Bergsløkken (Oslo gnr. 129) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-01-25T16:39:28Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 16:39
Linje 22:		Linje 22:
	* [https://kampenhistorielag.no/arkiv/4897 Da Kampen lå på Tøyen], [[Kampen historielag]], 23. januar 2017		* [https://kampenhistorielag.no/arkiv/4897 Da Kampen lå på Tøyen], [[Kampen historielag]], 23. januar 2017
	* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3		* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. ss. 228-229 Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=254}}

	{{Artikkelkoord\|59.914848515651066\|N\|10.774712562561037\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.914848515651066\|N\|10.774712562561037\|Ø}}

PaulVIF på 25. jan. 2026 kl. 14:22

2026-01-25T14:22:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 14:22
Linje 14:		Linje 14:

	Lunholtz sto for delingen til flere bruk:		Lunholtz sto for delingen til flere bruk:
	* bnr. 1 fikk navnet Petersborg etter første eier Peder Krabbe, blant senere eiere var Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		* [[Petersborg-Bergsløkken]], bnr. 1 fikk navnet Petersborg etter første eier Peder Krabbe, blant senere eiere var Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.
	* [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]], senere med blant annet [[Kampen park]].		* [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]], senere med blant annet [[Kampen park]].
	* [[Normannsløkka]], bnr. 8 og 9.		* [[Normannsløkka]], bnr. 8 og 9.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:46Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 22:		Linje 22:
	* [https://kampenhistorielag.no/arkiv/4897 Da Kampen lå på Tøyen], [[Kampen historielag]], 23. januar 2017		* [https://kampenhistorielag.no/arkiv/4897 Da Kampen lå på Tøyen], [[Kampen historielag]], 23. januar 2017
	* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3		* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

	{{Artikkelkoord\|59.914848515651066\|N\|10.774712562561037\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.914848515651066\|N\|10.774712562561037\|Ø}}

PaulVIF på 20. aug. 2024 kl. 11:03

2024-08-20T11:03:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 11:03
Linje 9:		Linje 9:
	Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	I 1726 ble den forpaktet av tømmerhandler og overformynder i Christiania [[Jacob Monsen Theiste]] (~~d. 1738~~), som anla landets første tobakksplansje her. Da Theiste overtok skal det ha vært to husmannsplasser til gården og bebygget denne med blant annetlåve, stall, fjøs og stue på tomta som seinere fikk adresse [[Sørligata (Oslo)\|Sørligata]] 52 ved Tøyensenteret.		I 1726 ble den forpaktet av tømmerhandler og overformynder i Christiania [[Jacob Monsen Theiste (1696–1753)\|Jacob Monsen Theiste]] (1696–1753), som anla landets første tobakksplansje her. Da Theiste overtok skal det ha vært to husmannsplasser til gården og bebygget denne med blant annetlåve, stall, fjøs og stue på tomta som seinere fikk adresse [[Sørligata (Oslo)\|Sørligata]] 52 ved Tøyensenteret.

	I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.		I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.

PaulVIF på 20. aug. 2024 kl. 10:58

2024-08-20T10:58:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 10:58
Linje 8:		Linje 8:

	Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

			I 1726 ble den forpaktet av tømmerhandler og overformynder i Christiania [[Jacob Monsen Theiste]] (d. 1738), som anla landets første tobakksplansje her. Da Theiste overtok skal det ha vært to husmannsplasser til gården og bebygget denne med blant annetlåve, stall, fjøs og stue på tomta som seinere fikk adresse [[Sørligata (Oslo)\|Sørligata]] 52 ved Tøyensenteret.

	I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.		I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.

PaulVIF på 20. aug. 2024 kl. 10:51

2024-08-20T10:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 10:51
Linje 13:		Linje 13:
	Lunholtz sto for delingen til flere bruk:		Lunholtz sto for delingen til flere bruk:
	* bnr. 1 fikk navnet Petersborg etter første eier Peder Krabbe, blant senere eiere var Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		* bnr. 1 fikk navnet Petersborg etter første eier Peder Krabbe, blant senere eiere var Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.
	* [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]], med blant annet [[Kampen park]].		* [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]], senere med blant annet [[Kampen park]].
	* [[Normannsløkka]], bnr. 8 og 9.		* [[Normannsløkka]], bnr. 8 og 9.

PaulVIF på 20. aug. 2024 kl. 10:44

2024-08-20T10:44:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 10:44
Linje 5:		Linje 5:
	Gården er nevnt i [[middelalderen]] som kirkegods, hvor [[Oslo bispedømme\|biskop i Oslo]], senere [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] [[Håkon av Nidaros\|Håkon Toresson]] i et brev av 1264 overførte en del eiendommer til [[kannik]]ene, herunder deler av Bergsløkken. Gården er også nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Rødeboka»), antatt fra 1390, hvor nevnte eiendomsoverdragelser nevnes.		Gården er nevnt i [[middelalderen]] som kirkegods, hvor [[Oslo bispedømme\|biskop i Oslo]], senere [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] [[Håkon av Nidaros\|Håkon Toresson]] i et brev av 1264 overførte en del eiendommer til [[kannik]]ene, herunder deler av Bergsløkken. Gården er også nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Rødeboka»), antatt fra 1390, hvor nevnte eiendomsoverdragelser nevnes.

	Gården gikk som annet kirkegods over til [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. Den ble i 1631/1632 lagt ut til slottsmark for [[Akershus slott og festning\|Akershus]], og den ~~lir~~ da referert til å ha tilhørt [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]].		Gården gikk som annet kirkegods over til [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. Den ble i 1631/1632 lagt ut til slottsmark for [[Akershus slott og festning\|Akershus]], og den blir da referert til å ha tilhørt [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]].

	Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.		I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.

	Lunholtz sto for delingen til flere bruk~~, og senere eiere av~~ bnr. 1 ~~som~~ etter første eier ~~fikk navnet Petersborg var~~ Peder Krabbe, Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.		Lunholtz sto for delingen til flere bruk:
			* bnr. 1 fikk navnet Petersborg etter første eier Peder Krabbe, blant senere eiere var Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.
			* [[Utsikten (løkke)\|Utsikten]], med blant annet [[Kampen park]].
			* [[Normannsløkka]], bnr. 8 og 9.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 23:		Linje 26:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:~~Tøten~~ (Oslo)]]		[[Kategori:Tøyen (Oslo)]]
	[[Kategori:Kampen (Oslo)]]		[[Kategori:Kampen (Oslo)]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: Ny side: '''Bergsløkken''', gnr. 129 i Oslo var en gård som lå i dagens Gamle Oslo i Oslo, med hovedbøle ved dagens Tøyensenteret. Gården omfattet opprinnelig i hovedsak områdene mellom Hovinbekken, dagens Åkebergveien, Kjølberggata, Hagegata, Sørligata og Ensjøveien. Dagens bystrøk Kampen ligger på gårdens grunn. Gården er…

2024-08-20T10:33:20Z

Ny side: '''Bergsløkken''', gnr. 129 i Oslo var en gård som lå i dagens Gamle Oslo i Oslo, med hovedbøle ved dagens Tøyensenteret. Gården omfattet opprinnelig i hovedsak områdene mellom Hovinbekken, dagens Åkebergveien, Kjølberggata, Hagegata, Sørligata og Ensjøveien. Dagens bystrøk Kampen ligger på gårdens grunn. Gården er…

Ny side

'''[[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)|Bergsløkken]]''', gnr. 129 i Oslo var en gård som lå i dagens [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] i Oslo, med hovedbøle ved dagens Tøyensenteret.

Gården omfattet opprinnelig i hovedsak områdene mellom [[Hovinbekken]], dagens [[Åkebergveien]], [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]], [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]], [[Sørligata (Oslo)|Sørligata]] og [[Ensjøveien]]. Dagens bystrøk [[Kampen (Oslo)|Kampen]] ligger på gårdens grunn.

Gården er nevnt i [[middelalderen]] som kirkegods, hvor [[Oslo bispedømme|biskop i Oslo]], senere [[Nidaros bispedømme|erkebiskop av Nidaros]] [[Håkon av Nidaros|Håkon Toresson]] i et brev av 1264 overførte en del eiendommer til [[kannik]]ene, herunder deler av Bergsløkken. Gården er også nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Rødeboka»), antatt fra 1390, hvor nevnte eiendomsoverdragelser nevnes.

Gården gikk som annet kirkegods over til [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. Den ble i 1631/1632 lagt ut til slottsmark for [[Akershus slott og festning|Akershus]], og den lir da referert til å ha tilhørt [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]].

Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Bergsløkken, [[Valle (Oslo gnr. 130, 133)|Valle]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått.

I 1765 solgte Kronen gården, sammen med en rekke andre i området til geheimråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), og i 1774 ble den kjøpt av generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787). [[Andreas Lumholtz]] kjøpte den i 1806. Alle disse eierne hadde store gårdseiendommer i området.

Lunholtz sto for delingen til flere bruk, og senere eiere av bnr. 1 som etter første eier fikk navnet Petersborg var Peder Krabbe, Henrik Resch, Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.

== Kilder og litteratur ==
* [https://oslobyleksikon.no/side/Bergsløkken Bergsløkken] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://kampenhistorielag.no/arkiv/4897 Da Kampen lå på Tøyen], [[Kampen historielag]], 23. januar 2017
* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3
* {{Akersgårder 1947}}

{{Artikkelkoord|59.914848515651066|N|10.774712562561037|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Tøten (Oslo)]]
[[Kategori:Kampen (Oslo)]]
{{bm}}