Bertha Marie Helgestad (1880-1973) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-02-16T12:48:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bertha Marie Helgestad (1880-1973).png\|Bertha Marie Helgestad, foto fra ca. 1950}}		{{thumb\|Bertha Marie Helgestad (1880-1973).png\|Bertha Marie Helgestad, foto fra ca. 1950}}
	'''Bertha Marie Helgestad''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved [[Rikshospitalet]]. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.		'''[[Bertha Marie Helgestad (1880-1973)\|Bertha Marie Helgestad]]''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved [[Rikshospitalet]]. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.

	== Utdannelse og yrkeskarriere ==		== Utdannelse og yrkeskarriere ==

Cnyborg på 7. okt. 2025 kl. 12:56

2025-10-07T12:56:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 12:56
Linje 15:		Linje 15:

	== Krigsåra 1940 til 1945 – organisasjons- og motstandsarbeid ==		== Krigsåra 1940 til 1945 – organisasjons- og motstandsarbeid ==
	Okkupasjonsåra var en vanskelig og skremmende periode i Bertha Helgestads liv. NSF deltok på linje med en rekke andre norske organisasjoner i den sivile motstandskampen. Som leder i NSF leverte hun sammen med de andre viktigste organisasjonene i landet ganske krasse protester mot overgrep og nazifisering gjennomført av regimet. Den 18. juni 1941 ble hun tvunget til å gå av som leder i NSF, og Signe Kahrs Budde ble innsatt som kommissarisk forbundsleder. Året etter mistet Helgestad også stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet, men hun engasjerte seg fortsatt i motstandsarbeidet og resultatet var at hun i 1944 ~~måte~~ flykte til Sverige. ~~Her~~ organiserte hun de norske sykepleierne som var i samme situasjon som en forberedelse til hjemkomsten til Norge. Og da norske tysklandsfanger kom til Sverige, var hun også med på å administrere dette arbeidet.		Okkupasjonsåra var en vanskelig og skremmende periode i Bertha Helgestads liv. NSF deltok på linje med en rekke andre norske organisasjoner i den sivile motstandskampen. Som leder i NSF leverte hun sammen med de andre viktigste organisasjonene i landet ganske krasse protester mot overgrep og nazifisering gjennomført av regimet. Den 18. juni 1941 ble hun tvunget til å gå av som leder i NSF, og Signe Kahrs Budde ble innsatt som kommissarisk forbundsleder. Året etter mistet Helgestad også stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet, men hun engasjerte seg fortsatt i motstandsarbeidet og resultatet var at hun i 1944 måtte flykte til Sverige. Hun kom dit 10. november 1944 og ble registrert på [[Kjesäter]], og ble så sendt til [[Strömstad]] og så videre til [[Stockholm]]. Der organiserte hun de norske sykepleierne som var i samme situasjon som en forberedelse til hjemkomsten til Norge. Og da norske tysklandsfanger kom til Sverige, var hun også med på å administrere dette arbeidet.

	Da Helgestad vendte tilbake til Norge i 1945, overtok hun igjen lederstillingen i NSF, og ble sittende som formann til 1947. Som nevnt, fikk hun også tilbake stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet og satt i jobben fram til hun nådde pensjonsalderen i 1950. Helgestad fikk en rekke hedersbevisninger for sin innsats i frivillig arbeid og som yrkesutøver. Hun ble belønnet med Røde Kors’ hederstegn, Kongens fortjenstemedalje i gull og Florence Nightingale-medaljen.		Da Helgestad vendte tilbake til Norge i 1945, overtok hun igjen lederstillingen i NSF, og ble sittende som formann til 1947. Som nevnt, fikk hun også tilbake stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet og satt i jobben fram til hun nådde pensjonsalderen i 1950. Helgestad fikk en rekke hedersbevisninger for sin innsats i frivillig arbeid og som yrkesutøver. Hun ble belønnet med Røde Kors’ hederstegn, Kongens fortjenstemedalje i gull og Florence Nightingale-medaljen.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1880]]		[[Kategori:Fødsler i 1880]]
	{{DEFAULTSORT:Helgestad, Bertha Marie}}		{{DEFAULTSORT:Helgestad, Bertha Marie}}
			[[Kategori:Dødsfall i 1973]]

Cnyborg på 7. okt. 2025 kl. 12:54

2025-10-07T12:54:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 12:54
Linje 23:		Linje 23:
	*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. ''Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år''. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}		*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. ''Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år''. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}
	*Straume, Johan B. (red.). ''Norske sykepleiere'', b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}		*Straume, Johan B. (red.). ''Norske sykepleiere'', b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}
	*Wyller, Ingrid. ''Norsk sykepleierforbund 1912-1962''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}		*Wyller, Ingrid. ''Norsk sykepleierforbund 1912-1962''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01052721129439\|Bertha Marie Helgestad}}.

Ola Alsvik: Kursiv i titler

2025-06-10T08:53:00Z

Kursiv i titler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:53
Linje 20:		Linje 20:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Moseng, Ole Georg. Framvekst og profesjonalisering. Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012). Oslo: Akribe AS. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110507515}}		*Moseng, Ole Georg. ''Framvekst og profesjonalisering''. Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012). Oslo: Akribe AS. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110507515}}
	*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}		*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. ''Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år''. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}
	*Straume, Johan B. (red.). Norske sykepleiere, b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}		*Straume, Johan B. (red.). ''Norske sykepleiere'', b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}
	*Wyller, Ingrid. Norsk sykepleierforbund 1912-1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}		*Wyller, Ingrid. ''Norsk sykepleierforbund 1912-1962''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}

Ola Alsvik: Lagt til lenker

2025-06-10T08:44:19Z

Lagt til lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bertha Marie Helgestad (1880-1973).png\|Bertha Marie Helgestad, foto fra ca. 1950}}		{{thumb\|Bertha Marie Helgestad (1880-1973).png\|Bertha Marie Helgestad, foto fra ca. 1950}}
	'''Bertha Marie Helgestad''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved Rikshospitalet. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.		'''Bertha Marie Helgestad''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved [[Rikshospitalet]]. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.

	== Utdannelse og yrkeskarriere ==		== Utdannelse og yrkeskarriere ==
	Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der hun oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved Grefsen Sanatorium (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det:		Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der hun oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved [[Grefsen Folkesanatorium\|Grefsen Sanatorium]] (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det:

	{{sitat\|«å samle oversykepleiegruppen som hadde så mange forskjellige interesser å ivareta og som til da hadde vært enerådende på sine felt. Med en forstanderinne ville det for mange bety redusert enevelde og makt, og det lå an til stridigheter.»}}		{{sitat\|«å samle oversykepleiegruppen som hadde så mange forskjellige interesser å ivareta og som til da hadde vært enerådende på sine felt. Med en forstanderinne ville det for mange bety redusert enevelde og makt, og det lå an til stridigheter.»}}

Ola Alsvik: Lagt til foto fra ca. 1950

2025-06-10T08:39:18Z

Lagt til foto fra ca. 1950

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bertha Marie Helgestad (1880-1973).png\|Bertha Marie Helgestad, foto fra ca. 1950}}
	'''Bertha Marie Helgestad''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved Rikshospitalet. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.		'''Bertha Marie Helgestad''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved Rikshospitalet. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.

Ola Alsvik: Diverse redigeringer

2025-06-10T07:55:49Z

Diverse redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Bertha Marie Helgestad''' (født 16. desember 1880 i Kristiania, død 16. mai 1973 i Oslo) var sykepleier og forstanderinne ved Rikshospitalet. Helgestad var formann i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1936 til 1947. Hun gjorde en stor innsats når det gjaldt å skape en ensartet utdannelse og like lønnsbetingelser for norske sykepleiere. Under okkupasjonstiden ble Helgestad avsatt fra stillingen, og hun flyktet senere til Sverige, der hun organisert sykepleiere fra Norge og hjalp norske flyktninger.
 == Utdannelse og yrkeskarriere ==
-Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der hun oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved Grefsen Sanatorium (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det
+Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der hun oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved Grefsen Sanatorium (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det:
 [[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 10. jun. 2025 kl. 07:51

2025-06-10T07:51:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 07:51
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Sjukepleiere]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1880]]
			{{DEFAULTSORT:Helgestad, Bertha Marie}}

Ola Alsvik: Endret fra kategori til ma

2025-06-03T13:07:22Z

Endret fra kategori til ma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 13:07
Linje 9:		Linje 9:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:~~Kvinner i lokalhistoria]]		{{Kvinner i lokalhistoria}}

Ola Alsvik på 3. jun. 2025 kl. 13:02

2025-06-03T13:02:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 13:02
Linje 4:		Linje 4:

	== Utdannelse og yrkeskarriere ==		== Utdannelse og yrkeskarriere ==
	Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved Grefsen Sanatorium (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det		Helgestad utdannet seg til sykepleier ved May Day Hospital i Croydon i London, der hun oppholdt seg fra 1905 til 1908. Etter endt utdannelse vendte hun tilbake til Norge og ble autorisert som sykepleier. Hun startet yrkeslivet innenfor tuberkuloseomsorgen, først ved Grefsen Sanatorium (1908-1910), siden ved Mesnalien kursted (1910-1911). Hun hadde praksis som sykepleier ved Røde Kors Søsterhjem fra 1911 til 1916, men deretter fikk hun jobb ved Rikshospitalet som kom til å bli arbeidssted helt fram til hun gikk av i 1950. I løpet av yrkeskarrieren hadde hun to ulike stillinger var Rikshospitalet, først var hun oversøster ved røntgen og radiumavdelingen (1916 til 1939), etterpå var hun sykehusets første forstanderinne (1939-1950). Stillingen som forstanderinne var svært krevende. Helgestads viktigste funksjon var å koordinere virksomheten ved de ulike avdelingene. I litteraturen om Rikshospitalet framheves det at stillingen krevde «smidighet og en stor porsjon klokskap». Særlig utfordrende var det

	«å samle oversykepleiegruppen som hadde så mange forskjellige interesser å ivareta og som til da hadde vært enerådende på sine felt. Med en forstanderinne ville det for mange bety redusert enevelde og makt, og det lå an til stridigheter.»		«å samle oversykepleiegruppen som hadde så mange forskjellige interesser å ivareta og som til da hadde vært enerådende på sine felt. Med en forstanderinne ville det for mange bety redusert enevelde og makt, og det lå an til stridigheter.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 12:54
Linje 23:		Linje 23:
	*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. ''Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år''. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}		*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. ''Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år''. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}
	*Straume, Johan B. (red.). ''Norske sykepleiere'', b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}		*Straume, Johan B. (red.). ''Norske sykepleiere'', b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}
	*Wyller, Ingrid. ''Norsk sykepleierforbund 1912-1962''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}		*Wyller, Ingrid. ''Norsk sykepleierforbund 1912-1962''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01052721129439\|Bertha Marie Helgestad}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:53
Linje 20:		Linje 20:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Moseng, Ole Georg. Framvekst og profesjonalisering. Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012). Oslo: Akribe AS. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110507515}}		*Moseng, Ole Georg. ''Framvekst og profesjonalisering''. Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012). Oslo: Akribe AS. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110507515}}
	*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}		*Stensrud, Per, Kari Jevnaker og Leif Gjerstad. ''Rikshospitalets neurologiske avdeling 100 år''. Oslo: Rikshospitalet.1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030501015}}
	*Straume, Johan B. (red.). Norske sykepleiere, b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}		*Straume, Johan B. (red.). ''Norske sykepleiere'', b. 1. Oslo: Athene forlag 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062308193}}
	*Wyller, Ingrid. Norsk sykepleierforbund 1912-1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}		*Wyller, Ingrid. ''Norsk sykepleierforbund 1912-1962''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070606009}}