Betel (Varteig) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Ørebech 2006

2024-10-21T12:59:00Z

Robot: Erstatter mal: Ørebech 2006

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:59
Linje 24:		Linje 24:
	* [[Olav Spydevold\|Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager''. [Varteig]. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}} , side 185–186.		* [[Olav Spydevold\|Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager''. [Varteig]. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}} , side 185–186.
	* Thorvaldsen, Johannes: ''Kristenliv i Østfold og Akershus : festskrift for Oslo krets av N. L. Misjonssamband'', [Oslo] : Lunde, 1965		* Thorvaldsen, Johannes: ''Kristenliv i Østfold og Akershus : festskrift for Oslo krets av N. L. Misjonssamband'', [Oslo] : Lunde, 1965
	* {{~~Ørebech 2006~~}}, side 240–241.		* Ørebech, Kai. ''Bedehus i Østfold''. Utg. Lunde. Oslo. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014100907670}}., side 240–241.

	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Spydevold 1956

2024-10-18T08:46:35Z

Robot: Erstatter mal: Spydevold 1956

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:46
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Den Evangelisk lutherske frikirke: ''Den norske evangelisk-lutherske frikirke gjennom 75 år'', Oslo : Norsk luthersk forlag, 1952		* Den Evangelisk lutherske frikirke: ''Den norske evangelisk-lutherske frikirke gjennom 75 år'', Oslo : Norsk luthersk forlag, 1952
	* {{~~Spydevold 1956~~}}, side 185–186.		* [[Olav Spydevold\|Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager''. [Varteig]. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}} , side 185–186.
	* Thorvaldsen, Johannes: ''Kristenliv i Østfold og Akershus : festskrift for Oslo krets av N. L. Misjonssamband'', [Oslo] : Lunde, 1965		* Thorvaldsen, Johannes: ''Kristenliv i Østfold og Akershus : festskrift for Oslo krets av N. L. Misjonssamband'', [Oslo] : Lunde, 1965
	* {{Ørebech 2006}}, side 240–241.		* {{Ørebech 2006}}, side 240–241.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-07T13:02:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 13:02
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]

	[[~~kategori~~:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Varteig]]		[[Kategori:Varteig]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]
	{{artikkelkoord\|59.306078\|N\|11.225739\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.306078\|N\|11.225739\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-23T08:02:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:02
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Skolebygninger]]
	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[kategori:Sarpsborg kommune]]		[[kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Varteig]]		[[Kategori:Varteig]]

Siri J: {{bm}}

2021-06-30T16:17:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 16:17
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]
	{{artikkelkoord\|59.306078\|N\|11.225739\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.306078\|N\|11.225739\|Ø}}
			{{bm}}

Siri J på 17. jun. 2016 kl. 17:01

2016-06-17T17:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 17:01
Linje 9:		Linje 9:
	Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i Varteig ble det frikirkelige miljøet i bygden aktivt. Gunda og Anton Kingsrød fikk ideen at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med det frikirkelig miljøet. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble den gamle skolebygningen flyttet til Ise. Der ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested, når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig. Det bygningstekniske rundt flytting og gjenoppbygging tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.		Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i Varteig ble det frikirkelige miljøet i bygden aktivt. Gunda og Anton Kingsrød fikk ideen at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med det frikirkelig miljøet. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble den gamle skolebygningen flyttet til Ise. Der ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested, når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig. Det bygningstekniske rundt flytting og gjenoppbygging tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.

	[[Frikirkemenigheten i Varteig]] telte ikke mer enn 25–30 medlemmer, og de stod for innredningen av bygningen som hadde storsal, liten sal og kjøkken. Storsalen fikk et platå med en alterring konstruert av materialer som opprinnelig hadde vært et trappegelender i Sarpsborg. Benker med skråplate til salmebok, der platen kunne vippes opp så kaffekoppen kunne settes på hylle under, laget snekker Andersen på Ise. 9. mars 1930<ref>Den Evangelisk lutherske frikirke (1952): 401.</ref> ble Betel innviet. Rundt 300 deltok, fler enn det var plass til, og en måtte ty til Varden for bespisningen. Blant leietagerne var en lokal forening innen [[Kinamisjonen]] på Ise, som ble stiftet 8. oktober 1925 hos Anton Kingsrød på [[Skoglund (Sarpsborg gnr 3036/7)\|Skaulund]] (tidligere Galteryggen).<ref>Thorvaldsen (1965): 123.</ref> I årenes løp ble bygningen kledd med panel både inn- og utvendig, og i 1970-årene ble et tilbygg med toaletter satt opp. Etterhvert ble menigheten så liten at Frikirken i Sarpsborg overtok ansvaret for bygningen.		[[Frikirkemenigheten i Varteig]] telte ikke mer enn 25–30 medlemmer, og de stod for innredningen av bygningen som hadde storsal, liten sal og kjøkken. Storsalen fikk et platå med en alterring konstruert av materialer som opprinnelig hadde vært et trappegelender i Sarpsborg. Benker med skråplate til salmebok, der platen kunne vippes opp så kaffekoppen kunne settes på hylle under, laget snekker Andersen på Ise. 9. mars 1930<ref>Den Evangelisk lutherske frikirke 1952: 401.</ref> ble Betel innviet. Rundt 300 deltok, fler enn det var plass til, og en måtte ty til Varden for bespisningen. Blant leietagerne var en lokal forening innen [[Kinamisjonen]] på Ise, som ble stiftet 8. oktober 1925 hos Anton Kingsrød på [[Skoglund (Sarpsborg gnr 3036/7)\|Skaulund]] (tidligere Galteryggen).<ref>Thorvaldsen 1965: 123.</ref> I årenes løp ble bygningen kledd med panel både inn- og utvendig, og i 1970-årene ble et tilbygg med toaletter satt opp. Etterhvert ble menigheten så liten at Frikirken i Sarpsborg overtok ansvaret for bygningen.

	== Fra Frikirken til Misjonssambandet ==		== Fra Frikirken til Misjonssambandet ==

Siri J: puss

2016-06-17T16:56:43Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 16:56
Linje 4:		Linje 4:

	== Skofteby skole ==		== Skofteby skole ==
	[[Skofteby skole (Sarpsborg)\|Skofteby skole]] ble oppført i tømmer rundt 1869–70, på en 19 mål stor tomt ~~kjøpt av~~ [[Skofteby (Sarpsborg gnr 3036)\|Skofteby]] som ligger midtveis mellom Ise og [[Varteig kirke]]. Bygningen var i bruk som skole frem til 1893. Da ble to skolekretser slått sammen, og skolen ble lagt til [[Klemsdal (Sarpsborg gnr 3038)\|Klemsdal]]. Skolebygningen ble etter dette brukt til bolig i 30–40 år.		[[Skofteby skole (Sarpsborg)\|Skofteby skole]] ble oppført i tømmer rundt 1869–70, på en 19 mål stor tomt. Tomten ble fradelt [[Skofteby (Sarpsborg gnr 3036)\|Skofteby]] som ligger midtveis mellom Ise og [[Varteig kirke]]. Bygningen var i bruk som skole frem til 1893. Da ble to skolekretser slått sammen, og skolen ble lagt til [[Klemsdal (Sarpsborg gnr 3038)\|Klemsdal]]. Skolebygningen ble etter dette brukt til bolig i 30–40 år.

	== Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise ==		== Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise ==
	Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i ~~bygden~~ ble det frikirkelige miljøet aktivt. ~~Tanken slo~~ Gunda og Anton Kingsrød at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med frikirkelig ~~miljø~~. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble den gamle skolebygningen flyttet til Ise. ~~På Ise~~ ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. Det bygningstekniske tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.		Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i Varteig ble det frikirkelige miljøet i bygden aktivt. Gunda og Anton Kingsrød fikk ideen at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med det frikirkelig miljøet. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble den gamle skolebygningen flyttet til Ise. Der ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested, når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig. Det bygningstekniske rundt flytting og gjenoppbygging tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.

	I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.		[[Frikirkemenigheten i Varteig]] telte ikke mer enn 25–30 medlemmer, og de stod for innredningen av bygningen som hadde storsal, liten sal og kjøkken. Storsalen fikk et platå med en alterring konstruert av materialer som opprinnelig hadde vært et trappegelender i Sarpsborg. Benker med skråplate til salmebok, der platen kunne vippes opp så kaffekoppen kunne settes på hylle under, laget snekker Andersen på Ise. 9. mars 1930<ref>Den Evangelisk lutherske frikirke (1952): 401.</ref> ble Betel innviet. Rundt 300 deltok, fler enn det var plass til, og en måtte ty til Varden for bespisningen. Blant leietagerne var en lokal forening innen [[Kinamisjonen]] på Ise, som ble stiftet 8. oktober 1925 hos Anton Kingsrød på [[Skoglund (Sarpsborg gnr 3036/7)\|Skaulund]] (tidligere Galteryggen).<ref>Thorvaldsen (1965): 123.</ref> I årenes løp ble bygningen kledd med panel både inn- og utvendig, og i 1970-årene ble et tilbygg med toaletter satt opp. Etterhvert ble menigheten så liten at Frikirken i Sarpsborg overtok ansvaret for bygningen.

	[[Frikirkemenigheten i Varteig]] telte ikke mer enn 25–30 medlemmer, og de stod for innredningen av bygningen som hadde storsal, liten sal og kjøkken. Storsalen fikk et platå med en alterring konstruert av materialer som opprinnelig hadde vært et trappegelender i Sarpsborg. Benker med skråplate til salmebok, der platen kunne vippes opp så kaffekoppen kunne settes på hylle under, laget snekker Andersen på Ise. 9. mars 1930<ref>Den Evangelisk lutherske frikirke (1952): 401.</ref> ble Betel innviet. Rundt 300 deltok, fler enn det var plass til, og en måtte ty til Varden for bespisningen. Blant leietagerne var en lokal forening innen [[Kinamisjonen]] på Ise, som ble stiftet 8. oktober 1925 hos Anton Kingsrød på [[Skoglund (Sarpsborg gnr 3036/7)\|Skaulund]] (tidligere Galteryggen).<ref>Thorvaldsen (1965): 123.</ref> I årenes løp ble bygningen kledd med panel både ~~inne~~ og ~~ute~~, og i 1970-årene ble et tilbygg med toaletter satt opp. Etterhvert ble menigheten så liten at Frikirken i Sarpsborg overtok ansvaret for bygningen.

	== Fra Frikirken til Misjonssambandet ==		== Fra Frikirken til Misjonssambandet ==
	På slutten av 1980-årene søkte Frikirken kontakt med Norsk Luthersk Misjonssamband, og samtalene endte med at NLM overtok ansvaret for ~~Betel~~ 1. juli 1987. Betel ble påbygd, og fikk en lengre sal med plass til 100 sittende, peisestue, kjøkken, en stor gang med garderobe og (handikap)toilett og et rom i andre etasje. 24. oktober 1993 fant innvielsen sted.		På slutten av 1980-årene søkte Frikirken kontakt med Norsk Luthersk Misjonssamband, og samtalene endte med at NLM overtok ansvaret for bygningen 1. juli 1987. Betel ble påbygd, og fikk en lengre sal med plass til 100 sittende, peisestue, kjøkken, en stor gang med garderobe og (handikap)toilett og et rom i andre etasje. 24. oktober 1993 fant innvielsen sted.

	=== Aktiviteter og arrangementer ===		=== Aktiviteter og arrangementer ===

Siri J: puss

2016-06-17T13:52:05Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 13:52
Linje 7:		Linje 7:

	== Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise ==		== Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise ==
	Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i bygden ble det frikirkelige miljøet aktivt. Tanken slo Gunda og Anton Kingsrød at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med frikirkelig miljø. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble ~~bygningen~~ flyttet til Ise. På Ise ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. Det bygningstekniske tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.		Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i bygden ble det frikirkelige miljøet aktivt. Tanken slo Gunda og Anton Kingsrød at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med frikirkelig miljø. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble den gamle skolebygningen flyttet til Ise. På Ise ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. Det bygningstekniske tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.

	I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.		I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.

Siri J: puss

2016-06-17T00:40:42Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 00:40
Linje 11:		Linje 11:
	I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.		I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.

	[[Frikirkemenigheten i Varteig]] telte ikke mer enn 25–30 medlemmer, og de stod for innredningen av bygningen som hadde storsal, liten sal og kjøkken. Storsalen fikk et platå med alterring~~, der alterringen~~ opprinnelig hadde vært et trappegelender i Sarpsborg. Benker med skråplate til salmebok, der platen kunne vippes opp så kaffekoppen kunne settes på hylle under, laget snekker Andersen på Ise. 9. mars 1930<ref>Den Evangelisk lutherske frikirke (1952): 401.</ref> ble Betel innviet. Rundt 300 deltok, fler enn det var plass til, og en måtte ty til Varden for bespisningen. Blant leietagerne var en lokal forening innen [[Kinamisjonen]] på Ise, som ble stiftet 8. oktober 1925 hos Anton Kingsrød på [[Skoglund (Sarpsborg gnr 3036/7)\|Skaulund]] (tidligere Galteryggen).<ref>Thorvaldsen (1965): 123.</ref> I årenes løp ble bygningen kledd med panel både inne og ute, og i 1970-årene ble et tilbygg med toaletter satt opp. Etterhvert ble menigheten så liten at Frikirken i Sarpsborg overtok ansvaret for bygningen.		[[Frikirkemenigheten i Varteig]] telte ikke mer enn 25–30 medlemmer, og de stod for innredningen av bygningen som hadde storsal, liten sal og kjøkken. Storsalen fikk et platå med en alterring konstruert av materialer som opprinnelig hadde vært et trappegelender i Sarpsborg. Benker med skråplate til salmebok, der platen kunne vippes opp så kaffekoppen kunne settes på hylle under, laget snekker Andersen på Ise. 9. mars 1930<ref>Den Evangelisk lutherske frikirke (1952): 401.</ref> ble Betel innviet. Rundt 300 deltok, fler enn det var plass til, og en måtte ty til Varden for bespisningen. Blant leietagerne var en lokal forening innen [[Kinamisjonen]] på Ise, som ble stiftet 8. oktober 1925 hos Anton Kingsrød på [[Skoglund (Sarpsborg gnr 3036/7)\|Skaulund]] (tidligere Galteryggen).<ref>Thorvaldsen (1965): 123.</ref> I årenes løp ble bygningen kledd med panel både inne og ute, og i 1970-årene ble et tilbygg med toaletter satt opp. Etterhvert ble menigheten så liten at Frikirken i Sarpsborg overtok ansvaret for bygningen.

	== Fra Frikirken til Misjonssambandet ==		== Fra Frikirken til Misjonssambandet ==

Siri J: /* Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise */

2016-06-17T00:28:35Z

Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 00:28
Linje 7:		Linje 7:

	== Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise ==		== Den norske evangelisk-lutherske frikirke på Ise ==
	Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i bygden ble det frikirkelige miljøet aktivt. Tanken slo Gunda og Anton Kingsrød at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med ~~[[den norske evangelisk-lutherske frikirke\|Frikirken]]~~. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble bygningen flyttet til Ise. På Ise ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. Det bygningstekniske tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.		Sarpsborg frikirke hadde lenge drevet møtevirksomhet rundt på Ise og i Varteig, men etter at det i 1924–25 var vekkelse i bygden ble det frikirkelige miljøet aktivt. Tanken slo Gunda og Anton Kingsrød at skolebygningen på Skofteby kunne brukes til bedehus. De hadde bodd på [[Rolvsøy (Fredrikstad)\|Rolvsøy]] en tid, og der hadde de kommet i kontakt med frikirkelig miljø. De fikk kjøpt bygningen, og med hjelp av Hans Grønli, stasjonsmester Peder Martinsen Hernæs og Ole E. Berby ble bygningen flyttet til Ise. På Ise ble den gjenreist ved siden av ungdomslokalet [[Varden (Ise)\|Varden]] som menigheten hadde brukt til møtested når de ikke satte hverandre stevne i et av hjemmene. Det bygningstekniske tok byggmester Langshold Skofterud og sønnen seg av.

	I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.		I 1929 ble skolen demontert, og Anton Kingsrød og datteren Judith kjørte tømmeret til Ise med hest og slede. Vinduene ble byttet ut, og et lite uthus ble bygget med stallplass til to hester, vedskjul og utedo. Dette brant ned etter 2. verdenskrig.