (1958)}}
	'''[[Beatrice Gundersen (1890–1975)\|Beatrice Gundersen]]''' (født 25. mars 1890 i Brooklyn, død 15. juni 1975) var sykepleier og lokalpolitiker. Hun var også vararepresentant til [[Stortinget]] for [[Høyre]] i [[Vestfold]], og ble i 1945 første kvinne fra fylket som møtte på Stortinget.		'''[[Beatrice Gundersen (1890–1975)\|Beatrice Gundersen]]''' (født 25. mars 1890 i Brooklyn, død 15. juni 1975) var sykepleier og lokalpolitiker. Hun var også vararepresentant til [[Stortinget]] for [[Høyre]] i [[Vestfold]], og ble i 1945 første kvinne fra fylket som møtte på Stortinget.

Stigrp: /* Kilder og litteratur */ legger til

2024-01-12T22:49:26Z

Kilder og litteratur: legger til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 22:49
Linje 28:		Linje 28:
	* Hovland, John M.. ''Omsorg i fokus : Vestfold røde kors 1947-1997 : 50 år med Vestfold røde kors''. Utg. Vestfold røde kors. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031804053}}.		* Hovland, John M.. ''Omsorg i fokus : Vestfold røde kors 1947-1997 : 50 år med Vestfold røde kors''. Utg. Vestfold røde kors. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031804053}}.
	* [https://www.notteroyhistorielag.no/fra-le-petit-robespierre-til-jan-p-syse/ Fra «Le petit Robespierre» til Jan P. Syse], Nøtterøy historielag.		* [https://www.notteroyhistorielag.no/fra-le-petit-robespierre-til-jan-p-syse/ Fra «Le petit Robespierre» til Jan P. Syse], Nøtterøy historielag.
			*Helberg, Leif. ''Høire i Vestfold''. Utg. Høires fylkesorganisasjon. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011308101}}.


	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 21. sep. 2023 kl. 12:14

2023-09-21T12:14:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 12:14
Linje 2:		Linje 2:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Hun var datter av ingeniør [[Andrew Gundersen (1860–1937)\|Andrew Gundersen]] (1860–1937) og [[Betzy Amalie Schjærve (1865–1890)\|Betzy Amalie Schjærve]] (1865–1890). Faren ble gift for andre gang med [[Johanne Marie Gundersen (f. 1860)\|Johanne Marie Gundersen]] (f. 1860).		Hun var datter av ingeniør [[Andrew Gundersen (1860–1937)\|Andrew Gundersen]] (1860–1937) og [[Betzy Amalie Schjærve (1865–1890)\|Betzy Amalie Schjærve]] (1865–1890). Faren ble gift for andre gang i 1894 med [[Johanne Marie Gundersen (f. 1860)\|Johanne Marie Gundersen]] (f. 1860).

	Beatrice Gundersen ble ikke gift.		Beatrice Gundersen ble ikke gift.
Linje 9:		Linje 9:
	Hun ble født i Brooklyn i [[New York]], der foreldrene hadde bosatt seg. Mora døde bare måneder etter at hun ble født, og hun ble sendt til Norge etter dette. I 1900 bodde hun på [[Rappestad (Nøtterøy gnr. 42/1)\|Rappestad]] hos farens foreldre, skipsreder [[Anders O. Gundersen (f. 1831)\|Anders O. Gundersen]] og [[Berte Gundersen (f. 1830)\|Berte Gundersen]]. Hun gikk på [[Nøtterøy middelskole]] 1901–1903, og reiste så til faren i New York. Der gikk videre på skole, først 1904/1905 i Connecticut og deretter 1905/1906 i Hoboken. I 1906 dro hun sammen med faren tilbake til Norge, og begynte på [[Hallings akademi for damer]] i [[Kristiania]]. I 1908 fulgte hun opp med [[Fru Heyerdahls stenografiskole]]. I 1910 bodde hun i [[Fredrikstad]] med faren og stemora.		Hun ble født i Brooklyn i [[New York]], der foreldrene hadde bosatt seg. Mora døde bare måneder etter at hun ble født, og hun ble sendt til Norge etter dette. I 1900 bodde hun på [[Rappestad (Nøtterøy gnr. 42/1)\|Rappestad]] hos farens foreldre, skipsreder [[Anders O. Gundersen (f. 1831)\|Anders O. Gundersen]] og [[Berte Gundersen (f. 1830)\|Berte Gundersen]]. Hun gikk på [[Nøtterøy middelskole]] 1901–1903, og reiste så til faren i New York. Der gikk videre på skole, først 1904/1905 i Connecticut og deretter 1905/1906 i Hoboken. I 1906 dro hun sammen med faren tilbake til Norge, og begynte på [[Hallings akademi for damer]] i [[Kristiania]]. I 1908 fulgte hun opp med [[Fru Heyerdahls stenografiskole]]. I 1910 bodde hun i [[Fredrikstad]] med faren og stemora.

	En kort tid jobba hun som stenograf på et kontor, men hun gikk over til sykepleierutdanning. Den fullførte i 1915, etter praksis på [[Lovisenberg sykehus]] og [[Rikshospitalet]]. Etter å ha vikariert forskjellige steder en tid fikk hun fast jobb, men i 1927 trakk hun seg helt fra sykepleierjobben og bosatte seg på Nøtterøy.		En kort tid jobba hun som stenograf på et kontor, men hun gikk over til sykepleierutdanning. Den fullførte i 1915, etter praksis på [[Lovisenberg sykehus]] og [[Rikshospitalet]]. Etter å ha vikariert forskjellige steder en tid fikk hun fast jobb, men i 1927 trakk hun seg helt fra sykepleierjobben og bosatte seg på Nøtterøy. Hun har også hatt noen pauser, for ved folketellinga i 1920 bodde hun hos faren i Fredrikstad og styrte huset for ham, uten lønn. Stemora er da ikke til stede.

	Hun ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1937, og ble dermed sittende ut [[Andre verdenskrig\|krigen]]. I 1945 møtte hun noen dager på Stortinget. I 1938 kom hun inn i kommunestyret på Nøtterøy, og hun ble også medlem av helserådet. I 1943 klarte hun å bli fritatt fra alle verv, etter å ha forsøkt å komme seg ut av det en stund. Hun møtte igjen i 1945, og ble gjenvalgt til kommunestyret hvor hun satt til 1951. Hun var også aktiv i partiet, først som styremedlem i [[Nøtterøy Unge Høyre]] og senere i andre partiorganer. Hun trakk seg fra alle partiverv i 1948.		Hun ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1937, og ble dermed sittende ut [[Andre verdenskrig\|krigen]]. I 1945 møtte hun noen dager på Stortinget. I 1938 kom hun inn i kommunestyret på Nøtterøy, og hun ble også medlem av helserådet. I 1943 klarte hun å bli fritatt fra alle verv, etter å ha forsøkt å komme seg ut av det en stund. Hun hadde vært i konflikt med NS-ordføreren flere ganger. I desember 1942 ville ordføreren gi et beløp til trengende i kommunen før jul, noe det var tradisjon for. Men han ville gi det gjennom [[Nasjonal Samlings hjelpeorganisasjon]]. Gundersen ville gjerne gi til trengende, men mente det som før skulle gå gjennom menighetspleien. Hun forlangte at hennes protest skulle protokollføres.<ref>''Øyene 2002.07.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oyene_null_null_20020717_3_29_1}}.</ref>

			Hun møtte igjen i kommunestyret i 1945, og ble gjenvalgt til kommunestyret hvor hun satt til 1951. Hun var også aktiv i partiet, først som styremedlem i [[Nøtterøy Unge Høyre]] og senere i andre partiorganer. Hun trakk seg fra alle partiverv i 1948.

	Hun var aktiv i [[Norges Røde Kors]], og mottok foreningens fortjenstmedalje.<ref>''Tønsbergs Blad 1958.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19580428_89_97_1}}.</ref>		Hun var aktiv i [[Norges Røde Kors]], og mottok foreningens fortjenstmedalje.<ref>''Tønsbergs Blad 1958.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19580428_89_97_1}}.</ref>
Linje 18:		Linje 20:
	<references />		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* {{Hbr1-1\|pf01073639012731\|Beatrice Gundersen}}.		* {{Hbr1-1\|pf01073639012731\|Beatrice Gundersen}}.
			* Bugge, Mogens. ''Stamtavle over skibsfører Gunder Madsens descendenter indtil 1906''. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148017}}.
	* Christophersen, Egil. ''Nøtterøys historie : 1900-tallet. B. 2 : Nøtterøy 1940-2000 : krig og okkupasjon - velstand - makt og avmakt''. Utg. Nøtterøy kommune. no#. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091038005}}.		* Christophersen, Egil. ''Nøtterøys historie : 1900-tallet. B. 2 : Nøtterøy 1940-2000 : krig og okkupasjon - velstand - makt og avmakt''. Utg. Nøtterøy kommune. no#. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091038005}}.
	* Haffner, Vilhelm. ''Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}.		* Haffner, Vilhelm. ''Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}.
			* Hovland, John M.. ''Omsorg i fokus : Vestfold røde kors 1947-1997 : 50 år med Vestfold røde kors''. Utg. Vestfold røde kors. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031804053}}.
	* [https://www.notteroyhistorielag.no/fra-le-petit-robespierre-til-jan-p-syse/ Fra «Le petit Robespierre» til Jan P. Syse], Nøtterøy historielag.		* [https://www.notteroyhistorielag.no/fra-le-petit-robespierre-til-jan-p-syse/ Fra «Le petit Robespierre» til Jan P. Syse], Nøtterøy historielag.

Cnyborg: Ny side: '''Beatrice Gundersen''' (født 25. mars 1890 i Brooklyn, død 15. juni 1975) var sykepleier og lokalpolitiker. Hun var også vararepresentant til …

2023-09-21T10:32:56Z

Ny side: '''Beatrice Gundersen''' (født 25. mars 1890 i Brooklyn, død 15. juni 1975) var sykepleier og lokalpolitiker. Hun var også vararepresentant til …

Ny side

'''[[Beatrice Gundersen (1890–1975)|Beatrice Gundersen]]''' (født 25. mars 1890 i Brooklyn, død 15. juni 1975) var sykepleier og lokalpolitiker. Hun var også vararepresentant til [[Stortinget]] for [[Høyre]] i [[Vestfold]], og ble i 1945 første kvinne fra fylket som møtte på Stortinget.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av ingeniør [[Andrew Gundersen (1860–1937)|Andrew Gundersen]] (1860–1937) og [[Betzy Amalie Schjærve (1865–1890)|Betzy Amalie Schjærve]] (1865–1890). Faren ble gift for andre gang med [[Johanne Marie Gundersen (f. 1860)|Johanne Marie Gundersen]] (f. 1860).

Beatrice Gundersen ble ikke gift.

== Liv og virke ==
Hun ble født i Brooklyn i [[New York]], der foreldrene hadde bosatt seg. Mora døde bare måneder etter at hun ble født, og hun ble sendt til Norge etter dette. I 1900 bodde hun på [[Rappestad (Nøtterøy gnr. 42/1)|Rappestad]] hos farens foreldre, skipsreder [[Anders O. Gundersen (f. 1831)|Anders O. Gundersen]] og [[Berte Gundersen (f. 1830)|Berte Gundersen]]. Hun gikk på [[Nøtterøy middelskole]] 1901–1903, og reiste så til faren i New York. Der gikk videre på skole, først 1904/1905 i Connecticut og deretter 1905/1906 i Hoboken. I 1906 dro hun sammen med faren tilbake til Norge, og begynte på [[Hallings akademi for damer]] i [[Kristiania]]. I 1908 fulgte hun opp med [[Fru Heyerdahls stenografiskole]]. I 1910 bodde hun i [[Fredrikstad]] med faren og stemora.

En kort tid jobba hun som stenograf på et kontor, men hun gikk over til sykepleierutdanning. Den fullførte i 1915, etter praksis på [[Lovisenberg sykehus]] og [[Rikshospitalet]]. Etter å ha vikariert forskjellige steder en tid fikk hun fast jobb, men i 1927 trakk hun seg helt fra sykepleierjobben og bosatte seg på Nøtterøy.

Hun ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1937, og ble dermed sittende ut [[Andre verdenskrig|krigen]]. I 1945 møtte hun noen dager på Stortinget. I 1938 kom hun inn i kommunestyret på Nøtterøy, og hun ble også medlem av helserådet. I 1943 klarte hun å bli fritatt fra alle verv, etter å ha forsøkt å komme seg ut av det en stund. Hun møtte igjen i 1945, og ble gjenvalgt til kommunestyret hvor hun satt til 1951. Hun var også aktiv i partiet, først som styremedlem i [[Nøtterøy Unge Høyre]] og senere i andre partiorganer. Hun trakk seg fra alle partiverv i 1948.

Hun var aktiv i [[Norges Røde Kors]], og mottok foreningens fortjenstmedalje.<ref>''Tønsbergs Blad 1958.04.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19580428_89_97_1}}.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pf01073639012731|Beatrice Gundersen}}.
* Christophersen, Egil. ''Nøtterøys historie : 1900-tallet. B. 2 : Nøtterøy 1940-2000 : krig og okkupasjon - velstand - makt og avmakt''. Utg. Nøtterøy kommune. no#. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091038005}}.
* Haffner, Vilhelm. ''Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}.
* [https://www.notteroyhistorielag.no/fra-le-petit-robespierre-til-jan-p-syse/ Fra «Le petit Robespierre» til Jan P. Syse], Nøtterøy historielag.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sjukepleiere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Nøtterøy]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
{{DEFAULTSORT:Gundersen, Beatrice}}