Bernt Aalseth (1921–1977) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. jun. 2025 kl. 07:03

2025-06-16T07:03:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].		'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og [[Karen Ingunn Aalseth (1895–1944)\|Karen Ingunn f. Kalstad]] (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth (1890–1955)\|Peder Aalseth]] (1890–1955) og [[Karen Ingunn Aalseth (1895–1944)\|Karen Ingunn f. Kalstad]] (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

Cnyborg på 16. jun. 2025 kl. 07:02

2025-06-16T07:02:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 07:02
Linje 22:		Linje 22:
	*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377		*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377
	*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 722, 831		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 722, 831
	*DIS-Norge gravminnedatabase		*DIS-Norge gravminnedatabase.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002238438\|Bernt Aalseth}}

	{{DEFAULTSORT:Ålseth, Bernt}}		{{DEFAULTSORT:Ålseth, Bernt}}

Cnyborg på 13. jun. 2025 kl. 11:47

2025-06-13T11:47:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 11:47
Linje 9:		Linje 9:
	Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til seks års [[tvangsarbeid]], 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.		Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til seks års [[tvangsarbeid]], 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.

	Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Li (Nordre Land)\|Li]] i Nordre Land.		Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth (1926–1970)\|Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Li (Nordre Land)\|Li]] i Nordre Land.

	Bernt ble i hvert fall gift med Marit Kolstad i 1953 og fikk en datter året etter. Han døde i 1977 og er begravet ved [[Nykirke (Snertingdal)\|Nykirke]].		Bernt ble i hvert fall gift med Marit Kolstad i 1953 og fikk en datter året etter. Han døde i 1977 og er begravet ved [[Nykirke (Snertingdal)\|Nykirke]].

Kallrustad: retter lenke

2025-02-05T14:27:07Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 14:27
Linje 9:		Linje 9:
	Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til seks års [[tvangsarbeid]], 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.		Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til seks års [[tvangsarbeid]], 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.

	Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[~~Lie~~ (Nordre Land)\|~~Lie~~]] i Nordre Land.		Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Li (Nordre Land)\|Li]] i Nordre Land.

	Bernt ble i hvert fall gift med Marit Kolstad i 1953 og fikk en datter året etter. Han døde i 1977 og er begravet på Nykirke.		Bernt ble i hvert fall gift med Marit Kolstad i 1953 og fikk en datter året etter. Han døde i 1977 og er begravet ved [[Nykirke (Snertingdal)\|Nykirke]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 5. feb. 2025 kl. 11:44

2025-02-05T11:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].		'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og [[Karen Ingunn Aalseth (1895–1944)\|Karen Ingunn f. Kalstad]] (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Bernt Aalseth til Bernt Aalseth (1921–1977) uten å etterlate en omdirigering

2025-02-05T11:41:29Z

Cnyborg flyttet siden Bernt Aalseth til Bernt Aalseth (1921–1977) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 11:41
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 5. feb. 2025 kl. 11:41

2025-02-05T11:41:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].		'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:18:18Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:18
Linje 21:		Linje 21:
	*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951		*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951
	*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377		*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 722, 831		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 722, 831
	*DIS-Norge gravminnedatabase		*DIS-Norge gravminnedatabase

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Biri-Snertingdal bygdebok 3

2024-10-17T07:54:38Z

Robot: Erstatter mal: Biri-Snertingdal bygdebok 3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:54
Linje 20:		Linje 20:
	*«Bernt Aalseth fikk 6 års tvangsarbeid» ''Velgeren'' 29. november 1945		*«Bernt Aalseth fikk 6 års tvangsarbeid» ''Velgeren'' 29. november 1945
	*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951		*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951
	*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377		*[[Torgeir Lauvdal\|Lauvdal, T.]] (red.): ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bind 3. Gjøvik, 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}., s. 377
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 722, 831		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 722, 831
	*DIS-Norge gravminnedatabase		*DIS-Norge gravminnedatabase

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 17:57

2020-12-07T17:57:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og frontkjemper.		'''[[Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før Terbovens tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

	I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment Nordland]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.		I januar 1941 meldte han seg som frontkjemper til [[Regiment Nordland]] og gjorde fronttjeneste. Han kom hjem, men dro seinere på Junkerschule, visstnok fra mars til desember 1944. Fra nyttår 1944 var han dessuten fungerende stormfører for [[Germanske SS Norge]] i Oppland. Han skreiv seinere appell i ''[[Germaneren]]''.

	Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til 6 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.		Landssviksaken mot Aalseth kom opp for herredsretten i november 1945. I denne instansen ble han dømt til seks års [[tvangsarbeid]], 10 års rettighetstap, 5000 kroner i bot, 5000 kroner i erstatning samt saksomkostninger.

	Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Lie (Nordre Land)\|Lie]] i Nordre Land.		Ifølge tinglysninger i pressen ble skjøtet på familiegarden Nordre Ålset overført fra faren Peder til sønnene Bernt og [[Simen Kalstad Aalseth]] i november 1951. Det er altså neppe riktig det som står i ''Biri-Snertingdal bygdebok'' at brødrene overtok Nordre Ålset i 1950. Ifølge ''Norske gardsbruk'' overtok Bernt i 1954 mens Simen kjøpte [[Lie (Nordre Land)\|Lie]] i Nordre Land.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].		'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og [[Karen Ingunn Aalseth (1895–1944)\|Karen Ingunn f. Kalstad]] (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth (1890–1955)\|Peder Aalseth]] (1890–1955) og [[Karen Ingunn Aalseth (1895–1944)\|Karen Ingunn f. Kalstad]] (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].		'''[[Bernt Aalseth (1921–1977)\|Bernt Aalseth]]''' (født 22. mars 1921, død 1977) var gardbruker og [[frontkjemper]].

	Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og Karen Ingunn f. Kalstad (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.		Han var sønn av [[Peder Aalseth]] (1890–1955) og [[Karen Ingunn Aalseth (1895–1944)\|Karen Ingunn f. Kalstad]] (1895–1944) på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i [[Snertingdal]]. Han tok middelskole i 1938 med dårlige karakterer (ng, ng, ng og t) og [[Jønsberg landbruksskole]]. Han meldte seg inn i [[NSUF]] fjorten år gammel og ble seinere lagfører.

	I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»		I september 1940, nesten to uker før [[Josef Terboven\|Terbovens]] tale, sto Aalseth fram i ''[[Fritt Folk]]'' og fastslo at de som ikke støttet NS var fiender av den nye tid: «Nu når vi står foran avslutningen av første etappe i kampen for det nye Norge, må ingen svikte sin plikt mot Fører og folk, men aktivt gå inn for saken. I snart åtte år har Føreren ofret alt. Den av oss som svikter, er landsforræder. Med Quisling for Norge!»