Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt (1845–1917) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. jun. 2025 kl. 08:31

2025-06-04T08:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 08:31
Linje 24:		Linje 24:
	I 1909 ble hun enke, og andre tok over gården. Men hun bodde der fortsatt i 1910. Siden kirkebøkene fra denne delen av Stokke ikke er tilgjengelige etter 1910, er det ukjent om hun fortsatt bodde der da hun gikk bort i 1919.		I 1909 ble hun enke, og andre tok over gården. Men hun bodde der fortsatt i 1910. Siden kirkebøkene fra denne delen av Stokke ikke er tilgjengelige etter 1910, er det ukjent om hun fortsatt bodde der da hun gikk bort i 1919.

	I en samling etter sønnen Ludvig Christian hos [[Norwegian American Historical Association]] finnes det et [[norgesbrev]] fra Berthe Marie Osmundsdatter og hennes mann, skrevet i 1888. Det foreligger som en maskinskrevet oversettelse foretatt av [[Hans Christen Mamen]] i 1961.		I en samling etter sønnen Ludvig Christian hos [[Norwegian American Historical Association]] finnes det et [[norgesbrev]] fra Berthe Marie Osmundsdatter og hennes mann, skrevet i 1888. Det foreligger som en maskinskrevet oversettelse foretatt av [[Hans Christen Mamen]] i 1961. Brevet ble skrevet i forbindelse med at han skulle emigrere til [[USA]], og ble sendt med ham dit. Det er to temaer som tas opp: Savnet hun vil føle og frykten for at noe vondt kan skje ham, men aller mest formaninger om at sønnen må sette sin lit til Gud. Brevet vitner om at Berthe Marie Osmundsdatter var dypt religiøs.

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg på 4. jun. 2025 kl. 08:24

2025-06-04T08:24:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 08:24
Linje 24:		Linje 24:
	I 1909 ble hun enke, og andre tok over gården. Men hun bodde der fortsatt i 1910. Siden kirkebøkene fra denne delen av Stokke ikke er tilgjengelige etter 1910, er det ukjent om hun fortsatt bodde der da hun gikk bort i 1919.		I 1909 ble hun enke, og andre tok over gården. Men hun bodde der fortsatt i 1910. Siden kirkebøkene fra denne delen av Stokke ikke er tilgjengelige etter 1910, er det ukjent om hun fortsatt bodde der da hun gikk bort i 1919.

	I en samling etter sønnen Ludvig Christian hos [[Norwegian American Historical Association]] finnes det et [[norgesbrev]] fra Berthe Marie Osmundsdatter og hennes mann, skrevet i 1888. Det foreligger som en maskinskrevet oversettelse foretatt av [[Hans Christen Mamen]] i ~~1960~~.		I en samling etter sønnen Ludvig Christian hos [[Norwegian American Historical Association]] finnes det et [[norgesbrev]] fra Berthe Marie Osmundsdatter og hennes mann, skrevet i 1888. Det foreligger som en maskinskrevet oversettelse foretatt av [[Hans Christen Mamen]] i 1961.

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Berthe Marie Osmundsdatter (1845–1917) til Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt (1845–1917)

2025-06-04T08:22:10Z

Cnyborg flyttet siden Berthe Marie Osmundsdatter (1845–1917) til Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt (1845–1917)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 08:22
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Ny side: '''Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt''' (født 8. juli 1845 i Andebu, død 1917 i Stokke) var gårdskone og tibarnsmor. == Slekt og familie == Hun var datter av gårdbruker Osmund Pedersen Holand (1802–1894) og Randi Jørgensdatter Holand (1811–1895). Hun var det femte av deres åtte barn; sju av…

2025-06-04T08:22:06Z

Ny side: '''Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt''' (født 8. juli 1845 i Andebu, død 1917 i Stokke) var gårdskone og tibarnsmor. == Slekt og familie == Hun var datter av gårdbruker Osmund Pedersen Holand (1802–1894) og Randi Jørgensdatter Holand (1811–1895). Hun var det femte av deres åtte barn; sju av…

Ny side

'''[[Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt (1845–1917)|Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt]]''' (født 8. juli 1845 i [[Andebu kommune|Andebu]], død 1917 i [[Stokke kommune|Stokke]]) var gårdskone og tibarnsmor.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av gårdbruker [[Osmund Pedersen Holand (1802–1894)|Osmund Pedersen Holand]] (1802–1894) og [[Randi Jørgensdatter Holand (1811–1895)|Randi Jørgensdatter Holand]] (1811–1895). Hun var det femte av deres åtte barn; sju av søsknene vokste opp.

I 1865 ble hun gift med gårdbruker [[Hans Mathias Hansen Horntvedt (1832–1909)|Hans Mathias Hansen Horntvedt]] (1832–1909). De fikk ti barn:

* Hans Olduf (f. 1866).
* [[Ludvig Christian Hansen Horntvedt (1868–1946)|Ludvig Christian]] (1868–1946).
* Emma Amalia (f. 1870).
* Daniel (f. 1873).
* Henriette Amalie (f. 1876)
* [[Kristian Osvar Hansen (1877–1938)|Kristian Osvar Hansen]] (1877–1938).
* Ragna (f. 1881).
* Marie Louise (f. 1883).
* Hanna Kristine (f. 1885).
* Lars (f. 1887).

== Liv og virke ==
Hun ble født på [[Østre Gallis (Sandefjord gnr. 301/1)'|Østre Gallis]] i Andebu, nå [[Sandefjord kommune]]. Faren hadde overtatt dette bruket – noe under halvparten av den udelte gården – fra sin mor [[Berte Osmundsdatter Gallis (1763–1839)|Berte Osmundsdatter Gallis]] (1763–1839) etter at hun i en del år hadde drevet gården som enke. Det er usikkert hvor lenge hun ble boende der; da hun ble gift i 1865 var standarden i kirkeboka at brudens fødested ble oppgitt, men ikke bostedet. Vi vet at familien fortsatt bodde der ved [[folketellinga 1865]]. I 1872 flytta foreldrene med de yngste barna til [[Nordistua (Sandefjord gnr. 314/1)|Nordistua]] på [[Øvre Holand (Sandefjord gnr. 314)|Øvre Holand]], og de er derfor kjent som Osmund og Randi Holand.

Etter at hun ble gift flytta hun til [[Nedre Horntvedt (Sandefjord gnr. 529/3 og 4)|Nedre Horntvedt]] i Stokke – også den kommunen er nå en del av Sandefjord kommune. Det er ikke lange veien mellom de to gårdene, for Gallis og Hornvedt lå på hver sin side av kommunegrensa. De fikk sitt første barn i 1866, og så ble det en unge til omkring annethvert år fram til sistemann ble født i 1887.

I 1909 ble hun enke, og andre tok over gården. Men hun bodde der fortsatt i 1910. Siden kirkebøkene fra denne delen av Stokke ikke er tilgjengelige etter 1910, er det ukjent om hun fortsatt bodde der da hun gikk bort i 1919.

I en samling etter sønnen Ludvig Christian hos [[Norwegian American Historical Association]] finnes det et [[norgesbrev]] fra Berthe Marie Osmundsdatter og hennes mann, skrevet i 1888. Det foreligger som en maskinskrevet oversettelse foretatt av [[Hans Christen Mamen]] i 1960.

== Se også ==

* [[Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Berthe Marie Osmundsdatter til Ludvig Christian Hansen Horntvedt 1888-02-28]].
* [[Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Hans Mathias Hansen til Ludvig Christian Hansen Horntvedt 1888-02-28]].

== Litteratur og kilder ==

* {{Hbr1-1|pd00000038236187|Berthe Marie Osmundsdatter Horntvedt}}.
* Gallis, Arne: ''Andebu bygdebok. 3 : Gårds- og slektshistorie Høyjord og Kodal''. Utg. Kommunen. Andebu. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448150}}.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardkoner]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Andebu]]
[[Kategori:Stokke]]
[[Kategori:Fødsler i 1845]]
[[Kategori:Dødsfall i 1917]]
{{DEFAULTSORT:Horntvedt, Berthe Marie Osmundsdatter}}