Bernhard Askvig - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Tyskland

2025-08-13T09:16:51Z

kategorirydding Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 09:16
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1954]]		[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Nordrhein-Westfalen]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Statspolitiet 2012

2024-10-16T12:30:30Z

Robot: Erstatter mal: Veum Statspolitiet 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:30
Linje 36:		Linje 36:
	* Ringdal, Nils Johan: ''Mellom barken og veden : politiet under okkupasjonen''. Utg. Aschehoug. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091104002}}.		* Ringdal, Nils Johan: ''Mellom barken og veden : politiet under okkupasjonen''. Utg. Aschehoug. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091104002}}.
	* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45''. Utg. Spartacus. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082348030}}.		* Roughtvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45''. Utg. Spartacus. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082348030}}.
	* {{Veum Statspolitiet 2012}}.		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [1] : Statspolitiet : 1941-1945''. Utg. Kagge. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107173}}..

	{{DEFAULTSORT:Askvig, Bernhard}}		{{DEFAULTSORT:Askvig, Bernhard}}

PaulVIF: /* Virke før krigen */

2024-07-02T06:58:24Z

Virke før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 06:58
Linje 8:		Linje 8:
	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.

	Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] fra dette ble opprettet i 1932 til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, ~~avlødt~~ av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.		Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] fra dette ble opprettet i 1932 til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avløst av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

	== Under krigen==		== Under krigen==

PaulVIF på 1. jul. 2024 kl. 19:49

2024-07-01T19:49:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 19:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Kunngjøring fra politiet november 1940~~.jpg\|~~Faksimile fra Morgenbladet 30~~. ~~november 1940: kunngjøring fra politiet om forbud mot bruk av bestemte typer tegn, merker og emblemer, signert Askvig~~}}		{{thumb\|Bernard Askvig 1932.jpg\|Bernard Askvig som nyutnevnt sjef for det nyopprettede [[Statspolitiet]].\|[[Justismuseet]]\|1932}}
	'''[[Bernhard Askvig\|Carl Bernhard Askvig]]''' (født [[6. september]] [[1885]] i [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]], død [[31. oktober]] [[1954]] i Wuppertal) var jurist og politiembetsmann. Under [[andre verdenskrig]] var han politipresident ved [[Aker politi\|Aker]] og [[Oslo politikammer]]. Han ble etter krigen dømt til tolv års [[tvangsarbeid]] for sitt samarbeid med okkupasjonsmyndighetene.		'''[[Bernhard Askvig\|Carl Bernhard Askvig]]''' (født [[6. september]] [[1885]] i [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]], død [[31. oktober]] [[1954]] i Wuppertal) var jurist og politiembetsmann. Under [[andre verdenskrig]] var han politipresident ved [[Aker politi\|Aker]] og [[Oslo politikammer]]. Han ble etter krigen dømt til tolv års [[tvangsarbeid]] for sitt samarbeid med okkupasjonsmyndighetene.

Linje 11:		Linje 11:

	== Under krigen==		== Under krigen==
			{{thumb\|Kunngjøring fra politiet november 1940.jpg\|Faksimile fra Morgenbladet 30. november 1940: kunngjøring fra politiet om forbud mot bruk av bestemte typer tegn, merker og emblemer, signert Askvig}}
	23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.		23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.

PaulVIF på 1. jul. 2024 kl. 19:45

2024-07-01T19:45:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 19:45
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Søndre Land kommune]]		[[Kategori:Søndre Land kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1954]]		[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Virke før krigen */

2024-07-01T17:29:56Z

Virke før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 17:29
Linje 8:		Linje 8:
	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.

	Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.		Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] fra dette ble opprettet i 1932 til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

	== Under krigen==		== Under krigen==

PaulVIF på 1. jul. 2024 kl. 17:28

2024-07-01T17:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kunngjøring fra politiet november 1940.jpg\|Faksimile fra Morgenbladet 30. november 1940: kunngjøring fra politiet om forbud mot bruk av bestemte typer tegn, merker og emblemer, signert Askvig}}		{{thumb\|Kunngjøring fra politiet november 1940.jpg\|Faksimile fra Morgenbladet 30. november 1940: kunngjøring fra politiet om forbud mot bruk av bestemte typer tegn, merker og emblemer, signert Askvig}}
	'''[[Bernhard Askvig\|Carl Bernhard Askvig]]''' (født [[6. september]] [[1885]] i [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]], død [[31. oktober]] [[1954]] i Wuppertal) var jurist og politiembetsmann. Under [[andre verdenskrig]] var han politipresident ved [[Oslo politikammer]]. Han ble etter krigen dømt til tolv års [[tvangsarbeid]] for sitt samarbeid med okkupasjonsmyndighetene.		'''[[Bernhard Askvig\|Carl Bernhard Askvig]]''' (født [[6. september]] [[1885]] i [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]], død [[31. oktober]] [[1954]] i Wuppertal) var jurist og politiembetsmann. Under [[andre verdenskrig]] var han politipresident ved [[Aker politi\|Aker]] og [[Oslo politikammer]]. Han ble etter krigen dømt til tolv års [[tvangsarbeid]] for sitt samarbeid med okkupasjonsmyndighetene.

			== Familie ==
	Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.		Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.

			== Virke før krigen ==
	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.

	Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.		Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

			== Under krigen==
	23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.		23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.

Linje 14:		Linje 17:
	Mot slutten av krigen ble han berykta for korrupsjon og for sin sosiale omgang med tyskerne. Etter krigen uttalte han at det var hans forkjærlighet for alkohol og sigarer som førte til at han gikk inn i NS; medlemskapet og stillinga som politimester førte til at han lett kunne skaffe slike varer under krigen. Under oppgjøret viste det seg at han hadde brukt midler fra et ekstrafond til representasjon, som i praksis betød fyllekalas på hoteller i Oslo. Han brukte sammen med blant annet [[Karl A. Marthinsen]], Jonas Lie og [[Egil Yngvar Olbjørn]] 78 100 kroner fra fondet, en sum som tilvarte omkring femten gjennomsnittlige årslønner.		Mot slutten av krigen ble han berykta for korrupsjon og for sin sosiale omgang med tyskerne. Etter krigen uttalte han at det var hans forkjærlighet for alkohol og sigarer som førte til at han gikk inn i NS; medlemskapet og stillinga som politimester førte til at han lett kunne skaffe slike varer under krigen. Under oppgjøret viste det seg at han hadde brukt midler fra et ekstrafond til representasjon, som i praksis betød fyllekalas på hoteller i Oslo. Han brukte sammen med blant annet [[Karl A. Marthinsen]], Jonas Lie og [[Egil Yngvar Olbjørn]] 78 100 kroner fra fondet, en sum som tilvarte omkring femten gjennomsnittlige årslønner.

			== Rettsoppgjøret ==
	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for samarbeidet med okkupasjonsmakta. Til sitt forsvar hevda han at han ble pressa inn i partiet av Jonas Lie, og at han personlig mislikte NS. Han hevda også at han bare hadde vært på tre offisielle partimøter i løpet av krigsåra. Når det gjaldt press mot politifolk, sa han at han hele tida hadde hatt [[jøssing]]er ansatt på forværelset, og at han foretrakk det. Like fullt ble det under rettssaken klart at han hadde avskjediga flere politifolk som nekta å melde seg inn i NS, og at han hadde angitt flere personer til tysk sikkerhetspoliti, blant annet tre av sine svigerinner. Han var også involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], som nekta å uføre ordre. Etter at det var innført en særlov med hjemmel for dødsstraff for ordrenekt i politiet, var Askvig til stede under rettssaken mot Eilifsen, som ble dømt til døden. Det var Askvig som meldte inn hendelsen i første omgang, men han skjønte trolig ikke hva konsekvensene ville bli – på det tidspunktet var ikke særloven innført.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for samarbeidet med okkupasjonsmakta. Til sitt forsvar hevda han at han ble pressa inn i partiet av Jonas Lie, og at han personlig mislikte NS. Han hevda også at han bare hadde vært på tre offisielle partimøter i løpet av krigsåra. Når det gjaldt press mot politifolk, sa han at han hele tida hadde hatt [[jøssing]]er ansatt på forværelset, og at han foretrakk det. Like fullt ble det under rettssaken klart at han hadde avskjediga flere politifolk som nekta å melde seg inn i NS, og at han hadde angitt flere personer til tysk sikkerhetspoliti, blant annet tre av sine svigerinner. Han var også involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], som nekta å uføre ordre. Etter at det var innført en særlov med hjemmel for dødsstraff for ordrenekt i politiet, var Askvig til stede under rettssaken mot Eilifsen, som ble dømt til døden. Det var Askvig som meldte inn hendelsen i første omgang, men han skjønte trolig ikke hva konsekvensene ville bli – på det tidspunktet var ikke særloven innført.

PaulVIF på 1. jul. 2024 kl. 17:25

2024-07-01T17:25:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 17:25
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.		Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.

	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.

			Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

	23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.		23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.

PaulVIF på 1. jul. 2024 kl. 17:25

2024-07-01T17:25:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 17:25
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.		Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.

	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for Utrykningspolitiet ~~et år~~ og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

	23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.		23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.

PaulVIF på 1. jul. 2024 kl. 17:22

2024-07-01T17:22:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 17:22
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.		Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.

	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]], og politimester i [[Aker politi]].		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for Utrykningspolitiet et år og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

	23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.		23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 17:25
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.		Han var sønn av gårdbruker [[Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856)\|Gudbrand Kristensen Askvik]] (f. 1856) og [[Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856)\|Gunda Nilsdatter Askvik]] (f. 1856), og vokste opp på [[Askvik (Søndre Land gnr. 89/2)\|Askvik]] i Søndre Land.

	I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.		I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode [[statsadvokat]] i [[Buskerud]] og [[Oppland]]. I 1915 ble han politifullmektig i [[Drammen]]. I 1930 ble han så statsadvokat.

			Noen år senere ble han sjef for [[Statspolitiet]] til dette ble oppløst 31. desember 1936, sjef for [[Utrykningspolitiet]] som overtok Statspolitiets oppgaver til 31. desember 1947, avlødt av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], og politimester i [[Aker politi]] fra 1. januar 1938.

	23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.		23. september 1941 ble [[Kristian Welhaven]] avsatt som politimester i Oslo av okkupasjonsmyndighetene, og Askvig ble innsatt i hans sted. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] møtte han dem ved [[Lysaker]] og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med [[Vidkun Quisling]] samme kveld. Formelt var det kommandanten for [[Sipo]], [[Franz Walter Stahlecker]], som utnevnte ham til politimester. I 1941 ble han konstituert som politipresident, og i 1943 ble han formelt utnevnt til det embetet. Som politipresident var han sjef for de fleste av politikamrene i det sentrale østlandsområdet.