Bergensbanen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 11. jun. 2025 kl. 09:10

2025-06-11T09:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 09:10
Linje 34:		Linje 34:
	== Rallarne ==		== Rallarne ==
	Da Bergensbanen ble vedtatt bygget trengte man aller først forsyningslinjer opp til de veiløse fjellområdene som den nye jernbanen skulle gå gjennom: opp fra Voss, Geilo og fra Flåm. Denne forsyningsveien har fått navnet ''Rallarvegen'', etter de svenske anleggsarbeiderne som innførte ordet [[rallar]] til erstatning for det norske ordet slusk.		Da Bergensbanen ble vedtatt bygget trengte man aller først forsyningslinjer opp til de veiløse fjellområdene som den nye jernbanen skulle gå gjennom: opp fra Voss, Geilo og fra Flåm. Denne forsyningsveien har fått navnet ''Rallarvegen'', etter de svenske anleggsarbeiderne som innførte ordet [[rallar]] til erstatning for det norske ordet slusk.

			== Fototer ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aschehougs Norgeshistorie 1997~~<br />~~		* ''Aschehougs Norgeshistorie'' 1997.
	*Bergen byleksikon~~: [http://www~~.nb.no~~/utlevering/contentview.jsf?&&urn=URN:~~NBN:no-~~nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV98\| Bergensbanen]<br />~~		* «Bergensbanen» i Hartvedt, Gunnar Hagen. ''Bergen byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011003047}}.
	*Bergen bys historie III~~<br />~~		* Ertresvaag, Egil: ''Bergen bys historie'', bind III: ''Et bysamfunn i utvikling : 1800-1920''. Utg. Alma mater. Bergen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010030810003}}.
	*Jernbaneverket: ~~[http~~:~~//www~~.~~jernbaneverket~~.no/no~~/Jernbanen/Historie1/Bergensbanen~~-~~100-ar-over-fjellet/\|~~Bergensbanen 100 år ~~over fjellet]<br />~~		* Gubberud, Ivar J. ''Bergensbanen 100 år''. Utg. Posten Norge. Frimerketjenesten. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022021648015}}.
	*Wikipedia (bokmål og riksmål): [http://no.~~wikipedia.org/wiki/Bergensbanen\| Bergensbanen]<br />~~		* Rallarmuseet: [https://jernbanemuseet.no/rallarmuseet-finse/ Historier fra Bergensbanen].
	*Rallarmuseet: [~~http~~://~~www~~.rallarmuseet~~.no~~/~~banen.htm\|~~ Bergensbanen]		* {{SNL-artikkel\|http://www.snl.no/Bergensbanen\|Bergensbanen}}.
	*[http://www.snl.no/Bergensbanen\| ~~Store norske leksikon]<br />~~		* {{WP-lenke\|Bergensbanen\|nb}}.

	~~== Noter ==~~
	~~<references />~~

	== Se også ==		== Se også ==

	*[[Bergensbanens normalsporede lokomotiver]]		*[[Bergensbanens normalsporede lokomotiver]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:34:20Z

Robot: Legger til {{Bm}}

@@ Linje 46: / Linje 46: @@
 == Noter ==
 <references />
 == Se også ==
@@ Linje 57: / Linje 52: @@
 {{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Historie */

2021-06-22T13:00:18Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 13:00
Linje 9:		Linje 9:
	{{Utdypende artikkel\|Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift}}		{{Utdypende artikkel\|Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift}}
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|[[Gula Tidend]] 2. januar 1913.		Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|Rutetabell for Bergensbanen [[Gula Tidend]] 2. januar 1913.
	</gallery>		</gallery>
	<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss».		<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss».
Linje 19:		Linje 19:
	Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]].		Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]].

	[[Fjernstyring på Bergensbanen\|Fjernstyring]] ble innført mellom Arna og Hønefoss stasjoner i perioden 1979–1986.		[[Fjernstyring på Bergensbanen\|Fjernstyring]] ble innført mellom Arna og Hønefoss stasjoner i perioden 1979–1986.

	== Traseen ==		== Traseen ==

PaulVIF: /* Traseen */

2021-06-22T11:58:23Z

Traseen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 11:58
Linje 23:		Linje 23:
	== Traseen ==		== Traseen ==
	{{thumb\|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg\|Finse stasjon i 1948.\|Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg\|Finse stasjon i 1948.\|Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Roterende Sneplog - no-nb digifoto 20150810 00057 blds 07349.jpg\|«Roterende Sneplog» på Bergensbanen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|21. april 1908}}
	Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1902) til [[Roa stasjon\|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon\|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.		Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1902) til [[Roa stasjon\|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon\|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.

Cnyborg: lenke til foreldreløs artikkel

2020-12-15T09:06:42Z

lenke til foreldreløs artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 09:06
Linje 11:		Linje 11:
	Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|[[Gula Tidend]] 2. januar 1913.		Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|[[Gula Tidend]] 2. januar 1913.
	</gallery>		</gallery>
	<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss».		<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss».

	Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.		Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.
Linje 18:		Linje 18:

	Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]].		Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]].

			[[Fjernstyring på Bergensbanen\|Fjernstyring]] ble innført mellom Arna og Hønefoss stasjoner i perioden 1979–1986.

	== Traseen ==		== Traseen ==
Linje 42:		Linje 44:

	== Noter ==		== Noter ==
	<references/>		<references />

	[[Kategori:Bergensbanen\| ]]		[[Kategori:Bergensbanen\| ]]

Kallrustad: Se også

2020-11-20T09:43:05Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 09:43
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Kulturminner fra samferdsel]]		[[Kategori:Kulturminner fra samferdsel]]
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]

			== Se også ==

			*[[Bergensbanens normalsporede lokomotiver]]

	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-07-23T11:59:37Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 11:59
Linje 8:		Linje 8:
	==Historie ==		==Historie ==
	{{Utdypende artikkel\|Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift}}		{{Utdypende artikkel\|Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift}}
			<gallery>
			Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg\|[[Gula Tidend]] 2. januar 1913.
			</gallery>
	<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss».		<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss».

Thorbrat: /* Traseen */

2019-01-07T13:19:08Z

Traseen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2019 kl. 13:19
Linje 24:		Linje 24:
	Mellom [[Arna stasjon\|Arna]] og [[Bergen stasjon\|Bergen]] ble strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk 1. august 1964, fire måneder før hele banen ble elektrifisert. Tunnelene forkortet banen med 21 km.		Mellom [[Arna stasjon\|Arna]] og [[Bergen stasjon\|Bergen]] ble strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk 1. august 1964, fire måneder før hele banen ble elektrifisert. Tunnelene forkortet banen med 21 km.

	[[Finsetunnelen]], som åpnet i 1993, forkortet også banen ~~noe,~~ om lag fire km.		[[Finsetunnelen]], som åpnet i 1993, forkortet også banen med om lag fire km.

	== Rallarne ==		== Rallarne ==

Thorbrat: /* Traseen */

2018-11-14T12:09:05Z

Traseen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2018 kl. 12:09
Linje 18:		Linje 18:
	== Traseen ==		== Traseen ==
	{{thumb\|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg\|Finse stasjon i 1948.\|Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg\|Finse stasjon i 1948.\|Nasjonalbiblioteket}}
	Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (~~1901~~) til [[Roa stasjon\|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon\|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.		Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1902) til [[Roa stasjon\|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon\|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.

	Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16\|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>		Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16\|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>

Thorbrat: /* Traseen */

2018-11-14T12:08:49Z

Traseen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2018 kl. 12:08
Linje 18:		Linje 18:
	== Traseen ==		== Traseen ==
	{{thumb\|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg\|Finse stasjon i 1948.\|Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Finse - no-nb digifoto 20160209 00435 NB MIT FNR 05716.jpg\|Finse stasjon i 1948.\|Nasjonalbiblioteket}}
	Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon\|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon\|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.		Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon\|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]]. Pga de vanskelige og rasfarlige partiene på Vossebanen ble det mange omlegginger, sprengning av nye tunneler og nedlegging av eldre tunneler i hele perioden fra åpningen i 1909 og helt frem til 1990-årene. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon\|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, (Ht. 603/604), men ble nedlagt etter år 2000. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.

	Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16\|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>		Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16\|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>