Belgia - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Norsk-belgiske forbindelser */

2026-05-04T17:38:46Z

Norsk-belgiske forbindelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:38
Linje 18:		Linje 18:
	Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge, nemlig dronning [[Blanca av Namur]], som kom fra grevskapet Namur i dagens Vallonia. Dronnling Blanca var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. Forøvrig gikk de norske forbindelsene mest til grevskapet Flandern og hertugdømmet Brabant: Flandern var et av de viktigste handelssentrene i Nord-Europa på 1400-tallet, mens Brabant tok over på 1500-tallet. Disse fyrstedømmene var i samme periode også velkjent for tøyene sine, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra [[Brugge]]), [[Leksikon:Duffel\|duffel]] (fra byen Duffel) og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]], samt begrepet [[flamskvev]], som viser til en billedvev etter mer eller mindre flamsk mønster. Også Verviers i fyrstebispedømmet hadde tekstilindustri, og begrepet [[leksikon:vervest\|vervest]] kommer derfra.		Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge, nemlig dronning [[Blanca av Namur]], som kom fra grevskapet Namur i dagens Vallonia. Dronnling Blanca var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. Forøvrig gikk de norske forbindelsene mest til grevskapet Flandern og hertugdømmet Brabant: Flandern var et av de viktigste handelssentrene i Nord-Europa på 1400-tallet, mens Brabant tok over på 1500-tallet. Disse fyrstedømmene var i samme periode også velkjent for tøyene sine, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra [[Brugge]]), [[Leksikon:Duffel\|duffel]] (fra byen Duffel) og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]], samt begrepet [[flamskvev]], som viser til en billedvev etter mer eller mindre flamsk mønster. Også Verviers i fyrstebispedømmet hadde tekstilindustri, og begrepet [[leksikon:vervest\|vervest]] kommer derfra.

	I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson~~]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Dessuten kjenner vi til minst to norske geistlige som studerte ved universitetet i Leuven: [[Geble Pedersøn]] studerte der før 1517, og ble senere den første lutherske [[Superintendent\|superintendenten]] i Bergen, mens den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte der fra 1558.		I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Dessuten kjenner vi til minst to norske geistlige som studerte ved universitetet i Leuven: [[Geble Pedersøn]] studerte der før 1517, og ble senere den første lutherske [[Superintendent\|superintendenten]] i Bergen, mens den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte der fra 1558.

	Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.		Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.

Aslak Kittelsen: /* Historie */ Jeg trur dette er akkurat passe detaljert.

2025-07-10T09:12:14Z

Historie: Jeg trur dette er akkurat passe detaljert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 09:12
Linje 8:		Linje 8:

	== Historie ==		== Historie ==
	~~Tidligere utgjorde det meste~~ av ~~det som i dag er Belgia de sørlige~~ Nederlandene, ~~formet~~ under Burgund~~. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland~~, og ~~hele området~~ gikk til ~~habsburgerne~~ i 1477. ~~Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen~~, ~~der resultatet~~ var ~~at de nordlige Nederlandene ble~~ en ~~uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja~~ av ~~huset Habsburg~~. ~~I 1713 gikk~~ de ~~tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike~~, og i ~~1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830~~.		Dagens Belgia var del av Nederlandene, som vokste fram som en konglomeratstat under hertugene av Burgund på 1400-tallet, og som deretter gikk i arv til huset Habsburg i 1477. På 1400- og 1500-tallet var Nederlandene et økonomisk og kulturelt sentrum i Europa, og Antwerpen var en av Nord-Europas største byer midt på 1500-tallet. Fra 1560-åra steg de politiske og religiøse spenningene, og i 1568 brøt Åttiårskrigen ut.

	[[Liège]] med omland ~~var ikke del av de habsburgske Nederlandene~~, ~~men utgjorde~~ et ~~sjølstendig~~ fyrstebispedømme ~~fram~~ til ~~Frankrike okkuperte~~ det i ~~1795~~. ~~Siden har~~ området ~~fulgt~~ det ~~øvrige~~ Belgia.		Åttiårskrigen varte til 1648, og førte til ei deling av Nederlandene: Det meste av dagens Nederland ble en uavhengig republikk, mens det meste av dagens Belgia forble under huset Habsburg. I faglitteraturen omtales området gjerne som de sørlige Nederlandene, de spanske Nederlandene (fram til 1713) eller de østerrikske Nederlandene (fra og med 1713).

			I 1795 ble dagens Belgia okkupert av Frankrike, som også okkuperte [[Liège]] med omland, som fram til da hadde vært et uavhengig fyrstebispedømme. Området forble under fransk styre til 1815, og var åsted for det velkjente slaget ved Waterloo i juni 1815. Fra 1815 til 1830 var området del av Nederland, men i 1830 brøt det ut revolusjon, og Belgia ble formelt uavhengig med eget kongehus i 1831.

	== Norsk-belgiske forbindelser ==		== Norsk-belgiske forbindelser ==

Aslak Kittelsen: /* Norsk-belgiske forbindelser */

2025-07-10T08:15:22Z

Norsk-belgiske forbindelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 08:15
Linje 14:		Linje 14:
	== Norsk-belgiske forbindelser ==		== Norsk-belgiske forbindelser ==
	{{Thumb\| Namur Belgia citadellet 2005.jpg\|Motiv fra citadellet i byen Namur i Belgia, sterkt befestet fra middelalderen av på grunn av sin plassering der to elver møtes. Dronning Blanca kom herfra. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{Thumb\| Namur Belgia citadellet 2005.jpg\|Motiv fra citadellet i byen Namur i Belgia, sterkt befestet fra middelalderen av på grunn av sin plassering der to elver møtes. Dronning Blanca kom herfra. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge~~: Dronning~~ [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. ~~Den~~ norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte ~~dessuten ved universitetet i Leuven~~ fra 1558.		Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge, nemlig dronning [[Blanca av Namur]], som kom fra grevskapet Namur i dagens Vallonia. Dronnling Blanca var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. Forøvrig gikk de norske forbindelsene mest til grevskapet Flandern og hertugdømmet Brabant: Flandern var et av de viktigste handelssentrene i Nord-Europa på 1400-tallet, mens Brabant tok over på 1500-tallet. Disse fyrstedømmene var i samme periode også velkjent for tøyene sine, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra [[Brugge]]), [[Leksikon:Duffel\|duffel]] (fra byen Duffel) og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]], samt begrepet [[flamskvev]], som viser til en billedvev etter mer eller mindre flamsk mønster. Også Verviers i fyrstebispedømmet hadde tekstilindustri, og begrepet [[leksikon:vervest\|vervest]] kommer derfra.

			I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Dessuten kjenner vi til minst to norske geistlige som studerte ved universitetet i Leuven: [[Geble Pedersøn]] studerte der før 1517, og ble senere den første lutherske [[Superintendent\|superintendenten]] i Bergen, mens den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte der fra 1558.

	Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.		Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.

	I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra Brugge), [[leksikon:vervest\|vervest]] (fra Verviers), og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]]. Også stoffet [[Leksikon:Duffel\|duffel]] har opphav i Belgia, med navn fra byen Duffel i Flandern.

	Belgia og Norge har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge. Belgia har ambassade i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 103C i Oslo.		Belgia og Norge har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge. Belgia har ambassade i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 103C i Oslo.

Aslak Kittelsen: Overskrifter, samt oppstramming av geografi-biten

2025-06-26T11:20:24Z

Overskrifter, samt oppstramming av geografi-biten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 11:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Belgia]]''' er et monarki i [[Europa]], ved [[Nordsjøen]]. Landet grenser til [[Frankrike]] i sør, [[Luxembourg]] og [[Tyskland]] i øst, og til [[Nederland]] i nord. Hovedstaden er [[Brussel]].		'''[[Belgia]]''' er et monarki i [[Europa]], ved [[Nordsjøen]]. Landet grenser til [[Frankrike]] i sør, [[Luxembourg]] og [[Tyskland]] i øst, og til [[Nederland]] i nord. Hovedstaden er [[Brussel]].

	~~Etter~~ en ~~første del av en omfattende forfatningsreform ble gjennomført i 1973, ble Belgia~~ er inndelt i tre regioner~~. I 1988 ble det vedtatt en ny forfatningsreform som omgjorde Belgia til en forbundsstat~~ med de tre ~~autonome regioner~~:		== Geografi ==
	* [[~~Flandern~~]] ~~i nord som er flamsktalende~~, ~~som er en dialekt av~~ [[~~nederlandsk~~]].		Belgia er en forbundsstat som er inndelt i tre autonome regioner og tre kultursamfunn, og med tre offisielle språk: [[nederlandsk]] (ofte kalt flamsk), [[fransk]] og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk, rundt 44 prosent snakker fransk, og under én prosent snakker tysk (i øst, langs grensa mot Tyskland). De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av hovedstaden Brussel: Brussel er offisielt tospråklig, i praksis overveiende fransktalende, men omgitt av nederlandsktalende områder.
	* [[~~Vallonia~~]] i ~~sør som~~ er ~~fransktalende~~ med ~~en autonom [[tysk]] minoritet.~~
	* Hovedstaden [[Brussel~~]], som ligger som en øy i Flandern og~~ er offisielt tospråklig, men ~~hvor fransk dominerer.~~
	~~Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet~~.

	Belgia ~~har~~ tre ~~offisielle språk:~~ [[~~nederlandsk~~]] ~~(flamsk)~~, [[~~fransk~~]] ~~(vallonsk) og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk eller flamsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk (~~i ~~sørøst~~, ~~mot Tyskland)~~. De tre ~~språkgruppene~~ er ~~stort sett geografisk atskilt~~, ~~med unntak av~~ i ~~Brussel, som er overveiende fransktalende (likevel offisielt tospråklig), men omgitt av nederlandsktalende~~ områder~~. Forfatningsreformen i 1973 opprettet også tre kultursamfunn, et flamsk, et fransk og et tysk med hvert sitt kulturråd~~.		Den noe komplekse føderale strukturen i Belgia er et resultat av en lengre prosess med i alt seks statreformer i perioden 1970-2011, særlig viktig er den fjerde statsreformen av 1993. De tre regionene er det nederlandsktalende [[Flandern]] i nord, det fransktalende [[Vallonia]] i sør, samt det tospråklige Brussel. De tre kultursamfunna er det flamske, det franskspråklige og det tyskspråklige, og disse har ansvar for blant annet utdanning og kultur i sine respektive områder.

			== Historie ==
	Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.		Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 16:20

2025-01-27T16:20:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 16:20
Linje 4:		Linje 4:
	Etter en første del av en omfattende forfatningsreform ble gjennomført i 1973, ble Belgia er inndelt i tre regioner. I 1988 ble det vedtatt en ny forfatningsreform som omgjorde Belgia til en forbundsstat med de tre autonome regioner:		Etter en første del av en omfattende forfatningsreform ble gjennomført i 1973, ble Belgia er inndelt i tre regioner. I 1988 ble det vedtatt en ny forfatningsreform som omgjorde Belgia til en forbundsstat med de tre autonome regioner:
	* [[Flandern]] i nord som er flamsktalende, som er en dialekt av [[nederlandsk]].		* [[Flandern]] i nord som er flamsktalende, som er en dialekt av [[nederlandsk]].
	* [[Vallonia]] i sør som er fransktalende		* [[Vallonia]] i sør som er fransktalende med en autonom [[tysk]] minoritet.
	* Hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.		* Hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.
	Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.		Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 15:02

2025-01-27T15:02:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 15:02
Linje 8:		Linje 8:
	Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.		Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.

	Belgia har tre offisielle språk: [[nederlandsk]] (flamsk), [[fransk]] (vallonsk) og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk ~~ellers~~ flamsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk (i sørøst, mot Tyskland). De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av i Brussel, som er overveiende fransktalende (likevel offisielt tospråklig), men omgitt av nederlandsktalende områder. Forfatningsreformen i 1973 opprettet også tre kultursamfunn, et flamsk, et fransk og et tysk med hvert sitt kulturråd.		Belgia har tre offisielle språk: [[nederlandsk]] (flamsk), [[fransk]] (vallonsk) og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk eller flamsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk (i sørøst, mot Tyskland). De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av i Brussel, som er overveiende fransktalende (likevel offisielt tospråklig), men omgitt av nederlandsktalende områder. Forfatningsreformen i 1973 opprettet også tre kultursamfunn, et flamsk, et fransk og et tysk med hvert sitt kulturråd.

	Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.		Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 15:01

2025-01-27T15:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 15:01
Linje 3:		Linje 3:

	Etter en første del av en omfattende forfatningsreform ble gjennomført i 1973, ble Belgia er inndelt i tre regioner. I 1988 ble det vedtatt en ny forfatningsreform som omgjorde Belgia til en forbundsstat med de tre autonome regioner:		Etter en første del av en omfattende forfatningsreform ble gjennomført i 1973, ble Belgia er inndelt i tre regioner. I 1988 ble det vedtatt en ny forfatningsreform som omgjorde Belgia til en forbundsstat med de tre autonome regioner:
	* [[Flandern]] i nord som ~~bruker~~ nederlandsk ~~som språk~~		* [[Flandern]] i nord som er flamsktalende, som er en dialekt av [[nederlandsk]].
	* [[Vallonia]] i sør som ~~bruker fransk som språk~~		* [[Vallonia]] i sør som er fransktalende
	* Hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.		* Hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.
	Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.		Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.

Stigrp: /* Norsk-belgiske forbindelser */ prøver med en illustrasjon fra Namur

2025-01-27T10:49:19Z

Norsk-belgiske forbindelser: prøver med en illustrasjon fra Namur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 10:49
Linje 15:		Linje 15:

	== Norsk-belgiske forbindelser ==		== Norsk-belgiske forbindelser ==
			{{Thumb\| Namur Belgia citadellet 2005.jpg\|Motiv fra citadellet i byen Namur i Belgia, sterkt befestet fra middelalderen av på grunn av sin plassering der to elver møtes. Dronning Blanca kom herfra. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge: Dronning [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven fra 1558.		Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge: Dronning [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte dessuten ved universitetet i Leuven fra 1558.

Stigrp: presiserer

2025-01-27T10:47:25Z

presiserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 10:47
Linje 5:		Linje 5:
	* [[Flandern]] i nord som bruker nederlandsk som språk		* [[Flandern]] i nord som bruker nederlandsk som språk
	* [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk		* [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk
	* Hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er tospråklig.		* Hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.
	Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.		Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 09:34

2025-01-27T09:34:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 09:34
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Belgia]]''' er et monarki i [[Europa]], ved [[Nordsjøen]]. Landet grenser til [[Frankrike]] i sør, [[Luxembourg]] og [[Tyskland]] i øst, og til [[Nederland]] i nord. Hovedstaden er [[Brussel]].		'''[[Belgia]]''' er et monarki i [[Europa]], ved [[Nordsjøen]]. Landet grenser til [[Frankrike]] i sør, [[Luxembourg]] og [[Tyskland]] i øst, og til [[Nederland]] i nord. Hovedstaden er [[Brussel]].

	Belgia er inndelt i tre regioner:		Etter en første del av en omfattende forfatningsreform ble gjennomført i 1973, ble Belgia er inndelt i tre regioner. I 1988 ble det vedtatt en ny forfatningsreform som omgjorde Belgia til en forbundsstat med de tre autonome regioner:
	* [[Flandern]] i nord som bruker nederlandsk som språk		* [[Flandern]] i nord som bruker nederlandsk som språk
	* [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk		* [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk
Linje 8:		Linje 8:
	Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.		Et økende skille mellom Flandern og Vallonia truer landets enhet.

	Belgia har tre offisielle språk: [[nederlandsk]] (flamsk), [[fransk]] (vallonsk) og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk ellers flamsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk (i sørøst, mot Tyskland). De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av i Brussel, som er overveiende fransktalende (likevel offisielt tospråklig), men omgitt av nederlandsktalende områder.		Belgia har tre offisielle språk: [[nederlandsk]] (flamsk), [[fransk]] (vallonsk) og [[tysk]]. Rundt 55 prosent snakker nederlandsk ellers flamsk, rundt 44 prosent snakker fransk eller vallonsk, og under 1 prosent snakker tysk (i sørøst, mot Tyskland). De tre språkgruppene er stort sett geografisk atskilt, med unntak av i Brussel, som er overveiende fransktalende (likevel offisielt tospråklig), men omgitt av nederlandsktalende områder. Forfatningsreformen i 1973 opprettet også tre kultursamfunn, et flamsk, et fransk og et tysk med hvert sitt kulturråd.

	Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.		Tidligere utgjorde det meste av det som i dag er Belgia de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den spanske linja av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den østerrikske linja, i 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ble de en del av Nederland. Omsider ble Belgia sjølstendig i 1830.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:38
Linje 18:		Linje 18:
	Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge, nemlig dronning [[Blanca av Namur]], som kom fra grevskapet Namur i dagens Vallonia. Dronnling Blanca var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. Forøvrig gikk de norske forbindelsene mest til grevskapet Flandern og hertugdømmet Brabant: Flandern var et av de viktigste handelssentrene i Nord-Europa på 1400-tallet, mens Brabant tok over på 1500-tallet. Disse fyrstedømmene var i samme periode også velkjent for tøyene sine, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra [[Brugge]]), [[Leksikon:Duffel\|duffel]] (fra byen Duffel) og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]], samt begrepet [[flamskvev]], som viser til en billedvev etter mer eller mindre flamsk mønster. Også Verviers i fyrstebispedømmet hadde tekstilindustri, og begrepet [[leksikon:vervest\|vervest]] kommer derfra.		Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge, nemlig dronning [[Blanca av Namur]], som kom fra grevskapet Namur i dagens Vallonia. Dronnling Blanca var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. Forøvrig gikk de norske forbindelsene mest til grevskapet Flandern og hertugdømmet Brabant: Flandern var et av de viktigste handelssentrene i Nord-Europa på 1400-tallet, mens Brabant tok over på 1500-tallet. Disse fyrstedømmene var i samme periode også velkjent for tøyene sine, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra [[Brugge]]), [[Leksikon:Duffel\|duffel]] (fra byen Duffel) og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]], samt begrepet [[flamskvev]], som viser til en billedvev etter mer eller mindre flamsk mønster. Også Verviers i fyrstebispedømmet hadde tekstilindustri, og begrepet [[leksikon:vervest\|vervest]] kommer derfra.

	I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson~~]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Dessuten kjenner vi til minst to norske geistlige som studerte ved universitetet i Leuven: [[Geble Pedersøn]] studerte der før 1517, og ble senere den første lutherske [[Superintendent\|superintendenten]] i Bergen, mens den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte der fra 1558.		I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Dessuten kjenner vi til minst to norske geistlige som studerte ved universitetet i Leuven: [[Geble Pedersøn]] studerte der før 1517, og ble senere den første lutherske [[Superintendent\|superintendenten]] i Bergen, mens den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte der fra 1558.

	Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.		Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2025 kl. 08:15
Linje 14:		Linje 14:
	== Norsk-belgiske forbindelser ==		== Norsk-belgiske forbindelser ==
	{{Thumb\| Namur Belgia citadellet 2005.jpg\|Motiv fra citadellet i byen Namur i Belgia, sterkt befestet fra middelalderen av på grunn av sin plassering der to elver møtes. Dronning Blanca kom herfra. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{Thumb\| Namur Belgia citadellet 2005.jpg\|Motiv fra citadellet i byen Namur i Belgia, sterkt befestet fra middelalderen av på grunn av sin plassering der to elver møtes. Dronning Blanca kom herfra. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge~~: Dronning~~ [[Blanca av Namur]] var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær [[Brugge]] etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. ~~Den~~ norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte ~~dessuten ved universitetet i Leuven~~ fra 1558.		Minst én høytstående person flyttet i [[middelalderen]] fra dagens Belgia til Norge, nemlig dronning [[Blanca av Namur]], som kom fra grevskapet Namur i dagens Vallonia. Dronnling Blanca var gift med kong [[Magnus VII]] og var mor til [[Håkon VI Magnusson]]. Forøvrig gikk de norske forbindelsene mest til grevskapet Flandern og hertugdømmet Brabant: Flandern var et av de viktigste handelssentrene i Nord-Europa på 1400-tallet, mens Brabant tok over på 1500-tallet. Disse fyrstedømmene var i samme periode også velkjent for tøyene sine, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra [[Brugge]]), [[Leksikon:Duffel\|duffel]] (fra byen Duffel) og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]], samt begrepet [[flamskvev]], som viser til en billedvev etter mer eller mindre flamsk mønster. Også Verviers i fyrstebispedømmet hadde tekstilindustri, og begrepet [[leksikon:vervest\|vervest]] kommer derfra.

			I middelalderen var det også flere geistlige personer som kom fra Norge til Belgia. Biskop [[Torfinn av Hamar]] flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge etter å ha blitt landsforvist i 1282, og der døde han tre år senere. Under [[reformasjonen]] i Norge måtte erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] flykte, og han flyktet våren 1537 til Lier i Brabant. Dessuten kjenner vi til minst to norske geistlige som studerte ved universitetet i Leuven: [[Geble Pedersøn]] studerte der før 1517, og ble senere den første lutherske [[Superintendent\|superintendenten]] i Bergen, mens den norske [[Jesuittordenen\|jesuitten]] [[Laurits Nilssøn]] («Kloster-Lasse») studerte der fra 1558.

	Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.		Interessant nok var det også en norsk katolsk geistlig i moderne tid som ble utdannet i Belgia: [[Olaf Offerdahl]] (1857-1930), første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen, studerte i Turnhout i omkring to år. I tillegg bodde den norske konvertitten og [[Barnabittordenen\|barnabittpresten]] [[Karl Halfdan Schilling\|Karl Maria Schilling]] i Mouscron i Vallonia fra juli 1887 til sin død i 1907, og han er som eneste nordmannen etter [[reformasjonen]] som er erklært ''[[ærverdig]]'' av den katolske kirke, hovedsakelig på grunn av sitt virke her.

	I senmiddelalderen og renessansen var særlig Flandern og Brabant velkjent for sine tøyer, og flere navn på stoffer dukker opp i Norge, blant annet [[leksikon:bryggest\|bryggest]] (fra Brugge), [[leksikon:vervest\|vervest]] (fra Verviers), og linstoffet [[leksikon:ligatur\|ligatur]]. Også stoffet [[Leksikon:Duffel\|duffel]] har opphav i Belgia, med navn fra byen Duffel i Flandern.

	Belgia og Norge har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge. Belgia har ambassade i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 103C i Oslo.		Belgia og Norge har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905. Norge har ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liège og Zeebrugge. Belgia har ambassade i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 103C i Oslo.