Bernt Anker - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:13:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:13
Linje 18:		Linje 18:
	Da han ble gift med Mathia Collett i 1773 fikk han med arven etter Morten Leuch, som blant annet omfatta [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Disse midlene kom godt med, for boet etter faren ble stående uskifta helt til 1783 da det ble fordelt mellom sønnene. Med formuen fra kona kombinert med det han rådde over gjennom sin forretningsdrift ble han Norges rikeste mann, og skal ha hatt en netto årsinntekt på omkring 100 000 [[riksdaler]].		Da han ble gift med Mathia Collett i 1773 fikk han med arven etter Morten Leuch, som blant annet omfatta [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Disse midlene kom godt med, for boet etter faren ble stående uskifta helt til 1783 da det ble fordelt mellom sønnene. Med formuen fra kona kombinert med det han rådde over gjennom sin forretningsdrift ble han Norges rikeste mann, og skal ha hatt en netto årsinntekt på omkring 100 000 [[riksdaler]].

	I 1778 ble Bernt, Peder og [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Anker]] – de tre gjenlevende brødrene etter at én hadde gått bort – tatt opp i den danske adelsstanden. Den offisielle forklaringa var at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, men det fantes ikke noe bevis for dette. Det var i denne forbindelse at navnet ble endra til Anker. I 1774 ble han [[etatsråd]], i 1790 [[konferensråd]] og i 1793 [[kammerherre]]. I 1803 ble han også ridder av [[Dannebrogsordenen]], og det fortelles at han da stilte seg til allment skue med stjerne og ordensbånd i vinduet i Paleet. Han kjøpte ~~forøvrig~~ også løkkeeiendommen [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] i 1778.		I 1778 ble Bernt, Peder og [[Jess Anker (1753–1798)\|Jess Anker]] – de tre gjenlevende brødrene etter at én hadde gått bort – tatt opp i den danske adelsstanden. Den offisielle forklaringa var at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, men det fantes ikke noe bevis for dette. Det var i denne forbindelse at navnet ble endra til Anker. I 1774 ble han [[etatsråd]], i 1790 [[konferensråd]] og i 1793 [[kammerherre]]. I 1803 ble han også ridder av [[Dannebrogsordenen]], og det fortelles at han da stilte seg til allment skue med stjerne og ordensbånd i vinduet i Paleet. Han kjøpte for øvrig også løkkeeiendommen [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] i 1778.

	I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren.		I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren.

Kallrustad på 18. sep. 2023 kl. 10:53

2023-09-18T10:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2023 kl. 10:53
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Gamle krigsskolen interiør.JPG\|Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen.}}		{{thumb\|Gamle krigsskolen interiør.JPG\|Interiør fra Tollbugata 10 Oslo, en eiendom gitt av Anker til Krigsskolen.}}
	{{thumb\|Bernt Ankers gate Oslo 2012.jpg\|Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.}}		{{thumb\|Bernt Ankers gate Oslo 2012.jpg\|Bernt Anker har gitt navn til en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo, mellom Storgata og Møllergata. Anker hadde en større løkkeeiendom i dette området.}}
	'''[[Bernt Anker]]''' (født [[22. november]] [[1746]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. april]] [[1805]]), kaltes sin tids finansgeni. Han bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] som lå rett syd for dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. Bygningen ble senere brukt som kongebolig. Huset ble ødelagt av brann i 1942. Bernt Anker var særlig preget av britisk kultur, og det ble sagt om datidens overklasse i [[Christiania]] at den var londonisert. Et pussig utslag av denne anglofilien finner vi i den engelske reisende Clarkes beretning, hvor han siterer Bernt Anker slik: ''«Jeg må foreskrive nesten alt fra England. Min families lintøy blir hvert år sendt til London for å bli vasket.»''		'''[[Bernt Anker]]''' (født [[22. november]] [[1746]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[21. april]] [[1805]]) kaltes sin tids finansgeni. Han bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] som lå rett syd for dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. Bygningen ble senere brukt som kongebolig. Huset ble ødelagt av brann i 1942. Bernt Anker var særlig preget av britisk kultur, og det ble sagt om datidens overklasse i [[Christiania]] at den var londonisert. Et pussig utslag av denne anglofilien finner vi i den engelske reisende Clarkes beretning, hvor han siterer Bernt Anker slik: ''«Jeg må foreskrive nesten alt fra England. Min families lintøy blir hvert år sendt til London for å bli vasket.»''

	Han hadde 30 tjenestefolk i huset, 20 luksushester i stallen og 10 stasvogner. 20 000 mennesker levde av skogsdriften, skipsfarten og bergverkene hans. I året 1804 eide han i alt 146 eiendommer, og nettoformuen var nær 1,5 millioner riksdaler. Bare i [[Skedsmo]] prestegjeld eide han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] (senere delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]]), [[Ryen]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]]. Stalsberg var den største av disse. I [[Blaker]] eide han iallfall [[Jødal lille]]. Med alle disse eiendommene ble han regna som Norges rikeste mann rundt år 1800. Bernt Anker var fetter av [[Carsten Anker]] som eide [[Eidsvold Jernverk]].		Han hadde 30 tjenestefolk i huset, 20 luksushester i stallen og 10 stasvogner. 20 000 mennesker levde av skogsdriften, skipsfarten og bergverkene hans. I året 1804 eide han i alt 146 eiendommer, og nettoformuen var nær 1,5 millioner riksdaler. Bare i [[Skedsmo]] prestegjeld eide han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] (senere delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]]), [[Ryen]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]]. Stalsberg var den største av disse. I [[Blaker]] eide han iallfall [[Jødal lille]]. Med alle disse eiendommene ble han regna som Norges rikeste mann rundt år 1800. Bernt Anker var fetter av [[Carsten Anker]] som eide [[Eidsvold Jernverk]].
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Fødsler i 1746]]		[[Kategori:Fødsler i 1746]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1805]]		[[Kategori:Dødsfall i 1805]]
			{{bm}}

Rool på 2. jun. 2023 kl. 11:36

2023-06-02T11:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:36
Linje 8:		Linje 8:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det ~~det~~ Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]].		Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det til Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]].

	Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)\|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker.		Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)\|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker.

Marthe Glad: lenke

2020-10-07T09:30:06Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 09:30
Linje 22:		Linje 22:
	I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren.		I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren.

	Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)\|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde borda i juni det året skuta «Spadille» på [[Oslo havn\|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det.		Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)\|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde [[Juniopptøyene\|borda i juni det året]] skuta «Spadille» på [[Oslo havn\|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det.

	I 1788 var Bernt Anker leder for festivitasen da [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] besøkte Christiania. Han var ikke egentlig en stor tilhenger av dobbeltmonarkiet. I 1799 skal han ha sagt til [[Thomas Malthus]] at unionen var fatal for Norges interesser. Men når kongelige var til stedet var han den perfekte vert, og han ser ut til å virkelig ha likt kronprinsen. Han var også jevnt over fornøyd med det politiske systemet, men kunne være svært kritisk mot regjeringas politikk når de handla i strid med hans interesser.		I 1788 var Bernt Anker leder for festivitasen da [[Frederik VI\|kronprins Frederik]] besøkte Christiania. Han var ikke egentlig en stor tilhenger av dobbeltmonarkiet. I 1799 skal han ha sagt til [[Thomas Malthus]] at unionen var fatal for Norges interesser. Men når kongelige var til stedet var han den perfekte vert, og han ser ut til å virkelig ha likt kronprinsen. Han var også jevnt over fornøyd med det politiske systemet, men kunne være svært kritisk mot regjeringas politikk når de handla i strid med hans interesser.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:30:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:30
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Kammerherrer]]		[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1746]]		[[Kategori:Fødsler i 1746]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1805]]		[[Kategori:Dødsfall i 1805]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:52:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:52
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Kammerherrer]]		[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1746]]		[[Kategori:Fødsler i 1746]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1805]]		[[Kategori:Dødsfall i 1805]]

PaulVIF på 23. feb. 2017 kl. 11:27

2017-02-23T11:27:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 11:27
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Mbakkel2: /* Slekt og familie */

2016-07-04T19:07:20Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 19:07
Linje 10:		Linje 10:
	Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det det Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]].		Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det det Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]].

	Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)\|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker.		Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)\|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)\|Peter Collett]] og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)\|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker.

	==Liv==		==Liv==

PaulVIF: /* Ettermæle */

2016-06-10T14:24:51Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2016 kl. 14:24
Linje 36:		Linje 36:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Det flotte Paleet brant ned i 1942.\|Ukjent/Oslo museum}}		{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Det flotte Paleet brant ned i 1942.\|Ukjent/Oslo museum}}
	Anker hadde grunnlagt [[Det Ankerske ~~Waisenhus~~]] i 1778, og i testamentet bestemte han også at det årlige utbyttet fra fideikomisset skulle tilfalle trengende i byen.		Anker hadde grunnlagt [[Det Ankerske waisenhus]] i 1778, og i testamentet bestemte han også at det årlige utbyttet fra fideikomisset skulle tilfalle trengende i byen.

	En eiendom på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] som han overtok etter broren Jess i 1798 ble gitt til [[Krigsskolen]]. Paleet ble testamentert til offentlig bruk, og ble etter hvert brukt som kongebolig. Det brant ned i 1942. [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] fikk også noen eiendommer.		En eiendom på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] som han overtok etter broren Jess i 1798 ble gitt til [[Krigsskolen]]. Paleet ble testamentert til offentlig bruk, og ble etter hvert brukt som kongebolig. Det brant ned i 1942. [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] fikk også noen eiendommer.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2016-06-09T16:29:29Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 16:29
Linje 40:		Linje 40:
	En eiendom på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] som han overtok etter broren Jess i 1798 ble gitt til [[Krigsskolen]]. Paleet ble testamentert til offentlig bruk, og ble etter hvert brukt som kongebolig. Det brant ned i 1942. [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] fikk også noen eiendommer.		En eiendom på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] som han overtok etter broren Jess i 1798 ble gitt til [[Krigsskolen]]. Paleet ble testamentert til offentlig bruk, og ble etter hvert brukt som kongebolig. Det brant ned i 1942. [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] fikk også noen eiendommer.

	Fideikommisset gikk det ikke så bra med. Slektninger krevde andeler, og i krisa etter 1814 begynte formuen å forvitre. I [[bordtomtbrannen 1819]] gikk resten av fondet over ende.		Fideikommisset gikk det ikke så bra med. Slektninger krevde andeler, og i krisa etter 1814 begynte formuen å forvitre. I [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|bordtomtbrannen 1819]] gikk resten av fondet over ende.

	Anker ble stedt til hvile i det Elieson-Ankerske mausoleum ved [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]]. Hans sølvbeslåtte kiste ble senere sendt til andre gravsteder. Hans kones gravmonument finner man i [[Frognerparken]], dit det ble flytta fra [[Paléhagen]]. Innskriften på dette var forfatta av Bernt Anker.		Anker ble stedt til hvile i det Elieson-Ankerske mausoleum ved [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]]. Hans sølvbeslåtte kiste ble senere sendt til andre gravsteder. Hans kones gravmonument finner man i [[Frognerparken]], dit det ble flytta fra [[Paléhagen]]. Innskriften på dette var forfatta av Bernt Anker.