Berg (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. nov. 2025 kl. 10:41

2025-11-12T10:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 10:41
Linje 41:		Linje 41:
	=== Lille Berg ===		=== Lille Berg ===

	[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)\|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann [[Lyth Ørum (1801–1870)\|Lyth Ørum]] på [[Sem (gård i Asker)\|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.		[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)\|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann [[Lyth Ørum (1801–1870)\|Lyth Ørum]] på [[Sem (gård i Asker)\|Sem]], hadde anlagt en [[stampemølle]] i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:54Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 90:		Linje 90:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:31:17Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:31
Linje 93:		Linje 93:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:27:28Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:27
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 16 og 17		\| gnr = 16 og 17
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 27. jul. 2023 kl. 12:19

2023-07-27T12:19:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 12:19
Linje 41:		Linje 41:
	=== Lille Berg ===		=== Lille Berg ===

	[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)\|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann Lyth Ørum på [[Sem (gård i Asker)\|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.		[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)\|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann [[Lyth Ørum (1801–1870)\|Lyth Ørum]] på [[Sem (gård i Asker)\|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:56Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 16 og 17		\| gnr = 16 og 17
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: sitat fra Torgersen

2016-09-30T09:22:17Z

sitat fra Torgersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 09:22
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Berg (navnegård i Asker)\|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)\|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune\|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)\|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)\|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka.		'''[[Berg (navnegård i Asker)\|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)\|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune\|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. I ''Askerboka'' (1917) skriver [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Halvard Torgersen]] at Bergsgårdene «har drivende god jord og vel den bedste skogbund, der findes i bygden».

			Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)\|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)\|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)\|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka.

	== Nordre Berg ==		== Nordre Berg ==

Kallrustad: Torgersen

2016-09-30T09:15:58Z

Torgersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 09:15
Linje 85:		Linje 85:

	[[Steinberg under Søndre Berg\|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg\|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)\|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg\|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg\|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)\|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg\|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg\|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg\|Gjertrudsløkka]].		[[Steinberg under Søndre Berg\|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg\|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)\|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg\|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg\|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)\|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg\|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg\|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg\|Gjertrudsløkka]].

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: /* Øvre Berg */

2016-08-22T06:15:20Z

Øvre Berg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2016 kl. 06:15
Linje 59:		Linje 59:
	=== Øvre Berg ===		=== Øvre Berg ===

			{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0120 1.jpg\|Øvre Berg, bnr. 1. Fra ''Asker'', utgitt 1917.}}
	[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)\|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)\|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)\|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.		[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)\|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)\|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)\|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932.

Cnyborg: /* Bergsmarka */

2016-07-06T11:57:54Z

Bergsmarka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 11:57
Linje 45:		Linje 45:
	=== Bergsmarka ===		=== Bergsmarka ===

	[[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]], bruksnr. 17/4, [[Solliveien (Asker)\|Solliveien]] 119. Ved foten av [[Furuåsen (Asker)\|Furuåsen]] og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til [[Solli (gård i Asker)\|Solli]] og ble kalt Sleppen. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen [[Pakkhølet under Berg\|Pakkhølet]] i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979.		[[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)\|Bergsmarka]], bruksnr. 17/4, [[Solliveien (Asker)\|Solliveien]] 119. Ved foten av [[Furuåsen (Asker)\|Furuåsen]] og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til [[Solli (gård i Asker)\|Solli]] og ble kalt [[Sleppen (Asker)\|Sleppen]]. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen [[Pakkhølet under Berg\|Pakkhølet]] i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979.

	I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser.		I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser.