Betongdam - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Gravitasjonsdam */

2025-10-10T07:48:32Z

Gravitasjonsdam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:48
Linje 8:		Linje 8:
	En gravitasjonsdam er en massiv betongdam som er stabil gjennom sin egen vekt som står mot vanntrykket uten å gli eller velte. Høye gravitasjonsdammer må fundamenteres på godt fjell. Gravitasjonsdammene er ofte utført med et tverrsnitt som en trekant hvor bunnens bredde er 0,8–0,9 av vannsidens høyde.		En gravitasjonsdam er en massiv betongdam som er stabil gjennom sin egen vekt som står mot vanntrykket uten å gli eller velte. Høye gravitasjonsdammer må fundamenteres på godt fjell. Gravitasjonsdammene er ofte utført med et tverrsnitt som en trekant hvor bunnens bredde er 0,8–0,9 av vannsidens høyde.

	Norges høyeste gravitasjonsdam er Solbergfoss i Glomma bygget i åra 1917–1924 og er 44 meter høy. Dammen et inntaksdam for [[Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk]] i [[Indre Østfold kommune]] og regulerer innsjøen [[Øyeren]] i [[Akershus]].		Norges høyeste gravitasjonsdam er Solbergfoss i Glomma bygget i åra 1917–1924 og er 44 meter høy. Dammen er inntaksdam for [[Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk]] i [[Indre Østfold kommune]] og regulerer innsjøen [[Øyeren]] i [[Akershus]].

	Blant andre gravitasjonsdammer er også dammen ved [[Rånåsfoss kraftstasjon\|Rånåsfoss]] fra 1921 er en gravitasjonsdam, 18 meter høy og 180 meter lang, og dammen til [[Brekke kraftverk (Halden)\|Brekke kraftverk]] fra 1924 som er 110 meter lang og 26,6 meter høy.		Blant andre gravitasjonsdammer er også dammen ved [[Rånåsfoss kraftstasjon\|Rånåsfoss]] fra 1921 er en gravitasjonsdam, 18 meter høy og 180 meter lang, og dammen til [[Brekke kraftverk (Halden)\|Brekke kraftverk]] fra 1924 som er 110 meter lang og 26,6 meter høy.

Kallrustad: korr.

2025-10-10T07:47:54Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Zakariasdammen.jpg\|[[Zakariasdammen]] er en en dobbeltkrummet buedam i betong fra 1968 med overflomming over den 96 meter høye demningen. Den er hovedmagasin for [[Tafjord 4]].\|Bruker:Good guy\|2019}}		{{thumb\|Zakariasdammen.jpg\|[[Zakariasdammen]] er en dobbeltkrummet buedam i betong fra 1968 med overflomming over den 96 meter høye demningen. Den er hovedmagasin for [[Tafjord 4]].\|Bruker:Good guy\|2019}}
	'''[[Betongdam]]''' er ~~dammer~~ hvor tverrsnittet er i massiv betong. Mange, særlig eldre, kan være forblendet med stein på luft-/nedstrømsstiden. De fleste betongdammer er bygget fra 1930-åra og fram til rundt 1970. Etter 1980 er det bygget få betongdammer, både på grunn av kostnadene, men også på grunn av sikkerheten.		En '''[[Betongdam\|betongdam]]''' er en dam hvor tverrsnittet er i massiv betong. Mange, særlig eldre, kan være forblendet med stein på luft-/nedstrømsstiden. De fleste betongdammer er bygget fra 1930-åra og fram til rundt 1970. Etter 1980 er det bygget få betongdammer, både på grunn av kostnadene, men også på grunn av sikkerheten.

	De kan inndeles etter hvordan de er utformet med tanke på å overføre vanntrykket til fundamentet og de sider i terrenget dammen slutter seg til, gjerne en fjellside, også kalt vederlag. Slik kan betongdammer deles inn i tre hovedtyper:		De kan inndeles etter hvordan de er utformet med tanke på å overføre vanntrykket til fundamentet og de sider i terrenget dammen slutter seg til, gjerne en fjellside, også kalt vederlag. Slik kan betongdammer deles inn i tre hovedtyper:
Linje 13:		Linje 13:

	== Buedam ==		== Buedam ==
	Buedam, også kalt hvelvdam, blir sørlig bygget i trange kløfter og konstruksjonen overfører vanntrykket til fjellsidene (vederlagene) ved siden av dammen. Ved at de ikke er ~~avheging~~ av egen vekt for å oppnå stabilitet, kan de bygges med langt slankere tverrsnitt enn en gravitasjonsdammene.		Buedam, også kalt hvelvdam, blir sørlig bygget i trange kløfter og konstruksjonen overfører vanntrykket til fjellsidene (vederlagene) ved siden av dammen. Ved at de ikke er avhengig av egen vekt, for å oppnå stabilitet, kan de bygges med langt slankere tverrsnitt enn en gravitasjonsdammene.

	Norges høyeste buedam er den dobbeltkrumme massive dammen [[Virdnejávri]] fra 1987 [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]] som ligger i en 150 meter dyp kløft og danner magasin til [[Alta kraftverk]] og er 145 meter høy. Demingen er 15 meter på det tykkeste og kronelengden er 150 meter. Den 96 meter høye [[Zakariasdammen]] i [[Norddal kommune]] er også blant de høyeste.		Norges høyeste buedam er den dobbeltkrumme massive dammen [[Virdnejávri]] fra 1987 [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]] som ligger i en 150 meter dyp kløft og danner magasin til [[Alta kraftverk]] og er 145 meter høy. Demingen er 15 meter på det tykkeste og kronelengden er 150 meter. Den 96 meter høye [[Zakariasdammen]] i [[Norddal kommune]] er også blant de høyeste.

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-03-29T12:38:01Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2024 kl. 12:38
Linje 31:		Linje 31:
	=== Flerbuedam ===		=== Flerbuedam ===
	{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1942.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}		{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1942.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved ~~Stolsvatn~~ i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved [[Stolsvatnmagasinet]] i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

	Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.		Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-01-18T22:19:52Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 22:19
Linje 30:		Linje 30:

	=== Flerbuedam ===		=== Flerbuedam ===
	{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra ~~1934~~.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}		{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1942.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-01-18T12:09:16Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 12:09
Linje 30:		Linje 30:

	=== Flerbuedam ===		=== Flerbuedam ===
			{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1934.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-01-18T12:08:53Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 12:08
Linje 30:		Linje 30:

	=== Flerbuedam ===		=== Flerbuedam ===
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

			Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Gravitasjonsdam */

2024-01-02T12:14:33Z

Gravitasjonsdam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 12:14
Linje 8:		Linje 8:
	En gravitasjonsdam er en massiv betongdam som er stabil gjennom sin egen vekt som står mot vanntrykket uten å gli eller velte. Høye gravitasjonsdammer må fundamenteres på godt fjell. Gravitasjonsdammene er ofte utført med et tverrsnitt som en trekant hvor bunnens bredde er 0,8–0,9 av vannsidens høyde.		En gravitasjonsdam er en massiv betongdam som er stabil gjennom sin egen vekt som står mot vanntrykket uten å gli eller velte. Høye gravitasjonsdammer må fundamenteres på godt fjell. Gravitasjonsdammene er ofte utført med et tverrsnitt som en trekant hvor bunnens bredde er 0,8–0,9 av vannsidens høyde.

	Norges høyeste gravitasjonsdam er Solbergfoss i Glomma bygget i åra 1917–1924 og er 44 meter høy. Dammen et inntaksdam for Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk i [[Indre Østfold kommune]] og regulerer innsjøen [[Øyeren]] i [[Akershus]].		Norges høyeste gravitasjonsdam er Solbergfoss i Glomma bygget i åra 1917–1924 og er 44 meter høy. Dammen et inntaksdam for [[Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk]] i [[Indre Østfold kommune]] og regulerer innsjøen [[Øyeren]] i [[Akershus]].

	Blant andre gravitasjonsdammer er også dammen ved [[Rånåsfoss kraftstasjon\|Rånåsfoss]] fra 1921 er en gravitasjonsdam, 18 meter høy og 180 meter lang, og dammen til [[Brekke kraftverk (Halden)\|Brekke kraftverk]] fra 1924 som er 110 meter lang og 26,6 meter høy.		Blant andre gravitasjonsdammer er også dammen ved [[Rånåsfoss kraftstasjon\|Rånåsfoss]] fra 1921 er en gravitasjonsdam, 18 meter høy og 180 meter lang, og dammen til [[Brekke kraftverk (Halden)\|Brekke kraftverk]] fra 1924 som er 110 meter lang og 26,6 meter høy.

PaulVIF: /* Gravitasjonsdam */

2024-01-02T09:43:57Z

Gravitasjonsdam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 09:43
Linje 8:		Linje 8:
	En gravitasjonsdam er en massiv betongdam som er stabil gjennom sin egen vekt som står mot vanntrykket uten å gli eller velte. Høye gravitasjonsdammer må fundamenteres på godt fjell. Gravitasjonsdammene er ofte utført med et tverrsnitt som en trekant hvor bunnens bredde er 0,8–0,9 av vannsidens høyde.		En gravitasjonsdam er en massiv betongdam som er stabil gjennom sin egen vekt som står mot vanntrykket uten å gli eller velte. Høye gravitasjonsdammer må fundamenteres på godt fjell. Gravitasjonsdammene er ofte utført med et tverrsnitt som en trekant hvor bunnens bredde er 0,8–0,9 av vannsidens høyde.

	Norges høyeste gravitasjonsdam er Solbergfoss i Glomma bygget i åra 1917–1924 og er 44 meter høy. Dammen et inntaksdam for Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk i [[~~Askim~~ kommune]] og regulerer innsjøen [[Øyeren]] i [[Akershus]].		Norges høyeste gravitasjonsdam er Solbergfoss i Glomma bygget i åra 1917–1924 og er 44 meter høy. Dammen et inntaksdam for Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk i [[Indre Østfold kommune]] og regulerer innsjøen [[Øyeren]] i [[Akershus]].

	Blant andre gravitasjonsdammer er også dammen ved [[Rånåsfoss kraftstasjon\|Rånåsfoss]] fra 1921 er en gravitasjonsdam, 18 meter høy og 180 meter lang, og dammen til [[Brekke kraftverk (Halden)\|Brekke kraftverk]] fra 1924 som er 110 meter lang og 26,6 meter høy.		Blant andre gravitasjonsdammer er også dammen ved [[Rånåsfoss kraftstasjon\|Rånåsfoss]] fra 1921 er en gravitasjonsdam, 18 meter høy og 180 meter lang, og dammen til [[Brekke kraftverk (Halden)\|Brekke kraftverk]] fra 1924 som er 110 meter lang og 26,6 meter høy.

PaulVIF på 31. des. 2023 kl. 10:52

2023-12-31T10:52:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 10:52
Linje 18:		Linje 18:

	== Lamelldammer ==		== Lamelldammer ==
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra ~~karftverk~~]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}
	En [[lamelldam]] har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		En [[lamelldam]] har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.

PaulVIF: /* Lamelldammer */

2023-12-30T09:50:42Z

Lamelldammer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2023 kl. 09:50
Linje 18:		Linje 18:

	== Lamelldammer ==		== Lamelldammer ==
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra karftverk]] er landets eneste ~~rene~~ lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra karftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}
	En [[lamelldam]] har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		En [[lamelldam]] har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.