Beret Pedersdatter (1852–1933) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: /* 1882-83 - tunge år */ litt flikk

2026-04-17T11:10:33Z

1882-83 - tunge år: litt flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 11:10
Linje 13:		Linje 13:
	Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.		Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.

	Året som fulgte, ~~1884~~, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv~~. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber\|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en~~ av dem var ~~Beret og Mikkels~~ seks år gamle ~~datter~~, Bergitte ~~Andrea~~ Marie.		Året som fulgte, 1883, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv - ett av dem var seks år gamle Bergitte Andrea Marie, som døde om sommeren. Beret var da allerede langt på vei, og tre måneder senere fødte hun ei lite jente, som fikk navnet Bergitte Marie til minne om sin døde søster.

	~~At de~~ var ~~prega~~ av ~~situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm~~. Det ~~gikk hele fire~~ år ~~fra Peder Enok ble født~~ og ~~til de~~ fikk ~~dattera~~ [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.		Året etter kom det [[tyfoidfeber]] til bygda. Bare to barn døde av tyfus, men en av dem var lille Bergitte Marie. Hun døde i september, bare noen dager før sin andre bursdag. I løpet av under tre år hadde familien mista tre små barn.

			Det tok et par år før familien igjen begynte å vokse - Beret og Mikkel fikk [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.

	==Geitvika==		==Geitvika==
	I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres ~~niende~~ barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.		I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres tiende barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.

	Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. ~~Han~~ døde 8. mai, ~~og rakk~~ bare ~~å bli~~ to og en halv måned gammel.		Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Da han døde 8. mai, var han bare to og en halv måned gammel.

	23. november 1895 fulgte ei ny ulykke. Mikkel og Johan Mikael ~~hade~~ vært ute og trukket liner. Det var uvær, og familien sto på land og venta på båten med far og sønn. De red inn på ei stor båre. Folk grep tak i båten, men den kantra og ~~far~~ og ~~sønn~~ havna i sjøen~~. Det var sånt uvær at de ikke klarte å berge dem,~~ og resten av familien ~~stod og så~~ på ~~at de drukna~~.<ref>Muntlig opplysning fra Berets oldebarn, Tor Hansen.</ref> ~~Mikkel var 48 år gammel. Johan Mikael var 16, og hadde stått til konfirmasjon året før. Begge drukna.~~		23. november 1895 fulgte ei ny ulykke. Mikkel og Johan Mikael hadde vært ute og trukket liner. Johan Mikael var 16, hadde stått til konfirmasjon året før og var klar til å begynne på voksenlivet. Det var forferdelig uvær, og familien sto på land og venta på at båten med far og sønn skulle komme tilbake. De red inn på ei stor båre. Folk grep tak i båten, men den kantra og både Mikkel og Johan Mikael havna i sjøen og drukna mens resten av familien sto maktesløse på land.<ref>Muntlig opplysning fra Berets oldebarn, Tor Hansen.</ref>

	==Begynner å snakke norsk hjemme==		==Begynner å snakke norsk hjemme==

Marthe Glad: liten flikk

2026-04-10T11:03:40Z

liten flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Beret Pedersdatter (1852–1933)\|Beret Pedersdatter]]''' (1852–1933) kom fra [[Skjervøy kommune]]. Hun ble født på [[Storslet (Skjervøy kommune)\|Storslet]] på [[Uløya]] i 1852 og døde på [[Geitvik (Skjervøy kommune)\|Geitvik]] på [[Arnøya]] i 1930. ~~Hun~~ hadde ti barn. Seks av disse ~~overlevde~~. På sine eldre dager tjente hun penger på å strikke for fremmede.		'''[[Beret Pedersdatter (1852–1933)\|Beret Pedersdatter]]''' (1852–1933) kom fra [[Skjervøy kommune]]. Hun ble født på [[Storslet (Skjervøy kommune)\|Storslet]] på [[Uløya]] i 1852 og døde på [[Geitvik (Skjervøy kommune)\|Geitvik]] på [[Arnøya]] i 1930. Sammen med mannen, Mikkel Isaksen (1847-1895), hadde hun ti barn. Seks av disse levde til de ble voksne. På sine eldre dager tjente hun penger på å strikke for fremmede.

	==Oppvekst==		==Oppvekst==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:42:13Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:42
Linje 18:		Linje 18:

	==Geitvika==		==Geitvika==
	I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.		I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.

	Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Han døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.		Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Han døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.

Marthe Glad: retta

2023-11-14T10:46:51Z

retta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 10:46
Linje 8:		Linje 8:
	Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.		Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.

	Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)\|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Mikkelsen (f. 1874)\|Ole (f. 1874)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-~~1883~~)\|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)\|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)\|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].		Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)\|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Mikkelsen (f. 1874)\|Ole (f. 1874)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1884)\|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)\|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)\|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].

	==1882-83 - tunge år==		==1882-83 - tunge år==
	Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.		Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.

	Året som fulgte, ~~1883~~, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber\|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en av dem var Beret og Mikkels seks år gamle datter, Bergitte Andrea Marie.		Året som fulgte, 1884, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber\|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en av dem var Beret og Mikkels seks år gamle datter, Bergitte Andrea Marie.

	At de var prega av situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm. Det gikk hele fire år fra Peder Enok ble født og til de fikk dattera [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.		At de var prega av situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm. Det gikk hele fire år fra Peder Enok ble født og til de fikk dattera [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.

Marthe Glad: retter feil

2023-08-01T13:40:55Z

retter feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 13:40
Linje 8:		Linje 8:
	Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.		Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.

	Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)\|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole ~~Lars~~ Mikkelsen (1874~~-1943~~)\|Ole ~~Lars~~ (1874~~-1943~~)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1883)\|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)\|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)\|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].		Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)\|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Mikkelsen (f. 1874)\|Ole (f. 1874)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1883)\|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)\|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)\|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].

	==1882-83 - tunge år==		==1882-83 - tunge år==

Marianne Wiig: maler

2023-07-07T13:46:47Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 13:46
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 1933]]		[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
	[[Kategori:Skjervøy kommune]]		[[Kategori:Skjervøy kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Pedersdatter, Beret}}
			{{bm}}{{KL}}

Marthe Glad: /* Geitvika */ la til

2023-04-04T11:42:15Z

Geitvika: la til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 11:42
Linje 18:		Linje 18:

	==Geitvika==		==Geitvika==
	I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[\|		I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.
	Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.

	Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. ~~Mikal Bernhard~~ døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.		Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Han døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.

	23. november 1895 fulgte ei ny ulykke. Mikkel og Johan Mikael hade vært ute og trukket liner. Mikkel var 48 år gammel. Johan Mikael var 16, og hadde stått til konfirmasjon året før~~. På vei inn i støa i Geitvik fikk et grunnbrått båten til å kantre~~. Begge drukna.		23. november 1895 fulgte ei ny ulykke. Mikkel og Johan Mikael hade vært ute og trukket liner. Det var uvær, og familien sto på land og venta på båten med far og sønn. De red inn på ei stor båre. Folk grep tak i båten, men den kantra og far og sønn havna i sjøen. Det var sånt uvær at de ikke klarte å berge dem, og resten av familien stod og så på at de drukna.<ref>Muntlig opplysning fra Berets oldebarn, Tor Hansen.</ref> Mikkel var 48 år gammel. Johan Mikael var 16, og hadde stått til konfirmasjon året før. Begge drukna.

	==Begynner å snakke norsk hjemme==		==Begynner å snakke norsk hjemme==

Marthe Glad: /* Oppvekst */ litt fiks

2023-04-04T11:31:50Z

Oppvekst: litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 11:31
Linje 2:		Linje 2:

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Beret vokste opp på ~~Storslet~~ på Uløya. Foreldrene var Peder Andreas Eriksen (f. 1829) og Andrea Johanna Olsdatter (f. 1827). Det var en stor familie. Hun hadde minst ti søsken født mellom 1849 og 1873.		Beret vokste opp på Storsletta på Uløya. Foreldrene var Peder Andreas Eriksen (f. 1829) og Andrea Johanna Olsdatter (f. 1827). Det var en stor familie. Hun hadde minst ti søsken født mellom 1849 og 1873.

	I 1871, da hun var 19 år gammel, gifta hun seg med fiskeren [[Mikkel Isaksen (1847-1895)]], som var fem år eldre enn henne. Beret og Mikkel hadde begge vokst opp på ~~Storslet~~, og begge hadde familier som hadde bodd der i mange generasjoner og drevet som fiskere og småbrukere. De ble også boende på Storslet etter at de gifta seg.		I 1871, da hun var 19 år gammel, gifta hun seg med fiskeren [[Mikkel Isaksen (1847-1895)]], som var fem år eldre enn henne. Beret og Mikkel hadde begge vokst opp på Storsletta, og begge hadde familier som hadde bodd der i mange generasjoner og drevet som fiskere og småbrukere. De ble også boende på Storslet etter at de gifta seg.

	Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.		Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.

	Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)\|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Lars Mikkelsen (1874-1943)\|Ole Lars (1874-1943)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1883)\|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)\|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)\|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].		Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)\|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Lars Mikkelsen (1874-1943)\|Ole Lars (1874-1943)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1883)\|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)\|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)\|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].
Linje 36:		Linje 36:
	Overgang fra samisk til norsk var et tegn i tiden. Skjervøy og Nordreisa kommuner kjørte ei hard fornorskningslinje hvor det ble en ulempe å ha samisk som hovedspråk. Fra 1880 hadde det vært slik at barn under 12		Overgang fra samisk til norsk var et tegn i tiden. Skjervøy og Nordreisa kommuner kjørte ei hard fornorskningslinje hvor det ble en ulempe å ha samisk som hovedspråk. Fra 1880 hadde det vært slik at barn under 12
	<blockquote>i alle skolekommunens kredse udelukkende undervises efter norske bøger og på det norske sprog. Følgen af denne skolekommisions beslutning er, at barn som i aaret 1880 var 12 år eller derunder, ikke her i prestegjeldet vil blive konfirmerede, med mindre de have sine lærebøger på norsk og forstår det norske sprog.<ref>Lnr 2, 6.7.1882. Kopibok 1875-1889. Skjervøy sogneprestembetes arkiv. Statsarkivet i Tromsø. Referert i [https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/arkivdokumentene-forteller "Arkivdokumentene forteller. To kommuner – to typer minoritetspolitikk"] s 88 </ref> </blockquote>		<blockquote>i alle skolekommunens kredse udelukkende undervises efter norske bøger og på det norske sprog. Følgen af denne skolekommisions beslutning er, at barn som i aaret 1880 var 12 år eller derunder, ikke her i prestegjeldet vil blive konfirmerede, med mindre de have sine lærebøger på norsk og forstår det norske sprog.<ref>Lnr 2, 6.7.1882. Kopibok 1875-1889. Skjervøy sogneprestembetes arkiv. Statsarkivet i Tromsø. Referert i [https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/arkivdokumentene-forteller "Arkivdokumentene forteller. To kommuner – to typer minoritetspolitikk"] s 88 </ref> </blockquote>
	Alle Berets barn hadde altså norsk som eneste språk på skolen.		Alle Berets barn hadde altså norsk som eneste språk på skolen under hele oppveksten.

	Ingen av Berets barn brukte samisk som hjemmespråk i 1920. ~~I de fleste tilfellene skyldes~~ nok dette at ektefellene kom fra norsktalende familier, men ~~til og med familien til~~ Ovidia Ingeborg~~, hvis ektemann hadde voks opp i~~ et samisktalende hjem oppga at de snakka norsk.		Ingen av Berets barn brukte samisk som hjemmespråk i 1920. Delvis skyldtes nok dette at ektefellene kom fra norsktalende familier, men det var også del av et generelt språkskifte. Dattera Ovidia Ingeborg gifta seg med en mann fra et samisktalende hjem, og også hennes familie oppga under folketellinga at de snakka norsk hjemme.

	Beret døde i 1933, da hun var 80 år gammel.		Beret døde i 1933, da hun var 80 år gammel.

Marthe Glad: /* 1882-83 - tunge år */

2023-03-30T13:23:04Z

1882-83 - tunge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:23
Linje 11:		Linje 11:

	==1882-83 - tunge år==		==1882-83 - tunge år==
	Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning ~~opg~~ døde. Han ble bare ett år og fem måneder.		Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.

	Året som fulgte, 1883, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber\|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en av dem var Beret og Mikkels seks år gamle datter, Bergitte Andrea Marie.		Året som fulgte, 1883, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber\|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en av dem var Beret og Mikkels seks år gamle datter, Bergitte Andrea Marie.

Marthe Glad på 16. mar. 2023 kl. 19:41

2023-03-16T19:41:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 19:41
Linje 17:		Linje 17:
	At de var prega av situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm. Det gikk hele fire år fra Peder Enok ble født og til de fikk dattera [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.		At de var prega av situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm. Det gikk hele fire år fra Peder Enok ble født og til de fikk dattera [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.

	==~~Geitvik~~==		==Geitvika==
	I 1891 eller 1892 flytta familien til ~~Geitvik~~, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya ~~som de kom fra~~. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[~~Oskar Abraham~~\| Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.		I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)\|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[\|
			Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)\|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.

	Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Mikal Bernhard døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.		Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Mikal Bernhard døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.