Bergsveen nedre (Vestre Toten gnr. 62/8) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:22:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:22
Linje 29:		Linje 29:
	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1. juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13. august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1. juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13. august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11. august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11. august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9. oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:11:10Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 27:		Linje 27:
	Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.		Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.

	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1. juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1. juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13. august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11. august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:05:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:05
Linje 27:		Linje 27:
	Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.		Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.

	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1. juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:56:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:56
Linje 23:		Linje 23:

	==Skylddelt eiendom==		==Skylddelt eiendom==
	''«Jeg undertegnede Kr. Berg skjøter og overdrager herved til herr Lars Olsen Bergsveen, parsellen Bergsveen nedre»''. Slik startet et dokument som gardbrukeren på Berg skrev under på 12.juni 1915 og som ble tinglyst tre dager senere.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 56}}</ref> Noen få uker tidligere, den 22. mai 1915, hadde skylddelingsmennene vært på stedet og holdt delingsforretning på en parsell som de beskrev som ''«særskilt indhegnet og grænser mot vest til hovedveien, mot syd og øst til hovedbruket og mot nord til Bergsveen øvre.»'' Skylddelingen ble tinglyst samme dag som skjøtet, altså 15.juni 1915.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 55}}</ref>		''«Jeg undertegnede Kr. Berg skjøter og overdrager herved til herr Lars Olsen Bergsveen, parsellen Bergsveen nedre»''. Slik startet et dokument som gardbrukeren på Berg skrev under på 12. juni 1915 og som ble tinglyst tre dager senere.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 56}}</ref> Noen få uker tidligere, den 22. mai 1915, hadde skylddelingsmennene vært på stedet og holdt delingsforretning på en parsell som de beskrev som ''«særskilt indhegnet og grænser mot vest til hovedveien, mot syd og øst til hovedbruket og mot nord til Bergsveen øvre.»'' Skylddelingen ble tinglyst samme dag som skjøtet, altså 15. juni 1915.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 55}}</ref>

	Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.		Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.

	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28. juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:32Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 23:		Linje 23:

	==Skylddelt eiendom==		==Skylddelt eiendom==
	''«Jeg undertegnede Kr. Berg skjøter og overdrager herved til herr Lars Olsen Bergsveen, parsellen Bergsveen nedre»''. Slik startet et dokument som gardbrukeren på Berg skrev under på 12.juni 1915 og som ble tinglyst tre dager senere.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 56}}</ref> Noen få uker tidligere, den 22.mai 1915, hadde skylddelingsmennene vært på stedet og holdt delingsforretning på en parsell som de beskrev som ''«særskilt indhegnet og grænser mot vest til hovedveien, mot syd og øst til hovedbruket og mot nord til Bergsveen øvre.»'' Skylddelingen ble tinglyst samme dag som skjøtet, altså 15.juni 1915.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 55}}</ref>		''«Jeg undertegnede Kr. Berg skjøter og overdrager herved til herr Lars Olsen Bergsveen, parsellen Bergsveen nedre»''. Slik startet et dokument som gardbrukeren på Berg skrev under på 12.juni 1915 og som ble tinglyst tre dager senere.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 56}}</ref> Noen få uker tidligere, den 22. mai 1915, hadde skylddelingsmennene vært på stedet og holdt delingsforretning på en parsell som de beskrev som ''«særskilt indhegnet og grænser mot vest til hovedveien, mot syd og øst til hovedbruket og mot nord til Bergsveen øvre.»'' Skylddelingen ble tinglyst samme dag som skjøtet, altså 15.juni 1915.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310298\|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 55}}</ref>

	Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.		Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.

	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26.mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26. mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:39:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:39
Linje 27:		Linje 27:
	Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.		Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling\|bf01036442002049\|Bergsveen nedre\|1910\|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.

	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24.april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26.mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24. april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26.mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:22:01Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:22
Linje 29:		Linje 29:
	Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24.april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26.mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.		Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24.april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130320256\|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26.mai 1932'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331519\|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001660339\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

	Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8.januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. januar 2000'' side 45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.april 2012'' side 25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bergsveen nedre | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | først nevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 62 | bnr = 8 | postnr = }} Bergsveen nedre, adresse Vestre Totenveg 1…

2024-02-08T11:17:39Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Bergsveen nedre | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | først nevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 62 | bnr = 8 | postnr = }} Bergsveen nedre, adresse Vestre Totenveg 1…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Bergsveen nedre
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| først nevnt =
| sted = [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 62
| bnr = 8
| postnr =
}}
[['''Bergsveen nedre''' (Vestre Toten gnr. 62/8)|Bergsveen nedre]], adresse [[Vestre Totenveg]] 1645, er en boligeiendom i [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er på 1442 m<sup>2</sup>. Grunnen er fradelt fra matrikkelgarden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)|gnr. 62 Berg]]. Eiendommen står i matrikkelen som Bergsveen nedre (eventuelt Bergsveen nedre vestre), mens en naboeiendom som ble matrikulert 5 år tidligere offisielt heter bare Bergsveen.

==Tiden før skylddeling==
Kirkebøker og folketellinger på 1800-tallet viser at det bodde folk på «Sveen under Berg» eller «Bergsveen». I blant er det vanskelig å skille på hvilken plass det er tale om.

Et kjent navn blant de gamle beboerne på Bergsveen nedre var tømmermannen Johan Larsen Bergsveen (fullt fornavn Johan Helmer). Han bodde deler av livet i [[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru sentrum]] og bidro til utformingen av stasjonsbyen ved at han bygget hus på [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)|Bøverby]], [[Sandberg (Vestre Toten gnr. 63/7)|Sandberg]] og [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]].

==Skylddelt eiendom==
''«Jeg undertegnede Kr. Berg skjøter og overdrager herved til herr Lars Olsen Bergsveen, parsellen Bergsveen nedre»''. Slik startet et dokument som gardbrukeren på Berg skrev under på 12.juni 1915 og som ble tinglyst tre dager senere.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130310298|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 56}}</ref> Noen få uker tidligere, den 22.mai 1915, hadde skylddelingsmennene vært på stedet og holdt delingsforretning på en parsell som de beskrev som ''«særskilt indhegnet og grænser mot vest til hovedveien, mot syd og øst til hovedbruket og mot nord til Bergsveen øvre.»'' Skylddelingen ble tinglyst samme dag som skjøtet, altså 15.juni 1915.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130310298|Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 296 nr. 55}}</ref>

Den nye selveieren på Bergsveen nedre het '''Lars Olsen Bergsveen''' og er eksempel på beboere som får anledning til å kjøpe eiendommen de tidligere har bebodd gjennom et leie- eller avtaleforhold med grunneieren. Lars Olsen (1849-1928) og hans kone Kristianne Kristiansdatter bodde på Bergsveen nedre også ved folketellingen i 1910. Han var dagarbeider og drev med «redskapsnekring og tømmermandsarbeide».<ref>{{folketelling|bf01036442002049|Bergsveen nedre|1910|Vestre Toten herred}}</ref> De to hadde ikke barn sammen, så da eiendommen senere skulle overdras til neste generasjon, var det til en sønn som Lars Olsen hadde fra sitt første ekteskap, med Andrine Hansdatter.

Sønnen het '''Ole Larsen Bergsveen''' og fikk skjøte fra faren datert 24.april 1919 og tinglyst 1.juli 1919.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130320256|Toten tingrett Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 255 nr. 68}}</ref> Ole var gift med Marie Gustavsdatter, og de hadde 5 barn. Tidlig på 1930-tallet fikk Ole Bergsveen problemer med å betjene et lån i Småbruk- og boligbanken, og banken forlangte tvangsauksjon, som ble holdt 28.juni 1932.<ref>''Velgeren 26.mai 1932'' side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19320526_29_120_1}}</ref> Sorenskriveren stadfestet budet 13.august 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070131331519|Toten tingrett Pantebok nr. 46, 1932-1935, side 10 nr. 24}}</ref> Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr. 2301, som var restbeløpet på lånet. Hva som skjedde det nærmeste tiåret er lite dokumentert, men mest sannsynlig tillot kommunen at familien Bergsveen fikk bli boende i hjemmet. I 1946 ble forholdet formalisert ved at kommunen ba sorenskriveren utferdige skjøte til to av sønnene i huset, Hans og Magnus Bergsveen, som hadde fått kjøpe eiendommen for kr 1500.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl10061001660339|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-14, 1946-1946, Dagboknr: 1166/1946}}</ref> '''Hans Bergsveen''' (1921-2006) og '''Magnus Bergsveen''' (1924-2009) var dermed eiere av Bergsveen.

Neste familiemedlem som kom inn på eiersiden var '''Marit Irene Bergsveen''', datter av Magnus Bergsveen. Hun giftet seg i 1973 med '''Svein Olav Korslund'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.juni 1973'' side 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730622_50_140_1}}</ref> Han fikk skjøte på eiendommen i august 1978.<ref>Skjøte tinglyst 11.august 1978, nr. 6358; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. Svein Olav Korslund ble bare 49 år gammel og døde i oktober 1999.<ref>''Oppland Arbeiderblad 9.oktober 1999'' side 49. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19991009_76_233_1}}</ref> Enken Marit Irene Korslund holdt fram som eier.<ref>''Oppland Arbeiderblad 8.januar 2000'' side 45. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000108_77_6_1}}</ref> I mars 2012 solgte hun Bergsveen til '''Geir Erik Skjølås''' og '''Rita Sollien'''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.april 2012'' side 25. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120403_88_80_1}}</ref> Dette er nå (2024) det ferskeste eierskiftet på gnr. 62/5 Bergsveen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/62/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur og kilder==
*Aviser, arkivmateriale og webinformasjon som spesifisert i referansene
*[https://vestre-toten.kommune.no/teknisk-og-eiendom/kart/ Kartinformasjon på Vestre Toten kommunes hjemmeside]
*[https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Kartverket: Grunnbokblad fra ''Gammel grunnbok'']

{{artikkelkoord|60.67306132|N|10.70432809|Ø}}

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}