Cnyborg på 12. sep. 2024 kl. 08:22

2024-09-12T08:22:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bededag]]''', eller ''bots- og bededag'', var betegnelsen på dager da det skulle holdes bots- og forbønnsgudstjenester. Det fantes både ordinære bededager som lå fast i kalendere, og ekstrapordinære under epidemier, krig eller andre pågående katastrofer.		'''[[Bededag]]''', eller ''bots- og bededag'', var betegnelsen på dager da det skulle holdes bots- og forbønnsgudstjenester. Det fantes både ordinære bededager som lå fast i kalendere, og ekstrapordinære under epidemier, krig eller andre pågående katastrofer. [[Den norske kirke]] praktiserer fortsatt en fast bededag årlig.

	I [[middelalderen]] var det vanlig at særlig onsdag og fredag skulle kjennetegnes av bønn og faste. I tillegg var det faste bededager i [[Imbredager\|imbredagene]].		I [[middelalderen]] var det vanlig at særlig onsdag og fredag skulle kjennetegnes av bønn og faste. I tillegg var det faste bededager i [[Imbredager\|imbredagene]].

Cnyborg: Ny side: '''Bededag''', eller ''bots- og bededag'', var betegnelsen på dager da det skulle holdes bots- og forbønnsgudstjenester. Det fantes både ordinære bededager som lå fast i kalendere, og ekstrapordinære under epidemier, krig eller andre pågående katastrofer. I middelalderen var det vanlig at særlig onsdag og fredag skulle kjennetegnes av bønn og faste. I tillegg var det faste bededager i imbredagene. Etter reformasjonen ble det i kirkeordinan…

2024-09-12T08:22:21Z

Ny side: '''Bededag''', eller ''bots- og bededag'', var betegnelsen på dager da det skulle holdes bots- og forbønnsgudstjenester. Det fantes både ordinære bededager som lå fast i kalendere, og ekstrapordinære under epidemier, krig eller andre pågående katastrofer. I middelalderen var det vanlig at særlig onsdag og fredag skulle kjennetegnes av bønn og faste. I tillegg var det faste bededager i imbredagene. Etter reformasjonen ble det i kirkeordinan…

Ny side

'''[[Bededag]]''', eller ''bots- og bededag'', var betegnelsen på dager da det skulle holdes bots- og forbønnsgudstjenester. Det fantes både ordinære bededager som lå fast i kalendere, og ekstrapordinære under epidemier, krig eller andre pågående katastrofer.

I [[middelalderen]] var det vanlig at særlig onsdag og fredag skulle kjennetegnes av bønn og faste. I tillegg var det faste bededager i [[Imbredager|imbredagene]].

Etter [[reformasjonen]] ble det i [[kirkeordinansen av 1539]] slått fast at det i byene skulle holdes faste bededager to ganger i uka, på onsdag og fredag. Fra 1626 ble dette begrensa til fredagene. På landsbygda skulle man ha bededag første onsdag hver måned i hovedkirka i [[Prestegjeld|prestegjeldet]], og eventuelt på de andre onsdagene i [[Annekskirke|annekskirkene]]. Noen steder var dette vanskelig å gjennomføre, og det kunne da erstattes av en lørdagspreken.

De ekstreordinære bededagene var vanlige på 1500- og 1600-tallet. De skulle formildne Guds vrede, og ble ikke minst utlyst under de mange krigene i [[Christian IV|Christian IVs]] regjeringstid (1588–1648). I 1686 ble det bestemt at man ikke lenger skulle utlyse slik, men i stedet ha én årlig bots- og bededag. Den ble i 1686 lagt til fjerde fredag etter [[trinitatis]] i Norge, det vil si 25. juni. Mellom 1687 og 1915 var den plasser på fjerde fredag etter påske, fra 1916 til 1950 til fredag før [[allehelgensdag]] og siden 1951 til siste søndag i oktober. I Danmark var store bededag en offisiell helligdag som er plassert på fjerde fredag etter påske helt til 2023. Den hadde da blitt bestemt nedgradert til en kirkelig merkedag i 2022, som ledd i å kutte i antall fridager.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Bededager|Bededager]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Store bededag|nb}}.

{{Bm}}

[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]

Bededag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. sep. 2024 kl. 08:22