Bergsli (Hamarøy gnr. 279) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 11:09

2024-06-13T11:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:09
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bergsli (Hamarøy gnr. 279)\|Bergsli]]''' er en gård i [[Hamarøy kommune]] og den nordligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot Stenstad i sør, og mot Hestvik over Allmenningsfjellet i vest.		'''[[Bergsli (Hamarøy gnr. 279)\|Bergsli]]''' er en gård i [[Hamarøy kommune]] og den nordligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot [[Stenstad (Hamarøy gnr. 278)\|Stenstad]] i sør, og mot Hestvik over Allmenningsfjellet i vest.

	Jordsmonnet på Bergsli består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på Bergsli består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

	== Bergsli i de eldste tider ==		== Bergsli i de eldste tider ==
	Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ~~''Bergsli''~~ den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.		Sammen med Stenstad (gnr. 278) har Bergsli (gnr. 279) den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

	== Delinger==		== Delinger==

Marianne Wiig: tatt ut avsnitt om bruk => egne artikler

2024-06-13T10:41:13Z

tatt ut avsnitt om bruk => egne artikler

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 | postnr        =
 }}
-[[Bergsli (Hamarøy gnr. 279)|Bergsli]] er en gård i [[Hamarøy kommune]] og den nordligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot Stenstad i sør, og mot Hestvik over Allmenningsfjellet i vest.
+'''[[Bergsli (Hamarøy gnr. 279)|Bergsli]]''' er en gård i [[Hamarøy kommune]] og den nordligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot Stenstad i sør, og mot Hestvik over Allmenningsfjellet i vest.
 Jordsmonnet på Bergsli består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.
@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.
-=  '''<small>BERGSLI</small>''' =
+== Delinger==
-== Gårdshistorie for Bergsli ==
+*[[Bergsli (Hamarøy gnr. 279/1)]]
-Kristen Nilsen ble første bruker på ''Bergsli ''etter at han mottok forpakteransvaret over gården den 27. januar 1909. Etter forpaktningskontraktens utløp, ti år senere, benyttet Kristen seg av opsjonen av å kjøpe eiendommen. ''Bergsli ''var nå skilt ut som eget gårdsnummer, gnr. 279. I juli 1919 mottok han kongeskjøte på gården for 200,- kr. Som på nabogården ble kjøpet hovedsakelig finansiert gjennom en avtale med NPC, som betalte grunneieren 625,- kr for rettighetene til å legge nye kraft- og telefonledninger over eiendommen. Kristen Nilsen giftet seg i 1928 med ”Hansine”, og etter ektepakten, signert 6. februar 1928, ble ''Bergsli ''nå Hansine Nilsens særeie.
+*[[Nyheim (Hamarøy gnr. 279/2)]]
 {{Tysfjord gård og slekt}}
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Tysfjord]]
@@ Linje 77: / Linje 42: @@
 [[Kategori:Hamarøy kommune]]
 {{bm}}

Marianne Wiig: delinger

2024-06-13T10:37:20Z

delinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:37
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~Gården~~ [[Bergsli (Hamarøy gnr. 279)\|Bergsli]] i [[Hamarøy kommune]] er den nordligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Stenstad ''i sør, og mot ''Hestvik ''over Allmenningsfjellet i vest.		[[Bergsli (Hamarøy gnr. 279)\|Bergsli]] er en gård i [[Hamarøy kommune]] og den nordligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot Stenstad i sør, og mot Hestvik over Allmenningsfjellet i vest.

	Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på Bergsli består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

	== Bergsli i de eldste tider ==		== Bergsli i de eldste tider ==
Linje 65:		Linje 65:
	''Langnesteigen ''ble skilt ut fra bnr. 1 ''Bergsli ''den 7. oktober 1939. Året etter ga Kristen Nilsen skjøtet på eiendommen til sønnesønnene Andreas og Johan Nilsen. Ettersom brødrene ikke var myndige, fikk Ole J. Larsen disponere gården til så skjedde. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Ole Larsen fremdeles sto som bruker. I 1972 ble Hansine Olsen eier av det 0,03 mark store bruket i Indre Tysfjord, og var i 2009 fremdeles innehaver av skjøtet.		''Langnesteigen ''ble skilt ut fra bnr. 1 ''Bergsli ''den 7. oktober 1939. Året etter ga Kristen Nilsen skjøtet på eiendommen til sønnesønnene Andreas og Johan Nilsen. Ettersom brødrene ikke var myndige, fikk Ole J. Larsen disponere gården til så skjedde. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Ole Larsen fremdeles sto som bruker. I 1972 ble Hansine Olsen eier av det 0,03 mark store bruket i Indre Tysfjord, og var i 2009 fremdeles innehaver av skjøtet.

	== ~~Referanser~~ ==		== Delinger ==

	~~<references />~~

			* [[Nyheim (Hamarøy gnr. 279/2)]]
			* [[Brattli (Hamarøy gnr. 279/3)]]
			* [[Langnesteigen (Hamarøy gnr. 279/4)]]
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig på 2. apr. 2024 kl. 11:31

2024-04-02T11:31:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 11:31
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Tysfjord på 31. mar. 2024 kl. 14:20

2024-03-31T14:20:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 14:20
Linje 29:		Linje 29:
	Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.		Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

	= '''BERGSLI''' =		= '''<small>BERGSLI</small>''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 1		* Gnr. 279 Bnr. 1
	* med 0,24 mark i skyld		* med 0,24 mark i skyld
Linje 45:		Linje 45:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Kristen Nilsen fremdeles var bruker av gården. Siden 1953 og 1993 har Johan Terje Nilsen og Berith Wikander Nilsen vært eiere av den 0,05 mark store eiendommen ''Bergsli ''i Indre Tysfjord.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Kristen Nilsen fremdeles var bruker av gården. Siden 1953 og 1993 har Johan Terje Nilsen og Berith Wikander Nilsen vært eiere av den 0,05 mark store eiendommen ''Bergsli ''i Indre Tysfjord.

	= '''NYHEIM''' =		= '''<small>NYHEIM</small>''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 2		* Gnr. 279 Bnr. 2
	* med 0,06 mark i skyld		* med 0,06 mark i skyld
Linje 53:		Linje 53:
	Vi har ikke mye informasjon om familiens drift av gården i de påfølgende årene, men pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Nyheim ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 10. mai 1943. Hva som lå bak dette tiltaket vet vi ikke, men matrikkelutkastet for 1950 forteller at eiendommen nå var tilbake i Ragnvald Knutsens eie. I 1978 ble skjøtet på gården overført til sønnen John Kristian Andreas Knutsen. Pr. 2009 var hans arvinger eiere av gnr. 279, bnr. 2 ''Nyheim ''i Indre Tysfjord.		Vi har ikke mye informasjon om familiens drift av gården i de påfølgende årene, men pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Nyheim ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 10. mai 1943. Hva som lå bak dette tiltaket vet vi ikke, men matrikkelutkastet for 1950 forteller at eiendommen nå var tilbake i Ragnvald Knutsens eie. I 1978 ble skjøtet på gården overført til sønnen John Kristian Andreas Knutsen. Pr. 2009 var hans arvinger eiere av gnr. 279, bnr. 2 ''Nyheim ''i Indre Tysfjord.

	= '''BRATTLI''' =		= '''<small>BRATTLI</small>''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 3		* Gnr. 279 Bnr. 3
	* med 0,10 mark i skyld		* med 0,10 mark i skyld
Linje 59:		Linje 59:
	Bruket ''Brattli'' ble skilt ut fra gnr. 1 den 9. juli 1934. Nye eiere av eiendommen ble Jakob og Knut Johnsen, som overtok skjøtet fra Kristen Nilsen, den 13. september 1935 for 1500,- kr. Når vi kommer fram til 1950 var de to brødrene fremdeles felleseiere. Ragnhild Magnussen overtok skjøtet på eiendommen i 1980, og var pr. 2009 fremdeles eier av gnr. 279, bnr. 3 ''Brattli''.		Bruket ''Brattli'' ble skilt ut fra gnr. 1 den 9. juli 1934. Nye eiere av eiendommen ble Jakob og Knut Johnsen, som overtok skjøtet fra Kristen Nilsen, den 13. september 1935 for 1500,- kr. Når vi kommer fram til 1950 var de to brødrene fremdeles felleseiere. Ragnhild Magnussen overtok skjøtet på eiendommen i 1980, og var pr. 2009 fremdeles eier av gnr. 279, bnr. 3 ''Brattli''.

	= '''LANGNESTEIGEN''' =		= '''<small>LANGNESTEIGEN</small>''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 4		* Gnr. 279 Bnr. 4
	* med 0,03 mark i skyld.		* med 0,03 mark i skyld.

Tysfjord på 31. mar. 2024 kl. 14:14

2024-03-31T14:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 14:14
Linje 29:		Linje 29:
	Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.		Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

	= BERGSLI =		= '''BERGSLI''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 1		* Gnr. 279 Bnr. 1
	* med 0,24 mark i skyld		* med 0,24 mark i skyld
Linje 45:		Linje 45:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Kristen Nilsen fremdeles var bruker av gården. Siden 1953 og 1993 har Johan Terje Nilsen og Berith Wikander Nilsen vært eiere av den 0,05 mark store eiendommen ''Bergsli ''i Indre Tysfjord.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Kristen Nilsen fremdeles var bruker av gården. Siden 1953 og 1993 har Johan Terje Nilsen og Berith Wikander Nilsen vært eiere av den 0,05 mark store eiendommen ''Bergsli ''i Indre Tysfjord.

	= NYHEIM =		= '''NYHEIM''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 2		* Gnr. 279 Bnr. 2
	* med 0,06 mark i skyld		* med 0,06 mark i skyld
Linje 53:		Linje 53:
	Vi har ikke mye informasjon om familiens drift av gården i de påfølgende årene, men pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Nyheim ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 10. mai 1943. Hva som lå bak dette tiltaket vet vi ikke, men matrikkelutkastet for 1950 forteller at eiendommen nå var tilbake i Ragnvald Knutsens eie. I 1978 ble skjøtet på gården overført til sønnen John Kristian Andreas Knutsen. Pr. 2009 var hans arvinger eiere av gnr. 279, bnr. 2 ''Nyheim ''i Indre Tysfjord.		Vi har ikke mye informasjon om familiens drift av gården i de påfølgende årene, men pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Nyheim ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 10. mai 1943. Hva som lå bak dette tiltaket vet vi ikke, men matrikkelutkastet for 1950 forteller at eiendommen nå var tilbake i Ragnvald Knutsens eie. I 1978 ble skjøtet på gården overført til sønnen John Kristian Andreas Knutsen. Pr. 2009 var hans arvinger eiere av gnr. 279, bnr. 2 ''Nyheim ''i Indre Tysfjord.

	= BRATTLI =		= '''BRATTLI''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 3		* Gnr. 279 Bnr. 3
	* med 0,10 mark i skyld		* med 0,10 mark i skyld
Linje 59:		Linje 59:
	Bruket ''Brattli'' ble skilt ut fra gnr. 1 den 9. juli 1934. Nye eiere av eiendommen ble Jakob og Knut Johnsen, som overtok skjøtet fra Kristen Nilsen, den 13. september 1935 for 1500,- kr. Når vi kommer fram til 1950 var de to brødrene fremdeles felleseiere. Ragnhild Magnussen overtok skjøtet på eiendommen i 1980, og var pr. 2009 fremdeles eier av gnr. 279, bnr. 3 ''Brattli''.		Bruket ''Brattli'' ble skilt ut fra gnr. 1 den 9. juli 1934. Nye eiere av eiendommen ble Jakob og Knut Johnsen, som overtok skjøtet fra Kristen Nilsen, den 13. september 1935 for 1500,- kr. Når vi kommer fram til 1950 var de to brødrene fremdeles felleseiere. Ragnhild Magnussen overtok skjøtet på eiendommen i 1980, og var pr. 2009 fremdeles eier av gnr. 279, bnr. 3 ''Brattli''.

	= LANGNESTEIGEN =		= '''LANGNESTEIGEN''' =
	* Gnr. 279 Bnr. 4		* Gnr. 279 Bnr. 4
	* med 0,03 mark i skyld.		* med 0,03 mark i skyld.

Tysfjord: Justere utseende på slektshistorien

2024-03-31T14:11:53Z

Justere utseende på slektshistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 14:11
Linje 26:		Linje 26:
	Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

	== ~~'''~~Bergsli i de eldste tider ~~'''~~ ==		== Bergsli i de eldste tider ==
	Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.		Sammen med gnr. 278 har gnr. 279 ''Bergsli'' den yngste historien av gårdene i Tysfjord. Eiendommen inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjonen bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til to eller tre arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Kristen Nilsen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

	= ~~'''~~BERGSLI~~'''~~ =		= BERGSLI =
	* Gnr. 279 Bnr. 1		* Gnr. 279 Bnr. 1
	* med 0,24 mark i skyld		* med 0,24 mark i skyld

	== ~~'''~~Gårdshistorie for Bergsli~~'''~~ ==		== Gårdshistorie for Bergsli ==
	Kristen Nilsen ble første bruker på ''Bergsli ''etter at han mottok forpakteransvaret over gården den 27. januar 1909. Etter forpaktningskontraktens utløp, ti år senere, benyttet Kristen seg av opsjonen av å kjøpe eiendommen. ''Bergsli ''var nå skilt ut som eget gårdsnummer, gnr. 279. I juli 1919 mottok han kongeskjøte på gården for 200,- kr. Som på nabogården ble kjøpet hovedsakelig finansiert gjennom en avtale med NPC, som betalte grunneieren 625,- kr for rettighetene til å legge nye kraft- og telefonledninger over eiendommen. Kristen Nilsen giftet seg i 1928 med ”Hansine”, og etter ektepakten, signert 6. februar 1928, ble ''Bergsli ''nå Hansine Nilsens særeie.		Kristen Nilsen ble første bruker på ''Bergsli ''etter at han mottok forpakteransvaret over gården den 27. januar 1909. Etter forpaktningskontraktens utløp, ti år senere, benyttet Kristen seg av opsjonen av å kjøpe eiendommen. ''Bergsli ''var nå skilt ut som eget gårdsnummer, gnr. 279. I juli 1919 mottok han kongeskjøte på gården for 200,- kr. Som på nabogården ble kjøpet hovedsakelig finansiert gjennom en avtale med NPC, som betalte grunneieren 625,- kr for rettighetene til å legge nye kraft- og telefonledninger over eiendommen. Kristen Nilsen giftet seg i 1928 med ”Hansine”, og etter ektepakten, signert 6. februar 1928, ble ''Bergsli ''nå Hansine Nilsens særeie.

	Over de neste ti årene skulle gården gjennomgå tre skylddelingsforretninger. Med dette fikk man oppleve en betraktelig bosettingsvekst på den gamle statsallmenningen. 4. desember 1928 ble bnr. 2 ''Nyheim ''skilt ut med 0,06 mark i skyld. Bnr. 3 ''Bratli ''ble skilt ut med 0,10 mark i skyld fem år senere, 9. juli 1934. Siste oppdeling i denne perioden skjedde 7. oktober 1939, da bnr. 4 ''Langnesteigen ''ble skilt ut med 0,03 mark i skyld. Bnr. 1 ''Bergsli ''lå nå tilbake med ei samlet skyld på 0,05 mark.		Over de neste ti årene skulle gården gjennomgå tre skylddelingsforretninger. Med dette fikk man oppleve en betraktelig bosettingsvekst på den gamle statsallmenningen. 4. desember 1928 ble bnr. 2 ''Nyheim ''skilt ut med 0,06 mark i skyld. Bnr. 3 ''Bratli ''ble skilt ut med 0,10 mark i skyld fem år senere, 9. juli 1934. Siste oppdeling i denne perioden skjedde 7. oktober 1939, da bnr. 4 ''Langnesteigen ''ble skilt ut med 0,03 mark i skyld. Bnr. 1 ''Bergsli ''lå nå tilbake med ei samlet skyld på 0,05 mark.

	== ~~'''~~Eierskifte~~'''~~ ==		== Eierskifte ==
	Hansine Nilsens tid som eier av gården i Indre Tysfjord ble kortvarig. Etter å ha bli gift med Kristen Nilsen i 1928 gikk hun bort allerede i 1934. Etter hennes død ble skjøtet på bnr. 1 og bnr. 3 ført tilbake til enkemannen for 1500,- kr.		Hansine Nilsens tid som eier av gården i Indre Tysfjord ble kortvarig. Etter å ha bli gift med Kristen Nilsen i 1928 gikk hun bort allerede i 1934. Etter hennes død ble skjøtet på bnr. 1 og bnr. 3 ført tilbake til enkemannen for 1500,- kr.

Linje 45:		Linje 45:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Kristen Nilsen fremdeles var bruker av gården. Siden 1953 og 1993 har Johan Terje Nilsen og Berith Wikander Nilsen vært eiere av den 0,05 mark store eiendommen ''Bergsli ''i Indre Tysfjord.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Kristen Nilsen fremdeles var bruker av gården. Siden 1953 og 1993 har Johan Terje Nilsen og Berith Wikander Nilsen vært eiere av den 0,05 mark store eiendommen ''Bergsli ''i Indre Tysfjord.

	= ~~'''~~NYHEIM~~'''~~ =		= NYHEIM =
	* Gnr. 279 Bnr. 2		* Gnr. 279 Bnr. 2
	* med 0,06 mark i skyld		* med 0,06 mark i skyld
Linje 53:		Linje 53:
	Vi har ikke mye informasjon om familiens drift av gården i de påfølgende årene, men pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Nyheim ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 10. mai 1943. Hva som lå bak dette tiltaket vet vi ikke, men matrikkelutkastet for 1950 forteller at eiendommen nå var tilbake i Ragnvald Knutsens eie. I 1978 ble skjøtet på gården overført til sønnen John Kristian Andreas Knutsen. Pr. 2009 var hans arvinger eiere av gnr. 279, bnr. 2 ''Nyheim ''i Indre Tysfjord.		Vi har ikke mye informasjon om familiens drift av gården i de påfølgende årene, men pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Nyheim ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 10. mai 1943. Hva som lå bak dette tiltaket vet vi ikke, men matrikkelutkastet for 1950 forteller at eiendommen nå var tilbake i Ragnvald Knutsens eie. I 1978 ble skjøtet på gården overført til sønnen John Kristian Andreas Knutsen. Pr. 2009 var hans arvinger eiere av gnr. 279, bnr. 2 ''Nyheim ''i Indre Tysfjord.

	= ~~'''~~BRATTLI~~'''~~ =		= BRATTLI =
	* Gnr. 279 Bnr. 3		* Gnr. 279 Bnr. 3
	* med 0,10 mark i skyld		* med 0,10 mark i skyld
Linje 59:		Linje 59:
	Bruket ''Brattli'' ble skilt ut fra gnr. 1 den 9. juli 1934. Nye eiere av eiendommen ble Jakob og Knut Johnsen, som overtok skjøtet fra Kristen Nilsen, den 13. september 1935 for 1500,- kr. Når vi kommer fram til 1950 var de to brødrene fremdeles felleseiere. Ragnhild Magnussen overtok skjøtet på eiendommen i 1980, og var pr. 2009 fremdeles eier av gnr. 279, bnr. 3 ''Brattli''.		Bruket ''Brattli'' ble skilt ut fra gnr. 1 den 9. juli 1934. Nye eiere av eiendommen ble Jakob og Knut Johnsen, som overtok skjøtet fra Kristen Nilsen, den 13. september 1935 for 1500,- kr. Når vi kommer fram til 1950 var de to brødrene fremdeles felleseiere. Ragnhild Magnussen overtok skjøtet på eiendommen i 1980, og var pr. 2009 fremdeles eier av gnr. 279, bnr. 3 ''Brattli''.

	= ~~'''~~LANGNESTEIGEN~~'''~~ =		= LANGNESTEIGEN =
	* Gnr. 279 Bnr. 4		* Gnr. 279 Bnr. 4
	* med 0,03 mark i skyld.		* med 0,03 mark i skyld.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:33Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 67:		Linje 67:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Skalltje på 4. des. 2023 kl. 19:50

2023-12-04T19:50:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 19:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{Ikke koord}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Skalltje: /* SLEKTSHISTORIE FOR ALLMENNINGEN (GNR. 278 OG 279) */

2023-12-04T17:06:37Z

SLEKTSHISTORIE FOR ALLMENNINGEN (GNR. 278 OG 279)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 17:06
Linje 63:		Linje 63:

	''Langnesteigen ''ble skilt ut fra bnr. 1 ''Bergsli ''den 7. oktober 1939. Året etter ga Kristen Nilsen skjøtet på eiendommen til sønnesønnene Andreas og Johan Nilsen. Ettersom brødrene ikke var myndige, fikk Ole J. Larsen disponere gården til så skjedde. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Ole Larsen fremdeles sto som bruker. I 1972 ble Hansine Olsen eier av det 0,03 mark store bruket i Indre Tysfjord, og var i 2009 fremdeles innehaver av skjøtet.		''Langnesteigen ''ble skilt ut fra bnr. 1 ''Bergsli ''den 7. oktober 1939. Året etter ga Kristen Nilsen skjøtet på eiendommen til sønnesønnene Andreas og Johan Nilsen. Ettersom brødrene ikke var myndige, fikk Ole J. Larsen disponere gården til så skjedde. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Ole Larsen fremdeles sto som bruker. I 1972 ble Hansine Olsen eier av det 0,03 mark store bruket i Indre Tysfjord, og var i 2009 fremdeles innehaver av skjøtet.

	~~= SLEKTSHISTORIE FOR ALLMENNINGEN (GNR. 278 OG 279) =~~


	~~Av Finn Rønnebu~~



	~~'''1. Ingvald Kristian Bernt Johansen''' 6/6 1874 – 6/9 1948 (''Grunnvoll'' 13) g. 10/7 1902 m '''Ida Karoline''' '''Nilsen '''1883 – 23/4 1959 (''Råna'' 13)~~

	1. Nelly Ragnvalda 9/5 1903 (''Kjøpsvik ''126) 2. Marie Josefine 1905 (''Grunnvoll ''35) 3. Solveig Elisabeth 29/3 1908 4. Øistein Olaf 20/4 1911 5. Ingvald Sigfred 3/5 1913 6. Sandrup Johan Anton 27/3 1915 (''Kjøpsvik ''194) 7. Nils Johan 24/3 1917 8. Nora Johanna 6/3 1919 9. Hansine Kristine 16/6 1921 10. Arnold Jim 28/8 1923 (''Kjøpsvik'' 303)

	~~''I 1906 bodde familien på Grunnvoll''. ''Paret på Almenningen/Stenstad i 1908''~~

	~~''Hansine giftet seg i 1947 med Bertil Modin , Sverige.''~~


	~~'''2. Anders Ragnvald Knutsen '''1895''' '''''– ''(''Haukøy ''38) g. 30/10 1919 m. '''Inga Katrine Johnsen''' 1895 – (''Hestvik'' 9)~~

	1. Marthin Nikolai 18/7 1920 2. Ragnhild Ingvarda Alida 26/2 1927 (''Ness'' 26) 3. John Kristian Andreas 12/12 1931 (''Kjøpsvik'' 362) 3. Edny Agnethe 17/1 1933 5. Karstein Arnoldus 8/6 1934 6. Ragnvald 14/12 1935 7. Ingvart Knutsen 14/12 1935 – 16/6 1936 5. Eldbjørg Pernille 16/10 1938 (''Kjøpsvik'' 342)

	~~''Paret til Almenningen/Nyheim tidlig på 1930- tallet''.~~


	== Referanser ==		== Referanser ==