Bernhard Dunker - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-22T21:19:57Z

retting av skrivefeil

Cnyborg: Teksterstatting – «Laura Gundersen» til «Laura Gundersen»

2025-04-03T07:52:47Z

Teksterstatting – «Laura Gundersen» til «Laura Gundersen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:52
Linje 50:		Linje 50:
	Dunker arbeidet for en mangesidig presse, scenekunst og forfatterstand. Han støttet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]], både med egne penger og hjalp dem til stipend. Han bisto aktivt [[Camilla Collett]] med å få utgitt ''Amtmandens Døtre'' som kom i sin første utgave i 1854, og som er betegnet som det viktigste bidraget til kvinnesaken i Norge.		Dunker arbeidet for en mangesidig presse, scenekunst og forfatterstand. Han støttet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]], både med egne penger og hjalp dem til stipend. Han bisto aktivt [[Camilla Collett]] med å få utgitt ''Amtmandens Døtre'' som kom i sin første utgave i 1854, og som er betegnet som det viktigste bidraget til kvinnesaken i Norge.

	I årene 1860–1863 og 1865–1866 var Dunker formann i styret for [[Christiania Theater]], hvr han lik langt inn i de kunstneriske vurderingene, som regi og repertoarvalg. I den siste perioden fikk ansatt Bjørnson til kunstnerisk direktør. Med diktatorisk iver og entusiasme styrket han teaterets økonomiske og kunstneriske side, og fikk bl.a. stor betydning for [[Laura Gundersen]]s modning som skuespiller.		I årene 1860–1863 og 1865–1866 var Dunker formann i styret for [[Christiania Theater]], hvr han lik langt inn i de kunstneriske vurderingene, som regi og repertoarvalg. I den siste perioden fikk ansatt Bjørnson til kunstnerisk direktør. Med diktatorisk iver og entusiasme styrket han teaterets økonomiske og kunstneriske side, og fikk bl.a. stor betydning for [[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Gundersen]]s modning som skuespiller.

	Vennskapet mellom de to sterke personlighetene Bjørnson og Dunker kunne ha sine utfordringer, men styrket av en gjensidig fascinasjon. Bjørnson brukte Dunker som modell for advokat Berent i skuespillet ''En Fallit'', en skikkelse som framstår som en streng logiker, en glimrende jurist, med en eiendommelig, bunden varme. Bjørnson gir Dunker en varm hyldest i diktet «Til Regjeringsadvokat Dunker», hvor han sier: «Tak for dit mod i en grund-feig tid, og klarhed under vor mørke-rid ... Min tak for alt af din ånd, dit hjærte, for alt det store, af dig jeg lærte.»		Vennskapet mellom de to sterke personlighetene Bjørnson og Dunker kunne ha sine utfordringer, men styrket av en gjensidig fascinasjon. Bjørnson brukte Dunker som modell for advokat Berent i skuespillet ''En Fallit'', en skikkelse som framstår som en streng logiker, en glimrende jurist, med en eiendommelig, bunden varme. Bjørnson gir Dunker en varm hyldest i diktet «Til Regjeringsadvokat Dunker», hvor han sier: «Tak for dit mod i en grund-feig tid, og klarhed under vor mørke-rid ... Min tak for alt af din ånd, dit hjærte, for alt det store, af dig jeg lærte.»

Cnyborg: større utvalg til f-merking

2023-09-26T08:41:31Z

større utvalg til f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2023 kl. 08:41
Linje 31:		Linje 31:

	=== Politisk virke ===		=== Politisk virke ===
			<onlyinclude>
	Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Anton Martin Schweigaard]], [[P. A. Munch]] og [[Andreas Munch (1811–1884)\|Andreas Munch]]. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' som framsto som et organ for denne kretsen.		Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med [[Johan Sebastian Welhaven]], [[Anton Martin Schweigaard]], [[P. A. Munch]] og [[Andreas Munch (1811–1884)\|Andreas Munch]]. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' som framsto som et organ for denne kretsen.

	Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning.		Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning.

	Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet ''Om den norske Constitution'' fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekrymret han i det hele tatt.		Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet ''Om den norske Constitution'' fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekrymret han i det hele tatt.</onlyinclude>

	Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[første slesvigske krig]] i 1848 og i [[andre slesvigske krig]] i 1864.		Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[første slesvigske krig]] i 1848 og i [[andre slesvigske krig]] i 1864.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-09-25T18:03:00Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2023 kl. 18:03
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Conradine Dunker.jpg\|Bernhard Dunker var knyttet til moren, og har laget alle kjente portretter av henne. Her et litografi fra 1871-utgaven av hennes memoarer.\|Litografi av Isaac Wilhelm Tegner (1815-1893), etter et forlegg av Bernhard Dunker.}}		{{thumb\|Conradine Dunker.jpg\|Bernhard Dunker var knyttet til moren, og har laget alle kjente portretter av henne. Her et litografi fra 1871-utgaven av hennes memoarer.\|type=Litografi\|Isaac Wilhelm Tegner (1815-1893), etter et forlegg av Bernhard Dunker.}}
	Han var sønn av den tyskfødte bergassessor [[Johan Friedrich Wilhelm Dunker (1775–1844)\|Johan Friedrich Wilhelm Dunker]] og [[Conradine Dunker\|Conradine Birgitte Hansteen]]. Faren var sønn av kaptein og senere aksiseinnkrever ''Carl Nicolai d'Uncher (d. 1807)'' og ''Johanna von Dalwig (d. 1807)''.		Han var sønn av den tyskfødte bergassessor [[Johan Friedrich Wilhelm Dunker (1775–1844)\|Johan Friedrich Wilhelm Dunker]] og [[Conradine Dunker\|Conradine Birgitte Hansteen]]. Faren var sønn av kaptein og senere aksiseinnkrever ''Carl Nicolai d'Uncher (d. 1807)'' og ''Johanna von Dalwig (d. 1807)''.

PaulVIF: /* Virke */

2023-09-25T17:59:39Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2023 kl. 17:59
Linje 18:		Linje 18:
	Som ferdig jurist ble han 1834 ansatt som fullmektig hos høyesterettsadvokat [[Frederik Stang]] i hans nystartede privatpraksis. I 1837 ble Dunker utnevnt til [[Prokurator\|overrettsprokurator]], og i 1841 til høyesterettsadvokat og i 1859 som [[regjeringsadvokat]], et embete han satt i resten av livet.		Som ferdig jurist ble han 1834 ansatt som fullmektig hos høyesterettsadvokat [[Frederik Stang]] i hans nystartede privatpraksis. I 1837 ble Dunker utnevnt til [[Prokurator\|overrettsprokurator]], og i 1841 til høyesterettsadvokat og i 1859 som [[regjeringsadvokat]], et embete han satt i resten av livet.

	Han framsto i sitt virke med sterke følelser, skarpt intellekt, sjelden veltalenhet, seig viljestyrke og stor arbeidskapasitet. Hans bruk av humor var hans sterkeste våpen, men mange, også utenfor hans nærmeste krets, opplevde også at han var ~~snil~~ og storsinnet.		Han framsto i sitt virke med sterke følelser, skarpt intellekt, sjelden veltalenhet, seig viljestyrke og stor arbeidskapasitet. Hans bruk av humor var hans sterkeste våpen, men mange, også utenfor hans nærmeste krets, opplevde også at han var snill og storsinnet.

	Han slet etter hvert med helseproblemer, som reumatisme, migrene, svake lunger og depresjoner. Etter hvert som disse ble alvorligere ble også hans mer krevende sider mer synlige i hans virke, som hans uvørenet, ensidighet og eksentrisitet.		Han slet etter hvert med helseproblemer, som reumatisme, migrene, svake lunger og depresjoner. Etter hvert som disse ble alvorligere ble også hans mer krevende sider mer synlige i hans virke, som hans uvørenet, ensidighet og eksentrisitet.

PaulVIF på 25. sep. 2023 kl. 06:08

2023-09-25T06:08:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2023 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bernhard Dunker.jpg\|Bernhard Dunker\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1860-1865}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bernhard Dunker.jpg\|Bernhard Dunker\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1860-1865}}</onlyinclude>
	:''Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen [[Bernhard Dunker (1847–1914)]]''		:''Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen [[Bernhard Dunker (1847–1914)]]''
	'''[[Bernhard Dunker]]''', egentlig ''Carl Christian Henrik Bernhard Dunker'' (født [[22. mai]] [[1809]] i [[Slesvig]], død [[28. juli]] [[1870]] i [[Christiania]]) var jurist, advokat, [[regjeringsadvokat]], politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Bernhard Dunker]]''', egentlig ''Carl Christian Henrik Bernhard Dunker'' (født [[22. mai]] [[1809]] i [[Slesvig]], død [[28. juli]] [[1870]] i [[Christiania]]) var jurist, advokat, [[regjeringsadvokat]], politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Marthe Glad: f2

2023-09-23T07:36:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2023 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bernhard Dunker.jpg\|Bernhard Dunker\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1860-1865}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bernhard Dunker.jpg\|Bernhard Dunker\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1860-1865}}
	:''Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen [[Bernhard Dunker (1847–1914)]]''		:''Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen [[Bernhard Dunker (1847–1914)]]''
	'''[[Bernhard Dunker]]''', egentlig ''Carl Christian Henrik Bernhard Dunker'' (født [[22. mai]] [[1809]] i [[Slesvig]], død [[28. juli]] [[1870]] i [[Christiania]]) var jurist, advokat, [[regjeringsadvokat]], politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.		'''[[Bernhard Dunker]]''', egentlig ''Carl Christian Henrik Bernhard Dunker'' (født [[22. mai]] [[1809]] i [[Slesvig]], død [[28. juli]] [[1870]] i [[Christiania]]) var jurist, advokat, [[regjeringsadvokat]], politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 99:		Linje 99:
	[[Kategori:Fødsler i 1809]]		[[Kategori:Fødsler i 1809]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1870]]		[[Kategori:Dødsfall i 1870]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F2}}

Marthe Glad: fin artikkel, men er endel passasjer som ligger litt for nær avskrift fra NBL til å F-merkes. Eller hva tenker dere andre?

2023-02-27T10:17:13Z

fin artikkel, men er endel passasjer som ligger litt for nær avskrift fra NBL til å F-merkes. Eller hva tenker dere andre?

Stigrp: /* Minne */ setter inn bilde

2023-02-18T14:46:41Z

Minne: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2023 kl. 14:46
Linje 75:		Linje 75:

	== Minne ==		== Minne ==
	~~Han~~ ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] og han var også ridder av [[Nordstjärneorden~~]].~~		{{thumb\|Bernhard Dunker gravminne Oslo.JPG\|Bernhard Dunker er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
			Dunker ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] og han var også ridder av [[Nordstjärneorden]].
	~~Han er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund~~]].

	I sin samtid ble han særlig verdsatt som den dyktige juristen han var, senere ble også hans politiske skrifter trukket fram som særlig betydnigsfulle. I vår tid vektlegges også hans innsats og betydniing for kulturlivet.		I sin samtid ble han særlig verdsatt som den dyktige juristen han var, senere ble også hans politiske skrifter trukket fram som særlig betydnigsfulle. I vår tid vektlegges også hans innsats og betydniing for kulturlivet.

	I 1923 ble [[Dunkers gate]], som går mellom [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] og [[Industrigata (Oslo)\|Industrigata]] på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] oppkalt etter ham.		I 1923 ble [[Dunkers gate]], som går mellom [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] og [[Industrigata (Oslo)\|Industrigata]] på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] oppkalt etter ham.

			Han er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]]. Tittelen ''Regjeringsadvokat'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Politisk virke */ korr

2019-08-18T10:36:15Z

Politisk virke: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 10:36
Linje 41:		Linje 41:
	I 1860-årene tok han imidlertid et oppgjør med den svenske unionspolitikken, og sto for en klar norsk posisjon overfor de svense kravene om overhøyhet over Norge. Gjennom to skrifter gikk han inn i unionskampen på en avgjørende måte. Selv om hans ''Flyveblad'' fra 1859/1860 under [[stattholderstriden]] ble utgitt anonymt, kjente man ham igjen på språkdrakten og polemikken. Dunker framhevet her de norske statsmaktenes enerett i forhold til den norske [[grunnloven]]. [[Stattholder\|Stattholderposten]] ble imidlertid lagt ned kort tiid etter at Dunker døde.		I 1860-årene tok han imidlertid et oppgjør med den svenske unionspolitikken, og sto for en klar norsk posisjon overfor de svense kravene om overhøyhet over Norge. Gjennom to skrifter gikk han inn i unionskampen på en avgjørende måte. Selv om hans ''Flyveblad'' fra 1859/1860 under [[stattholderstriden]] ble utgitt anonymt, kjente man ham igjen på språkdrakten og polemikken. Dunker framhevet her de norske statsmaktenes enerett i forhold til den norske [[grunnloven]]. [[Stattholder\|Stattholderposten]] ble imidlertid lagt ned kort tiid etter at Dunker døde.

	Dunkers skrifter fikk svært stor oppmerksomhet, særlig i Sverige. Han avviste Sveriges krav om en revisjon av unionsoverenskomsten, og i skriftet ''Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge'' slo han fast at Norge hadde den rett landet trengte i [[Riksakten]] av 6. august 1815. Dunker vurderte det slik at å skulle programfeste og betone unionen enda sterkere ville innebære at Norge mistet mer frihet og selvstendighet, da Norge hadde selvstendighet og uavhengighet i alle saker hvor ikke annet var eksplisitt bestemt og uttrykket. PÅ dette grunnlaget kritiserte han også forslaget til unionsakt som ble lagt ~~fam~~ av unionskomiteen av 1867.		Dunkers skrifter fikk svært stor oppmerksomhet, særlig i Sverige. Han avviste Sveriges krav om en revisjon av unionsoverenskomsten, og i skriftet ''Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge'' slo han fast at Norge hadde den rett landet trengte i [[Riksakten]] av 6. august 1815. Dunker vurderte det slik at å skulle programfeste og betone unionen enda sterkere ville innebære at Norge mistet mer frihet og selvstendighet, da Norge hadde selvstendighet og uavhengighet i alle saker hvor ikke annet var eksplisitt bestemt og uttrykket. På dette grunnlaget kritiserte han også forslaget til unionsakt som ble lagt fram av unionskomiteen av 1867.

	=== Kulturlivet ===		=== Kulturlivet ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 21:19
Linje 13:		Linje 13:
	Dunker tok studentereksamen ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]] i 1828 og ble [[cand.jur.]] ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i 1834. Som student var han huslærer hos fogd Lars Otto Grundt (1763–1829) og Helene Dorothea Roll (1785–1849) i [[Eidsberg]], hvor han møtte deres datter [[Edle Jasine Theodore Grundt]] (2.4.1811–14.12.1887) som han giftet seg med 1. mai 1839. De fikk barna [[Sophie Dunker (1841–1910)\|Sophie]] (1841–1910), [[Bernhard Dunker (1847–1914)\|Bernhard]] (1847–1914) og [[Mathilde Schjøtt (1844–1926)\|Mathilde]] (1844–1926), som i 1867 ble gift med professor [[Peter Olrog Schjøtt]] (1833–1926). Han var farfar til arkitekt og slottsforvalter (1938-1962) [[Jens Gram Dunker]] (1892–1981).		Dunker tok studentereksamen ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]] i 1828 og ble [[cand.jur.]] ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i 1834. Som student var han huslærer hos fogd Lars Otto Grundt (1763–1829) og Helene Dorothea Roll (1785–1849) i [[Eidsberg]], hvor han møtte deres datter [[Edle Jasine Theodore Grundt]] (2.4.1811–14.12.1887) som han giftet seg med 1. mai 1839. De fikk barna [[Sophie Dunker (1841–1910)\|Sophie]] (1841–1910), [[Bernhard Dunker (1847–1914)\|Bernhard]] (1847–1914) og [[Mathilde Schjøtt (1844–1926)\|Mathilde]] (1844–1926), som i 1867 ble gift med professor [[Peter Olrog Schjøtt]] (1833–1926). Han var farfar til arkitekt og slottsforvalter (1938-1962) [[Jens Gram Dunker]] (1892–1981).

	Ved [[folketellingen i 1865]] var han ~~registert~~ med familien på adressen [[Karl Johans gate]] 17.		Ved [[folketellingen i 1865]] var han registrert med familien på adressen [[Karl Johans gate]] 17.

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 28:		Linje 28:
	Han ble derfor raskt landskjent og fikk en stor praksis. Han skal ha ført mer enn 800 saker, blant annet for vennen [[Ole Bull]] i 1850 og [[Marcus Thrane]] og andre i [[thranitterbevegelsen]] i 1851.		Han ble derfor raskt landskjent og fikk en stor praksis. Han skal ha ført mer enn 800 saker, blant annet for vennen [[Ole Bull]] i 1850 og [[Marcus Thrane]] og andre i [[thranitterbevegelsen]] i 1851.

	Hans forsvar for Thrane og thranitterne er ~~bltt~~ kalt genialt og blendende. Han gikk imot det rådende oppfatningen i sitt miljø og blant de styrende og han fant thranitternes krav ~~riktge~~ og kalte dommerne forutinntatte og hevngjerrige. Selv om han bare frikjent noen få av de anklagede, gikk arbeiderne i fakkeltog til Dunker og takket ham med leverop og sang.		Hans forsvar for Thrane og thranitterne er blitt kalt genialt og blendende. Han gikk imot det rådende oppfatningen i sitt miljø og blant de styrende og han fant thranitternes krav riktige og kalte dommerne forutinntatte og hevngjerrige. Selv om han bare frikjent noen få av de anklagede, gikk arbeiderne i fakkeltog til Dunker og takket ham med leverop og sang.

	=== Politisk virke ===		=== Politisk virke ===
Linje 36:		Linje 36:
	Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning.		Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning.

	Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet ''Om den norske Constitution'' fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke ~~bekrymret~~ han i det hele tatt.</onlyinclude>		Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet ''Om den norske Constitution'' fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekymret han i det hele tatt.</onlyinclude>

	Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[første slesvigske krig]] i 1848 og i [[andre slesvigske krig]] i 1864.		Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[første slesvigske krig]] i 1848 og i [[andre slesvigske krig]] i 1864.

	I 1860-årene tok han imidlertid et oppgjør med den svenske unionspolitikken, og sto for en klar norsk posisjon overfor de ~~svense~~ kravene om overhøyhet over Norge. Gjennom to skrifter gikk han inn i unionskampen på en avgjørende måte. Selv om hans ''Flyveblad'' fra 1859/1860 under [[stattholderstriden]] ble utgitt anonymt, kjente man ham igjen på språkdrakten og polemikken. Dunker framhevet her de norske statsmaktenes enerett i forhold til den norske [[grunnloven]]. [[Stattholder\|Stattholderposten]] ble imidlertid lagt ned kort ~~tiid~~ etter at Dunker døde.		I 1860-årene tok han imidlertid et oppgjør med den svenske unionspolitikken, og sto for en klar norsk posisjon overfor de svenske kravene om overhøyhet over Norge. Gjennom to skrifter gikk han inn i unionskampen på en avgjørende måte. Selv om hans ''Flyveblad'' fra 1859/1860 under [[stattholderstriden]] ble utgitt anonymt, kjente man ham igjen på språkdrakten og polemikken. Dunker framhevet her de norske statsmaktenes enerett i forhold til den norske [[grunnloven]]. [[Stattholder\|Stattholderposten]] ble imidlertid lagt ned kort tid etter at Dunker døde.

	Dunkers skrifter fikk svært stor oppmerksomhet, særlig i Sverige. Han avviste Sveriges krav om en revisjon av unionsoverenskomsten, og i skriftet ''Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge'' slo han fast at Norge hadde den rett landet trengte i [[Riksakten]] av 6. august 1815. Dunker vurderte det slik at å skulle programfeste og betone unionen enda sterkere ville innebære at Norge mistet mer frihet og selvstendighet, da Norge hadde selvstendighet og uavhengighet i alle saker hvor ikke annet var eksplisitt bestemt og uttrykket. På dette grunnlaget kritiserte han også forslaget til unionsakt som ble lagt fram av unionskomiteen av 1867.		Dunkers skrifter fikk svært stor oppmerksomhet, særlig i Sverige. Han avviste Sveriges krav om en revisjon av unionsoverenskomsten, og i skriftet ''Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge'' slo han fast at Norge hadde den rett landet trengte i [[Riksakten]] av 6. august 1815. Dunker vurderte det slik at å skulle programfeste og betone unionen enda sterkere ville innebære at Norge mistet mer frihet og selvstendighet, da Norge hadde selvstendighet og uavhengighet i alle saker hvor ikke annet var eksplisitt bestemt og uttrykket. På dette grunnlaget kritiserte han også forslaget til unionsakt som ble lagt fram av unionskomiteen av 1867.
Linje 46:		Linje 46:
	=== Kulturlivet ===		=== Kulturlivet ===
	{{thumb\|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg\|[[Christiania Theater]]s bygning på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] ble reist for teateret i 1837 og revet i 1899 for [[Norges Bank]]s nye bygg.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}		{{thumb\|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg\|[[Christiania Theater]]s bygning på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] ble reist for teateret i 1837 og revet i 1899 for [[Norges Bank]]s nye bygg.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}
	Allerede som barn hadde Dunker vært engasjert i kulturlivet, som barneskuespiller i Det dramatiske Selskab hvor moren var svært sentral. Som ~~vosken~~ var han svært dyktig til opplesninger og fremføringer noe som kom godt med både i hans ~~poltiske~~ virke og som advokat.		Allerede som barn hadde Dunker vært engasjert i kulturlivet, som barneskuespiller i Det dramatiske Selskab hvor moren var svært sentral. Som voksen var han svært dyktig til opplesninger og fremføringer noe som kom godt med både i hans politiske virke og som advokat.

	Dunker arbeidet for en mangesidig presse, scenekunst og forfatterstand. Han støttet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]], både med egne penger og hjalp dem til stipend. Han bisto aktivt [[Camilla Collett]] med å få utgitt ''Amtmandens Døtre'' som kom i sin første utgave i 1854, og som er betegnet som det viktigste bidraget til kvinnesaken i Norge.		Dunker arbeidet for en mangesidig presse, scenekunst og forfatterstand. Han støttet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]], både med egne penger og hjalp dem til stipend. Han bisto aktivt [[Camilla Collett]] med å få utgitt ''Amtmandens Døtre'' som kom i sin første utgave i 1854, og som er betegnet som det viktigste bidraget til kvinnesaken i Norge.

	I årene 1860–1863 og 1865–1866 var Dunker formann i styret for [[Christiania Theater]], ~~hvr~~ han lik langt inn i de kunstneriske vurderingene, som regi og repertoarvalg. I den siste perioden fikk ansatt Bjørnson til kunstnerisk direktør. Med diktatorisk iver og entusiasme styrket han teaterets økonomiske og kunstneriske side, og fikk bl.a. stor betydning for [[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Gundersen]]s modning som skuespiller.		I årene 1860–1863 og 1865–1866 var Dunker formann i styret for [[Christiania Theater]], hvor han lik langt inn i de kunstneriske vurderingene, som regi og repertoarvalg. I den siste perioden fikk ansatt Bjørnson til kunstnerisk direktør. Med diktatorisk iver og entusiasme styrket han teaterets økonomiske og kunstneriske side, og fikk bl.a. stor betydning for [[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Gundersen]]s modning som skuespiller.

	Vennskapet mellom de to sterke personlighetene Bjørnson og Dunker kunne ha sine utfordringer, men styrket av en gjensidig fascinasjon. Bjørnson brukte Dunker som modell for advokat Berent i skuespillet ''En Fallit'', en skikkelse som framstår som en streng logiker, en glimrende jurist, med en eiendommelig, bunden varme. Bjørnson gir Dunker en varm hyldest i diktet «Til Regjeringsadvokat Dunker», hvor han sier: «Tak for dit mod i en grund-feig tid, og klarhed under vor mørke-rid ... Min tak for alt af din ånd, dit hjærte, for alt det store, af dig jeg lærte.»		Vennskapet mellom de to sterke personlighetene Bjørnson og Dunker kunne ha sine utfordringer, men styrket av en gjensidig fascinasjon. Bjørnson brukte Dunker som modell for advokat Berent i skuespillet ''En Fallit'', en skikkelse som framstår som en streng logiker, en glimrende jurist, med en eiendommelig, bunden varme. Bjørnson gir Dunker en varm hyldest i diktet «Til Regjeringsadvokat Dunker», hvor han sier: «Tak for dit mod i en grund-feig tid, og klarhed under vor mørke-rid ... Min tak for alt af din ånd, dit hjærte, for alt det store, af dig jeg lærte.»
Linje 79:		Linje 79:
	Dunker ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] og han var også ridder av [[Nordstjärneorden]].		Dunker ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] og han var også ridder av [[Nordstjärneorden]].

	I sin samtid ble han særlig verdsatt som den dyktige juristen han var, senere ble også hans politiske skrifter trukket fram som særlig betydnigsfulle. I vår tid vektlegges også hans innsats og ~~betydniing~~ for kulturlivet.		I sin samtid ble han særlig verdsatt som den dyktige juristen han var, senere ble også hans politiske skrifter trukket fram som særlig betydnigsfulle. I vår tid vektlegges også hans innsats og betydning for kulturlivet.

	I 1923 ble [[Dunkers gate]], som går mellom [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] og [[Industrigata (Oslo)\|Industrigata]] på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] oppkalt etter ham.		I 1923 ble [[Dunkers gate]], som går mellom [[Holmboes gate (Oslo)\|Holmboes gate]] og [[Industrigata (Oslo)\|Industrigata]] på [[Majorstua (strøk)\|Majorstua]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] oppkalt etter ham.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bernhard Dunker.jpg\|Bernhard Dunker\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1860-1865}}		{{thumb\|Bernhard Dunker.jpg\|Bernhard Dunker\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1860-1865}}
	:''Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen [[Bernhard Dunker (1847–1914)]]''		:''Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen [[Bernhard Dunker (1847–1914)]]''
	'''[[Bernhard Dunker]]''', egentlig ''Carl Christian Henrik Bernhard Dunker'' (født [[22. mai]] [[1809]] i [[Slesvig]], død [[28. juli]] [[1870]] i [[Christiania]]) var jurist, advokat, [[regjeringsadvokat]], politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for ~~sin~~ skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.		'''[[Bernhard Dunker]]''', egentlig ''Carl Christian Henrik Bernhard Dunker'' (født [[22. mai]] [[1809]] i [[Slesvig]], død [[28. juli]] [[1870]] i [[Christiania]]) var jurist, advokat, [[regjeringsadvokat]], politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Conradine Dunker.jpg\|Bernhard Dunker var knyttet til moren, og har laget alle kjente portretter av henne. Her et litografi fra 1871-utgaven av hennes memoarer.\|Litografi av Isaac Wilhelm Tegner (1815-1893), etter et forlegg av Bernhard Dunker.}}		{{thumb\|Conradine Dunker.jpg\|Bernhard Dunker var knyttet til moren, og har laget alle kjente portretter av henne. Her et litografi fra 1871-utgaven av hennes memoarer.\|Litografi av Isaac Wilhelm Tegner (1815-1893), etter et forlegg av Bernhard Dunker.}}
	Han var sønn av den tyskfødte bergassessor [[Johan Friedrich Wilhelm Dunker (1775–1844)\|Johan Friedrich Wilhelm Dunker]] og [[Conradine Dunker\|Conradine Birgitte Hansteen]]. Faren var sønn av kaptein og senere aksiseinnkrever Carl Nicolai d'Uncher (d. 1807) og Johanna von Dalwig (d. 1807).		Han var sønn av den tyskfødte bergassessor [[Johan Friedrich Wilhelm Dunker (1775–1844)\|Johan Friedrich Wilhelm Dunker]] og [[Conradine Dunker\|Conradine Birgitte Hansteen]]. Faren var sønn av kaptein og senere aksiseinnkrever ''Carl Nicolai d'Uncher (d. 1807)'' og ''Johanna von Dalwig (d. 1807)''.

	Moren var fra [[Hansteen]]-familien og var datter av toll- og konsumpsjonsinspektør [[Johannes Mathias Hansteen (1744–1792)\|Johannes Mathias Hansteen]] (1744–17925) og [[Anne Cathrine Treschow (1754–1829)\|Anne Cathrine Treschow]] (1754–1829), og astronomen [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] var hennes bror. Moren var forfatter, skuespiller og lærer. Bernhard Dunker var en eldre bror av [[Vilhelmine Ullmann]] (1816–1915).		Moren var fra [[Hansteen]]-familien og var datter av toll- og konsumpsjonsinspektør [[Johannes Mathias Hansteen (1744–1792)\|Johannes Mathias Hansteen]] (1744–17925) og [[Anne Cathrine Treschow (1754–1829)\|Anne Cathrine Treschow]] (1754–1829), og astronomen [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] var hennes bror. Moren var forfatter, skuespiller og lærer. Bernhard Dunker var en eldre bror av [[Vilhelmine Ullmann]] (1816–1915).

	Dunker ~~kom til Norge da han~~ var omtrent ett år gammel da familien flyttet til Norge~~, og~~ vokste opp i Christiania. Foreldrene var beleste, språkmektige og utmerket seg i musikk- og teaterlivet, men oppveksten var preget av sykdom og dårlig økonomi. Dette var fordi farens ulike prosjekter som gruveeier slo uheldig ut og satte dem i gjeld, som ikke kunne betjenes av ~~hans lønn~~ som lærer ved lærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania]] alene. Moren måtte derfor forsørge familien gjennom å ta inn losjerende og drive en pikeskole i hjemmet, hvor også den unge Bernhard gav regneundervisning.		Dunker var omtrent ett år gammel da familien flyttet til Norge. Han vokste opp i Christiania. Foreldrene var beleste, språkmektige og utmerket seg i musikk- og teaterlivet, men oppveksten var preget av sykdom og dårlig økonomi. Dette var fordi farens ulike prosjekter som gruveeier slo uheldig ut og satte dem i gjeld som ikke kunne betjenes av lønnen som lærer ved lærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania]] alene. Moren måtte derfor forsørge familien gjennom å ta inn losjerende og drive en pikeskole i hjemmet, hvor også den unge Bernhard gav regneundervisning.

	Dunker tok studentereksamen ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]] i 1828 og ble [[cand.jur.]] ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i 1834. Som student var han huslærer hos fogd Lars Otto Grundt (1763–1829) og Helene Dorothea Roll (1785–1849) i [[Eidsberg]], hvor han møtte deres datter Edle Jasine Theodore Grundt (2.4.1811–14.12.1887) som han giftet seg med 1. mai 1839. De fikk barna [[Sophie Dunker (1841–1910)\|Sophie]] (1841–1910), [[Bernhard Dunker (1847–1914)\|Bernhard]] (1847–1914) og [[Mathilde Schjøtt (1844–1926)\|Mathilde]] (1844–1926), som i 1867 ble gift med professor [[Peter Olrog Schjøtt]] (1833–1926). Han var farfar til arkitekt og slottsforvalter (1938-1962) [[Jens Gram Dunker]] (1892–1981).		Dunker tok studentereksamen ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen]] i 1828 og ble [[cand.jur.]] ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i 1834. Som student var han huslærer hos fogd Lars Otto Grundt (1763–1829) og Helene Dorothea Roll (1785–1849) i [[Eidsberg]], hvor han møtte deres datter [[Edle Jasine Theodore Grundt]] (2.4.1811–14.12.1887) som han giftet seg med 1. mai 1839. De fikk barna [[Sophie Dunker (1841–1910)\|Sophie]] (1841–1910), [[Bernhard Dunker (1847–1914)\|Bernhard]] (1847–1914) og [[Mathilde Schjøtt (1844–1926)\|Mathilde]] (1844–1926), som i 1867 ble gift med professor [[Peter Olrog Schjøtt]] (1833–1926). Han var farfar til arkitekt og slottsforvalter (1938-1962) [[Jens Gram Dunker]] (1892–1981).

	Ved [[folketellingen i 1865]] var han registert med familien på adressen [[Karl Johans gate]] 17.		Ved [[folketellingen i 1865]] var han registert med familien på adressen [[Karl Johans gate]] 17.
Linje 24:		Linje 24:
	=== Advokat ===		=== Advokat ===
	{{thumb\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|Selv om Dunker førte et glitrende forsvar for [[Marcus Thrane]], kunne han ikke forhindre at han ble dømt.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|Selv om Dunker førte et glitrende forsvar for [[Marcus Thrane]], kunne han ikke forhindre at han ble dømt.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Som advokat var Dunker en skarp logiker, og med oratoriske ~~vener~~ som gjorde at dette ble framført på en meget god og elegant måte, og dette skulle bli hans varemerker. Om det i det hele tatt var praktisk mulig, avslo han aldri å ta en sak, og hans grunnleggende rettsprinsipp at alle skulle ha det best mulige forsvar.		Som advokat var Dunker en skarp logiker, og med oratoriske evner som gjorde at dette ble framført på en meget god og elegant måte, og dette skulle bli hans varemerker. Om det i det hele tatt var praktisk mulig, avslo han aldri å ta en sak, og hans grunnleggende rettsprinsipp at alle skulle ha det best mulige forsvar.

	Han ble derfor raskt landskjent og fikk en stor praksis. Han skal ha ført mer enn 800 saker, blant annet for vennen [[Ole Bull]] i 1850 og [[Marcus Thrane]] og andre i [[thranitterbevegelsen]] i 1851.		Han ble derfor raskt landskjent og fikk en stor praksis. Han skal ha ført mer enn 800 saker, blant annet for vennen [[Ole Bull]] i 1850 og [[Marcus Thrane]] og andre i [[thranitterbevegelsen]] i 1851.