Bergset i Vangs grenser - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 30. sep. 2025 kl. 11:26

2025-09-30T11:26:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 11:26
Linje 154:		Linje 154:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

			{{artikkelkoord\|60.8807006\|N\|11.2428034\|Ø}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-07T13:01:18Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 13:01
Linje 151:		Linje 151:
	* {{Vangsboka 3}}.		* {{Vangsboka 3}}.

	[[~~kategori~~:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[~~kategori~~:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: geografi

2021-09-21T07:45:06Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bergset i Vangs grenser]]''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. [[Bergset (Vang gnr. 138)\|Bergset]] er sammenføyd med [[Bergsetstykket (Vang gnr. 139)\|Bergsetstykket]]. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlig større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.		'''[[Bergset i Vangs grenser]]''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. [[Bergset (Vang gnr. 138)\|Bergset]], i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] på [[Hedmarken]], er sammenføyd med [[Bergsetstykket (Vang gnr. 139)\|Bergsetstykket]]. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlig større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.

	Her følger en drøfting omkring grensene, som et tillegg til den omtale som finnes i ''[[Vangsboka]]'' bind 3.		Her følger en drøfting omkring grensene, som et tillegg til den omtale som finnes i ''[[Vangsboka]]'' bind 3.

Cnyborg på 23. jan. 2019 kl. 10:24

2019-01-23T10:24:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Bergset i Vangs grenser]]''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. [[Bergset (Vang gnr. 138)\|Bergset]] er sammenføyd med [[Bergsetstykket (Vang gnr. 139)\|Bergsetstykket]]. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlig større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.		'''[[Bergset i Vangs grenser]]''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. [[Bergset (Vang gnr. 138)\|Bergset]] er sammenføyd med [[Bergsetstykket (Vang gnr. 139)\|Bergsetstykket]]. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlig større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.

Cnyborg: /* Bergsets grenser */

2019-01-23T10:24:16Z

Bergsets grenser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:24
Linje 5:		Linje 5:

	== Bergsets grenser ==		== Bergsets grenser ==

			{{thumb\|Vang almennning 1788-1790 kart utsnitt 1.JPG\|Utsnitt av kart over Vang almenning 1788–1790.<br/>''Skyldsatte bruk:(merket rødt):'' Fridrichsberg, Volden, Stenberg, Bækken, Østre Sveen (Sandvoll)<br/>
			''Ikke skyldsatte bruk'': Berset, Brattbækken (Lien/Lia), Gudmundspris, Braset, Øvre Sveen, Nedre Sveen, Aalerud, Moen, Brenna, Nystuen\|bredde=600}}

	Bergset var et av brukene som var etablert før bygdefolket kjøpte almenningen av kongen i 1799. I avtalen om kjøpet var nybyggerplassene unntatt. Men det foreligger ikke noen dokumenter som beskriver grenser.		Bergset var et av brukene som var etablert før bygdefolket kjøpte almenningen av kongen i 1799. I avtalen om kjøpet var nybyggerplassene unntatt. Men det foreligger ikke noen dokumenter som beskriver grenser.

	I jubileumsberetningen ''Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949'' er grensedragningen mye omtalt (side 89f.). Det ble i perioden 1788-1790 gjennomført kartforretning i anledning almenningens salg. Det står at flere av brukerne av rydningsplassene møtte opp for å forbeholde sin rett. Plassene ble derfor i ganske stort antall påført kartet og deres mulige rettigheter reservert. Statens møtende representant protesterte 16 august 1790 mot disse rettigheter og at navnene ble påført kartet. Det er antagelig det kartet som er gjengitt i bygdeboka bind 4 som er angitt å være fra 1788. Relevant del av kartet er gjengitt ~~nedenfor~~.		I jubileumsberetningen ''Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949'' er grensedragningen mye omtalt (side 89f.). Det ble i perioden 1788-1790 gjennomført kartforretning i anledning almenningens salg. Det står at flere av brukerne av rydningsplassene møtte opp for å forbeholde sin rett. Plassene ble derfor i ganske stort antall påført kartet og deres mulige rettigheter reservert. Statens møtende representant protesterte 16 august 1790 mot disse rettigheter og at navnene ble påført kartet. Det er antagelig det kartet som er gjengitt i bygdeboka bind 4 som er angitt å være fra 1788. Relevant del av kartet er gjengitt her.

	I protokollen vedrørende salg av almenningen til allmuen fremgår det «Nybyggerpladserne, de skyldsatte saavel som de uskyldsatte, undtagne»(Almenningshistoria side 23). Dette bygger på at amtmann Høyer foreslår at rydningsplassene blir overlatt til rydningsmennene før almenningen selges.		I protokollen vedrørende salg av almenningen til allmuen fremgår det «Nybyggerpladserne, de skyldsatte saavel som de uskyldsatte, undtagne»(Almenningshistoria side 23). Dette bygger på at amtmann Høyer foreslår at rydningsplassene blir overlatt til rydningsmennene før almenningen selges.

Cnyborg på 23. jan. 2019 kl. 10:16

2019-01-23T10:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:16
Linje 143:		Linje 143:

	Ifølge tinglysningsdokumenter ble Bergsetstykket i 1915 verdsatt til 15 øre mens Bergsetbakken ble verdsatt til 12 øre. Det skulle tilsi at Bergsetstykket stortsett utgjorde det som senere ble utskilt som Bergsetstykket samt det arealet som ligger mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Hvis en sammenligner innløsningssum med f eks Snekkersveen kan arealet ha vært 70 daa. Da kan det ha omfattet både Bergsetbakken og en stripe ned til Snekkersveen/Stålbågågutua.		Ifølge tinglysningsdokumenter ble Bergsetstykket i 1915 verdsatt til 15 øre mens Bergsetbakken ble verdsatt til 12 øre. Det skulle tilsi at Bergsetstykket stortsett utgjorde det som senere ble utskilt som Bergsetstykket samt det arealet som ligger mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Hvis en sammenligner innløsningssum med f eks Snekkersveen kan arealet ha vært 70 daa. Da kan det ha omfattet både Bergsetbakken og en stripe ned til Snekkersveen/Stålbågågutua.

			==Litteratur og kilder==

			* Teksten er opprinnelig skrevet av Odd Lindstad, eier av Bergset bnr. 1 til 2018.
			* {{Vangsboka 3}}.

			[[kategori:Eiendomsforhold]]
			[[kategori:Hamar kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg på 23. jan. 2019 kl. 10:15

2019-01-23T10:15:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:15
Linje 76:		Linje 76:
	Tidsrekke:		Tidsrekke:

	Bergset etablert 1765 med bygselseddel fra 1789.		:Bergset etablert 1765 med bygselseddel fra 1789.
			:Almenningskjøp 1799
	Almenningskjøp 1799		:Holabakken etablert Skyldsatt 1810, Bygselseddel fra 1798
			:Lundby etablert ca 1820
	Holabakken etablert Skyldsatt 1810, Bygselseddel fra 1798		:Ugreie eiendomsforhold, contrakt 1820
			:Snekkersveen bosatt 1831
	Lundby etablert ca 1820		:Bergsetstykket, Lundby, Snekkersveen m fl ble skyldsatt 1845

	Ugreie eiendomsforhold, contrakt 1820

	Snekkersveen bosatt 1831

	Bergsetstykket, Lundby, Snekkersveen m fl ble skyldsatt 1845

	Ut fra dette tolker jeg:		Ut fra dette tolker jeg:
Linje 102:		Linje 96:
	En annen interesant opplysning fra skyldelingene i 1845 er at Gjeteryggen(Del av Nyhussveen mellom vegen og Lageråa) grenser til Bergset i nord. Arealet med innkjøringen til saga og arealet der grustaket har vært var senere endel av almenningen. Når gikk dette ut av Bergset eller Geiteryggen? Eller er det en feil?		En annen interesant opplysning fra skyldelingene i 1845 er at Gjeteryggen(Del av Nyhussveen mellom vegen og Lageråa) grenser til Bergset i nord. Arealet med innkjøringen til saga og arealet der grustaket har vært var senere endel av almenningen. Når gikk dette ut av Bergset eller Geiteryggen? Eller er det en feil?

	Bergsetstykket gnr 139		== Bergsetstykket gnr 139 ==

	Vangsboka bind 3 side 429 lyder:		Vangsboka bind 3 side 429 lyder:
Linje 124:		Linje 118:
	Kristian Kjeldsrud (se 138/5) som er født i 1907 og bodd her hele sitt liv har sagt at han har hørt at det skal ha stått hus på bakken mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Det kan være rester her i form av ei grop og mulige små åkrer. Er dette forløper til Bergsetbakken? Og i med at det bodde leilendinger på Bergsetbakken er det klart at en har brutt forutsetningene om å ikke tillate forpaktningsmenn eller husmenn på disse områdene.		Kristian Kjeldsrud (se 138/5) som er født i 1907 og bodd her hele sitt liv har sagt at han har hørt at det skal ha stått hus på bakken mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Det kan være rester her i form av ei grop og mulige små åkrer. Er dette forløper til Bergsetbakken? Og i med at det bodde leilendinger på Bergsetbakken er det klart at en har brutt forutsetningene om å ikke tillate forpaktningsmenn eller husmenn på disse områdene.

	~~'''~~Åstedsprotokoll Sør- Hedmark 1845 (Forsøk på avskrift)~~'''~~		== Åstedsprotokoll Sør- Hedmark 1845 (Forsøk på avskrift) ==

	Skyldsetting over Bergsetstykket		{{sitat\|'''Skyldsetting over Bergsetstykket'''

	År 1845 den 9. juli ble retten satt på Gården Bergset og i Sorenskriver Legangers lovlige forfall betjent av hans eedsvorne Fulmægtig C Helmer med de 4 eedsvorne av fogden oppnevnte Lougrettsmenn Ole Larsen Ihrstad, Anders Hansen Slagsvold, Jens Guldbrandsen Løken og Lars Syversen Løken, samtlige Gaardbrukere av Romedals præstegjeld for at skyldlægge et skovstykke? av Begsetmarken eller Vang Alminning overtaget til Johannes Hansen Bergset og nu givet navnet Bergsetstykket. Administrator derpaa fremlagde		År 1845 den 9. juli ble retten satt på Gården Bergset og i Sorenskriver Legangers lovlige forfall betjent av hans eedsvorne Fulmægtig C Helmer med de 4 eedsvorne av fogden oppnevnte Lougrettsmenn Ole Larsen Ihrstad, Anders Hansen Slagsvold, Jens Guldbrandsen Løken og Lars Syversen Løken, samtlige Gaardbrukere av Romedals præstegjeld for at skyldlægge et skovstykke? av Begsetmarken eller Vang Alminning overtaget til Johannes Hansen Bergset og nu givet navnet Bergsetstykket. Administrator derpaa fremlagde
	# Den til denne forretning innkomne Rekvisisjon datert 1. mai f.A. inneholdende Finansdepartementets skrivelse til Amtet af 17 juli f.A. og dettes Skrivelse til Fogderiet af 19. september næstefter.		# Den til denne forretning innkomne Rekvisisjon datert 1. mai f.A. inneholdende Finansdepartementets skrivelse til Amtet af 17 juli f.A. og dettes Skrivelse til Fogderiet af 19. september næstefter.
	# Den udferdigede Berammelse av 17 f.M. med Fogdens påtegning af samme Dag samt Forkyndelsespaategnig og Fogdens Opnævnelse til Laugrettet af 3 d.M med Paategning angående denne Forkyndelsen.		# Den udferdigede Berammelse av 17 f.M. med Fogdens påtegning af samme Dag samt Forkyndelsespaategnig og Fogdens Opnævnelse til Laugrettet af 3 d.M med Paategning angående denne Forkyndelsen.
	# den i Reqvisisjonen ommeldte Fortegnelse fra Lensmand Tøstie med den der i nævnte udskrift af 2 contrakter thinglæst 12 December 1823. Paa det Offentliges vegne mødte Christopher Guldbransen Rabstad der fremlagde sin Fullmakt til nævnte Mend af 7 dm påtegnet Lensmann Tøstis Skrivelse til Lars Eriksen af 5 d.M og dennes svar af 6 næstefter. Han foreviste derhos Hedemarken Amts skrivelse til fogderi Lensmann Tøstie av 3. dM. Inneholdende Lensmann Tøstis bemyndigelse til enten selv at møde eller bemyndige en annen kyndig mand hertil. Paa Vang Formannskaps vegne mødte Regnskapsfører Lars Eriksen Herset der fremlagde sin fulmagt av 3. d. M. og derhos foreviste den orginale Contract hvoraf gjenpart under nr 3 er fremlagt. Han forbeholdt derhos formannskapets rett til hvis Bergsetstykket skulde falde tilbage til Sognets eiendom at utlegge samme til alminding i hvilket tilfelde han foremente og paastoed at den ved nærværende forretning ansættende skyld og de derav flydende Utredelser maate forfalle.		# den i Reqvisisjonen ommeldte Fortegnelse fra Lensmand Tøstie med den der i nævnte udskrift af 2 contrakter thinglæst 12 December 1823. Paa det Offentliges vegne mødte Christopher Guldbransen Rabstad der fremlagde sin Fullmakt til nævnte Mend af 7 dm påtegnet Lensmann Tøstis Skrivelse til Lars Eriksen af 5 d.M og dennes svar af 6 næstefter. Han foreviste derhos Hedemarken Amts skrivelse til fogderi Lensmann Tøstie av 3. dM. Inneholdende Lensmann Tøstis bemyndigelse til enten selv at møde eller bemyndige en annen kyndig mand hertil. Paa Vang Formannskaps vegne mødte Regnskapsfører Lars Eriksen Herset der fremlagde sin fulmagt av 3. d. M. og derhos foreviste den orginale Contract hvoraf gjenpart under nr 3 er fremlagt. Han forbeholdt derhos formannskapets rett til hvis Bergsetstykket skulde falde tilbage til Sognets eiendom at utlegge samme til alminding i hvilket tilfelde han foremente og paastoed at den ved nærværende forretning ansættende skyld og de derav flydende Utredelser maate forfalle.

	Stykkets Bruger Peder Olsen var ei selv tilstede, men avsa møte med sin fader Ole Hansen der i forening med Christopher Rabstad paaviste der befordres av retten og befantes at utgjøre en Vidde av omtrent 14 mælinger der er bevokst med ungskov og grenser i nord til Bækkestykket, øst med Fredriksberg, syd mot Bergset og vest mot Snekkersveen. Det ligger ingen herligheter til Bergsetstykket i betraktning av skyld og jordbrukets beskaffenhet ant og retten efter at Laugrettet nøie var gjort bekjendt med Loven av 17. august 1818 § 28 at Bergsetstykkets skyld bliver at ansette til 18 Skyldskillinger. Det tilført blev oplæst. Retten hevet og Protocollen underskrevet.		Stykkets Bruger Peder Olsen var ei selv tilstede, men avsa møte med sin fader Ole Hansen der i forening med Christopher Rabstad paaviste der befordres av retten og befantes at utgjøre en Vidde av omtrent 14 mælinger der er bevokst med ungskov og grenser i nord til Bækkestykket, øst med Fredriksberg, syd mot Bergset og vest mot Snekkersveen. Det ligger ingen herligheter til Bergsetstykket i betraktning av skyld og jordbrukets beskaffenhet ant og retten efter at Laugrettet nøie var gjort bekjendt med Loven av 17. august 1818 § 28 at Bergsetstykkets skyld bliver at ansette til 18 Skyldskillinger. Det tilført blev oplæst. Retten hevet og Protocollen underskrevet.

	C. Helmer Jens Ihlseng L. Løken Anders Slagsvod Ole Ihrstad		C. Helmer Jens Ihlseng L. Løken Anders Slagsvod Ole Ihrstad}}

	~~<nowiki>-------------------------</nowiki>~~

	Åstedsprotokollene på naboeiendommene angir følgende grenser:		Åstedsprotokollene på naboeiendommene angir følgende grenser:

	Bekkestykket:		* Bekkestykket: Nord mot Bekken, Øst mot Fredriksberg, Syd mot Bergsetstykket og Vest mot Lundby.
			* Snekkersveen: Nord og Øst mot Bergset, Syd og vest mot regselsveg som går fra nybyggerplassen til almuvegen.
	Nord mot Bekken, Øst mot Fredriksberg, Syd mot Bergsetstykket og Vest mot Lundby.		* Lundby: Har ikke funnet denne.
			* Gjetryggen: Nord mot Bergset, Øst mot Øvre Sagsveen, Syd mot Holen. Vest mot seterveien
	Snekkersveen

	Nord og Øst mot Bergset, Syd og vest mot regselsveg som går fra nybyggerplassen til almuvegen.

	Lundby

	Har ikke funnet denne.

	Gjetryggen

	Nord mot Bergset, Øst mot Øvre Sagsveen, Syd mot Holen. Vest mot seterveien

	Kommentar		=== Kommentar ===

	Dette er til å bli forvirret av. Bergsetstykket grenser til Snekkersveen, men Snekkersveen grenser ikke til Bergsetstykket. Størrelsen på Bergsetstykket som er oppgitt til 14 mælinger (Mæling har ulik størrelse i ulike deler av landet men antas mest sansynlig 4-5 daa hvis engmål og ca 1 daa hvis åkermål.(Lokalhistoriewiki). Wikipedia angir at det mest vanlige var at mælling utgjorde 6-8 daa. Bygdeboka sier 5 daa)Hvis en ser på andel av skyld i forhold til Bergset ved sammenføyning vil det være ca 30 daa, men dette kan ha sammenheng med lavere verdi)tilsier at det ikke er mulig å grense til Både Fredriksberg og Snekkersveen.		Dette er til å bli forvirret av. Bergsetstykket grenser til Snekkersveen, men Snekkersveen grenser ikke til Bergsetstykket. Størrelsen på Bergsetstykket som er oppgitt til 14 mælinger (Mæling har ulik størrelse i ulike deler av landet men antas mest sansynlig 4-5 daa hvis engmål og ca 1 daa hvis åkermål.(Lokalhistoriewiki). Wikipedia angir at det mest vanlige var at mælling utgjorde 6-8 daa. Bygdeboka sier 5 daa)Hvis en ser på andel av skyld i forhold til Bergset ved sammenføyning vil det være ca 30 daa, men dette kan ha sammenheng med lavere verdi)tilsier at det ikke er mulig å grense til Både Fredriksberg og Snekkersveen.

	Ifølge tinglysningsdokumenter ble Bergsetstykket i 1915 verdsatt til 15 øre mens Bergsetbakken ble verdsatt til 12 øre. Det skulle tilsi at Bergsetstykket stortsett utgjorde det som senere ble utskilt som Bergsetstykket samt det arealet som ligger mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Hvis en sammenligner innløsningssum med f eks Snekkersveen kan arealet ha vært 70 daa. Da kan det ha omfattet både Bergsetbakken og en stripe ned til Snekkersveen/Stålbågågutua.		Ifølge tinglysningsdokumenter ble Bergsetstykket i 1915 verdsatt til 15 øre mens Bergsetbakken ble verdsatt til 12 øre. Det skulle tilsi at Bergsetstykket stortsett utgjorde det som senere ble utskilt som Bergsetstykket samt det arealet som ligger mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Hvis en sammenligner innløsningssum med f eks Snekkersveen kan arealet ha vært 70 daa. Da kan det ha omfattet både Bergsetbakken og en stripe ned til Snekkersveen/Stålbågågutua.

Cnyborg på 23. jan. 2019 kl. 10:12

2019-01-23T10:12:29Z

Vis endringer

Cnyborg: Ny side: {{under arbeid}} '''Bergset i Vangs grenser''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. Bergset (Vang gnr. 138)| er sammenføyd med Bergsetstykket (Van...

2019-01-23T10:10:15Z

Ny side: {{under arbeid}} '''Bergset i Vangs grenser''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. Bergset (Vang gnr. 138) er sammenføyd med Bergsetstykket (Van...

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Bergset i Vangs grenser]]''' er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. [[Bergset (Vang gnr. 138)|Bergset]] er sammenføyd med [[Bergsetstykket (Vang gnr. 139)|Bergsetstykket]]. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlig større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.

Her følger en drøfting omkring grensene, som et tillegg til den omtale som finnes i ''[[Vangsboka]]'' bind 3.

== Bergsets grenser ==

Bergset var et av brukene som var etablert før bygdefolket kjøpte almenningen av kongen i 1799. I avtalen om kjøpet var nybyggerplassene unntatt. Men det foreligger ikke noen dokumenter som beskriver grenser.

I jubileumsberetningen ''Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949'' er grensedragningen mye omtalt (side 89f.). Det ble i perioden 1788-1790 gjennomført kartforretning i anledning almenningens salg. Det står at flere av brukerne av rydningsplassene møtte opp for å forbeholde sin rett. Plassene ble derfor i ganske stort antall påført kartet og deres mulige rettigheter reservert. Statens møtende representant protesterte 16 august 1790 mot disse rettigheter og at navnene ble påført kartet. Det er antagelig det kartet som er gjengitt i bygdeboka bind 4 som er angitt å være fra 1788. Relevant del av kartet er gjengitt nedenfor.