Bergan under Åsterud (Nakkerud) - Sideversjonshistorikk

Jobrat412: /* Ole Andersen Bergan */

2025-10-02T15:53:59Z

Ole Andersen Bergan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 15:53
Linje 33:		Linje 33:

	== Ole Andersen Bergan ==		== Ole Andersen Bergan ==
	I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]], overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.		I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref> Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]], overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.

	Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1865 hadde Ole 3 kyr her.		Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1865 hadde Ole 3 kyr her.

Jobrat412: /* Truls Trulsen Bergan */

2025-10-02T15:52:17Z

Truls Trulsen Bergan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 15:52
Linje 28:		Linje 28:

	== Truls Trulsen Bergan ==		== Truls Trulsen Bergan ==
	Truls Trulsen fra Ask hadde i 1788 makeskiftet med Christian Aasterud slik at han ble eier av [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]]. Da kona til Truls, Berte Mikkelsdatter, døde i 1794 overdro Truls gården [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]] til sønnen Gulbrand mot at han skule svare livøre til faren. Betingelsen for at Truls skulle kunne bo på [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]] var at han ikke giftet seg om igjen. Men allerede i 1795 sa Truls ja til enka Mari Jacobsdatter [[Holte under Åsterud (Nakkerud)\|Holte]] og måtte flytte ut.<ref>''Ringerikske slekter'', s. 247. Utg. Grøndahl. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019021477011}}</ref>		Truls Trulsen fra Ask hadde i 1788 makeskiftet med Christian Aasterud slik at han ble eier av [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]]. Da kona til Truls, Berte Mikkelsdatter, døde i 1794 overdro Truls gården [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]] til sønnen Gulbrand mot at han skule svare livøre til faren. Betingelsen for at Truls skulle kunne bo på [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]] var at han ikke giftet seg om igjen. Men allerede i 1795 sa Truls ja til enka Mari Jacobsdatter [[Holte under Åsterud (Nakkerud)\|Holte]] og måtte dermed flytte ut.<ref>''Ringerikske slekter'', s. 247. Utg. Grøndahl. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019021477011}}</ref>

	Det er grunn til å tro at de flyttet til Bergan. I folketellinga av 1801 er Truls og Mari nevnt som husmannsfolk under [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]]. Da det i 1804 ble gjort flere avtaler mellom grunneierne på Tyristrand om delinga av Holleia var ''Truls Trulsen Bergan'' blant de som skrev under avtalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204570902 Pantebok nr. 17a, 1804-1807, s. 94 ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/L0017a.]</ref> Et sted står det også ''Truls Biærian''. Truls døde i 1809.		Det er grunn til å tro at de flyttet til Bergan. I folketellinga av 1801 er Truls og Mari nevnt som husmannsfolk under [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]]. Da det i 1804 ble gjort flere avtaler mellom grunneierne på Tyristrand om delinga av Holleia var ''Truls Trulsen Bergan'' blant de som skrev under avtalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204570902 Pantebok nr. 17a, 1804-1807, s. 94 ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/L0017a.]</ref> Et sted står det også ''Truls Biærian''. Truls døde i 1809.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:42:55Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:42
Linje 46:		Linje 46:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Jobrat412: /* Seinere beboere */

2025-04-12T11:51:12Z

Seinere beboere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:51
Linje 40:		Linje 40:
	Etter Ole kom datteren Anne og ektemannen Andreas Trulsen til Bergan med sin familie. De ble boende i Bergan bare fram til 1877, da de flyttet til [[Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud)\|Stigsrudbråten]].		Etter Ole kom datteren Anne og ektemannen Andreas Trulsen til Bergan med sin familie. De ble boende i Bergan bare fram til 1877, da de flyttet til [[Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud)\|Stigsrudbråten]].

	De neste vi veit om som bodde i Bergan, var Lars Nilsen Holte og familien hans. De hadde tidligere bodd i Holtebråten og flyttet tilbake dit igjen omkr. 1905, da dattera Gunda, gm Olaf Engen, overtok i Bergan. I 1917 fikk Olaf skjøte på Bergan, som ble gitt bnr. 6.		De neste vi veit om som bodde i Bergan, var Lars Nilsen Holte og familien hans. De hadde tidligere bodd i [[Holtebråten under Åsterud (Nakkerud)\|Holtebråten]] og flyttet tilbake dit igjen omkr. 1905, da dattera Gunda, gm Olaf Engen fra [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]] under [[Stigsrud (Ringerike gnr. 268)\|Stigsrud]], overtok i Bergan. I 1917 fikk Olaf skjøte på Bergan, som ble gitt bnr. 6.

	== Se også ==		== Se også ==

Jobrat412: /* Ole Andersen Bergan */

2025-04-12T11:49:43Z

Ole Andersen Bergan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 33:		Linje 33:

	== Ole Andersen Bergan ==		== Ole Andersen Bergan ==
	I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården Åsterud, overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.		I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]], overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.

	Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1865 hadde Ole 3 kyr her.		Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1865 hadde Ole 3 kyr her.

Jobrat412: /* Truls Trulsen Bergan */

2025-04-12T11:49:05Z

Truls Trulsen Bergan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 28:		Linje 28:

	== Truls Trulsen Bergan ==		== Truls Trulsen Bergan ==
	Truls Trulsen fra Ask hadde i 1788 makeskiftet med Christian Aasterud slik at han ble eier av Ertelia. Da kona til Truls, Berte Mikkelsdatter, døde i 1794 overdro Truls gården Ertelia til sønnen Gulbrand mot at han skule svare livøre til faren. Betingelsen for at Truls skulle kunne bo på Ertelia var at han ikke giftet seg om igjen. Men allerede i 1795 sa Truls ja til enka Mari Jacobsdatter Holte og måtte flytte ut.<ref>''Ringerikske slekter'', s. 247. Utg. Grøndahl. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019021477011}}</ref>		Truls Trulsen fra Ask hadde i 1788 makeskiftet med Christian Aasterud slik at han ble eier av [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]]. Da kona til Truls, Berte Mikkelsdatter, døde i 1794 overdro Truls gården [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]] til sønnen Gulbrand mot at han skule svare livøre til faren. Betingelsen for at Truls skulle kunne bo på [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Ertelia]] var at han ikke giftet seg om igjen. Men allerede i 1795 sa Truls ja til enka Mari Jacobsdatter [[Holte under Åsterud (Nakkerud)\|Holte]] og måtte flytte ut.<ref>''Ringerikske slekter'', s. 247. Utg. Grøndahl. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019021477011}}</ref>

	Det er grunn til å tro at de flyttet til Bergan. I folketellinga av 1801 er Truls og Mari nevnt som husmannsfolk under Åsterud. Da det i 1804 ble gjort flere avtaler mellom grunneierne på Tyristrand om delinga av Holleia var ''Truls Trulsen Bergan'' blant de som skrev under avtalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204570902 Pantebok nr. 17a, 1804-1807, s. 94 ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/L0017a.]</ref> Et sted står det også ''Truls Biærian''. Truls døde i 1809.		Det er grunn til å tro at de flyttet til Bergan. I folketellinga av 1801 er Truls og Mari nevnt som husmannsfolk under [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]]. Da det i 1804 ble gjort flere avtaler mellom grunneierne på Tyristrand om delinga av Holleia var ''Truls Trulsen Bergan'' blant de som skrev under avtalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204570902 Pantebok nr. 17a, 1804-1807, s. 94 ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/G/Ga/L0017a.]</ref> Et sted står det også ''Truls Biærian''. Truls døde i 1809.

	== Ole Andersen Bergan ==		== Ole Andersen Bergan ==

Jobrat412 på 12. apr. 2025 kl. 11:47

2025-04-12T11:47:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil: lw Bergan under Åsterud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1869 der Bergan er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref>. Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.</ref>]]		[[Fil: lw Bergan under Åsterud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1869 der Bergan er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref>. Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.</ref>]]

	'''Bergan under Åsterud''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til Åsterud. Lokalt blir navnet uttalt ''bæ`rjan''.		'''[[Bergan under Åsterud (Nakkerud)\|Bergan]] under Åsterud''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til [[Åsterud (Ringerike gnr. 270)\|Åsterud]]. Lokalt blir navnet uttalt ''bæ`rjan''.

	== Truls Trulsen Bergan ==		== Truls Trulsen Bergan ==

Jobrat412: /* Seinere beboere */

2025-04-12T11:01:33Z

Seinere beboere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:01
Linje 38:		Linje 38:

	== Seinere beboere ==		== Seinere beboere ==
	Etter Ole kom datteren Anne og ektemannen Andreas Trulsen til Bergan med sin familie. De ble boende i Bergan bare fram til 1877, da de flyttet til Stigsrudbråten.		Etter Ole kom datteren Anne og ektemannen Andreas Trulsen til Bergan med sin familie. De ble boende i Bergan bare fram til 1877, da de flyttet til [[Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud)\|Stigsrudbråten]].

	De neste vi veit om som bodde i Bergan, var Lars Nilsen Holte og familien hans. De hadde tidligere bodd i Holtebråten og flyttet tilbake dit igjen omkr. 1905, da dattera Gunda gm Olaf Engen overtok i Bergan. I 1917 fikk Olaf skjøte på Bergan, som ble gitt bnr. 6.		De neste vi veit om som bodde i Bergan, var Lars Nilsen Holte og familien hans. De hadde tidligere bodd i Holtebråten og flyttet tilbake dit igjen omkr. 1905, da dattera Gunda, gm Olaf Engen, overtok i Bergan. I 1917 fikk Olaf skjøte på Bergan, som ble gitt bnr. 6.

	== Se også ==		== Se også ==

Jobrat412: /* Ole Andersen Bergan */

2025-04-12T11:00:39Z

Ole Andersen Bergan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:00
Linje 35:		Linje 35:
	I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården Åsterud, overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.		I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården Åsterud, overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.

	Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I ~~1965~~ hadde Ole 3 kyr her.		Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1865 hadde Ole 3 kyr her.

	== Seinere beboere ==		== Seinere beboere ==

Jobrat412: /* Ole Andersen Bergan */

2025-04-12T11:00:11Z

Ole Andersen Bergan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 11:00
Linje 33:		Linje 33:

	== Ole Andersen Bergan ==		== Ole Andersen Bergan ==
	I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen. <ref>~~Vidar Roos~~: ~~«Grytingsvollen»~~ i heftet ''Gamle minner'' ~~2022~~, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården Åsterud, overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.		I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009 gjengis minner nedskrevet av Lise Bråthen.<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2002, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>Om Bergan forteller hun at Anders Ellingsen, som eide gården Åsterud, overlot sjølve gården til sønnen Elling, mens en yngre sønn, Ole, ble husmann i Bergan.
	Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1965 hadde Ole 3 kyr her.
			Ole er nevnt som Åsterudeie fra 1817 av og bodde her så lenge han levde, fram til 1874. Folketellingene viser at Bergan ikke var noen liten plass. I 1965 hadde Ole 3 kyr her.

	== Seinere beboere ==		== Seinere beboere ==