Besseberggruvene (Eiker) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:34:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:34
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s. Utg.[[1949]]		*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s. Utg.[[1949]]

	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
	[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]		[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Kallrustad: korr., {{bm}}

2022-06-02T14:23:10Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 14:23
Linje 6:		Linje 6:

	Hans Strøm skriver i 1784 at disse driften i disse gruvene på hans tid nylig var tatt opp<ref>Strøm 1784, s.58</ref>, men det kan ikke utelukkes at enkelte av skjerpene kan være eldre. Alle gruvene i området ble drevet på jern (magnetitt), og malmen gikk dels til [[Hassel jernverk]] og dels til [[Eidsfos jernverk]]. Det var fortsatt gruvedrift i området på slutten av 1800-tallet.<ref>Bjørløw-Larsen/Sellæg 2002, s.186</ref>		Hans Strøm skriver i 1784 at disse driften i disse gruvene på hans tid nylig var tatt opp<ref>Strøm 1784, s.58</ref>, men det kan ikke utelukkes at enkelte av skjerpene kan være eldre. Alle gruvene i området ble drevet på jern (magnetitt), og malmen gikk dels til [[Hassel jernverk]] og dels til [[Eidsfos jernverk]]. Det var fortsatt gruvedrift i området på slutten av 1800-tallet.<ref>Bjørløw-Larsen/Sellæg 2002, s.186</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: [Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield\|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]		*[[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield\|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
	*[[Erik Bjørlow-Larsen\|Bjørløw-Larsen, Erik]] og [[Jo Sellæg\|Sælleg, Jo]]: [[Bibliografi: Konnerudverket. Bergverket i Drammen\|Konnerudverket. Bergverket i Drammen]]. Utgitt 2002		*[[Erik Bjørlow-Larsen\|Bjørløw-Larsen, Erik]] og [[Jo Sellæg\|Sælleg, Jo]]: [[Bibliografi: Konnerudverket. Bergverket i Drammen\|Konnerudverket. Bergverket i Drammen]]. Utgitt 2002
	*[[Turkart Eiker Sør]]. Mjøndalsskauen-Sirikjerke. Utgitt av Eiker O-lag 2009.		*[[Turkart Eiker Sør]]. Mjøndalsskauen-Sirikjerke. Utgitt av Eiker O-lag 2009.
	*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s. Utg.[[1949]]		*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s. Utg.[[1949]]
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Gruver]]		[[Kategori: Gruver]]
	[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]		[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]
			{{bm}}
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Bent på 30. jan. 2019 kl. 10:01

2019-01-30T10:01:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 10:01
Linje 5:		Linje 5:
	Sammen med [[Røkeberggruvene (Eiker)\|Røkeberggruvene]], som ligger i samme dalføre, men omtrent 1 kilometer lenger sørøst, kalles Såsen- og Besseberggruvene ofte for [[Krambudalsgruvene (Eiker)\|«Krambudalsgruvene»]], som nok er det mest utbredte navnet.		Sammen med [[Røkeberggruvene (Eiker)\|Røkeberggruvene]], som ligger i samme dalføre, men omtrent 1 kilometer lenger sørøst, kalles Såsen- og Besseberggruvene ofte for [[Krambudalsgruvene (Eiker)\|«Krambudalsgruvene»]], som nok er det mest utbredte navnet.

	Hans Strøm skriver i 1784 at disse driften i disse gruvene på hans tid nylig var tatt opp<ref>Strøm 1784, s.58</ref>, men det kan ikke utelukkes at enkelte av skjerpene kan være eldre. Alle gruvene i området ble drevet på jern (magnetitt), og malmen gikk dels til [[Hassel jernverk]]og dels til [[Eidsfos jernverk]].		Hans Strøm skriver i 1784 at disse driften i disse gruvene på hans tid nylig var tatt opp<ref>Strøm 1784, s.58</ref>, men det kan ikke utelukkes at enkelte av skjerpene kan være eldre. Alle gruvene i området ble drevet på jern (magnetitt), og malmen gikk dels til [[Hassel jernverk]] og dels til [[Eidsfos jernverk]]. Det var fortsatt gruvedrift i området på slutten av 1800-tallet.<ref>Bjørløw-Larsen/Sellæg 2002, s.186</ref>
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: Opprettet

2019-01-30T09:58:34Z

Opprettet

Ny side

'''[[Besseberggruvene (Eiker)|Besseberggruvene]]''' er et gruveområde i utmarka under [[Besseberg (Øvre Eiker)|Besseberg]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gruvene ligger i [[Gruvedalen (Eiker)|Gruvedalen]] eller [[Krambudalen (Eiker)|Krambudalen]], i luftlinje omtrent 3 kilometer sørøst for [[Besseberg (Øvre Eiker)|Besseberg-gårdene]] og 3,5 kilometer sørøst for [[Vestfossen]].

Sammen med gruvene under nabogården [[Såsen (Øvre Eiker)|Såsen]] omtales de ofte som «Såsen- og Besseberggruvene», og i boka [[Bibliografi: Konnerudverket. Bergverket i Drammen|«Konnerudverket. Bergverket i Drammen»]] står det også at navnet på [[Såsengruva (Eiker)|Såsen gruve]] og Besseberg gruve ofte blir byttet om.<ref>Bjørløw-Larsen/Sellæg 2002, s.186</ref> På [[Eiker O-lag]]s turkart er «Såsen/Besseberggruvene» avmerket ved den største gruva, som ligger på Såsens grunn,<ref>Turkart Eiker Sør, H5</ref> men det finnes også mindre skjerp som ligger under Besseberg.

Sammen med [[Røkeberggruvene (Eiker)|Røkeberggruvene]], som ligger i samme dalføre, men omtrent 1 kilometer lenger sørøst, kalles Såsen- og Besseberggruvene ofte for [[Krambudalsgruvene (Eiker)|«Krambudalsgruvene»]], som nok er det mest utbredte navnet.

Hans Strøm skriver i 1784 at disse driften i disse gruvene på hans tid nylig var tatt opp<ref>Strøm 1784, s.58</ref>, men det kan ikke utelukkes at enkelte av skjerpene kan være eldre. Alle gruvene i området ble drevet på jern (magnetitt), og malmen gikk dels til [[Hassel jernverk]]og dels til [[Eidsfos jernverk]].
 
 

==Referanser==
<references/>
 
 

==Kilder==
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
*[[Erik Bjørlow-Larsen|Bjørløw-Larsen, Erik]] og [[Jo Sellæg|Sælleg, Jo]]: [[Bibliografi: Konnerudverket. Bergverket i Drammen|Konnerudverket. Bergverket i Drammen]]. Utgitt 2002
*[[Turkart Eiker Sør]]. Mjøndalsskauen-Sirikjerke. Utgitt av Eiker O-lag 2009.
*[[Oddvar Foss|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s. Utg.[[1949]]
 
 

[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Gruver]]
[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]
{{Eiker Leksikon}}