Bekkelaget (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. feb. 2026 kl. 08:35

2026-02-28T08:35:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 08:35
Linje 42:		Linje 42:
	{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', s. 17\|ant 1865}}		{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', s. 17\|ant 1865}}
	{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}		{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}
	Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.		Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

PaulVIF: /* Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget */

2026-02-26T09:48:50Z

Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 09:48
Linje 40:		Linje 40:

	== Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget ==		== Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget ==
	{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|~~[[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]~~}}		{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', s. 17\|ant 1865}}
	{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}		{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}
	Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.		Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.

PaulVIF: /* Bekkelagsslektens stamfar */

2026-02-24T15:43:20Z

Bekkelagsslektens stamfar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 15:43
Linje 33:		Linje 33:

	==Bekkelagsslektens stamfar==		==Bekkelagsslektens stamfar==
	I år 1767 giftet en av Laakes døtre, Margrethe, seg med [[Syver Christiansen]], og han blir regnet som Bekkelagsslektens stamfar. Det bor enda mange familier på eller ved Bekkelaget som kan føre sine aner tilbake til Syver. Denne Syver må ha vært en interessant person og en stor personlighet. Et gammelt familiesagn forteller at Syver var sønn av en polsk adelsmann, Mustigcheit, som i midten av det 17. århundre skulle ha kommet hit opp fra Polen og slått seg ned på Bekkelaget hvor han drev jordbruk. Sagnet forteller også at Syver var en kraftig og eventyrlysten kar. I 18 års alderen skal han ha rømt hjemmefra fordi han hadde slått i hjel en av gårdsguttene. Gutten kom seg riktignok igjen, men det visste ikke Syver. Han dro til sjøs, slo seg opp til kaperkaptein og kom først hjem i 50 års alderen som en meget rik mann. Hvor meget sant det er i dette familiesagnet vet vi ikke. Men vi vet at Syver Christiansen antagelig må ha vært fra [[Hobøl]], for da han skulle gifte seg med Margrethe, viste han fram en attest fra presten der om at han var ungkar. De veldige rikdommene til Syver er nok også svært overdrevet. Men han må ha vært en holden mann da han kom til Bekkelaget, for han bygget på huset, byttet ut og kompletterte de gamle fiskeredskapene etter Laake, og fikk drevet gården opp så den ble større enn da Laake overtok. Sikkert er det også at han var til sjøs en tid. Dette ser vi av [[Claus Pavels]] dagbok. Claus Pavels var slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker på Syvers tid, Og han forteller i sin dagbok at hans hovedforretning den 18. januar 1813 var: ”en Tour til Bækkelauget, som jeg gjør en gang hver vinter over isen for at berette min kjære nu 96 aarige Sivert. Til sit 50. Aar sværmede han som Sjømand i alle Verdensdele, udholdt Strabadser og har vel heller ikke med den Styrke og det Temperament der maa forudsettes hos ham sparet sig i andre Maader. 51 Aar gammel giftede han sig med en ung Pige og har avlet 19 Børn med hende, sidste gang Tvillinger, i sit 74. Aar, og lever endnu med taalelig god Helbred. Det bedste er, at han tillige er en hæderlig Mand, hvis Aasyn byder Ærbødighed og hvis Adferd ikke svækker den.”		I år 1767 giftet en av Laakes døtre, Margrethe, seg med [[Syver Christiansen (1716–1813)\|Syver Christiansen]] (1716–1813), og han blir regnet som Bekkelagsslektens stamfar. Det bor enda mange familier på eller ved Bekkelaget som kan føre sine aner tilbake til Syver. Denne Syver må ha vært en interessant person og en stor personlighet. Et gammelt familiesagn forteller at Syver var sønn av en polsk adelsmann, Mustigcheit, som i midten av det 17. århundre skulle ha kommet hit opp fra Polen og slått seg ned på Bekkelaget hvor han drev jordbruk. Sagnet forteller også at Syver var en kraftig og eventyrlysten kar. I 18 års alderen skal han ha rømt hjemmefra fordi han hadde slått i hjel en av gårdsguttene. Gutten kom seg riktignok igjen, men det visste ikke Syver. Han dro til sjøs, slo seg opp til kaperkaptein og kom først hjem i 50 års alderen som en meget rik mann. Hvor meget sant det er i dette familiesagnet vet vi ikke. Men vi vet at Syver Christiansen antagelig må ha vært fra [[Hobøl]], for da han skulle gifte seg med Margrethe, viste han fram en attest fra presten der om at han var ungkar. De veldige rikdommene til Syver er nok også svært overdrevet. Men han må ha vært en holden mann da han kom til Bekkelaget, for han bygget på huset, byttet ut og kompletterte de gamle fiskeredskapene etter Laake, og fikk drevet gården opp så den ble større enn da Laake overtok. Sikkert er det også at han var til sjøs en tid. Dette ser vi av [[Claus Pavels]] dagbok. Claus Pavels var slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker på Syvers tid, Og han forteller i sin dagbok at hans hovedforretning den 18. januar 1813 var: ”en Tour til Bækkelauget, som jeg gjør en gang hver vinter over isen for at berette min kjære nu 96 aarige Sivert. Til sit 50. Aar sværmede han som Sjømand i alle Verdensdele, udholdt Strabadser og har vel heller ikke med den Styrke og det Temperament der maa forudsettes hos ham sparet sig i andre Maader. 51 Aar gammel giftede han sig med en ung Pige og har avlet 19 Børn med hende, sidste gang Tvillinger, i sit 74. Aar, og lever endnu med taalelig god Helbred. Det bedste er, at han tillige er en hæderlig Mand, hvis Aasyn byder Ærbødighed og hvis Adferd ikke svækker den.”

	Syver må dessuten ha vært intellektuellt interessert, for han hadde 12 bøker da han døde, og det mer intellektuelle borgerskap i Christiania hørte til hans nærmeste venner. Da Ljarbroschausseen ble anlagt år 1850, kom Bekkelaget i skuddet. Før hadde adkomsten til byen vært vanskelig. Det hadde vært å reise med båt om sommeren og gå over isen om vinteren.		Syver må dessuten ha vært intellektuellt interessert, for han hadde 12 bøker da han døde, og det mer intellektuelle borgerskap i Christiania hørte til hans nærmeste venner. Da Ljarbroschausseen ble anlagt år 1850, kom Bekkelaget i skuddet. Før hadde adkomsten til byen vært vanskelig. Det hadde vært å reise med båt om sommeren og gå over isen om vinteren.

PaulVIF på 24. feb. 2026 kl. 13:45

2026-02-24T13:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:45
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			[[Kategori:Bekkelaget (Oslo)\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 24. feb. 2026 kl. 10:30

2026-02-24T10:30:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 10:30
Linje 20:		Linje 20:

	==De første opplysninger om Bekkelaget==		==De første opplysninger om Bekkelaget==
	Helleristningene ved Sjømannsskolen og enkelte funn av stenøkser litt nord for Bekkelaget og på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] tyder på at det allerede i steinalderen har ferdes og kanskje bodd folk på eller i nærheten av Bekkelaget. Strandlinjen gikk jo den gang mye høyere enn i dag, og det meste av Bekkelaget sto under vann. Første gang navnet Bekkelaget dukker opp i historien er i et gavebrev fra år 1352 der Haakon V’s datter hertuginnen Ingebjørg skjenker blant annet Bekkelagets fiskeri til [[Hovedøya kloster\|Mariaklosteret på Hovedøen]]. Senere har Bekkelaget tilhørt [[St. Halvardkirken (Oslo)\|St. Halvardkirken]] og [[Mariakirken (oslo)\|Mariakirken]]. Etter reformasjonen finner vi i Christiania Bispearkiva Landsskylds Regnskapsbok for årene 1700 – 1717 at Beckelauged tilhører [[Christiania Katedralskole]], og at inntektene hvert annet år går til ”Rectore og Lektore”. Ifølge advokat Torkildsen i ”Bekkelagets vel gjennom 60 år” tilhørte Bekkelaget Oslo Domkapitel til året 1840. Da ble det solgt til privat eie. Vi vet svært lite om befolkningen på Bekkelaget før det 17. århundre. Men at det tidlig har bodd folk her er sikkert og disse har vært fiskere.		Helleristningene ved Sjømannsskolen og enkelte funn av stenøkser litt nord for Bekkelaget og på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] tyder på at det allerede i steinalderen har ferdes og kanskje bodd folk på eller i nærheten av Bekkelaget. Strandlinjen gikk jo den gang mye høyere enn i dag, og det meste av Bekkelaget sto under vann. Første gang navnet Bekkelaget dukker opp i historien er i et gavebrev fra år 1352 der Haakon V’s datter hertuginnen Ingebjørg skjenker blant annet Bekkelagets fiskeri til [[Hovedøya kloster\|Mariaklosteret på Hovedøen]]. Senere har Bekkelaget tilhørt [[St. Halvardkirken (Oslo)\|St. Halvardkirken]] og [[Mariakirken (oslo)\|Mariakirken]].

			Etter [[reformasjonen]] lå Bekkelaget under [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]], men for bekkelagsboerne var det tungvint å dra så langt for å komme til kirken da de først måtte reise med båt og så gå gjennom byen. Derfor benyttet de for det meste slottskirken på Akershus både når det gjaldt vanlig kirkegang, barnedåp, konfirmasjon og vielse.

			Etter reformasjonen finner vi i Christiania Bispearkiva Landsskylds Regnskapsbok for årene 1700 – 1717 at Beckelauged tilhører [[Christiania Katedralskole]], og at inntektene hvert annet år går til ”Rectore og Lektore”. Ifølge advokat Torkildsen i ”Bekkelagets vel gjennom 60 år” tilhørte Bekkelaget Oslo Domkapitel til året 1840. Da ble det solgt til privat eie. Vi vet svært lite om befolkningen på Bekkelaget før det 17. århundre. Men at det tidlig har bodd folk her er sikkert og disse har vært fiskere.

	==Bekkelaget blir gård==		==Bekkelaget blir gård==
Linje 39:		Linje 43:
	{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}		{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}
	Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.		Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.

	Etter reformasjonen lå Bekkelaget under [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]], men for bekkelagsboerne var det tungvint å dra så langt for å komme til kirken da de først måtte reise med båt og så gå gjennom byen. Derfor benyttet de for det meste slottskirken på Akershus både når det gjaldt vanlig kirkegang, barnedåp, konfirmasjon og vielse.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

PaulVIF på 19. feb. 2026 kl. 09:35

2026-02-19T09:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}		{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget. ~~Fra~~ Statens kartverk.}}		{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget.\|[[Statens kartverk]]}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Bekkelaget.jpg\|Kart fra 1938 over Bekkelaget og øyene.\|[[Oslo byarkiv]]/Akerskartet}}
	<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget */

2026-02-18T15:52:33Z

Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:52
Linje 37:		Linje 37:
	{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|[[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]}}		{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|[[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}		{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}
	Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.		Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.

	Etter reformasjonen lå Bekkelaget under [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]], men for bekkelagsboerne var det tungvint å dra så langt for å komme til kirken da de først måtte reise med båt og så gå gjennom byen. Derfor benyttet de for det meste slottskirken på Akershus både når det gjaldt vanlig kirkegang, barnedåp, konfirmasjon og vielse.		Etter reformasjonen lå Bekkelaget under [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]], men for bekkelagsboerne var det tungvint å dra så langt for å komme til kirken da de først måtte reise med båt og så gå gjennom byen. Derfor benyttet de for det meste slottskirken på Akershus både når det gjaldt vanlig kirkegang, barnedåp, konfirmasjon og vielse.

PaulVIF: /* Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget */

2026-02-18T11:43:42Z

Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 11:43
Linje 35:		Linje 35:

	== Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget ==		== Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget ==
			{{thumb\|Store Bekkelaget.jpg\|Store Bekkelaget\|[[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}		{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}
	Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.		Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.

PaulVIF: /* Bekkelagsslektens stamfar */

2026-02-18T11:38:47Z

Bekkelagsslektens stamfar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 11:38
Linje 34:		Linje 34:
	Det fortelles at Karl den 12. under sitt angrep på Norge i år 1716, marsjerte med sin hær innover [[Bunnefjorden]]. Da han passerte gjennom [[Ormsundet]] satt en av døtrene på [[Grønsund (Oslo)\|Grønsund]] og spiste grøt. Da hun plutselig fikk se svenskene rykke fram, ble hun så forskrekket at hun i stedet for å føre skjeen med grøt til munnen, slapp den varme grøten innenfor kjolen og nedover brystet. Hun brant seg, og begynte å gni seg på brystet mens hun drakk melk for å slukke denne brannen. Så opphisset var hun at hun ikke merket at grøten var kommet utenfor og ikke inni munnen.		Det fortelles at Karl den 12. under sitt angrep på Norge i år 1716, marsjerte med sin hær innover [[Bunnefjorden]]. Da han passerte gjennom [[Ormsundet]] satt en av døtrene på [[Grønsund (Oslo)\|Grønsund]] og spiste grøt. Da hun plutselig fikk se svenskene rykke fram, ble hun så forskrekket at hun i stedet for å føre skjeen med grøt til munnen, slapp den varme grøten innenfor kjolen og nedover brystet. Hun brant seg, og begynte å gni seg på brystet mens hun drakk melk for å slukke denne brannen. Så opphisset var hun at hun ikke merket at grøten var kommet utenfor og ikke inni munnen.

	Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til Stampe. Han begynte ”[[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]]” der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.		== Utparsellering av Lille og Store Bekkelaget ==
			{{Utdypende artikkel\|Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153)\|Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)}}
			Nå begynte flere av borgerne i byen å se seg om etter sommersteder på Bekkelaget, og i løpet av 1850-årene ble de fleste av eiendommene her utskilt. På grunnlag av de opprinnelige utparselleringer er Store Bekkelaget etter hvert blitt delt opp i ca. 400 bruksnummer. Tomten med de gamle husene på Bækkelauget ble i år 1886 overdratt til [[Christian Berntsen]]s yngste sønn, [[Syver Syversen]], som i år [[1895]] solgte den til Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.

	Etter reformasjonen lå Bekkelaget under Aker kirke, men for bekkelagsboerne var det tungvint å dra så langt for å komme til kirken da de først måtte reise med båt og så gå gjennom byen. Derfor benyttet de for det meste slottskirken på Akershus både når det gjaldt vanlig kirkegang, barnedåp, konfirmasjon og vielse.		Etter reformasjonen lå Bekkelaget under [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]], men for bekkelagsboerne var det tungvint å dra så langt for å komme til kirken da de først måtte reise med båt og så gå gjennom byen. Derfor benyttet de for det meste slottskirken på Akershus både når det gjaldt vanlig kirkegang, barnedåp, konfirmasjon og vielse.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Stigrp på 31. jan. 2026 kl. 23:02

2026-01-31T23:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 23:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}		{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget. Fra Statens kartverk.}}		{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget. Fra Statens kartverk.}}
	<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}		{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget. ~~Fra~~ Statens kartverk.}}		{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget.\|[[Statens kartverk]]}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Bekkelaget.jpg\|Kart fra 1938 over Bekkelaget og øyene.\|[[Oslo byarkiv]]/Akerskartet}}
	<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 23:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}		{{thumb\|Oslo Dalheimveien oversikt 210319.jpg\|Parti fra Dalheimveien med Paddehavet til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2021}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bekkelaget kirke Oslo 2012.jpg\|Bekkelaget kirke fra 1923.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget. Fra Statens kartverk.}}		{{thumb\|Amt2 akershus-amt-69-1 1894.jpg\|Kart fra 1894 over Bekkelaget. Fra Statens kartverk.}}
	<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]''' er et strøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det kan defineres som den [[Leksikon:Benefisert gods\|benefiserte]] gård og fiskested ''Bekkelaget'' eller ''Bæckelauget'' som i år [[1730]] ble arrondert. [[Bekkelaget krets\|Bekkelaget skolekrets]] ble opprettet i 1858, og siden 1913 finnes det også en soknegrense for [[Bekkelaget menighet]]. Villastrøket oppover mot [[Bekkelagshøgda]] oppsto etter at [[Bekkelaget stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ble åpna i 1879.</onlyinclude>