Berg kirke (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lerberg gård (Øvre Eiker)|» til «[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)|»

2026-07-10T11:07:59Z

Teksterstatting – «[[Lerberg gård (Øvre Eiker)|» til «[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:07
Linje 47:		Linje 47:
	Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].		Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].

	Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker gnr. 91)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker gnr. 99)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg ~~gård~~ (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>		Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker gnr. 91)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker gnr. 99)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>

	'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''		'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Kruke (Øvre Eiker)|» til «[[Kruke (Øvre Eiker gnr. 99)|»

2026-07-10T09:09:49Z

Teksterstatting – «[[Kruke (Øvre Eiker)|» til «[[Kruke (Øvre Eiker gnr. 99)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 09:09
Linje 47:		Linje 47:
	Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].		Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].

	Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker gnr. 91)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>		Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker gnr. 91)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker gnr. 99)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>

	'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''		'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''

Aslak Kittelsen på 10. jul. 2026 kl. 08:48

2026-07-10T08:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 08:48
Linje 47:		Linje 47:
	Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].		Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].

	Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>		Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker gnr. 91)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>

	'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''		'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Skar (Øvre Eiker)|» til «[[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)|»

2026-07-10T08:34:07Z

Teksterstatting – «[[Skar (Øvre Eiker)|» til «[[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 08:34
Linje 47:		Linje 47:
	Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].		Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkas inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirka var viet til [[St. Margrete]].

	Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>		Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker gnr. 90)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, side 124.</ref>

	'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''		'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Berg (Øvre Eiker)|» til «[[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)|»

2026-07-08T12:37:15Z

Teksterstatting – «[[Berg (Øvre Eiker)|» til «[[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:37
Linje 5:		Linje 5:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| sted = [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] ved [[Vestfossen]]		\| sted = [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]] ved [[Vestfossen]]
	\| byggeår = mulig 1000-tallet		\| byggeår = mulig 1000-tallet
	\| endringer =		\| endringer =
Linje 40:		Linje 40:
	I sin ''[[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield\|Beskrivelse over Eger Præstegield]]'' refererer [[Hans Strøm]] en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirka opprinnelig skal ha stått på den lille plassen [[Kirkeås (Øvre Eiker)\|Kirkeås]] i utkanten av bygda.<ref>Strøm, side 257.</ref> Også [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] mener at Berg «ganske vist» var den første kirka på Eier, og han mener at den ble bygd tidlig på 1000-tallet.<ref>Johnsen, side 124.</ref>		I sin ''[[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield\|Beskrivelse over Eger Præstegield]]'' refererer [[Hans Strøm]] en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirka opprinnelig skal ha stått på den lille plassen [[Kirkeås (Øvre Eiker)\|Kirkeås]] i utkanten av bygda.<ref>Strøm, side 257.</ref> Også [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] mener at Berg «ganske vist» var den første kirka på Eier, og han mener at den ble bygd tidlig på 1000-tallet.<ref>Johnsen, side 124.</ref>

	Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, side 68.</ref> Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass\|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.		Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, side 68.</ref> Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass\|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.

	== Bergs forfall i seinmiddelalderen ==		== Bergs forfall i seinmiddelalderen ==
Linje 63:		Linje 63:
	Kilde: Moseng, side 59.</small>		Kilde: Moseng, side 59.</small>

	Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, side 61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)\|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]]. Det innebærer at kirka nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>		Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, side 61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]]. Det innebærer at kirka nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>

	I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme\|Oslo]] og [[Hamar bispedømme\|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, side 47.</ref>		I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme\|Oslo]] og [[Hamar bispedømme\|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, side 47.</ref>

Aslak Kittelsen på 7. jul. 2026 kl. 09:32

2026-07-07T09:32:47Z

Vis endringer

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 18:39

2026-02-19T18:39:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:39
Linje 93:		Linje 93:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.74976473935821\|N\|9.881350575076114\|Ø}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:13:56Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 44:		Linje 44:

	===Bergs forfall i seinmiddelalderen===		===Bergs forfall i seinmiddelalderen===
	Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på [[Margretemesse]] den [[20. juli]], da [[Sigurd Stålessønn (n.1375)\|Sigurd Stålessønn]] solgte parter i to [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren-gårder]] til [[Arne Eindridssønn (n.1375)\|Arne Eindridssønn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6039&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288]</ref> Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4936&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319]</ref>		Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på [[Margretemesse]] den [[20. juli]], da [[Sigurd Stålessønn (n.1375)\|Sigurd Stålessønn]] solgte parter i to [[Røren (Øvre Eiker)\|Røren-gårder]] til [[Arne Eindridssønn (n.1375)\|Arne Eindridssønn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6039&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288]</ref> Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4936&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319]</ref>

	Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkens inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirken var viet til [[St. Margrete]].		Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok\|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkens inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirken var viet til [[St. Margrete]].
Linje 68:		Linje 68:


	Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, s.61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)\|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]]. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>		Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, s.61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)\|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]]. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>

	I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme\|Oslo]] og [[Hamar bispedømme\|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, s.47</ref>		I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme\|Oslo]] og [[Hamar bispedømme\|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, s.47</ref>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:21:28Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:21
Linje 92:		Linje 92:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-12T12:42:45Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:42
Linje 40:		Linje 40:

	Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, s.68</ref> Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass\|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.		Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, s.68</ref> Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass\|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Bergs forfall i seinmiddelalderen===		===Bergs forfall i seinmiddelalderen===
Linje 50:		Linje 50:
	Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, s.124</ref>		Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)\|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)\|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker)\|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker)\|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)\|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)\|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)\|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)\|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)\|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)\|Brastad]] i [[Lier kommune\|Lier]].<ref>Johnsen, s.124</ref>

	~~<br />~~
	~~<br />~~
	'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''		'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 63:		Linje 63:
	\| Samlet inntekt \|\| 365 \|\| 58 \|\| 141		\| Samlet inntekt \|\| 365 \|\| 58 \|\| 141
	\|}		\|}
	<small>''[[Biskop Eysteins jordebok]], også kalt «Den røde bok» viser at Berg kirke og prestebord omkring år 1400 hadde betydelig lavere inntekter fra jordegodset enn [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], men nesten tre ganger så store inntekter som [[Fiskum gamle kirke]].~~<br />~~''		<small>''[[Biskop Eysteins jordebok]], også kalt «Den røde bok» viser at Berg kirke og prestebord omkring år 1400 hadde betydelig lavere inntekter fra jordegodset enn [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]], men nesten tre ganger så store inntekter som [[Fiskum gamle kirke]].''
	Kilde: Moseng, s.59.</small>		Kilde: Moseng, s.59.</small>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, s.61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)\|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]]. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>		Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, s.61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)\|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]]. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>
Linje 77:		Linje 77:
	En av de siste gangene Berg kirke nevnes i skriftlige kilder er på 1590-tallet, da biskop [[Jens Nilssøn]] skriver at det tidligere ble holdt gudstjeneste i Berg kapell 2-3 ganger om året, ''«men det er nu plat ødelagt, nedbrot i grunden»''<ref>Sitert etter Moseng, s.47</ref>		En av de siste gangene Berg kirke nevnes i skriftlige kilder er på 1590-tallet, da biskop [[Jens Nilssøn]] skriver at det tidligere ble holdt gudstjeneste i Berg kapell 2-3 ganger om året, ''«men det er nu plat ødelagt, nedbrot i grunden»''<ref>Sitert etter Moseng, s.47</ref>

	Ifølge en tradisjon, som først ble nedskrevet på 1700-tallet, skal svenske soldater ha revet restene av Berg kirke under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-1570), men det finnes ingen samtidige kilder som underbygger dette. I 1784 var det fortsatt rester av grunnmuren, ifølge Hans Strøm.~~<br />~~		Ifølge en tradisjon, som først ble nedskrevet på 1700-tallet, skal svenske soldater ha revet restene av Berg kirke under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-1570), men det finnes ingen samtidige kilder som underbygger dette. I 1784 var det fortsatt rester av grunnmuren, ifølge Hans Strøm.
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
Linje 89:		Linje 89:
	*[[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield\|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]		*[[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield\|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]