Benjamin Vogt (1863–1947) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-05-28T15:22:42Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2026 kl. 15:22
Linje 32:		Linje 32:
	I en nekrolog over Benjamin Vogt i [[Nationen]] 3. januar 1947 (redaksjonell, usignert) ble hans tid som sendemann til London beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Benjamin Vogt i [[Nationen]] 3. januar 1947 (redaksjonell, usignert) ble hans tid som sendemann til London beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Han forstod den engelske mentalitet. I mange henseender stod den hans egen nær. Da krigen kom i 1914 var han vel forankret og kunne gjøre sitt land store tjenester. London ble dengang meget av et sentrum for norske interesser. Benjamin Vogt varetok disse ikke alene med dyktighet, men også med myndighet. Under alle vanskeligheter og under alle tvistespørsmål mellem norske og engelske interesser evnet han å forsvare de norske på en måte, som skaffet ham hans landsmenns - særlig sjøfolkenes og skipsredernes - takknemlighet. ... Da krigen var slutt kunne han glede seg over en samlet anerkjennelse fra alle sider. Tiden i London ble hans beste tid. Der var han fra sitt 47 til 71 år. Der fikk han utrettet mest. ~~Det~~ trivdes han best.}}		{{sitat\|Han forstod den engelske mentalitet. I mange henseender stod den hans egen nær. Da krigen kom i 1914 var han vel forankret og kunne gjøre sitt land store tjenester. London ble dengang meget av et sentrum for norske interesser. Benjamin Vogt varetok disse ikke alene med dyktighet, men også med myndighet. Under alle vanskeligheter og under alle tvistespørsmål mellem norske og engelske interesser evnet han å forsvare de norske på en måte, som skaffet ham hans landsmenns - særlig sjøfolkenes og skipsredernes - takknemlighet. ... Da krigen var slutt kunne han glede seg over en samlet anerkjennelse fra alle sider. Tiden i London ble hans beste tid. Der var han fra sitt 47 til 71 år. Der fikk han utrettet mest. Der trivdes han best.}}

	Benjamin Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Benjamin Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn bilde

2026-05-28T15:22:09Z

Ettermæle: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2026 kl. 15:22
Linje 29:		Linje 29:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Benjamin Vogt diplomat gravminne.jpeg\|Benjamin Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2026)}}
	I en nekrolog over Benjamin Vogt i [[Nationen]] 3. januar 1947 (redaksjonell, usignert) ble hans tid som sendemann til London beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Benjamin Vogt i [[Nationen]] 3. januar 1947 (redaksjonell, usignert) ble hans tid som sendemann til London beskrevet slik (utdrag):

Marianne Wiig: korr.

2026-05-10T19:24:58Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 19:24
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Benjamin Vogt var sønn av statsråd [[Nils Vogt (1817–1894)\|Nils Vogt]] (1817–1894) og Karen Magdalene (“Kaia”) Ancher Arntzen (1819–1870). I 1888 ble han gift med døvstumlærer [[Andrea Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine ("Daisy") Heyerdahl]] (1864–1946). Paret fikk ~~seks~~ barn. Blant dem var forretningsmannen [[Stener Heyerdahl Vogt (1892–1982)\|Stener Heyerdahl Vogt]] (1892–1982), forfatteren [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Leiken Schjelderup]] (1895–1963) og forretningsmannen og forfatteren [[Benjamin Vogt (1901–1971)\|Benjamin Vogt jr.]] (1901–1971).		Benjamin Vogt var sønn av statsråd [[Nils Vogt (1817–1894)\|Nils Vogt]] (1817–1894) og Karen Magdalene (“Kaia”) Ancher Arntzen (1819–1870). I 1888 ble han gift med døvstumlærer [[Andrea Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine ("Daisy") Heyerdahl]] (1864–1946). Paret fikk ni barn. Blant dem var forretningsmannen [[Stener Heyerdahl Vogt (1892–1982)\|Stener Heyerdahl Vogt]] (1892–1982), forfatteren [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Leiken Schjelderup]] (1895–1963) og forretningsmannen og forfatteren [[Benjamin Vogt (1901–1971)\|Benjamin Vogt jr.]] (1901–1971).

	Benjamin Vogt var bror av blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)\|Arne Vogt]] (1848-1935) og pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)\|Nils Vogt]] (1859–1927), samt tremenning av geologen [[Johan Herman Lie Vogt\|Johan Lie Vogt]] (1858–1932), forfatter [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937) og psykiater [[Ragnar Vogt (1870–1943)\|Ragnar Vogt]] (1870–1943).		Benjamin Vogt var bror av blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)\|Arne Vogt]] (1848-1935) og pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)\|Nils Vogt]] (1859–1927), samt tremenning av geologen [[Johan Herman Lie Vogt\|Johan Lie Vogt]] (1858–1932), forfatter [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937) og psykiater [[Ragnar Vogt (1870–1943)\|Ragnar Vogt]] (1870–1943).

Marianne Wiig: /* Familie */ litt red.

2026-05-10T18:42:00Z

Familie: litt red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 18:42
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Benjamin Vogt var sønn av statsråd [[Nils Vogt (1817–1894)\|Nils Vogt]] (1817–1894) og Karen Magdalene (“Kaia”) Ancher Arntzen (1819–1870)~~, og~~ ble gift ~~i 1888~~ med døvstumlærer [[Andrea Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine ("Daisy") Heyerdahl]] (1864–1946). ~~Han~~ var ~~far til blant andre~~ forretningsmannen [[Stener Heyerdahl Vogt (1892–1982)\|Stener Heyerdahl Vogt]] (1892–1982), forfatteren [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Leiken Schjelderup]] (1895–1963) og forretningsmannen og forfatteren [[Benjamin Vogt (1901–1971)\|Benjamin Vogt jr.]] (1901–1971).		Benjamin Vogt var sønn av statsråd [[Nils Vogt (1817–1894)\|Nils Vogt]] (1817–1894) og Karen Magdalene (“Kaia”) Ancher Arntzen (1819–1870). I 1888 ble han gift med døvstumlærer [[Andrea Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine ("Daisy") Heyerdahl]] (1864–1946). Paret fikk seks barn. Blant dem var forretningsmannen [[Stener Heyerdahl Vogt (1892–1982)\|Stener Heyerdahl Vogt]] (1892–1982), forfatteren [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Leiken Schjelderup]] (1895–1963) og forretningsmannen og forfatteren [[Benjamin Vogt (1901–1971)\|Benjamin Vogt jr.]] (1901–1971).

	Benjamin Vogt var bror av blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)\|Arne Vogt]] (1848-1935) og pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)\|Nils Vogt]] (1859–1927), samt tremenning av geologen [[Johan Herman Lie Vogt\|Johan Lie Vogt]] (1858–1932), forfatter [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937) og psykiater [[Ragnar Vogt (1870–1943)\|Ragnar Vogt]] (1870–1943).		Benjamin Vogt var bror av blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)\|Arne Vogt]] (1848-1935) og pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)\|Nils Vogt]] (1859–1927), samt tremenning av geologen [[Johan Herman Lie Vogt\|Johan Lie Vogt]] (1858–1932), forfatter [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937) og psykiater [[Ragnar Vogt (1870–1943)\|Ragnar Vogt]] (1870–1943).

Marianne Wiig: lenke

2026-05-10T18:36:05Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 18:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Benjamin Vogt var sønn av statsråd [[Nils Vogt (1817–1894)\|Nils Vogt]] (1817–1894) og Karen Magdalene (“Kaia”) Ancher Arntzen (1819–1870), og ble gift i 1888 med Andrea Severine ("Daisy") Heyerdahl (1864–1946). Han var far til blant andre forretningsmannen [[Stener Heyerdahl Vogt (1892–1982)\|Stener Heyerdahl Vogt]] (1892–1982), forfatteren [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Leiken Schjelderup]] (1895–1963) og forretningsmannen og forfatteren [[Benjamin Vogt (1901–1971)\|Benjamin Vogt jr.]] (1901–1971).		Benjamin Vogt var sønn av statsråd [[Nils Vogt (1817–1894)\|Nils Vogt]] (1817–1894) og Karen Magdalene (“Kaia”) Ancher Arntzen (1819–1870), og ble gift i 1888 med døvstumlærer [[Andrea Vogt (1864–1946)\|Andrea Severine ("Daisy") Heyerdahl]] (1864–1946). Han var far til blant andre forretningsmannen [[Stener Heyerdahl Vogt (1892–1982)\|Stener Heyerdahl Vogt]] (1892–1982), forfatteren [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Leiken Schjelderup]] (1895–1963) og forretningsmannen og forfatteren [[Benjamin Vogt (1901–1971)\|Benjamin Vogt jr.]] (1901–1971).

	Benjamin Vogt var bror av blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)\|Arne Vogt]] (1848-1935) og pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)\|Nils Vogt]] (1859–1927), samt tremenning av geologen [[Johan Herman Lie Vogt\|Johan Lie Vogt]] (1858–1932), forfatter [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937) og psykiater [[Ragnar Vogt (1870–1943)\|Ragnar Vogt]] (1870–1943).		Benjamin Vogt var bror av blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)\|Arne Vogt]] (1848-1935) og pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)\|Nils Vogt]] (1859–1927), samt tremenning av geologen [[Johan Herman Lie Vogt\|Johan Lie Vogt]] (1858–1932), forfatter [[Nils Collett Vogt]] (1864–1937) og psykiater [[Ragnar Vogt (1870–1943)\|Ragnar Vogt]] (1870–1943).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-29T17:31:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:31
Linje 22:		Linje 22:
	I London leide (og senere kjøpte) Vogt en byvilla på adressen 25 The Boltons i South Kensington, som da ble både sendemannsresidens og legasjon. Den norske stat kjøpte eiendommen fra Vogt i 1918. I 1921 ble selve legasjonen flyttet til Norway House i nr. 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, men nr. 24 The Boltons forble embetsbolig helt til 1937, tre år etter Vogts fratreden.		I London leide (og senere kjøpte) Vogt en byvilla på adressen 25 The Boltons i South Kensington, som da ble både sendemannsresidens og legasjon. Den norske stat kjøpte eiendommen fra Vogt i 1918. I 1921 ble selve legasjonen flyttet til Norway House i nr. 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, men nr. 24 The Boltons forble embetsbolig helt til 1937, tre år etter Vogts fratreden.

	Etter å ha vendt hjem til Norge i 1934 virket Vogt i en periode igjen som advokat i Oslo. Han bosatte seg på Vinderen i det daværende [[Aker herred]], i en villa på adressen [[~~Risalleen~~ (Oslo)\|Risalléen]] 23.		Etter å ha vendt hjem til Norge i 1934 virket Vogt i en periode igjen som advokat i Oslo. Han bosatte seg på Vinderen i det daværende [[Aker herred]], i en villa på adressen [[Risalléen (Oslo)\|Risalléen]] 23.

	Blant flere verv kan nevnes at Vogt i 1926 var delegert til Folkeforbundet. Under Grønlandssaken 1932–1933 var han midlertidig dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, hvor han i 1933 ble fast dommer.		Blant flere verv kan nevnes at Vogt i 1926 var delegert til Folkeforbundet. Under Grønlandssaken 1932–1933 var han midlertidig dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, hvor han i 1933 ble fast dommer.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-29T17:16:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:16
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Svensk-norske unionsforhandlinger i Karlstad 1905 delegatene.jpg\|De svenske og norske delegatene ved Karlstadforhandlingene fotografert i Frimurerlosjen i Karlstad 23. september 1905, der forhandlingene fant sted. Benjamin Vogt står ~~bak~~ som nr. to fra høyre\| Anton Blomberg / Nordiska museet}}		{{thumb\|Svensk-norske unionsforhandlinger i Karlstad 1905 delegatene.jpg\|De svenske og norske delegatene ved Karlstadforhandlingene fotografert i Frimurerlosjen i Karlstad 23. september 1905, der forhandlingene fant sted. Benjamin Vogt står i bakre rekke, som nr. to fra høyre.\| Anton Blomberg / Nordiska museet}}
	{{thumb\|The Boltons 25 London.jpg\|Bygningen med adresse nr. 25 The Boltons i South Kensington i London ble leid og senere kjøpt av Vogt, deretter viderekjøpt av den norske stat i 1918. Eiendommen var norsk embetsbolig i London 1910-1937, og legasjon (tilsvarende ambassade) 1910-1921.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		{{thumb\|The Boltons 25 London.jpg\|Bygningen med adresse nr. 25 The Boltons i South Kensington i London ble leid og senere kjøpt av Vogt, deretter viderekjøpt av den norske stat i 1918. Eiendommen var norsk embetsbolig i London 1910-1937, og legasjon (tilsvarende ambassade) 1910-1921.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	Benjamin Vogt ble født i Kristiansand, der faren på det tidspunktet var amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Moren døde da han var rundt 7 år gammel.		Benjamin Vogt ble født i Kristiansand, der faren på det tidspunktet var amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Moren døde da han var rundt 7 år gammel.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-29T17:16:26Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:16
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Svensk-norske unionsforhandlinger i Karlstad 1905 delegatene.jpg\|De svenske og norske delegatene ved Karlstadforhandlingene fotografert i Frimurerlosjen i Karlstad 23. september 1905, der forhandlingene fant sted. Benjamin Vogt står bak som nr. to fra høyre\| Anton Blomberg / Nordiska museet}}
	{{thumb\|The Boltons 25 London.jpg\|Bygningen med adresse nr. 25 The Boltons i South Kensington i London ble leid og senere kjøpt av Vogt, deretter viderekjøpt av den norske stat i 1918. Eiendommen var norsk embetsbolig i London 1910-1937, og legasjon (tilsvarende ambassade) 1910-1921.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		{{thumb\|The Boltons 25 London.jpg\|Bygningen med adresse nr. 25 The Boltons i South Kensington i London ble leid og senere kjøpt av Vogt, deretter viderekjøpt av den norske stat i 1918. Eiendommen var norsk embetsbolig i London 1910-1937, og legasjon (tilsvarende ambassade) 1910-1921.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	Benjamin Vogt ble født i Kristiansand, der faren på det tidspunktet var amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Moren døde da han var rundt 7 år gammel.		Benjamin Vogt ble født i Kristiansand, der faren på det tidspunktet var amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Moren døde da han var rundt 7 år gammel.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-29T16:35:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 16:35
Linje 13:		Linje 13:
	Vogt tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1880. Han studerte deretter jus, og ble cand.jur. i 1885, 22 år gammel. Etter endt studium gikk han først inn i pressebransjen, og var 1886–1890 redaktør av [[Christianssands Tidende]], som ble en ledende høyreavis på Sørlandet. Han hadde imidlertid permisjon i vinterhalvåret 1888–1889 og 1889–1890 for å studere sosialøkonomi og historie i Berlin.		Vogt tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1880. Han studerte deretter jus, og ble cand.jur. i 1885, 22 år gammel. Etter endt studium gikk han først inn i pressebransjen, og var 1886–1890 redaktør av [[Christianssands Tidende]], som ble en ledende høyreavis på Sørlandet. Han hadde imidlertid permisjon i vinterhalvåret 1888–1889 og 1889–1890 for å studere sosialøkonomi og historie i Berlin.

	Vogt var 1892–1897 sekretær for Høyres sentralstyre, før han vendte tilbake til pressen som politisk redaktør i [[Morgenbladet]] 1898–1900, en avis som var redigert av broren Nils Vogt. Mellom 1900 og 1903 praktiserte han som overrettssakfører i Kristiania, før han mellom 1903 og 1905 var statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]]. Først var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, før han fra 1904 ledet Handelsdepartementet. Vogt gikk av sammen med regjeringen 11. mars 1905.		Vogt var 1892–1897 sekretær for Høyres sentralstyre, før han vendte tilbake til pressen som politisk redaktør i [[Morgenbladet]] 1898–1900, en avis som var redigert av broren Nils Vogt. Mellom 1900 og 1903 praktiserte han som overrettssakfører i Kristiania, før han mellom 1903 og 1905 var statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]]. Først var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, før han fra 1904 ledet Handelsdepartementet og også Revisjonsdepartementet. Vogt gikk av sammen med regjeringen 11. mars 1905.

	Høsten 1905 var Vogt involvert i forarbeidet til unionsoppløsningen og var medlem av delegasjonen som [[Karlstad-forhandlingene\|forhandlet med svenskene i Karlstad]]. I 1906 ble han utnevnt til Norges første sendemann (tilsvarende ambassadør) til Stockholm, og bidro til å lege sårene etter unionsoppløsningen.		Høsten 1905 var Vogt involvert i forarbeidet til unionsoppløsningen og var medlem av delegasjonen som [[Karlstad-forhandlingene\|forhandlet med svenskene i Karlstad]]. I 1906 ble han utnevnt til Norges første sendemann (tilsvarende ambassadør) til Stockholm, og bidro til å lege sårene etter unionsoppløsningen.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-03-29T16:34:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 16:34
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|The Boltons 25 London.jpg\|Bygningen med adresse nr. 25 The Boltons i South Kensington London ble leid og senere kjøpt av Vogt, deretter viderekjøpt av den norske stat i 1918. Eiendommen var norsk embetsbolig i London 1910-1937, og legasjon (tilsvarende ambassade) 1910-1921.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		{{thumb\|The Boltons 25 London.jpg\|Bygningen med adresse nr. 25 The Boltons i South Kensington i London ble leid og senere kjøpt av Vogt, deretter viderekjøpt av den norske stat i 1918. Eiendommen var norsk embetsbolig i London 1910-1937, og legasjon (tilsvarende ambassade) 1910-1921.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	Benjamin Vogt ble født i Kristiansand, der faren på det tidspunktet var amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Moren døde da han var rundt 7 år gammel.		Benjamin Vogt ble født i Kristiansand, der faren på det tidspunktet var amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Moren døde da han var rundt 7 år gammel.