Bedehus - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til bilde

2024-12-12T22:51:46Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2024 kl. 22:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|[[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|[[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
			{{thumb\|Nordre Land Dokka bedehus 210805.jpg\|Dokka bedehus ble oppført i 1896, og fikk sin nåværende plassering i 1906.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

	Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

Leharu på 12. des. 2024 kl. 22:47

2024-12-12T22:47:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2024 kl. 22:47
Linje 18:		Linje 18:
	* [[Bryn bedehus]]		* [[Bryn bedehus]]

	==~~Referanser~~==		==Kilder og referanser==
	<references/>		<references/>
			*Oppland arbeiderblad: [https://www.oa.no/debatt/dokka/bedehus/dokka-bedehus-pusset-opp-for-to-millioner/o/5-35-332563 Dokka bedehus pusset opp for to millioner]
	{{bm}}		{{bm}}

	[[Kategori:Bedehus\| ]]		[[Kategori:Bedehus\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:34Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 20:		Linje 20:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			{{bm}}

	[[Kategori:Bedehus\| ]]		[[Kategori:Bedehus\| ]]

PaulVIF: /* Se også */

2020-04-03T06:25:55Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 06:25
Linje 16:		Linje 16:
	* [[Stjørdal bedehus]]		* [[Stjørdal bedehus]]
	* [[Fevik bedehus]]		* [[Fevik bedehus]]
			* [[Bryn bedehus]]

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 23. feb. 2020 kl. 21:29

2020-02-23T21:29:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 21:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|[[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

	Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>		Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>

PaulVIF på 23. feb. 2020 kl. 21:29

2020-02-23T21:29:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 21:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~ \| Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til ~~andre formål~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

Stigrp på 25. mai 2015 kl. 22:30

2015-05-25T22:30:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2015 kl. 22:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre \| Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til andre formål.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

Stigrp: Eksempel på bedehus

2015-05-25T22:30:24Z

Eksempel på bedehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2015 kl. 22:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
			Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

	Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>		Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>

Jarl V. Erichsen: /* Se også */

2014-12-05T18:07:44Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 18:07
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Bedehus i Evje og Hornnes]]		* [[Bedehus i Evje og Hornnes]]
	* [[Stjørdal bedehus]]		* [[Stjørdal bedehus]]
			* [[Fevik bedehus]]

	==Referanser==		==Referanser==

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-06-04T09:12:58Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2012 kl. 09:12
Linje 18:		Linje 18:
	<references/>		<references/>

	~~[[Kategori:Kristendom]]~~
	[[Kategori:Bedehus\| ]]		[[Kategori:Bedehus\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2024 kl. 22:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|[[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|[[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
			{{thumb\|Nordre Land Dokka bedehus 210805.jpg\|Dokka bedehus ble oppført i 1896, og fikk sin nåværende plassering i 1906.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

	Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 21:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|[[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

	Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>		Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2015 kl. 22:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg\|Nittedalgata 8 på Kampen i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
			Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom\|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet.

	Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>		Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme\|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude>