Beskeland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:08:43Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:08
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.		'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.

	Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn ~~omlag~~ 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>		Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn om lag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>

	Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.		Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.
Linje 35:		Linje 35:
	Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.		Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.

	Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større enn ~~omlag~~ 2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..		Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større enn om lag 2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..

	== Kilde ==		== Kilde ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2042427 av Cnyborg 12. januar 2024 13:01:57

2026-04-09T09:06:13Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2042427 av Cnyborg 12. januar 2024 13:01:57

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.		'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.

	Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir ~~ennom lag130~~ mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>		Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>

	Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.		Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.
Linje 35:		Linje 35:
	Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.		Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.

	Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større ~~ennom lag2~~ da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..		Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større enn omlag 2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..

	== Kilde ==		== Kilde ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:01:49Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:01
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.		'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.

	Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir ~~enn omlag 130~~ mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>		Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir ennom lag130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>

	Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.		Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.
Linje 35:		Linje 35:
	Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.		Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.

	Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større ~~enn omlag 2~~ da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..		Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større ennom lag2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..

	== Kilde ==		== Kilde ==

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:01:57Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:01
Linje 42:		Linje 42:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kartverket\|227605}}

	[[Kategori:Åfjord kommune]]		[[Kategori:Åfjord kommune]]

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 11:45

2023-12-07T11:45:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 11:45
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{artikkelkoord\|64.19266\|N\|10.26368\|Ø}}		{{artikkelkoord\|64.19266\|N\|10.26368\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 11:44

2023-12-07T11:44:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 11:44
Linje 19:		Linje 19:
	\| postnr = 7180		\| postnr = 7180
	}}		}}
	~~[[Bilde:~~Beskeland.jpg\|~~thumb~~\|~~Beskeland (~~Andreas Wobig)]]'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.		<onlyinclude>{{thumb\|Beskeland.jpg\|Beskeland\|Andreas Wobig)}}
			'''[[Beskeland]]''' er en gård i [[Forside:Roan kommune\|Roan kommune]] ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom [[Hellfjorden]] og [[Beskelandsfjorden]]. Gården ligger på sørsida av [[Ramnen]], på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.

	Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.		Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.</onlyinclude>

	Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.		Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 13:44

2021-07-12T13:44:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 13:44
Linje 23:		Linje 23:
	Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.		Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i [[Fosen]] som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.

	Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og slåttemark som vart utnytta i tidligere tider. Disse ~~"herlighetene"~~ hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.		Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og [[slåttemark]] som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i [[Bremvika]] på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i [[Bjørnør kommune\|Bjørnør]]. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.

	== Eiere i eldre tider ==		== Eiere i eldre tider ==

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-23T12:03:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 12:03
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{artikkelkoord\|64.19266\|N\|10.26368\|Ø}}		{{artikkelkoord\|64.19266\|N\|10.26368\|Ø}}
			{{bm}}

Marthe Glad: Teksterstatting – «Kategori:Roan kommune» til «Kategori:Åfjord kommune Kategori:Roan»

2020-01-03T12:00:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Roan kommune» til «Kategori:Åfjord kommune Kategori:Roan»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:00
Linje 43:		Linje 43:
	* {{kartverket\|227605}}		* {{kartverket\|227605}}

	[[Kategori:Roan ~~kommune~~]]		[[Kategori:Åfjord kommune]]
			[[Kategori:Roan]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{artikkelkoord\|64.19266\|N\|10.26368\|Ø}}		{{artikkelkoord\|64.19266\|N\|10.26368\|Ø}}

Haldisn på 13. mai 2016 kl. 13:50

2016-05-13T13:50:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2016 kl. 13:50
Linje 34:		Linje 34:
	Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.		Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.

	Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større enn omlag 2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk.		Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én [[husmannsplass]], og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større enn omlag 2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..

	== Kilde ==		== Kilde ==