Cnyborg: Ny side: '''Bergljot Hobæk Haff''' (født 1. mai 1925 i Botne, død 12. februar 2016) var forfatter. Gjennom sine romaner utforska hun en rekke temaer og historiske periode…

2021-11-17T08:36:22Z

Ny side: '''Bergljot Hobæk Haff''' (født 1. mai 1925 i Botne, død 12. februar 2016) var forfatter. Gjennom sine romaner utforska hun en rekke temaer og historiske periode…

Ny side

'''[[Bergljot Hobæk Haff]]''' (født 1. mai 1925 i [[Botne kommune|Botne]], død 12. februar 2016) var forfatter. Gjennom sine romaner utforska hun en rekke temaer og historiske perioder, ofte med et fokus på psykologiske spørsmål.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av overlærer [[Lars Hobæk (1883–1938)|Lars Hobæk]] (1883–1938) og lærer [[Martha Aarvold (1895–1987)|Martha Aarvold]] (1895–1987).

I 1948 ble hun gift med lærer [[Jørgen Haff (1925–1977)|Jørgen Haff]] (1925–1977), som var sønn av Harry Peter Haff Mortensen og Louise Marie Albrechtsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1961.

Hun ble gift for andre gang i 1964 med dosent dr.med. [[Søren Christensen (f. 1924)|Søren Christensen]] (f. 1924), sønn av Peter Erik Christensen og Ellen Margrethe Christensen. Det andre ekteskapet ble oppløst i 1972. Ettersom hun hadde gitt ut flere bøker under navnet Bergljot Hobæk Haff, beholdt hun dette navnet resten av livet.

== Liv og virke ==
Hun tok [[examen artium]] ved [[Sandefjord gymnas]] i 1943. Deretter begynte hun på lærerstudier, og avla eksamen ved [[Oslo lærerskole]] i 1947. Dette året dro hun til [[Danmark]], der hun møtte sin første ektemann. Paret bodde utafor København, og begge arbeida som lærere.

I 1956 debuterte hun med romanen ''Raset'', som utforsker temaer som fri vilje, ansvar, skyld og skjebne i rammene av et ekteskap. Året etter slutta hun som lærer, og i 1959 flytta hun tilbake til Norge for å være forfatter på heltid. Etter noen år i Norge reiste hun i 1964 igjen til Danmark, og denne gang møtte hun Søren Christensen og gifta seg for andre gang. De ble boende i Århus fram til ekteskapet ble oppløst i 1972, og hun flytta da til [[Oslo]] hvor hun ble boende resten av livet.

En rekke romaner der hun tok for seg forskjellige sider ved livet fulgte. ''Liv'' fra 1958 og ''Du finner ham aldri'' fra 1960 minner stilmessig om debutromanen. Med ''Bålet'' fra 1962 begynte hun å frigjøre seg fra realismen, og bringer inn en tidløshet i romanene. En spesielt trekk er at romanene er skrevet på en måte som minner om dagbøker, der fortelleren også er aktør. I ''Skjøgens bok'' og ''Den sorte kappe'' utforsker hun forholdet mellom skjøge og madonna; i begge romaner er hovedpersonen ei prostituert kvinne. I ''Sønnen'' fra 1971 skildrer hun ei mor som får sin sønn innlagt på asyl når han vil gi bort alle sine eiendeler; det gode blir bedømt som sinnssykt.

I ''Heksen'' fra 1974 kommer den realistiske stilen tilbake. Handlinga er lagt til 1600-tallet, og utforsker forholdet mellom det feminine og maskuline. Heksa representerer kampen mot mannssamfunnets kvinneundertrykkelse. I ''Gudsmoren'' går hun tilbake til skjøgen i en form som minner mer om klassisk komedie. Så kom ''Jeg, Bakunin'', en psykologisk studie av en revolusjonær, der hun har brukt den russiske anarkisten Bakunin som hovedperson. Denne romanen har et dokumentarisk preg som gjør at den skiller seg fra det meste annet i Haffs forfatterskap.

''Den guddommelige tragedie'' er en fantastisk, allegorisk og politisk roman. Handlingen skjer dels i [[Sør-Afrika]] og dels i Himmelen, der Gud har abdisert. En ung gutt, Nkosi, må tre inn i rollen som den nye menneskesønnen. Romanen ble innstilt til [[Nordisk Råds Litteraturpris]]. Det ble også ''Renhetens pris'', en roman der handlinga er lagt til [[middelalderen]]. Denne perioden tok hun også for seg i ''Sigbrits bålferd'', der hovedpersonen er [[Sigbrit Willoms]] (d. omkr. 1531). I ''Den evige jøde'' fra 2002 er også handlinga lagt til 1500-tallet. Men Haff gikk også tilbake til andre perioder, som i ''Attentatet'' fra 2004, som omhandler attentatet mot Aleksander II av Russland i 1881.

Kritikerne trekker gjerne fra ''Skammen'' fra 1996 som et høydepunkt i forfatterskapet. Den prisbelønte romanen er blitt dramatisert og spilt på [[Nationaltheatret]],

Haff mottok en rekke priser for sitt forfatterskap, og vi kan nevne [[Kritikerprisen]] i 1962 og 1996, [[Gyldendals legat]] i 1962, [[Gyldendals jubileumspris]] i 1975, [[Doblougprisen]] i 1985, [[Det norske Akademi for sprog og litteraturs ærespris]] i 1988, [[Aschehougprisen]] i 1989, [[Amalie Skram-prisen]] i 1995, [[Brageprisen]] i 1996, [[Riksmålsprisen]] i 1996, [[Oslo bys kunstnerpris]] i 1998 og [[Anders Jahres ærespris]] i 1998.

''Attentatet'' fra 2004 ble hennes siste roman. Hun fortsatte etter dette å leve tilbaketrukket i Oslo inntil sin død.

== Litteratur og kilder ==

* Bliksrud, Liv: [https://nbl.snl.no/Bergljot_Hob%C3%A6k_Haff Bergljot Hobæk_Haff] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Bergljot Hobæk Haff|nb}}.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1925]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
{{DEFAULTSORT:Haff, Bergljot Hobæk}}

Bergljot Hobæk Haff - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Ny side: '''Bergljot Hobæk Haff''' (født 1. mai 1925 i Botne, død 12. februar 2016) var forfatter. Gjennom sine romaner utforska hun en rekke temaer og historiske periode…