Benno Asberg (1912–1986) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:43:58Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:43
Linje 29:		Linje 29:
	* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.		* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.
	* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.
	* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers ~~forl.~~. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..

	{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}		{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}

EvaRogneflåten: Lagt til avisklipp av dødsannonsen

2025-04-11T08:03:22Z

Lagt til avisklipp av dødsannonsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Benno Asberg 1912–1986 dødsannonse i Aftenposten, 16.04.1986, s. 14.PNG\|Benno Asbergs dødsannonse i Aftenposten (1986)}}
	'''[[Benno Asberg (1912–1986)\|Benno Asberg]]''', eg. Benjamin, (født [[8. juli]] [[1912]] i Sagaren i [[Litauen]], død [[11. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en av de få norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleiren [[Auschwitz]].		'''[[Benno Asberg (1912–1986)\|Benno Asberg]]''', eg. Benjamin, (født [[8. juli]] [[1912]] i Sagaren i [[Litauen]], død [[11. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en av de få norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleiren [[Auschwitz]].

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Benno Asberg til Benno Asberg (1912–1986): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2025-04-11T07:56:42Z

EvaRogneflåten flyttet siden Benno Asberg til Benno Asberg (1912–1986): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 07:56
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 11. apr. 2025 kl. 07:56

2025-04-11T07:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Benno Asberg]]''', eg. Benjamin, (født [[8. juli]] [[1912]] i Sagaren i [[Litauen]], død [[11. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en av de få norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleiren [[Auschwitz]].		'''[[Benno Asberg (1912–1986)\|Benno Asberg]]''', eg. Benjamin, (født [[8. juli]] [[1912]] i Sagaren i [[Litauen]], død [[11. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en av de få norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleiren [[Auschwitz]].

	Han var sønn av [[Moses Apelsin]] (f. 1875) og [[Elka Apelsin]] (1878–1943), og kom til Norge med foreldrene i 1922 eller 1923.		Han var sønn av [[Moses Apelsin]] (f. 1875) og [[Elka Apelsin]] (1878–1943), og kom til Norge med foreldrene i 1922 eller 1923.
Linje 9:		Linje 9:
	Ved ankomsten til dødsleiren ble den da 30 år gamle Benno Asberg klassifisert som arbeidsfør. Han ble sendt til satellittleiren Buna-Monowitz, der han ble satt til å losse sement og jern fra jernbanevogner. I denne arbeidskommandoen skal det ha dødd 6–7 mann hver dag. Asberg var en av de som klarte seg; det eneste som telte var at man fortsatt kunne arbeide, og han holdt seg tydeligvis noenlunde frisk. Han var også heldig nok til å få noen opphold på sykestua uten å bli plukka ut av arbeidskommandoen.		Ved ankomsten til dødsleiren ble den da 30 år gamle Benno Asberg klassifisert som arbeidsfør. Han ble sendt til satellittleiren Buna-Monowitz, der han ble satt til å losse sement og jern fra jernbanevogner. I denne arbeidskommandoen skal det ha dødd 6–7 mann hver dag. Asberg var en av de som klarte seg; det eneste som telte var at man fortsatt kunne arbeide, og han holdt seg tydeligvis noenlunde frisk. Han var også heldig nok til å få noen opphold på sykestua uten å bli plukka ut av arbeidskommandoen.

	I januar 1945 var han blant de som ble evakuert fra Auschwitz. Noen få andre norske jøder var også med på dette. Sovjetiske styrker var da på frammarsj mot denne delen av det nåværende [[Polen]]. De gikk gjennom dyp snø, og kom så opp på noen åpne jernbanevogner. Mange sulta eller frøs ihjel under denne [[dødsmarsjene\|dødsmarsjen]], og i Asbergs vogn var det 33 døde ved ankomst til leiren Dora-Nordhausen. Etter en tid der ble han transportert videre til [[Ravensbrück]], som opprinnelig var en kvinneleir. Her kom redningen ved en tilfeldighet. Fangepapirene hans ble borte, og i kaoset så han sitt snitt til å skifte identitet og bli klassifisert som ikke-jøde. Han klarte så, sammen med fem andre fanger, å hoppe av togvogna på vei til Ravensbrück. En godsforvalter forbarma seg over dem, og var ifølge Asberg en av de få tyskere han møtte som viste menneskelige følelser og skaffa dem mat og ly. Etter fire dager i skjul kom russerne, og prosessen med å komme seg hjem til Norge kunne starte.		I januar 1945 var han blant de som ble evakuert fra Auschwitz. Noen få andre norske jøder var også med på dette. Sovjetiske styrker var da på frammarsj mot denne delen av det nåværende [[Polen]]. De gikk gjennom dyp snø, og kom så opp på noen åpne jernbanevogner. Mange sulta eller frøs ihjel under denne [[dødsmarsjene\|dødsmarsjen]], og i Asbergs vogn var det 33 døde ved ankomst til leiren Dora-Nordhausen. Etter en tid der ble han transportert videre til [[Ravensbrück]], som opprinnelig var en kvinneleir. Her kom redningen ved en tilfeldighet. Fangepapirene hans ble borte, og i kaoset så han sitt snitt til å skifte identitet og bli klassifisert som ikke-jøde. Han klarte så, sammen med fem andre fanger, å hoppe av togvogna på vei til [[Ravensbrück]]. En godsforvalter forbarma seg over dem, og var ifølge Asberg en av de få tyskere han møtte som viste menneskelige følelser og skaffa dem mat og ly. Etter fire dager i skjul kom russerne, og prosessen med å komme seg hjem til Norge kunne starte.

	I 1946 oppretta han firmaet handels- og agenturfirmaet B. Asberg A/S, med [[Olav Udness]] som styreformann. Han bodde da igjen i Mariboes gate 8.<ref>«B. Asberg A/S» i ''Norsk lysingsblad'' 1947-10-01. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471001_65_227_1}}.</ref> Hans eiendom ble inndratt i 1943, noe vi kan se i en kunngjøring i ''[[Fritt Folk]]''.<ref>«Beslutning» i ''Fritt Folk'' 1943-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430630_8_148_1}}.</ref> I samme avis hadde det en tid tidligere kommet proklamamelding for både Benno Asberg og faren Moses Apelsin.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430108_9_6_1}}</ref>. Ut fra dette kan vi anta at [[Likvidasjonsstyret]] inndro leiligheten og andre verdier, men at han nokså raskt etter krigens slutt må ha fått det tilbake gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]].		I 1946 oppretta han firmaet handels- og agenturfirmaet B. Asberg A/S, med [[Olav Udness]] som styreformann. Han bodde da igjen i Mariboes gate 8.<ref>«B. Asberg A/S» i ''Norsk lysingsblad'' 1947-10-01. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471001_65_227_1}}.</ref> Hans eiendom ble inndratt i 1943, noe vi kan se i en kunngjøring i ''[[Fritt Folk]]''.<ref>«Beslutning» i ''Fritt Folk'' 1943-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430630_8_148_1}}.</ref> I samme avis hadde det en tid tidligere kommet proklamamelding for både Benno Asberg og faren Moses Apelsin.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430108_9_6_1}}</ref>. Ut fra dette kan vi anta at [[Likvidasjonsstyret]] inndro leiligheten og andre verdier, men at han nokså raskt etter krigens slutt må ha fått det tilbake gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

2024-10-16T12:51:53Z

Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:51
Linje 28:		Linje 28:
	* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.		* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.
	* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..

	{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}		{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:38:56Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:38
Linje 11:		Linje 11:
	I januar 1945 var han blant de som ble evakuert fra Auschwitz. Noen få andre norske jøder var også med på dette. Sovjetiske styrker var da på frammarsj mot denne delen av det nåværende [[Polen]]. De gikk gjennom dyp snø, og kom så opp på noen åpne jernbanevogner. Mange sulta eller frøs ihjel under denne [[dødsmarsjene\|dødsmarsjen]], og i Asbergs vogn var det 33 døde ved ankomst til leiren Dora-Nordhausen. Etter en tid der ble han transportert videre til [[Ravensbrück]], som opprinnelig var en kvinneleir. Her kom redningen ved en tilfeldighet. Fangepapirene hans ble borte, og i kaoset så han sitt snitt til å skifte identitet og bli klassifisert som ikke-jøde. Han klarte så, sammen med fem andre fanger, å hoppe av togvogna på vei til Ravensbrück. En godsforvalter forbarma seg over dem, og var ifølge Asberg en av de få tyskere han møtte som viste menneskelige følelser og skaffa dem mat og ly. Etter fire dager i skjul kom russerne, og prosessen med å komme seg hjem til Norge kunne starte.		I januar 1945 var han blant de som ble evakuert fra Auschwitz. Noen få andre norske jøder var også med på dette. Sovjetiske styrker var da på frammarsj mot denne delen av det nåværende [[Polen]]. De gikk gjennom dyp snø, og kom så opp på noen åpne jernbanevogner. Mange sulta eller frøs ihjel under denne [[dødsmarsjene\|dødsmarsjen]], og i Asbergs vogn var det 33 døde ved ankomst til leiren Dora-Nordhausen. Etter en tid der ble han transportert videre til [[Ravensbrück]], som opprinnelig var en kvinneleir. Her kom redningen ved en tilfeldighet. Fangepapirene hans ble borte, og i kaoset så han sitt snitt til å skifte identitet og bli klassifisert som ikke-jøde. Han klarte så, sammen med fem andre fanger, å hoppe av togvogna på vei til Ravensbrück. En godsforvalter forbarma seg over dem, og var ifølge Asberg en av de få tyskere han møtte som viste menneskelige følelser og skaffa dem mat og ly. Etter fire dager i skjul kom russerne, og prosessen med å komme seg hjem til Norge kunne starte.

	I 1946 oppretta han firmaet handels- og agenturfirmaet B. Asberg A/S, med [[Olav Udness]] som styreformann. Han bodde da igjen i Mariboes gate 8.<ref>«B. Asberg A/S» i ''Norsk lysingsblad'' 1947-10-01. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471001_65_227_1}}.</ref> Hans eiendom ble inndratt i 1943, noe vi kan se i en kunngjøring i ''[[Fritt Folk]]''.<ref>«Beslutning» i ''Fritt Folk'' 1943-06-30. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430630_8_148_1}}.</ref> I samme avis hadde det en tid tidligere kommet proklamamelding for både Benno Asberg og faren Moses Apelsin.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-08. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430108_9_6_1}}</ref>. Ut fra dette kan vi anta at [[Likvidasjonsstyret]] inndro leiligheten og andre verdier, men at han nokså raskt etter krigens slutt må ha fått det tilbake gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]].		I 1946 oppretta han firmaet handels- og agenturfirmaet B. Asberg A/S, med [[Olav Udness]] som styreformann. Han bodde da igjen i Mariboes gate 8.<ref>«B. Asberg A/S» i ''Norsk lysingsblad'' 1947-10-01. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471001_65_227_1}}.</ref> Hans eiendom ble inndratt i 1943, noe vi kan se i en kunngjøring i ''[[Fritt Folk]]''.<ref>«Beslutning» i ''Fritt Folk'' 1943-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430630_8_148_1}}.</ref> I samme avis hadde det en tid tidligere kommet proklamamelding for både Benno Asberg og faren Moses Apelsin.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430108_9_6_1}}</ref>. Ut fra dette kan vi anta at [[Likvidasjonsstyret]] inndro leiligheten og andre verdier, men at han nokså raskt etter krigens slutt må ha fått det tilbake gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]].

	Det var visst litt problemer med firmaet, for i oktober 1948 kom en melding om at selskapets aktiva og passiva var overdratt til Benno Asberg, og at mulige fordringshavere måtte melde seg.<ref>«Kreditorinnkallelse» i ''Norsk lysingsblad'' 1948-10-08. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19481008_66_235_1}}.</ref> Men Asberg fortsatte driften, og i 1950 ble det meldt at avviklinga av aksjeselskapet var sluttført, og at han drev videre med handel under firma B. Asberg – altså ikke lenger som aksjeselskap, men som enkeltmannsforetak.<ref>«E. Asberg A/S» (sic) i ''Norsk lysingsblad'' 1950-12-01. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19501201_68_279_1}}.</ref>		Det var visst litt problemer med firmaet, for i oktober 1948 kom en melding om at selskapets aktiva og passiva var overdratt til Benno Asberg, og at mulige fordringshavere måtte melde seg.<ref>«Kreditorinnkallelse» i ''Norsk lysingsblad'' 1948-10-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19481008_66_235_1}}.</ref> Men Asberg fortsatte driften, og i 1950 ble det meldt at avviklinga av aksjeselskapet var sluttført, og at han drev videre med handel under firma B. Asberg – altså ikke lenger som aksjeselskap, men som enkeltmannsforetak.<ref>«E. Asberg A/S» (sic) i ''Norsk lysingsblad'' 1950-12-01. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19501201_68_279_1}}.</ref>

	I 1952 gifta han seg med [[Sylvi Raskow]] fra Oslo, med feiring på [[Hotel Continental (Oslo)\|Hotel Continental]].<ref>«Bryllup» i ''Aftenposten'' 1952-06-09. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19520609_93_259_1}}.</ref>		I 1952 gifta han seg med [[Sylvi Raskow]] fra Oslo, med feiring på [[Hotel Continental (Oslo)\|Hotel Continental]].<ref>«Bryllup» i ''Aftenposten'' 1952-06-09. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19520609_93_259_1}}.</ref>

	Han skrev i 1942 at han ikke var medlem av noe trossamfunn. Om dette var reelt eller et forsøk på å slippe unna er usikkert, men da han døde i 1986 satt hans kone en [[davidsstjerne]] i dødsannonsen.<ref>Dødsannonse over Benno Asberg, ''Aftenposten'' 1986-04-16. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19860416_127_159_1}}.</ref>		Han skrev i 1942 at han ikke var medlem av noe trossamfunn. Om dette var reelt eller et forsøk på å slippe unna er usikkert, men da han døde i 1986 satt hans kone en [[davidsstjerne]] i dødsannonsen.<ref>Dødsannonse over Benno Asberg, ''Aftenposten'' 1986-04-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19860416_127_159_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 27:		Linje 27:
	* {{hbr1-1\|PFd00119860416M14059A\|Benno Asberg}}.		* {{hbr1-1\|PFd00119860416M14059A\|Benno Asberg}}.
	* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.		* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.
	* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* {{Holocaust i Norge 2017}}.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-07T13:01:57Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 13:01
Linje 31:		Linje 31:

	{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}		{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[~~kategori~~:Holocaustoverlevende]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
	[[Kategori:Litauen]]		[[Kategori:Litauen]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:23

2023-06-21T15:23:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:23
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av [[Moses Apelsin]] (f. 1875) og [[Elka Apelsin]] (1878–1943), og kom til Norge med foreldrene i 1922 eller 1923.		Han var sønn av [[Moses Apelsin]] (f. 1875) og [[Elka Apelsin]] (1878–1943), og kom til Norge med foreldrene i 1922 eller 1923.

	På hans [[spørreskjema for jøder i Norge]] har han oppgitt at han var selger, men for tida uten jobb. Han hadde [[folkeskole]] som høyeste utdanning, og hadde ikke hatt offentlige verv. Han var heller ikke medlem av noen organisasjon. Under punktene om religiøs tilhørighet skrev at at han i 1942 ikke tilhørte noe samfunn, men at han tidligere hadde vært medlem av [[Den israelitiske menighed]]. Han var ikke gift. Han bodde sammen med foreldrene i [[Mariboes gate (Oslo)\|Mariboes gate]] 8 i Oslo.		På hans [[spørreskjema for jøder i Norge]] har han oppgitt at han var selger, men for tida uten jobb. Han hadde [[folkeskole]] som høyeste utdanning, og hadde ikke hatt offentlige verv. Han var heller ikke medlem av noen organisasjon. Under punktene om religiøs tilhørighet skrev han at han i 1942 ikke tilhørte noe samfunn, men at han tidligere hadde vært medlem av [[Den israelitiske menighed]]. Han var ikke gift. Han bodde sammen med foreldrene i [[Mariboes gate (Oslo)\|Mariboes gate]] 8 i Oslo.

	Den 26. oktober 1942 ble han arrestert, og den 26. november samme år ble hans sendt med [[D/S «Donau»]]. Ifølge noen beretninger ble mora sendt med samme transport, men det stemmer ikke – hun ble sendt i februar 1943, og ble drept ved ankomst til Auschwitz den 3. april 1943. Faren klarte seg gjennom krigen fordi han var innlagt på [[Åkebergveien sykehus]] og ble der til krigens slutt.		Den 26. oktober 1942 ble han arrestert, og den 26. november samme år ble hans sendt med [[D/S «Donau»]]. Ifølge noen beretninger ble mora sendt med samme transport, men det stemmer ikke – hun ble sendt i februar 1943, og ble drept ved ankomst til Auschwitz den 3. april 1943. Faren klarte seg gjennom krigen fordi han var innlagt på [[Åkebergveien sykehus]] og ble der til krigens slutt.

Cnyborg på 21. feb. 2018 kl. 15:07

2018-02-21T15:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 15:07
Linje 25:		Linje 25:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|PFd00119860416M14059A\|Benno Asberg}}.
	* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.		* {{{digitalarkivet-skann\|db20100218331200\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.
	* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.

Cnyborg: Ny side: '''Benno Asberg''', eg. Benjamin, (født 8. juli 1912 i Sagaren i Litauen, død 11. april 1986 i Oslo) var en av de få norske jødene som overlevde deportasj...

2018-02-21T15:04:55Z

Ny side: '''Benno Asberg''', eg. Benjamin, (født 8. juli 1912 i Sagaren i Litauen, død 11. april 1986 i Oslo) var en av de få norske jødene som overlevde deportasj...

Ny side

'''[[Benno Asberg]]''', eg. Benjamin, (født [[8. juli]] [[1912]] i Sagaren i [[Litauen]], død [[11. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en av de få norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleiren [[Auschwitz]].

Han var sønn av [[Moses Apelsin]] (f. 1875) og [[Elka Apelsin]] (1878–1943), og kom til Norge med foreldrene i 1922 eller 1923.

På hans [[spørreskjema for jøder i Norge]] har han oppgitt at han var selger, men for tida uten jobb. Han hadde [[folkeskole]] som høyeste utdanning, og hadde ikke hatt offentlige verv. Han var heller ikke medlem av noen organisasjon. Under punktene om religiøs tilhørighet skrev at at han i 1942 ikke tilhørte noe samfunn, men at han tidligere hadde vært medlem av [[Den israelitiske menighed]]. Han var ikke gift. Han bodde sammen med foreldrene i [[Mariboes gate (Oslo)|Mariboes gate]] 8 i Oslo.

Den 26. oktober 1942 ble han arrestert, og den 26. november samme år ble hans sendt med [[D/S «Donau»]]. Ifølge noen beretninger ble mora sendt med samme transport, men det stemmer ikke – hun ble sendt i februar 1943, og ble drept ved ankomst til Auschwitz den 3. april 1943. Faren klarte seg gjennom krigen fordi han var innlagt på [[Åkebergveien sykehus]] og ble der til krigens slutt.

Ved ankomsten til dødsleiren ble den da 30 år gamle Benno Asberg klassifisert som arbeidsfør. Han ble sendt til satellittleiren Buna-Monowitz, der han ble satt til å losse sement og jern fra jernbanevogner. I denne arbeidskommandoen skal det ha dødd 6–7 mann hver dag. Asberg var en av de som klarte seg; det eneste som telte var at man fortsatt kunne arbeide, og han holdt seg tydeligvis noenlunde frisk. Han var også heldig nok til å få noen opphold på sykestua uten å bli plukka ut av arbeidskommandoen.

I januar 1945 var han blant de som ble evakuert fra Auschwitz. Noen få andre norske jøder var også med på dette. Sovjetiske styrker var da på frammarsj mot denne delen av det nåværende [[Polen]]. De gikk gjennom dyp snø, og kom så opp på noen åpne jernbanevogner. Mange sulta eller frøs ihjel under denne [[dødsmarsjene|dødsmarsjen]], og i Asbergs vogn var det 33 døde ved ankomst til leiren Dora-Nordhausen. Etter en tid der ble han transportert videre til [[Ravensbrück]], som opprinnelig var en kvinneleir. Her kom redningen ved en tilfeldighet. Fangepapirene hans ble borte, og i kaoset så han sitt snitt til å skifte identitet og bli klassifisert som ikke-jøde. Han klarte så, sammen med fem andre fanger, å hoppe av togvogna på vei til Ravensbrück. En godsforvalter forbarma seg over dem, og var ifølge Asberg en av de få tyskere han møtte som viste menneskelige følelser og skaffa dem mat og ly. Etter fire dager i skjul kom russerne, og prosessen med å komme seg hjem til Norge kunne starte.

I 1946 oppretta han firmaet handels- og agenturfirmaet B. Asberg A/S, med [[Olav Udness]] som styreformann. Han bodde da igjen i Mariboes gate 8.<ref>«B. Asberg A/S» i ''Norsk lysingsblad'' 1947-10-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471001_65_227_1}}.</ref> Hans eiendom ble inndratt i 1943, noe vi kan se i en kunngjøring i ''[[Fritt Folk]]''.<ref>«Beslutning» i ''Fritt Folk'' 1943-06-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430630_8_148_1}}.</ref> I samme avis hadde det en tid tidligere kommet proklamamelding for både Benno Asberg og faren Moses Apelsin.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430108_9_6_1}}</ref>. Ut fra dette kan vi anta at [[Likvidasjonsstyret]] inndro leiligheten og andre verdier, men at han nokså raskt etter krigens slutt må ha fått det tilbake gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]].

Det var visst litt problemer med firmaet, for i oktober 1948 kom en melding om at selskapets aktiva og passiva var overdratt til Benno Asberg, og at mulige fordringshavere måtte melde seg.<ref>«Kreditorinnkallelse» i ''Norsk lysingsblad'' 1948-10-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19481008_66_235_1}}.</ref> Men Asberg fortsatte driften, og i 1950 ble det meldt at avviklinga av aksjeselskapet var sluttført, og at han drev videre med handel under firma B. Asberg – altså ikke lenger som aksjeselskap, men som enkeltmannsforetak.<ref>«E. Asberg A/S» (sic) i ''Norsk lysingsblad'' 1950-12-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19501201_68_279_1}}.</ref>

I 1952 gifta han seg med [[Sylvi Raskow]] fra Oslo, med feiring på [[Hotel Continental (Oslo)|Hotel Continental]].<ref>«Bryllup» i ''Aftenposten'' 1952-06-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19520609_93_259_1}}.</ref>

Han skrev i 1942 at han ikke var medlem av noe trossamfunn. Om dette var reelt eller et forsøk på å slippe unna er usikkert, men da han døde i 1986 satt hans kone en [[davidsstjerne]] i dødsannonsen.<ref>Dødsannonse over Benno Asberg, ''Aftenposten'' 1986-04-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19860416_127_159_1}}.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{{digitalarkivet-skann|db20100218331200|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 18}}.
* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Utg. Dinamo. Lysaker. 2012. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}.
* {{Holocaust i Norge 2017}}.

{{DEFAULTSORT:Asberg, Benno}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[kategori:Holocaustoverlevende]]
[[Kategori:Litauen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1912]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
{{bm}}