Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «'''«\[\[([^\]]+)\]\]»'''» til «'''«$1»'''»

2026-06-29T12:28:51Z

Teksterstatting – «'''«\[\[([^\]]+)\]\]»'''» til «'''«$1»'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 12:28
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

	<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].		<onlyinclude>'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg\|«Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg»]]''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

	Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude>		Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude>

Havre: klargjort

2024-04-19T14:56:59Z

klargjort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 14:56
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

	<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, ~~det vil si at den stort sett følger terrenget~~, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].		<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

	Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude>		Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude>

Leharu på 4. jan. 2024 kl. 10:51

2024-01-04T10:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2024 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	~~{{thumb\|Krokkleiva 1 070602.jpg\|Turgåere på vei opp Krokkleiva en forsommerdag.\|Leif-Harald Ruud\|2007}}~~

	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

Leharu: Lagt til bilde

2024-01-03T16:30:07Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 16:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
			{{thumb\|Krokkleiva 1 070602.jpg\|Turgåere på vei opp Krokkleiva en forsommerdag.\|Leif-Harald Ruud\|2007}}

	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

Leharu på 3. jan. 2024 kl. 16:20

2024-01-03T16:20:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 16:20
Linje 16:		Linje 16:
	===Grantopp===		===Grantopp===
	{{:Grantopp (Hole gnr. 197/9)\|Grantopp)}}		{{:Grantopp (Hole gnr. 197/9)\|Grantopp)}}

	===Bureheim===		===Bureheim===
	{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}		{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}

Leharu: /* =Grantopp */

2024-01-03T16:10:28Z

=Grantopp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 16:10
Linje 14:		Linje 14:
	{{:Kleivstua}}		{{:Kleivstua}}

	===Grantopp==		===Grantopp===
	{{:Grantopp (Hole gnr. 197/9)\|Grantopp)}}		{{:Grantopp (Hole gnr. 197/9)\|Grantopp)}}
	===Bureheim===		===Bureheim===

Leharu: Lagt til link til Grantopp

2024-01-03T16:09:38Z

Lagt til link til Grantopp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 16:09
Linje 14:		Linje 14:
	{{:Kleivstua}}		{{:Kleivstua}}

			===Grantopp==
			{{:Grantopp (Hole gnr. 197/9)\|Grantopp)}}
	===Bureheim===		===Bureheim===
	{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}		{{:Bureheim (Hole)\|Bureheim)}}

Kallrustad: fjerner misvisende opplysning om fylke

2024-01-02T14:32:22Z

fjerner misvisende opplysning om fylke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum~~]] i [[Viken fylke~~]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

	<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].		<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].

Leharu på 26. nov. 2023 kl. 22:43

2023-11-26T22:43:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 22:43
Linje 18:		Linje 18:

	===Bruløkkene===		===Bruløkkene===
	{{:Bruløkkene (Hole gnr. 241)\|Bruløkkene}}		{{:Bruløkkene (Hole gnr. 241)\|Bruløkkene)}}

	===Midtskogen===		===Midtskogen===

Leharu på 26. nov. 2023 kl. 21:59

2023-11-26T21:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 21:59
Linje 18:		Linje 18:

	===Bruløkkene===		===Bruløkkene===
	{{:Bruløkkene (Hole gnr. 241)}}		{{:Bruløkkene (Hole gnr. 241)\|Bruløkkene}}

	===Midtskogen===		===Midtskogen===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2024 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	~~{{thumb\|Krokkleiva 1 070602.jpg\|Turgåere på vei opp Krokkleiva en forsommerdag.\|Leif-Harald Ruud\|2007}}~~

	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 16:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
			{{thumb\|Krokkleiva 1 070602.jpg\|Turgåere på vei opp Krokkleiva en forsommerdag.\|Leif-Harald Ruud\|2007}}

	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum~~]] i [[Viken fylke~~]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].		'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune\|Hole]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)\|Gamleveien]].

	<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].		<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)\|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)\|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)\|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]].